Stortinget - Møte onsdag den 29. januar 2003 kl. 10

Dato: 29.01.2003

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 15

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øyvind Vaksdal til olje- og energiministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål:

«I Dagsavisen 11. januar avviser statsråden å endre avskrivingsregler eller gi avgiftslettelser for å sørge for bygging av gasskraftverk. Dette begrunnes med konkurransevridning og EØS-reglene. Samtidig forsvares CO2-håndtering fordi EØS åpner for å støtte miljøtiltak. I forhold til økende import av dansk kullkraft er oppgradering og justering av norske vannkraftverk utvilsomt meget miljøvennlig.

Kan vi regne med at statsråden kommer med tiltak som vil gi incentiver til å få fortgang i dette arbeidet?»

Statsråd Børge Brende: Den senere tids utvikling på kraftmarkedet har vist at Norges vannkraftbaserte kraftforsyning er sårbar i et tørrår som vi opplevde i fjor. Vi har vært gjennom en periode med høye priser samtidig som vannfyllingen i våre kraftmagasiner er på et svært lavt nivå. Denne utviklingen er også bekymringsfull med tanke på forsyningssikkerheten.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å avhjelpe følgene av situasjonen i kraftmarkedet for den enkelte forbruker. Regjeringen har bl.a. foreslått for Stortinget å bevilge 50 mill. kr til en støtteordning for husstander som investerer i alternative oppvarmingsløsninger eller andre fornuftige sparetiltak.

Regjeringen vil følge opp dette med ytterligere tiltak for å bedre situasjonen i kraftforsyningen både på kort og lang sikt. Representanten Vaksdal peker på et viktig område i den sammenheng. Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg kan være interessant med tanke på å bedre krafttilgangen på sikt. Dette kan også i mange tilfeller gjøres på en miljøvennlig og rimelig måte.

Denne tanken er heller ikke ny. Potensialet for å utnytte mer vannkraft gjennom mikro-, mini- og småkraftverk ble omtalt i NOU 1998: 11, Energi- og kraftbalansen mot 2020. Regjeringen drøftet dette i St.meld . nr. 29 for 1998-1999, Om energipolitikken. I Innst. S. nr. 122 for 1999-2000 fremmet energi- og miljøkomiteen bl.a. forslag om at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om incentiver slik at det store potensialet av opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk kan utløses.

Det er mange opprustings- og utvidelsesprosjekter som er aktuelle i dag, men som ennå ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

En har relativt gode erfaringer med en tidligere støtteordning på begynnelsen av 1990-tallet som gav investeringsstøtte til opprustings- og utvidelsesprosjekter, O/U-prosjekter. Støtten ble finansiert av Olje- og energidepartementet og administrert av NVE. Ut fra visse kriterier ble det gitt støtte til et stort antall prosjekter. Bakgrunnen for støtteordningen var et ønske om en raskere utnyttelse av potensialet for å få mer kraft ut av eksisterende anlegg.

Den bekymringsfulle kraftsituasjonen viser behovet for å styrke energiforsyningen. Samtidig vil jeg understreke at vannkraftutbygging ikke løser problemet med tørrår, slik vi opplevde det i fjor, og som er årsaken til kraftsituasjonen i år. Vi ser potensialet i å effektivisere de anlegg vi har, men en hovedutfordring fremover består i å redusere den ensidige avhengigheten av vannkraft og å redusere bruken av strøm til oppvarming.

Regjeringen arbeider derfor også for å stimulere energiøkonomisering gjennom Enova og for at Norge innen 2010 skal ha fornybare energikilder tilsvarende produksjon av minst 3 TWh fra vindkraftanlegg og minst 4 TWh fra vannbåren varme basert på fornybare energikilder. For øvrig vurderes alle gode forslag til tiltak fortløpende av Olje- og energidepartementet.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det finnes allerede i dag støtteordninger for vindkraft på grunn av dens såkalte miljøvennlighet. Mange mener, også med rette, at vindmøller medfører store naturinngrep, og enkelte hevder til og med at dette er visuell forsøpling. Det er derfor grunn til å tro at det bare er vannkraft som bør være den eneste fornybare energikilde som er miljøvennlig nok til å komme inn under ordningen med grønne sertifikater.

I motsetning til vindkraft er også vannkraft samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tilsier ikke dette at vannkraft burde likestilles med vindkraft i energi- og miljøpolitikken?

Statsråd Børge Brende: Som et utgangspunkt bør det være slik at de investeringene som foretas på vannkraftsiden, er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Men som jeg også sa i mitt svar, har man tidligere gått inn med støtteordninger i forbindelse med opprustingstiltak i allerede utbygde vassdrag. Det finnes et potensial der på hele 11 TWh, hvis man utnytter hele det. Regjeringen har nå tenkt å gjennomgå hvilke muligheter som ligger der, og så vurdere om det er naturlig å gå inn med støttetiltak for å forsere denne opprustingen og ta ut det energipotensialet.

Men som jeg også understreket, er det slik at den vanskelige kraftbalansesituasjonen vi nå har hatt, skyldes at det i fjor var et ekstremt tørrår. Fra høsten av og utover har det aldri regnet så lite – det har i hvert fall ikke regnet så lite på veldig, veldig mange år. Og den situasjonen hadde ikke vært mye lettere hvis vi fortsatt bare hadde gjort oss avhengig av vannkraft.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen for svaret.

Ved den planlagte Sauda-utbyggingen er det vel en reell fare for at Regjeringen og Arbeiderpartiet også denne gangen gir etter for symbolpolitikk og reduserer kraftpotensialet i likhet med det vi så under behandlingen av Øvre Otta. Dersom dette potensialet eksempelvis skulle bli halvert, ville en trenge vindkraftanlegg på om lag 64 vindmøller, 80 meter høye, for å erstatte denne kraftmengden.

Anser statsråden 64 vindmøller, med anleggsveier og utsprengte kabelgrøfter over et svært stort område, for å være en bedre miljøpolitikk enn en miljøtilpasset utbygging av vannkraft i henhold til NVEs innstilling?

Statsråd Børge Brende: Det jeg sa i mitt forrige svar, var at 97 pst. av den elektrisiteten vi bruker i Norge i dag, kommer fra vannkraft. Det er et veldig høyt tall. Vi bør også satse på en del andre alternative energikilder. Representanten er opptatt av vindkraft. Stortinget har vedtatt en målsetting om 3 TWh, som Regjeringen forholder seg til. I vårt naboland Danmark har man en mye større utbygging, og man har greid å kombinere den med miljøhensyn og å skåne landskapet. Det er noen dilemmaer der som representanten også tar opp.

Så har vi et potensial på 4 TWh i forhold til vannbåren varme. Det er et stort potensial som det er lønnsomt for den enkelte å gå inn i hvis man ser det over en tiårsperiode. Det er noen kapitalkostnader i den innledende fase som gjør at den ikke er helt sammenlignbar.

Når det gjelder Sauda-utbyggingen, vil Regjeringen gå gjennom den konsesjonssøknaden og komme tilbake til Stortinget med en sak knyttet til Sauda.

Presidenten: Vi går da videre til spørsmål 25.