Øyvind Vaksdal ( FrP): Mitt spørsmål går
til olje- og energiministeren.
«Norge har store gassressurser
som kan nyttes til kraftproduksjon, men de tre konsesjonene for
bygging av gasskraftverk er ikke realisert, grunnet økonomisk
og politisk usikkerhet. Usikkerheten rundt framtidige krav om CO2-håndtering
er en vesentlig usikkerhetsfaktor. Det er viktig å bygge
gasskraftverk for å bedre kraftbalansen.
Vil statsråden sikre at gitte konsesjoner
for gasskraftverk kan overføres til nye og bedre
prosjekt, selv om det ikke foreligger
CO2-håndtering på slike prosjekt?»
Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringens holdning til gasskraftverk kommer
klart fram i Sem-erklæringen. For de planlagte gasskraftverk
som er gitt konsesjon, legges Stortingets vedtak til grunn. Videre
forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser
kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi,
inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter
i tråd med Kyotoprotokollen.
I dag finnes det tre gyldige konsesjoner for
bygging av gasskraftverk for levering av kraft til industri
og alminnelig forsyning. Ingen av disse konsesjonene er foreløpig
nyttet. En vesentlig forutsetning for lønnsom drift av
slike gasskraftverk er en gasspris som gir lønnsom produksjon
i forhold til forventet prisutvikling i kraftmarkedet.
De tre gitte konsesjonene etter energiloven
knytter seg til konkrete gasskraftprosjekter og kan ikke
overføres til andre prosjekter. Et nytt prosjekt
krever derfor ny konsesjon gjennom en ordinær
konsesjonsbehandling med tilhørende utredninger. På samme måte
vil et nytt prosjekt også kreve ny utslippstillatelse etter
forurensningsloven.
Når det gjelder de langsiktige utfordringene
knyttet til kraftbalansen, ser Regjeringen det som helt avgjørende
at det nå legges opp til en politikk som bedrer sikkerheten
i energiforsyningen på lengre sikt. Et slikt
arbeid er allerede igangsatt, og det forberedes en melding til Stortinget som
sammenfatter vurderingene på dette området. Strategien
vil ta utgangspunkt i at vi trenger mer kraft i det nordiske kraftmarkedet,
og at vi må bli mindre avhengige av vannkraft.
Gasskraftverk vil også inngå i strategien
som et viktig bidrag, men Regjeringen arbeider målbevisst
for at et bedre miljømessig alternativ skal være
tilgjengelig når et slik gasskraftverk skal bygges. Det
er særlig håndteringen av CO2-utslippene som er
en utfordring i denne sammenheng.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg synes var skuffende, men ikke særlig overraskende.
Statsråden hevder at Regjeringen er
tilhenger av gasskraftverk, men da med såkalt CO2-håndtering – dette
til tross for at det i dag ikke finnes teknologi som gjør
dette kommersielt forsvarlig. Ifølge den ekspertise vi
har, vil det ta kanskje 10–15 år før
dette er på plass.
Stortinget vedtok 9. mars 2000 at
norske gasskraftverk skulle underlegges de samme rammebetingelser som
andre i EØS-området. Vil statsråden
sørge for at dette vedtaket blir fulgt? Og vil Regjeringen
sørge for at eventuelle særnorske rammebetingelser
som følger av dette, ikke vil bli innført?
Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen arbeider med gasskraftverksproblematikken
ut fra de rammebetingelser som Stortinget har vedtatt, etter
forslag fra regjeringen Stoltenberg. Det er da slik at de tre samarbeidende
partiene i Sem-erklæringen har sagt
at de konsesjonene vil bli videreført til konsesjonærene
uten endringer og basert på de prinsipper som Stortinget
selv har vedtatt. Denne Regjeringen har altså ikke
endret på de rammebetingelsene.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Vinterens strømkrise har vist at den
energipolitikk som Regjeringen og stortingsflertallet har ført,
er totalt feilslått, og mange er tvunget til å gå på sosialkontoret for å få betalt
strømregningen. Samtidig må vi importere store
mengder sterkt forurensende kullkraft og kjernekraft.
Kraftproduksjon basert på våre
gassressurser, selv uten CO2-håndtering, er sammenlignet
med dette et svært miljøvennlig tiltak. Ser ikke
statsråden denne åpenbare fordelen? Hva vil statsråden
nå gjøre for å få fortgang i
denne miljøvennlige gasskraftproduksjonen i Norge?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er enig med representanten Vaksdal i at
det er nødvendig å tilføre kraftmarkedet
mer kraft for at vi også kan komme igjennom tørrår,
slik som vi har hatt denne vinteren. Men da er hovedstrategien for
Regjeringen å satse på miljøvennlige alternativer,
som også er i tråd med de klimaforpliktelser som Norge
har tatt på seg. Det betyr at vi vil satse på alternative
energikilder som vindkraft og bioenergi, foruten at vi vil se på flaskehalsene
i det nordiske elmarkedet. Vi vil bruke mulighetene for å utnytte
de eksisterende vannkraftanleggene bedre, og vi mener
at betydelige energimengder kan gjøres tilgjengelige ved
opprustning og modernisering, at kraftverkene leverer mer kraft
med mer moderne aggregater og turbiner. Ved en slik strategi kan
vi på kortere sikt enn ved bygging av gasskraftverk sørge
for å få en bedre balanse
i kraftmarkedet.