Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øyvind Vaksdal til olje- og energiministeren,
vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne
av olje- og energiministeren, som er bortreist.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål:
«I Dagsavisen 11. januar avviser statsråden å endre avskrivingsregler eller
gi avgiftslettelser for å sørge for bygging av
gasskraftverk. Dette begrunnes med konkurransevridning og EØS-reglene.
Samtidig forsvares CO2-håndtering fordi EØS åpner
for å støtte miljøtiltak. I forhold til økende
import av dansk kullkraft er oppgradering og justering av norske
vannkraftverk utvilsomt meget miljøvennlig.
Kan vi regne med at statsråden kommer
med tiltak som vil gi incentiver til å få fortgang
i dette arbeidet?»
Statsråd Børge Brende: Den senere tids utvikling på kraftmarkedet
har vist at Norges vannkraftbaserte kraftforsyning er sårbar
i et tørrår som vi opplevde i fjor.
Vi har vært gjennom en periode med
høye priser samtidig som vannfyllingen i våre
kraftmagasiner er på et svært lavt nivå.
Denne utviklingen er også bekymringsfull med tanke
på forsyningssikkerheten.
Regjeringen har iverksatt en rekke
tiltak for å avhjelpe følgene av situasjonen i
kraftmarkedet for den enkelte forbruker. Regjeringen har bl.a. foreslått
for Stortinget å bevilge 50 mill. kr
til en støtteordning for husstander som investerer i alternative
oppvarmingsløsninger eller andre fornuftige
sparetiltak.
Regjeringen vil følge opp dette med
ytterligere tiltak for å bedre situasjonen i
kraftforsyningen både på kort og lang
sikt. Representanten Vaksdal peker på et viktig område
i den sammenheng. Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg
kan være interessant
med tanke på å bedre krafttilgangen
på sikt. Dette kan også i mange tilfeller
gjøres på en miljøvennlig og rimelig
måte.
Denne tanken er heller ikke ny. Potensialet
for å utnytte mer vannkraft gjennom mikro-, mini- og småkraftverk
ble omtalt i NOU 1998: 11, Energi- og kraftbalansen mot
2020. Regjeringen drøftet dette i St.meld . nr. 29 for
1998-1999, Om energipolitikken. I Innst. S. nr. 122 for 1999-2000
fremmet energi- og miljøkomiteen
bl.a. forslag om at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
incentiver slik at det store potensialet av opprusting og utvidelse
av eksisterende vannkraftverk kan utløses.
Det er mange opprustings- og utvidelsesprosjekter som
er aktuelle i dag, men som ennå ikke
er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
En har relativt gode erfaringer med
en tidligere støtteordning på begynnelsen av 1990-tallet
som gav investeringsstøtte til opprustings- og utvidelsesprosjekter,
O/U-prosjekter. Støtten ble finansiert av Olje-
og energidepartementet og administrert av NVE. Ut fra visse kriterier ble
det gitt støtte til et stort antall prosjekter. Bakgrunnen for
støtteordningen var et ønske om en raskere
utnyttelse av potensialet for å få mer kraft ut
av eksisterende anlegg.
Den bekymringsfulle kraftsituasjonen viser
behovet for å styrke energiforsyningen. Samtidig vil jeg
understreke at vannkraftutbygging ikke
løser problemet med tørrår,
slik vi opplevde det i fjor, og som er årsaken til kraftsituasjonen
i år. Vi ser potensialet i å effektivisere de
anlegg vi har, men en hovedutfordring
fremover består i å redusere den ensidige
avhengigheten av vannkraft og å redusere bruken av strøm
til oppvarming.
Regjeringen arbeider derfor også for å stimulere
energiøkonomisering
gjennom Enova og for at Norge innen 2010 skal
ha fornybare energikilder tilsvarende produksjon
av minst 3 TWh fra vindkraftanlegg og minst 4 TWh
fra vannbåren varme basert på fornybare energikilder.
For øvrig vurderes alle gode forslag
til tiltak fortløpende av Olje- og energidepartementet.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Det finnes allerede i dag støtteordninger
for vindkraft på grunn av dens såkalte miljøvennlighet.
Mange mener, også med rette, at vindmøller
medfører store naturinngrep, og enkelte hevder til og med
at dette er visuell forsøpling. Det er derfor grunn til å tro
at det bare er vannkraft som bør være
den eneste fornybare energikilde som er miljøvennlig nok
til å komme inn under ordningen med grønne sertifikater.
I motsetning til vindkraft er også vannkraft
samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tilsier ikke
dette at vannkraft burde likestilles med vindkraft i energi- og
miljøpolitikken?
Statsråd Børge Brende: Som et utgangspunkt bør det være
slik at de investeringene som foretas på vannkraftsiden,
er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Men som jeg også sa
i mitt svar, har man tidligere gått inn med støtteordninger
i forbindelse med opprustingstiltak i allerede utbygde vassdrag.
Det finnes et potensial der på hele 11 TWh,
hvis man utnytter hele det. Regjeringen har nå tenkt å gjennomgå hvilke
muligheter som ligger der, og så vurdere om det er naturlig å gå inn
med støttetiltak for å forsere denne opprustingen
og ta ut det energipotensialet.
Men som jeg også understreket,
er det slik at den vanskelige kraftbalansesituasjonen
vi nå har hatt, skyldes at det i fjor var et ekstremt tørrår.
Fra høsten av og utover har det aldri regnet
så lite – det har i hvert fall ikke
regnet så lite på veldig, veldig mange år.
Og den situasjonen hadde ikke vært mye lettere
hvis vi fortsatt bare hadde gjort oss avhengig av vannkraft.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen for svaret.
Ved den planlagte Sauda-utbyggingen er det
vel en reell fare for at Regjeringen og Arbeiderpartiet også denne gangen
gir etter for symbolpolitikk og reduserer kraftpotensialet
i likhet med det vi så under behandlingen av Øvre Otta.
Dersom dette potensialet eksempelvis skulle bli halvert, ville en
trenge vindkraftanlegg på om lag 64 vindmøller,
80 meter høye, for å erstatte denne kraftmengden.
Anser statsråden 64 vindmøller,
med anleggsveier og utsprengte kabelgrøfter over et svært
stort område, for å være en
bedre miljøpolitikk enn en miljøtilpasset
utbygging av vannkraft i henhold til NVEs innstilling?
Statsråd Børge Brende: Det jeg sa i mitt forrige svar, var
at 97 pst. av den elektrisiteten vi bruker i Norge i
dag, kommer fra vannkraft. Det er et veldig høyt
tall. Vi bør også satse på en
del andre alternative energikilder. Representanten er
opptatt av vindkraft. Stortinget har vedtatt en målsetting
om 3 TWh, som Regjeringen forholder seg til. I vårt
naboland Danmark har man en mye større utbygging, og man
har greid å kombinere den med miljøhensyn og å skåne
landskapet. Det er noen dilemmaer der som representanten også tar
opp.
Så har vi et potensial
på 4 TWh i forhold til vannbåren varme.
Det er et stort potensial som det er lønnsomt
for den enkelte å gå inn i hvis man ser det over
en tiårsperiode. Det er noen kapitalkostnader
i den innledende fase som gjør at den ikke
er helt sammenlignbar.
Når det gjelder Sauda-utbyggingen,
vil Regjeringen gå gjennom den konsesjonssøknaden
og komme tilbake til Stortinget med en sak knyttet til Sauda.
Presidenten: Vi går da videre til spørsmål
25.