Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg.
Vi starter med første hovedspørsmål,
fra representanten Øyvind Korsberg.
Øyvind Korsberg (FrP): Mitt spørsmål går
til miljøvernministeren.
For noen uker siden ble det avslørt
i media at det var en dramatisk medlemsflukt fra frivillige miljøvernorganisasjoner,
samtidig som den økonomiske støtten fra Regjeringen øker
kraftig. I tillegg er det store variasjoner mellom de
enkelte organisasjonene med hensyn til hva de mottar i støtte.
Eksempelvis får Natur og Ungdom mer enn 60 pst.
av sine inntekter fra det offentlige, mens andre ikke
mottar fem flate øre i støtte. Fremskrittspartiet fremmet
forslag ved budsjettbehandlingen om at Regjeringen skulle lage
et nytt og rettferdig regelverk. Det ble nedstemt.
Vil statsråden nå sørge
for en skikkelig gjennomgang av regelverket, slik at økonomisk
støtte til frivillige miljøvernorganisasjoner
baserer seg på mer like og rettferdige kriterier,
eksempelvis betalende medlemmer?
Statsråd Børge Brende: Når det gjelder støtte til
de frivillige miljøorganisasjonene, fremmes det i forbindelse
med hvert års statsbudsjett ikke bare
forslag om hvor mye støtte som skal gis til disse organisasjonene,
men også om støtten til hver enkelt
organisasjon. Det gjorde vi også i høst,
og Stortinget tok stilling til dette. Vi redegjorde også da
for kriteriene og hva som var begrunnelsen. Stortinget vedtok dette.
Når det gjelder støtten til
de frivillige miljøorganisasjonene, er den til sammen på 35 mill.
kr. Dette er organisasjoner som er basert på medlemskap,
og det er også bredt sammensatte organisasjoner.
Jeg har ikke til hensikt å foreta noen
ny gjennomgang av dette. Jeg har tatt til etterretning at Stortinget
gav sin tilslutning ikke bare til summen, men også til
støtten til hver enkelt organisasjon.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
og er skuffet over at statsråden ikke vil ta
en skikkelig gjennomgang av det sugerøret som enkelte miljøvernorganisasjoner
har i statskassa.
Miljøvernorganisasjonene mottar ikke bare
grunnstøtte fra miljøvernministeren. Eksempelvis
mottok Natur og Ungdom i 2001 1,8 mill. kr fra Barne- og
familiedepartementet. I tillegg fikk den samme organisasjonen støtte
til internasjonalt arbeid med nesten 100 000 kr.
Og ikke nok med det – Natur og Ungdom mottar også økonomisk støtte
til ulike prosjekt.
Siden statsråden ikke vil
ta en gjennomgang av dette, vil han i det minste sørge
for at det ved neste års statsbudsjett blir framlagt en
samlet oversikt over alle typer statlige overføringer
til frivillige miljøvernorganisasjoner,
slik at dette går klart fram for Stortinget?
Statsråd Børge Brende: Jeg kan love representanten at for
Miljøverndepartementets del vil det også i
forbindelse med neste års statsbudsjett bli fremlagt et
forslag om summen av støtte til de frivillige miljøvernorganisasjonene,
i tillegg til at hver enkelt organisasjon vil bli oppført
med et forslag til støtte. Vi vil også da
redegjøre for kriteriene. Kriteriene er at det skal være
demokratisk valgte styringsorganer i organisasjoner som har miljøvern
som hovedformål. Organisasjonene må ha et bredt medlemsgrunnlag eller
en faglig spisskompetanse. Det vektlegges videre en vurdering av
organisasjonenes betydning og posisjon i norsk samfunnsliv, kompetanse, medlemstall
og organisasjonsstruktur. Dette er det da redegjort for. Hvis Stortinget mener
at dette er kriterier som ikke er riktig, eller
er uenig i det som departementet har fremlagt, står
det selvsagt Stortinget fritt å endre på disse
vilkårene, og også endre støttebeløpet
for hver enkelt organisasjon.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Vaksdal.
Øyvind Vaksdal (FrP): Det må etter mitt skjønn være
selvsagt at de organisasjoner som mottar offentlig støtte,
respekterer våre demokratiske spilleregler og norsk
lov. Vi har dessverre sett en del eksempler
på det motsatte.
Natur og Ungdom hadde ulovlige aksjoner i forbindelse
med Snøhvit-utbyggingen og forleden dag en ulovlig aksjon
mot en skogeier som skulle ta ut tømmer fra skogen
sin. Slike aksjoner kan medføre store økonomiske
tap og selvfølgelig fare for sikkerheten.
Vil statsråden på bakgrunn
av dette sørge for at miljøvernorganisasjoner
som aktivt og beviselig bryter norsk lov, mister all statlig økonomisk
støtte?
Statsråd Børge Brende: Først vil jeg gjøre oppmerksom
på at det var et forlik i energi- og miljøkomiteen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
hvor også inneværende års bevilgninger
til de aktuelle miljøorganisasjonene – herunder
Natur og Ungdom, som jeg forstår Fremskrittspartiet
har et noe anstrengt forhold til – var godkjent av Fremskrittspartiet.
Men jeg merker meg at Fremskrittspartiet
mener at departementet også burde vurdere
den enkelte organisasjons opptreden i forhold til lovverk o.l..
Hovedformålet med denne støtten
til de frivillige miljøorganisasjonene, som faktisk er
lavere enn støtten til mange andre organisasjoner – det
er ikke mye støtte i Miljøverndepartementets
budsjett til disse – er at vi skal ha et frivillig
engasjement også på miljøområdet.
Regjeringens politikk er at vi skal bruke mindre
til prosjektstøtte, men mer til generell støtte,
slik at disse organisasjonene også har en frihet.
Vi er avhengig av et frivillig engasjement også på miljøområdet.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til olje-
og energiministeren.
Mange er i dag fortvilet fordi de har mistet
jobben eller står i fare for å miste
den. Dette er veldig alvorlig, og vi i Arbeiderpartiet
er bekymret for at Regjeringa ikke tar denne situasjonen
nok innover seg.
Siden regjeringa Bondevik har overtatt,
har det blitt 75 nye arbeidsledige hver eneste dag. Ikke
minst innenfor olje- og verftsindustrien er
denne situasjonen nå ganske dramatisk, og derfor
var det også på fredag demonstrasjoner
landet rundt, også i statsrådens hjemby Haugesund,
mot Regjeringas passivitet i denne saken. Folk er lei av at f.eks.
viktige oppdrag innenfor oljeindustrien
nå går utenlands i sak etter sak.
Mitt spørsmål er: Har Regjeringa
tenkt å gjøre noe med denne utviklinga, eller
skal Regjeringa fortsette å sitte musestille mens arbeidsplass etter
arbeidsplass blir nedlagt og forsvinner ut av landet?
Statsråd Einar Steensnæs: Det å bekjempe arbeidsledigheten vil være
et av de viktigste politiske områdene som
Regjeringen vil ha fokus på. Jeg viser til at statsministeren
allerede nå har gått ut og invitert partiene
i Stortinget til en felles innsats for å bekjempe arbeidsledighet med
ulike tiltak.
Det er riktig at de siste års høye
kostnader basert på både høye
renter og høy kronekurs har gjort situasjonen alvorlig
for deler av den eksportrettede industrien vår. Og det
er et mål for Regjeringen å føre
en økonomisk politikk som fører til en mer normal
kronekurs og en lavere rente. Det har vi lyktes med, i og med at
sentralbanken allerede har satt ned renten to ganger og har varslet
at ytterligere kutt kan være aktuelt.
Det er klart at vi også er
avhengig av satsing på kompetanse- og teknologiutvikling.
Der ønsker Regjeringen å satse mer på forskning
og utvikling for å gjøre norske bedrifter
mer konkurransedyktige.
Endelig vil jeg vise
til at jeg innenfor mitt felt har tatt et initiativ
innenfor Topplederforum og satt ned en prosjektgruppe
som skal se nærmere på aktivitetsnivået
på norsk sokkel. Det er bekymringsfullt at skuffende leteresultater
i 16. konsesjonsrunde har ført til en redusert aktivitet,
og det er viktig at vi nå ser på alt som har å gjøre
med arealtilgang, rammebetingelser, småfeltutbygginger,
senfaseproduksjon, kostnadsstrukturer, beslutningsprosesser og teknologibehov.
Alt dette har jeg da utfordret en prosjektgruppe på innenfor
KonKraft/Topplederforum, en gruppe som er bredt sammensatt,
og som skal avgi rapport innen sommeren 2003. Jeg føler
meg trygg på at et slikt samarbeid
vil kunne føre til resultater, slik at både
myndigheter, leverandørindustri, oljeselskaper og arbeidstakerorganisasjoner
kan identifisere områder hvor vi kan øke
vår konkurransedyktighet.
Sylvia Brustad (A): Siden regjeringa Bondevik overtok,
har det blitt 40 000 nye ledige i dette landet. Det betyr
at vi ikke har noen tid å miste hvis
vi skal greie å bevare arbeidsplasser og sørge
for at det blir bygd nye arbeidsplasser. Det som også har
skjedd, er at mange av de virkemidlene vi kunne ha brukt for å skape
nye arbeidsplasser, har denne Regjeringa fjernet, med støtte
fra Fremskrittspartiet i flere saker.
Jeg synes det er bra at det nå er
tatt initiativ for å prøve å gjøre
noe med situasjonen innenfor olje- og verftsindustrien,
men poenget er at her haster det. Vi har ingen tid å miste!
Det er for lenge å vente til sommeren med å komme
med konkrete tiltak om hva en skal gjøre for å gjøre
norsk leverandørindustri
mer konkurransedyktig. Og det var altså før jul
at et flertall i Stortinget påla Regjeringa å se
på hva som er grunnen til at vi taper i sak etter
sak, med f.eks. verft i Spania, og at mange arbeidsplasser går
tapt.
Så mitt spørsmål
blir: Vil statsråden ta et initiativ
som betyr at det kan skje noe nå – ikke
om et halvt år eller ett år? Vi har
ingen tid å tape!
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil vise til at vi allerede har
tatt et slikt initiativ. Jeg vil advare representanten Brustad
mot å framstille historien slik at Arbeiderpartiet
i alle ting har gjort det som var mulig å gjøre
for at vi skulle komme igjennom en vanskelig
situasjon for konkurranseutsatt industri. Det betyr bl.a.
at Stortinget må ta et medansvar for at vi holder en stram økonomisk
politikk, og at vi ikke oppfører oss slik at
det skapes usikkerhet om hvorvidt vi får en ytterligere
rentenedgang, hvorvidt vi får en lavere kronekurs, og hvorvidt
vi får den stabiliteten i den norske økonomiske
politikken som er en forutsetning for å kunne gi konkurranseutsatt
industri de muligheter den har bruk for.
Jeg vil også vise
til at Nærings- og handelsdepartementet nå har
nedsatt en referansegruppe i samarbeid med Olje-
og energidepartementet og de berørte organisasjoner. Det
er et meget positivt samarbeid, men det er klart at sammen med disse
utredningene tar vi løpende beslutninger som skal bidra
til at konkurranseutsatt industri skal få muligheter
for å nå fram med sine tilbud i internasjonal
konkurranse.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Karin Andersen.
Karin Andersen (SV): SV er positiv til at Regjeringen nå har
sett at det er behov for en økt innsats, og er spent på oppfølgingen
av den. Da er det spørsmål om Regjeringen har noen
friske penger å legge på bordet for å få til økt
aktivitet.
På energiministerens område
er det flere ting som kan gjøres. Det ene er at det er
et stort potensial for miljøvennlig
energi, der man kan sette i gang, bevilge penger, få utløst
miljøvennlig energi, få arbeidsplasser.
Det andre er at man kan øke
utvinningsgraden i Nordsjøen på de feltene
som fins. Det har Stortinget vedtatt etter et forslag
fra SV. Der kan det, hvis Regjeringen er villig til å legge
penger på bordet, settes i gang virksomhet som får
fram mer olje fra de feltene som allerede er utbygd. Det
vil utløse en økt verdiskaping, og det vil komme
mange arbeidsplasser ut av det. Når vil Regjeringen komme
med konkrete forslag?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil vise til at Regjeringen allerede
har iverksatt en god del av de tiltakene som representanten
Karin Andersen nå viser til. Jeg synes for øvrig
det er meget positivt at Karin Andersen på vegne av SV
tar imot den invitasjonen som statsministeren har gitt til Stortinget,
om et samarbeid for å bekjempe økende
arbeidsledighet.
Når det gjelder økt oljeutbytte
fra allerede eksisterende brønner, er det viktig å understreke
at forutsetningen for å lykkes med dette er økt
satsing på forskning og utvikling. Det er en
hovedsatsing for Regjeringen, og det har også avspeilet
seg innenfor det nåværende
budsjettet, hvor Olje- og energidepartementets forskningsbudsjett
er økt med over 13 pst.
Når det gjelder satsing på miljøvennlige
energikilder, vil jeg vise til at Regjeringen har åpnet
for at alle husholdninger som søker innen
15. mars, skal kunne få installere en varmepumpe,
en pelletskamin eller energistyringssystemer. Og det viser
seg at dette er blitt en formidabel suksess – langt utover
det vi kunne forvente. Nærmere 40 000 husholdninger
i dette landet kan vise seg å være interessert
i en slik installasjon. Alt dette vil, sammen med andre
tiltak, virke positivt for de oppgavene som Karin Andersen nevner.
Presidenten: Øyvind Vaksdal – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Vaksdal (FrP): Nedgangen i aktiviteten på norsk sokkel
skyldes i all hovedsak mangel på prospektive arealer
og manglende politisk handlekraft for å ta
de nødvendige grep for å få dette til.
Stortinget behandlet rett før jul
oljemeldingen, og der manglet det ikke på advarsler,
verken fra oljeselskapene eller fra fagforeningene, om
hva som ville skje dersom ikke noe ble gjort. Fremskrittspartiet
var dessverre det eneste partiet som
tok dette alvorlig og fremmet de forslag som var nødvendige
for å gi den ønskede aktivitet, uten å få støtte
fra de andre.
Har statstråden nå forstått
alvoret i situasjonen, og vil han nå sørge for å åpne
opp attraktive leteområder slik at vi kan unngå den
alvorlige krisen som vi nå ser ut til å få i hele
petroleumsnæringen, med oppsigelser og kompetanseoppsplitting
som resultat?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil vise til Stortingets behandling
av oljemeldingen 17. desember i fjor, hvor det ble bred
enighet – riktignok ikke med Fremskrittspartiets
bidrag – om viktige deler av norsk petroleumsvirksomhet.
Det er nå meget viktig at vi legger til rette for prospektive
arealer for oljeindustrien. Vi ønsker
at norsk sokkel skal være konkurransedyktig,
og at det skal være mulig å kunne tilby
oljeselskapene interessante leteområder.
Vi åpner nå i 18. runde – og
inviterer selskapene til å nominere – for nye
områder i Norskehavet. I tillegg har vi
i nordsjørunden utlyst et rekordhøyt antall blokker,
og vi går nå på den såkalte åpne
dørs politikk ved at vi utlyser mer sammenhengende områder. Alle
disse tiltakene er et bidrag for å gi oljeindustrien de
muligheter som fremdeles er i rikt monn på norsk sokkel,
slik at vi kan øke aktiviteten og bidra til verdiskaping
i denne viktige delen av norsk økonomi og arbeidsliv.
Presidenten: Asmund Kristoffersen – til
oppfølgingsspørsmål.
Asmund Kristoffersen (A): Arbeiderpartiets initiativ
for å få innført like konkurransevilkår
for rederier og sjøfolk fikk et gledelig utfall i Stortinget
i forrige uke. Effekten lot ikke vente på seg.
Dagen etter meldte rederiene
at de stoppet all tanke på utflagging. Neste dag ble det
opplyst at det var inngått en kontrakt mellom
et stort offshorerederi og et verksted i Møre
og Romsdal om å bygge en offshorebåt til 200 mill.
kr. Husker jeg ikke feil, var kampen for bedre
betingelser for rederiene en flaggsak
for Steensnæs foran forrige valg, men nå har Regjeringen
vist en uforståelig passivitet.
Spørsmålet blir: Hvorfor
kjempet Regjeringen så sterkt imot å innføre
en nettolønnsordning
som umiddelbart gir slike effekter – som de to eksemplene
jeg har gitt – både for sysselsetting
og for å ivareta det maritime miljø på sjø og
på land?
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder det konstitusjonelle
ansvar, vil jeg vise til at det ligger under nærings-
og handelsministeren. Men representanten Asmund Kristoffersen har
helt rett i at jeg har engasjert meg sterkt i det som har med sjøfolkene
og norsk skipsfarts rammevilkår å gjøre.
Jeg har også registrert den
positive mottakelse som Stortingets vedtak har fått i bransjen.
Når representanten Asmund Kristoffersen
viser til at Regjeringen skulle ha kjempet iherdig imot, er det
nok mye mer nyansert enn det – bl.a. har Regjeringen vært opptatt
av at vi husholderer slik med norsk økonomi at vi ikke
setter annen konkurranseutsatt næring i fare
ved et pengeforbruk som ikke er innenfor
de rammer som Stortinget selv har fastsatt.
Når det gjelder den «uforståelige» motstand,
vil jeg vise til at Arbeiderpartiet også har
en forhistorie i dette. De har kjempet iherdig imot forslag som
er blitt fremmet av tidligere regjeringer i forhold til å forbedre
situasjonen for norsk skipsfart.
Presidenten: Odd Roger Enoksen – til
oppfølgingsspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil tilbake til det som var representanten
Brustads hovedspørsmål.
Jeg er enig i at det er ille at store
utbyggingsoppdrag på norsk sokkel går til bl.a.
spanske verft i en situasjon hvor vi har økende
arbeidsledighet her hjemme. Men det er kanskje på sin plass å minne
om at det var regjeringen Brundtland som i 1995, med Jens Stoltenberg
som nærings- og energiminister, foreslo omlegging av det
inntil da gjeldende utbyggingsregimet med politisk bestemte kontrakter.
På bakgrunn av den såkalte NORSOK-rapporten foreslo
man da at det skulle være markedet som bestemte.
Man hadde ett mål: å forbedre norsk sokkels konkurranseevne.
Kostnadene skulle ned. Det skulle være markedet som bestemte
utbygging. Det var det ene momentet. Det andre var EØS-avtalen,
som var grunnlaget for at man ikke kunne forfordele norske
verft eller norske bedrifter.
Mitt spørsmål til olje- og
energiministeren er: Hvilke muligheter ser statsråden innenfor
EØS-avtalen i forhold til å forfordele norske
verft med utbyggingskontrakter på norsk sokkel?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har ikke noe å bemerke
til Enoksens historiebeskrivelse av de faktiske forholdene, men
jeg har for min del vært mer opptatt av å se framover
og se på hva vi kan gjøre med de beslutninger som
Stortinget har tatt, med de rammevilkår som gjelder. Regjeringen
har tatt dette på alvor, så både
innenfor mitt departementet og innenfor
Nærings- og handelsdepartementet er det nå et
arbeid i gang i samarbeid med berørte organisasjoner – TBL,
Fellesforbundet og NITO bl.a. – for å se på dette.
Rapporten skal legges fram i revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Så spør representanten Enoksen
om hvilke muligheter norsk leverandørindustri
har innenfor gjeldende rammevilkår.
Jeg vil vise til at norsk leverandørindustri
har betydelig suksess ute. Det er blitt mindre registrert
i denne debatten, men den suksessen er helt avhengig av nøytrale rammevilkår,
altså ingen forfordeling av nasjonale selskaper. På bakgrunn
av en slik rettferdig konkurransebetingelse har norsk leverandørindustri
hatt betydelig suksess ute. Da må ikke vi rote
det til med særbetingelser for vår egen industri.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg har et spørsmål til helseministeren.
I Dagbladet mandag denne uken er det et oppslag
om Axess Sykehus og Spesialistklinikk som betaler kosmetologer
og hudterapeuter mellom 275 kr og 430 kr
for hver pasient som disse anbefaler behandling ved dette sykehuset.
På denne måten forsøker altså sykehuset å kjøpe
seg pasienter og betale andre for å drive markedsføring
av sine tjenester.
Presidenten i Den norske lægeforening,
Hans Kristian Bakke, uttaler til Dagbladet at han finner
denne virksomheten etisk betenkelig. Han sier følgende:
«Det
skapes et kunstig behov for medisinske
inngrep. Og når kunder rekrutteres ved at de som anbefaler,
får betalt, er det særdeles betenkelig.»
Er helseministeren enig
i dette? Og vil helseministeren sørge
for å sette en stopper for denne virksomheten?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg deler SVs og representanten Molviks bekymring
for det som skjer når det gjelder kosmetiske operasjoner,
særlig i forhold til mindreårige. Jeg viser til
at det snart kommer til behandling i Stortinget et forslag som vil
følge opp dette. Det er et anliggende som helseministeren
deler.
Når det gjelder den konkrete saken
som representanten Molvik nå nevner, kjenner jeg den bare
fra pressen. Men de bekymringer som Lægeforeningens president
har gitt uttrykk for, deler jeg. Jeg vil sørge for at tilsynsmyndighetene
ser nærmere på om den virksomheten som her er
avdekket, er i strid med lov og regelverk. I så fall vil det
bli fulgt opp av rette myndigheter.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg oppfatter som positivt.
Dette har flere sider. I Aftenposten i går
viste det seg at norske offentlige sykehus mangler
plastikkirurger til å utføre kirurgiske inngrep
som er medisinsk nødvendige, og at f.eks. ventetiden for å få utført
rekonstruksjon av bryst etter
kreftsykdom, øker. Dette skyldes i stor grad at plastikkirurger
går fra de offentlige sykehusene til private
sykehus, som betaler skyhøye lønninger, og som
kjøper seg pasienter på den måten som
eksemplet med Axess viser.
Det er riktig som statsråden sa, at
det ligger til behandling i Stortinget et forslag som vil ha mye
strengere offentlig regulering både av kosmetisk
kirurgi og av bransjens markedsføring,
særlig den rettet mot ungdom.
Viser ikke dette eksemplet etter
helseministerens mening med all tydelighet at en slik regulering
nå er høyst nødvendig?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er i likhet med representanten Molvik opptatt
av at dette markedet skal være under offentlig
styring, kontroll og tilsyn. Samtidig er det slik at vi i Norge
har en blanding av privat og offentlig helsetjeneste. Vi ønsker å ha
det. Vi ønsker å ha samspillet og arbeidsdelingen mellom
offentlig og privat tjeneste. Da må man finne seg i at
det er konkurranse om arbeidskraften
i denne sammenheng. Men i forbindelse med godkjenning av nyetablering
av sykehus i privat regi vil myndighetene fortsatt
legge vekt på hensynet til tilgang på helsepersonell
som ett viktig moment.
For øvrig vil jeg vise til
at de spørsmålene som representanten Molvik reiser,
vil bli gjenstand for en egen behandling i Stortinget.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Inger S. Enger (Sp): Mitt spørsmål går
til miljøvernminister Brende.
Trillemarka er blitt et begrep om dagen. De
siste par dagene har situasjonen i det potensielle konfliktområdet Trillemarka–Rollag
Østfjell i Buskerud tilspisset seg kraftig. 40 mål
ble vernet før jul. Det var greit nok. Nå har
miljøvernorganisasjonene engasjert seg. Mandag blokkerte
Natur og Ungdom en lovlig hogst utenfor det vernede området.
Hogsten var godkjent av kommunen og fylkesmannen. Dermed satte Miljøverndepartementet
i gang en oppstart av en formell verneprosess. Det var altså en
lovlig hogst som ble foretatt.
Mitt spørsmål blir: Bekymrer
det ikke statsråden at folk som faktisk har utført
lovlig arbeid på egen grunn, blir uthengt som syndebukker?
Og vil statsråden sørge for at det raskt tilbys
forskudd på erstatninger, eller at det på annen måte
sørges for kompensasjon for de økonomiske konsekvensene
som følger av båndlegginga?
Statsråd Børge Brende: Regjeringen vernet ikke 40 mål
av Trillemarka før jul, men 40 km2 barskog.
Jeg vil først bare si to
ord om hvorfor man verner barskog. I barskogen finnes altså veldig
mange av de rødlistede artene, dvs. truede arter, ca. halvparten
av dem. I Norge ligger vi litt etter når
det gjelder vern av skog. Cirka 1 pst. av skogen
vår er vernet, mens man i Sverige og Finland
har vernet bortimot 5 pst. Derfor har det vært Stortingets
målsetting – det står også i
Sem-erklæringen – at vi skal øke barskogvernet.
Vi er da også avhengig av å gå inn
og verne noen av de områdene som er mest interessante
i forhold til biologisk mangfold. Ut fra den dokumentasjonen
som foreløpig finnes, er trolig området som går
under betegnelsen «Trillemarka», det største gjenværende
verneverdige skogområdet i den sørlige delen
av landet.
Når det gjelder det verneplanarbeidet
som nå er igangsatt, skal man ha en skikkelig saksbehandling,
hvor alle kommer til orde. Vi skal vurdere de 160–170 km2 som
er igjen av dette området, og finne ut hvilke deler, eventuelt hele,
som skal omfattes av et barskogvern.
Det er selvsagt slik at hvis man blir omfattet
av barskogvernet, skal man få erstatning. Det er også slik
at de som eventuelt får stopp i hogsten sin,
skal få vederlagsordninger inntil man har bestemt
om skogen eventuelt skal vernes eller frigis.
Her har Norge også sterke internasjonale
forpliktelser. Det er også slik at de kjøpesterke markedene
ute i Europa er mer og mer opptatt av at Norge
må skjerpe seg i forhold til å ta vare
på mer av barskogen. Derfor har jeg fått en meddelelse
fra Norske Skog om at de inntil denne verneprosessen har
kommet lenger og blitt avklart, ikke tar imot skog som
hogges i de aktuelle områdene i Trillemarka.
Inger S. Enger (Sp): Når det gjelder Norske Skog, viser
nettopp det at det er svært viktig at man tenker
seg godt om før man går til så drastiske
skritt som det ble gjort i går. Det er nå det
ene. For det andre ble det bestemt i fjor, for
tre måneder siden, at det skulle være
meldeplikt nettopp for disse områdene, slik at
skogeierne er i sin full rett når de hogger på vanlig
måte. Den ordningen skulle vare fram til Regjeringas
varslede barskogvernstrategi, som skal komme i forbindelse med meldingen om
rikets miljøtilstand. Så skjer altså dette,
som jeg syns er ganske alvorlig i forhold til dem det
faktisk gjelder, og som har gjort lovlige ting. Det er det som blir
et galt bilde i denne sammenheng.
For øvrig har energi- og miljøkomiteen
vært opptatt av at det skal være lav
konfliktgrad når det gjelder barskogvern og andre
verneområder. Jeg syns at dette blir svært uheldig
i forhold til det.
Mitt spørsmål til slutt blir:
Er ikke statsråden enig i at dette er en tvilsom
form for konfliktdemping?
Statsråd Børge Brende: Det er ingen tvil om at jeg tar avstand fra
ulovlige aksjoner som eventuelt begås av miljøorganisasjoner
i forhold til skogeiere som foretar lovlig hogst. Derom er det ingen
tvil.
Det jeg har sagt, er at vi nå åpner
for en verneprosess i forhold til kanskje det største
og viktigste gjenværende området
på Østlandet når det gjelder barskogvern. Flere
av dem som selger skog internasjonalt, sier at dette blir
et økende problem, for markedet spør: Hvorfor
har Norge bare vernet 1 pst. av skogen?
I Sverige og Finland har man vernet 5 pst. Hvordan
forholder dere dere til disse rødlisteartene?
Når det gjelder «drastiske
skritt» og bekymring, kan det også ses
den andre veien. Det er faktisk mange som er noe bekymret
over at vi har hengt etter her. Men jeg er veldig opptatt
av at det skal være lav konfliktgrad. Derfor har jeg også startet
et samarbeid med de ulike skogeierorganisasjonene
for å komme i mål, som også skal
omfatte makeskifte og finne gode
løsninger.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Synnøve Konglevoll.
Synnøve Konglevoll (A): Arbeiderpartiet
støtter miljøvernministeren i at han
nå har satt i gang en verneprosess. Det er helt riktig
som miljøvernministeren sier, at Trillemarka–Rollag
Østfjell er det eneste store kandidatområdet for barskogvern.
Rapporten fra NINA og Skogforsk peker på at det
er en utfordring å få vernet
større barskogområder.
Direktoratet for naturforvaltning pekte på allerede
i et brev 16. desember, så vidt jeg husker, at man gikk
inn for at det skulle settes i gang en formell verneprosess her. Arbeiderpartiet
synes det er positivt at miljøvernministeren nå er
på banen. I meldingen om rikets miljøtilstand, som
vi skal få til våren, er det varslet en strategi
for økt barskogvern. Mitt spørsmål er
om det betyr at miljøvernministeren vil komme med flere
konkrete forslag for å øke barskogvernet.
Statsråd Børge Brende: Først takker jeg for at Arbeiderpartiet
støtter opp om at vi nå må ta noen
skritt i forhold til det største og kanskje viktigste
gjenværende relativt urørte barskogområdet
på det sentrale Østlandet.
Jeg vil også legge til at
Norske Skog overfor både Stortinget
og departementet har understreket at det er viktig at Norge
nå øker dette vernet noe, slik at vi har legitimitet
i markedet, for folk vil ikke kjøpe skog fra
nasjoner som ikke også tar et ansvar
i forhold til truede arter og det biologiske mangfoldet.
I meldingen om rikets miljøtilstand
vil Regjeringen invitere Stortinget til å gå gjennom
barskogpolitikken. I Sem-erklæringen står det
at vi ønsker å øke barskogvernet,
og det er med utgangspunkt i dette at Regjeringen også vil
fremlegge en plan.
Når det gjelder konkrete områder:
Grunnen til at jeg måtte ta de skrittene jeg gjorde nå,
er at vi havnet i den situasjon at Stortinget ikke
kunne ta stilling til dette området, for det var ganske
store hogster på gang.
Presidenten: Øyvind Korsberg – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Korsberg (FrP): Det er jo ikke noe nytt at man har
konflikt når det gjelder vern. Trillemarka føyer seg bare
inn i rekken. De områdene som miljøvernministeren ikke
klarer å verne, verner Natur og Ungdom med miljøvernministerens
velsignelse og økonomiske støtte.
Det store problemet ved
vernesaker er at man kjører over lokaldemokratiet. Man
overkjører grunneierne. Man stopper næringsutvikling
i de distriktene og de områdene som blir vernet. Hvorfor
tar ikke statsråden hensyn til grunneiere, lokale
eiere og næringsutvikling i verneprosesser, men bare
overkjører lokaldemokratiet fullstendig?
Statsråd Børge Brende: Jeg har i flere runder nå forsøkt å forklare
at også de som driver innenfor
skognæringen, faktisk er opptatt av at det norske
barskogvernet skal bli noe høyere, for det går
ut over markedsadgangen vår at vi ligger etter
nabolandene våre. Selv OECD anbefaler i en rapport som
ble overlevert Miljøverndepartementet, at det norske
barskogvernet økes noe for å kunne ta vare på bl.a.
rødlistede arter som er truet.
Når Fremskrittspartiet
skal ha det til at man stopper næringsutvikling her, fremstiller
man det som om 99 pst. av den norske skogen er vernet.
Som jeg også sa innledningsvis, er det 1 pst.
av den norske skogen hvor det er lagt beskrankninger.
Når det gjelder 99 pst. av skogen, er det «Levende
Skog»-programmet og den generelle skogloven som gjelder.
At 1 pst. av skogen skal være med på å stoppe
næringsutvikling, det er – med respekt å melde – tøys.
Hvis vi ikke tar ansvar for det biologiske mangfoldet, også langsiktig,
vil det ødelegge vårt fremtidige livsgrunnlag.
Presidenten: Begrepet «tøys» anses
neppe som parlamentarisk uttrykk.
Hallgeir Langeland – til oppfølgingsspørsmål.
Hallgeir H. Langeland (SV): SV er glad for at statsråden i Aftenposten
i går starta verneprosessen i forhold til Trillemarka – og
svarer på eit 1 månad gamalt brev frå SV.
Det er positivt, sjølv om det tok litt tid å få miljøvernministeren
på banen.
Elles blir det i dag hevda i avisa
at hogging framleis går føre seg. Eit
av mine spørsmål er derfor kva miljøvernministeren
vil føreta seg for å stansa den hogsten som ein seier
går føre seg også i
dag.
Så til ei skikkeleg utfordring. Statsråden
er gong på gong på defensiven i ulike vernesaker.
Han veit at han kan koma til Stortinget og skaffa seg
eit fleirtal for ein meir offensiv politikk. Han peikar på at Noreg
har verna berre 1 pst., mens Sverige har verna 5 pst.,
og at ein får kritikk internasjonalt. Då har han
jo plassert problemet der det høyrer
heime, nemleg hos han sjølv, så lenge han ikkje
nyttar det fleirtalet han har her.
Statsråd Børge Brende: Noen mener jeg er for defensiv,
og noen mener åpenbart at Regjeringen
er for aktiv her.
Jeg må si at det å verne
dette siste store gjenværende relativt urørte
skogområdet på Østlandet mener jeg var helt
riktig ut fra både internasjonalt ansvar og i
forhold til rødlistene. Når vi opererer med disse
tallene, må en samtidig være klar over
at Sverige og Finland har vernet 5 pst., men
mye av det er fjellskog. Hvis man ser på de aller viktigste
områdene, som Trillemarka er i forhold til det største
biologiske mangfoldet, henger vi ikke så langt etter – om
vi henger etter. Det hører også med
som en nyanse i dette.
Jeg forsøkte etter beste evne å oppfylle
det som er Stortingets forutsetning her, at vi skal øke
barskogvernet, men prøver å gå fram på en
slik måte at vi gjennom vederlagsordninger
og frivillig samarbeid også har
skogeierorganisasjonene og grunneierne med oss. Men her var
det nødvendig å gripe inn.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil tillate meg å stille et spørsmål
til olje- og energiministeren.
I vinter har vi sett en dramatisk utvikling
på energimarkedet, med – ut fra Arbeiderpartiets
syn – uakseptabelt høye priser. Statsråden
har tidligere oppfordret folk til å gå på sosialen
hvis de har problemer med å betale regningene.
Nå viser det seg at det heller ikke er enighet
i Regjeringen om hvorvidt dette er mulig.
Problemet på kraftmarkedet
er at vi har for lite kraft. Norges Vassdrags- og Energiverk
var i går ute og sa at situasjonen ville bli enda
verre til neste år, fordi det er lite vann i
magasinene. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre
at situasjonen til neste år ikke blir dramatisk, både
i forhold til priser og tilgang på kraft?
Statsråd Einar Steensnæs: La meg bare kort kommentere det som
representanten Klungland betegner som at Regjeringen henviser folk
til sosialkontoret. Det er ikke riktig, og det vet representanten
Klungland. For øvrig vil jeg vise til at sosialministeren
allerede har reagert på den framstillingen som er i pressen
i dag. Hun mener den er feilaktig og gir et galt inntrykk
av de tiltak Regjeringen har satt i verk, og har sendt ut en egen
pressemelding om dette.
Når det så gjelder forsyningssikkerheten,
er det et veldig viktig spørsmål. Vi har en helt
spesiell situasjon, som har avdekket at forsyningssikkerheten er
meget sårbar for nedbør. Jeg har iverksatt
flere tiltak allerede, og jeg har bl.a. varslet en total gjennomgang
av forsyningssikkerhet og en stortingsmelding om dette innen årets
slutt.
Det viktige er for det første å forsyne
landet med mer energi og for det andre å sørge
for at vi blir mindre avhengig av vannkraften. Nøkkelen
til å få en bedre forsyningssikkerhet
er altså ikke mer avhengighet av vannkraft, men
mindre. Likevel er det mulig å ruste opp en del
vannkraftverk og øke effektiviteten. Det er fremdeles muligheter
for opprustning av eksisterende vannkraftverk, og det er mulig å få til både
småkraftverk og mini- og mikrokraftverk. Men ved siden
av dette må vi sørge for mer produksjon
av miljøvennlig energi. Både varmeproduksjon
og vindkraft vil være viktig. Vannbåren
varme er et viktig satsingsområde fra Regjeringens side,
og med tilslutning fra Stortinget har Enova fått et program for å gjennomføre
dette. Ved siden av dette må vi sørge for økt
forsyningssikkerhet fra utlandet, bl.a. gjennom kabelprosjekt, og
vi må få løst opp de flaskehalsene som fins
i forsyningsnettet i det nordiske markedet, både
internt i Norge og mellom de nordiske land. Også gasskraftverk
med CO2-håndtering inngår i Regjeringens strategi
for å få bedre forsyningssikkerhet og øke
energiproduksjonen. Regjeringen satser målbevisst på å utvikle en
slik teknologi.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg er glad for at statsråden legger
vekt på forsyningssikkerheten. Problemet
i Norge i dag er at vi produserer for lite kraft
i forhold til forbruket. Så er vi i en situasjon
der Statoil nå vil bygge gassrør til
England for å eksportere kraft og bygge gasskraftverk i
England, og Statnett vurderer å legge kabler til
England til en kostnad av 8 milliarder kr, en kostnad som til sist
vil ende opp hos sluttbrukeren. I stedet for å skape
verdier i Norge av denne gassen, ønsker
altså Regjeringen å gjøre det i andre
land, og dermed bli en råvareprodusent. På toppen
av det er det dårlig miljøpolitikk.
Mener statsråden at det
er en ønsket utvikling at vi sender gassen ut
av landet for så å importere elektrisk kraft tilbake?
Statsråd Einar Steensnæs: Når det produseres for lite
kraft i landet i dag, er det basert på manglende utbygging
gjennom tidligere regjeringer. Også Arbeiderpartiet er
medansvarlig for den vurdering som er gjort, og for mangelen på å fremme
tiltak for å kunne bedre energibalansen. Det
er altså ikke slik at denne regjeringen kunne knipse
i fingrene og stille til rådighet økt energiproduksjon i ett nu. Å bygge ut mer kraft er resultat
av en langsiktig planlegging og utbygging.
Når det så gjelder kablene,
har Regjeringen ikke tatt stilling til slike prosjekter.
Og når det gjelder gasskraftverk, vil jeg minne representanten
Klungland nok en gang på at de tre gitte konsesjonene for
gasskraftverk – og betingelsene for konsesjonærene – er
konsesjoner som arbeiderpartiregjeringen har gitt. Hver eneste setning,
hvert eneste komma og punktum er i tråd med det Arbeiderpartiet
satte som vilkår. Når det ikke bygges,
har det selvfølgelig å gjøre med et gap mellom
pris på gass og pris på elektrisitet
i markedet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd Roger
Enoksen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har ingen problemer med å slutte
meg til de langsiktige tiltak for å forbedre tilgangen
på energi som statsråden nå tar til orde
for, både det å gjøre oss mindre
avhengig av vannkraft og få rustet opp eksisterende vannkraftverk
og – ikke minst – å satse på miljøvennlige
energitiltak, som er helt nødvendig å sette inn.
Men vi er også klar over at dette er tiltak som ikke
vil komme til å virke før om relativt mange år, og
som ikke vil komme til å avhjelpe neste års
forsyningssituasjon. Så jeg er mer opptatt av hva statsråden har
til hensikt å iverksette av tiltak
for å unngå at vi skal komme i en krisesituasjon
til neste år. Det snakkes om magasinfylling på 50 pst.
ved inngangen til neste års vinter, som vil være
dramatisk. I fjor ble det eksportert ca. 12 TWh, hovedsakelig
til Sverige, i en situasjon hvor det var vel kjent at
vi hadde knapphet på energi og ville få en knapphetssituasjon
her hjemme.
Hva har statsråden tenkt å gjøre
for å unngå at vi skal komme i en tilsvarende
situasjon neste vinter?
Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Enoksen peker på et
veldig viktig anliggende. Det er selvfølgelig utfordrende å ha
fokus på to situasjoner samtidig. Vi skal komme igjennom
denne vinteren med nødvendig kraft, og vi arbeider målbevisst
for å unngå en rasjoneringstilstand. Det håper
jeg vi lykkes med. Men vi er veldig avhengig av værutviklingen
og hvor tidlig våren kommer. Det er også riktig,
som Enoksen peker på, at neste års situasjon
er bekymringsfull, både fordi vi har lave
magasinfyllinger, og fordi snømengden hittil har vært
minimal. Det er klart at departementet er nødt til å forberede for
verst mulige tilfeller. Vi er i gang med å se på hvilke tiltak
som kan tilføres markedet for å unngå en
slik rasjoneringstilstand. Jeg viser til at jeg var villig til å åpne
for gasskraftverk på lektere som en nødløsning
i områder som hadde en særlig
vanskelig forsyningssituasjon. Jeg utelukker
verken en slik løsning eller andre
løsninger i en akutt situasjon, dersom det skulle oppstå.
Presidenten: Sylvia Brustad – til
oppfølgingsspørsmål.
Sylvia Brustad (A): Mitt tilleggsspørsmål går
til miljøvernministeren. Situasjonen i dag er at vi nå importerer kull
og kjernekraft i bøtter og spann på grunn av at
denne regjeringa, til tross for at Høyre var
med på å tildele konsesjoner, gjør det
den kan for at vi ikke skal få bygd gasskraftverk
med den teknologien som er tilgjengelig
i dag. Når selskaper får beskjed fra en statsråd
om at en ser helst at en bygger gasskraftverk med CO2-håndtering,
er det klart at selskapene lytter til en statsråd. Høyre
har jo vært helt musestille i denne vinterens energidebatt.
Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende, fordi vi var
enige om at det måtte bygges gasskraft for å gjøre
noe for å tette gapet mellom det vi bruker og
det vi produserer. Mitt spørsmål er: Mener
statsråden det er god miljøpolitikk å importere
så mye kull og kjernekraft som vi nå gjør, eller mener
statsråden at det faktisk burde ha vært tatt et
initiativ fra Regjeringa for å forsøke å få realisert
de gasskraftverkene det faktisk er gitt konsesjon til?
Statsråd Børge Brende: Stortinget har fastslått at det kan
bygges tre konvensjonelle gasskraftverk i Norge – to stykker
på Vestlandet og Industrikraft Midt-Norge i Nord-Trøndelag.
Man kan sette i gang i morgen den dag, stikke spaden i
jorda og begynne byggingen av disse konvensjonelle gasskraftverkene.
Grunnen til at disse selskapene ikke gjør det,
er, antar jeg, at man mener at det er for stor risiko
knyttet til dette. Statoil har vært gjennom en
runde i forhold til kalkyler bl.a. knyttet til Snøhvit,
hvor man helt sikkert gjennomgår veldig nøye
om det er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Kriteriene
for disse konvensjonelle gasskraftverkene har bl.a. Arbeiderpartiet,
og også Høyre, vært med på å utforme.
Jeg antar at Arbeiderpartiet vedstår
seg de kriteriene, og mente at det var fornuftige kriterier. Så hvis
man ønsker, kan man sette i gang med bygging av tre konvensjonelle
gasskraftverk. Hvis de kan komme til erstatning for kullkraftverk,
er jo det meget bra, men det er opp til selskapene. Vi kan ikke
ta det økonomiske ansvaret og pålegge noen
dette.
Presidenten: Øyvind Vaksdal – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Vaksdal (FrP): Det er et uomtvistelig faktum at dersom vi
hadde brukt av våre gassressurser til kraftproduksjon,
hadde vi unngått den strømkrisen vi har hatt i
vinter. Det har jo nå det norske folk forstått,
ifølge meningsmålinger, men dette vil ikke
Regjeringen ta innover seg. Regjeringen sier at man er
for gasskraftverk, men bare gasskraftverk med CO2-håndtering – dette
til tross for at den ekspertise vi har, sier det vil ta
kanskje 10–15 år før denne teknologien,
som i dag er kjent, er kommersielt forsvarlig.
Betyr ikke dette i realiteten at
vi kan forvente oss strømkrise hvert eneste år
de neste 10–15 år, på grunn av Regjeringens åpenbare
handlingslammelse i denne saken?
Statsråd Einar Steensnæs: Som jeg sa i et tidligere svar, inngår
gasskraftverk i Regjeringens strategi for å sikre
bedre forsyning av energi i det nordiske elmarkedet. Men
vi satser målbevisst på at når et slikt
gasskraftverk er kommersielt lønnsomt, skal det være
et gasskraftverk med CO2-håndtering, og Regjeringen har
sagt seg villig til en medfinansiering av de ekstra kostnader
som en slik teknologi vil medføre i forhold til de konvensjonelle.
Vi ser at det er viktig å ha et øye med forsyningssikkerheten. Vi
vet også at sårbarheten i forsyningssikkerheten
har blitt spesielt åpenbar dette året,
fordi det er over 70 år siden vi har hatt en så tørr
høst, og kombinasjonen av en tørr høst
og en tidlig, streng vinter – snøfattig i tillegg – gjør
at vi sannsynligvis må både 100 og 200 år
tilbake i tid for å finne en tilsvarende situasjon. Det
er eksepsjonelt, men statistikken
kan lure oss. Vi kan aldri vite om vi
får en slik situasjon også neste år,
og derfor er det viktig at vi har en gjennomtenkt politikk for å bedre
forsyningssikkerheten.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV): Først til den dyre strømmen: Det
er åpenbart at det rundskrivet Regjeringen har sendt ut
i dag, er i strid med Stortingets vedtak. Det må trekkes tilbake,
og man må sende ut et nytt, slik at folk får den hjelpen
Stortinget og statsråden har lovt. Så er jeg glad for
at statsråden ikke støtter Arbeiderpartiet
når det gjelder å ønske seg
mer miljøuvennlig og dyr strøm. Men i et svar
til meg for noen minutter siden viste statsråden
til den suksessen tilskudd til alternativ oppvarming nå har blitt.
Det er svært mange som har søkt, dette er en suksess,
man kan få fram store mengder alternativ energi, miljøvennlig,
man kan få folk ut av strømfella slik at de slipper å gå på sosialkontoret
til neste år. Og man har altså satt en søknadsfrist,
15. mars. Er det så klokt å ha en slik søknadsfrist
når folk tydeligvis nå har sett lyset? De vil
ha miljøvennlig strøm, de vil ha billigere strøm,
og her kan det også bli svært mange
arbeidsplasser. Vil statsråden ta initiativ
til å fjerne denne søknadsfristen?
Statsråd Einar Steensnæs: Det er Stortinget som har vedtatt den søknadsfristen.
I en nylig avgjort sak her i Stortinget ble det flertall for en
søknadsfrist, 15. mars, og alle som søker
innenfor den fristen, vil, dersom de fyller vilkårene
for øvrig, få tildelt den annonserte støtten
på 20 pst., inntil 5 000 kr.
Jeg ser at dette har vært en stor suksess, og jeg sa også i
Stortinget at vi må ikke gjøre en suksess
til et problem. Når det derimot gjelder Stortingets vurdering
av hvor det mest hensiktsmessig skal settes inn midler for å få fram
mer miljøvennlig energi, har Enova, selskapet i Trondheim,
pekt på at det kan være andre tiltak
som er mer hensiktsmessige. Regjeringen har satt i verk dette tiltaket
for å stimulere til økt interesse og oppmerksomhet
omkring mulighetene som både varmepumper, pelletskaminer
og energistyringssystemer representerer. Men dette er lønnsomme
prosjekter, og husholdningene kan investere dette i trygg forvissning
om at de får pengene tilbake.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren
om Sellafield.
Da han var i Bergen for ikke så lenge
siden og hadde møte med den britiske miljøvernministeren,
var kranene i Sellafield, etter det jeg har fått
opplyst, åpne, og det ble sluppet ut technetium-99, som
det tar 220 år å halvere. Technetium-99 får
vi igjen i skalldyr og fisk, og det kommer drivende med havstrømmen
opp langs norskekysten. Hva slags tiltro har vår miljøvernminister
til den britiske miljøvernminister, når det samtidig
som han påstår at han ikke vil åpne
for utslipp, er utslipp?
Statsråd Børge Brende: Når det gjelder representanten Bastesens
beskrivelse av de alvorlige miljøkonsekvensene av disse
technetium-99-utslippene fra anlegget i Sellafield, deler jeg den
fullt ut. Disse radioaktive utslippene som er helt unødvendige
fordi man kan rense eller lagre i stedet, og som kommer
til å vare frem til 2006 hvis den britiske regjeringen ikke
snur, har den virkning at vi nå har økt radioaktivitet
langs norskekysten helt opp til Svalbard. Det er faktisk slik at
radioaktiviteten er høyere på vestlandskysten
enn den er utenfor den havarerte russiske ubåten «Kursk» i
Barentshavet. Dette er altså den viktigste
kilden til økt radioaktivitet.
Når det gjelder den britiske regjeringen
og den tiltroen jeg har til den i denne saken, må jeg si
at den er dalende. Jeg reagerer meget sterkt på at de fortsetter
med disse utslippene på grunn av at de har et alternativ.
De kan rense og lagre i stedet.
Men Bastesen mente at miljøvernminister
Michael Meacher fra Storbritannia hadde opptrådt uredelig
ved å si at han foretok en vurdering av om de skal slutte
med utslippene, samtidig som de slipper ut. Jeg har aldri
oppfattet Michael Meacher slik at han har lovt at de skal slutte
med utslippene mens man vurderer dette. Jeg skulle selvsagt gjerne ønsket
det, men jeg har hele tiden sagt at jeg synes det er en
helt uholdbar praksis. Jeg er også redd for at
dette snakket som den britiske regjeringen står for, om
at man nå skal vurdere å slutte med disse utslippene og
komme med et moratorium, nok er for å oppholde Norge
med godt snakk. Vi må fortsette samarbeidet
bl.a. med Kystpartiet og alle andre og markere
meget sterkt at vi er mot den britiske forurensningen av det felles
matfatet i Nordsjøen.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret og
er glad for at han er enig med meg i at problemet
er stort. Vi har nettopp hatt besøk av et TV-team
og en journalist fra Storbritannia, og jeg lot meg intervjue.
Når det gjelder den britiske regjering,
har den praktisk talt ett eneste virkemiddel, og det er utslippstillatelsen. Det
er et privat selskap som driver og slipper ut technetium-99 i sjøen.
Det er ikke et politiske styrt selskap. Men utslippstillatelsen
styres av den britiske regjering. De har faktisk utslippstillatelse.
Mitt tilleggsspørsmål blir følgende:
Hva gjør statsråden overfor de politiske myndigheter
i England for å forhindre at de slipper technetium-99 ut
i sjøen når de kan lagre det på land?
Hvis det ikke er farlig, som de påstår,
burde de jo spise det. Hva gjør miljøvernministeren
overfor de britiske politikerne?
Statsråd Børge Brende: Først er jeg glad for at Steinar Bastesen
har latt seg intervjue av det teamet fra BBC som var over her sammen
med en rekke andre britiske journalister. De var invitert til Norge
av den norske ambassaden i London i samarbeid
med Miljøverndepartementet. Vår strategi er nå at
denne saken også må løftes
i Storbritannia, og foreløpig er det altfor mye en sak
som de nordiske landene og Irland er opptatt av. Vi må få frem
i sterkere grad også at den engelske
fisken og de engelske skalldyrene blir forurenset,
at man tilgriser vårt felles matfat, som er Nordsjøen.
Så spør representanten hva
jeg kan gjøre for å forhindre dette. Nå gjelder
jo ikke naboloven. Jeg sitter ikke i Storbritannias
regjering, så jeg kan ikke bestemme
at utslippstillatelsen som Environment Agency har gitt til Sellafield,
skal opphøre. Men jeg har vært flere ganger i Storbritannia
og tatt det opp. Jeg har tatt det opp i mange samtaler med Storbritannia
sammen med de andre nordiske landene. Vi har også koordinert
oss i forhold til Irland, og vi kjører en kampanje mot
den uholdbare praksisen at de slipper dette ut i havet, når
det kan lagres i stedet. Denne kampanjen skal Regjeringen videreføre,
og vi er ikke fornøyd før
vi får slutt på det.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.