Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Dagfinn Høybråten

• statsråd Einar Steensnæs

• statsråd Børge Brende

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Øyvind Korsberg.

Øyvind Korsberg (FrP): Mitt spørsmål går til miljøvernministeren.

For noen uker siden ble det avslørt i media at det var en dramatisk medlemsflukt fra frivillige miljøvernorganisasjoner, samtidig som den økonomiske støtten fra Regjeringen øker kraftig. I tillegg er det store variasjoner mellom de enkelte organisasjonene med hensyn til hva de mottar i støtte. Eksempelvis får Natur og Ungdom mer enn 60 pst. av sine inntekter fra det offentlige, mens andre ikke mottar fem flate øre i støtte. Fremskrittspartiet fremmet forslag ved budsjettbehandlingen om at Regjeringen skulle lage et nytt og rettferdig regelverk. Det ble nedstemt.

Vil statsråden nå sørge for en skikkelig gjennomgang av regelverket, slik at økonomisk støtte til frivillige miljøvernorganisasjoner baserer seg på mer like og rettferdige kriterier, eksempelvis betalende medlemmer?

Statsråd Børge Brende: Når det gjelder støtte til de frivillige miljøorganisasjonene, fremmes det i forbindelse med hvert års statsbudsjett ikke bare forslag om hvor mye støtte som skal gis til disse organisasjonene, men også om støtten til hver enkelt organisasjon. Det gjorde vi også i høst, og Stortinget tok stilling til dette. Vi redegjorde også da for kriteriene og hva som var begrunnelsen. Stortinget vedtok dette.

Når det gjelder støtten til de frivillige miljøorganisasjonene, er den til sammen på 35 mill. kr. Dette er organisasjoner som er basert på medlemskap, og det er også bredt sammensatte organisasjoner.

Jeg har ikke til hensikt å foreta noen ny gjennomgang av dette. Jeg har tatt til etterretning at Stortinget gav sin tilslutning ikke bare til summen, men også til støtten til hver enkelt organisasjon.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, og er skuffet over at statsråden ikke vil ta en skikkelig gjennomgang av det sugerøret som enkelte miljøvernorganisasjoner har i statskassa.

Miljøvernorganisasjonene mottar ikke bare grunnstøtte fra miljøvernministeren. Eksempelvis mottok Natur og Ungdom i 2001 1,8 mill. kr fra Barne- og familiedepartementet. I tillegg fikk den samme organisasjonen støtte til internasjonalt arbeid med nesten 100 000 kr. Og ikke nok med det – Natur og Ungdom mottar også økonomisk støtte til ulike prosjekt.

Siden statsråden ikke vil ta en gjennomgang av dette, vil han i det minste sørge for at det ved neste års statsbudsjett blir framlagt en samlet oversikt over alle typer statlige overføringer til frivillige miljøvernorganisasjoner, slik at dette går klart fram for Stortinget?

Statsråd Børge Brende: Jeg kan love representanten at for Miljøverndepartementets del vil det også i forbindelse med neste års statsbudsjett bli fremlagt et forslag om summen av støtte til de frivillige miljøvernorganisasjonene, i tillegg til at hver enkelt organisasjon vil bli oppført med et forslag til støtte. Vi vil også da redegjøre for kriteriene. Kriteriene er at det skal være demokratisk valgte styringsorganer i organisasjoner som har miljøvern som hovedformål. Organisasjonene må ha et bredt medlemsgrunnlag eller en faglig spisskompetanse. Det vektlegges videre en vurdering av organisasjonenes betydning og posisjon i norsk samfunnsliv, kompetanse, medlemstall og organisasjonsstruktur. Dette er det da redegjort for. Hvis Stortinget mener at dette er kriterier som ikke er riktig, eller er uenig i det som departementet har fremlagt, står det selvsagt Stortinget fritt å endre på disse vilkårene, og også endre støttebeløpet for hver enkelt organisasjon.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Vaksdal.

Øyvind Vaksdal (FrP): Det må etter mitt skjønn være selvsagt at de organisasjoner som mottar offentlig støtte, respekterer våre demokratiske spilleregler og norsk lov. Vi har dessverre sett en del eksempler på det motsatte.

Natur og Ungdom hadde ulovlige aksjoner i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen og forleden dag en ulovlig aksjon mot en skogeier som skulle ta ut tømmer fra skogen sin. Slike aksjoner kan medføre store økonomiske tap og selvfølgelig fare for sikkerheten.

Vil statsråden på bakgrunn av dette sørge for at miljøvernorganisasjoner som aktivt og beviselig bryter norsk lov, mister all statlig økonomisk støtte?

Statsråd Børge Brende: Først vil jeg gjøre oppmerksom på at det var et forlik i energi- og miljøkomiteen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor også inneværende års bevilgninger til de aktuelle miljøorganisasjonene – herunder Natur og Ungdom, som jeg forstår Fremskrittspartiet har et noe anstrengt forhold til – var godkjent av Fremskrittspartiet. Men jeg merker meg at Fremskrittspartiet mener at departementet også burde vurdere den enkelte organisasjons opptreden i forhold til lovverk o.l..

Hovedformålet med denne støtten til de frivillige miljøorganisasjonene, som faktisk er lavere enn støtten til mange andre organisasjoner – det er ikke mye støtte i Miljøverndepartementets budsjett til disse – er at vi skal ha et frivillig engasjement også på miljøområdet. Regjeringens politikk er at vi skal bruke mindre til prosjektstøtte, men mer til generell støtte, slik at disse organisasjonene også har en frihet. Vi er avhengig av et frivillig engasjement også på miljøområdet.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren.

Mange er i dag fortvilet fordi de har mistet jobben eller står i fare for å miste den. Dette er veldig alvorlig, og vi i Arbeiderpartiet er bekymret for at Regjeringa ikke tar denne situasjonen nok innover seg.

Siden regjeringa Bondevik har overtatt, har det blitt 75 nye arbeidsledige hver eneste dag. Ikke minst innenfor olje- og verftsindustrien er denne situasjonen nå ganske dramatisk, og derfor var det også på fredag demonstrasjoner landet rundt, også i statsrådens hjemby Haugesund, mot Regjeringas passivitet i denne saken. Folk er lei av at f.eks. viktige oppdrag innenfor oljeindustrien nå går utenlands i sak etter sak.

Mitt spørsmål er: Har Regjeringa tenkt å gjøre noe med denne utviklinga, eller skal Regjeringa fortsette å sitte musestille mens arbeidsplass etter arbeidsplass blir nedlagt og forsvinner ut av landet?

Statsråd Einar Steensnæs: Det å bekjempe arbeidsledigheten vil være et av de viktigste politiske områdene som Regjeringen vil ha fokus på. Jeg viser til at statsministeren allerede nå har gått ut og invitert partiene i Stortinget til en felles innsats for å bekjempe arbeidsledighet med ulike tiltak.

Det er riktig at de siste års høye kostnader basert på både høye renter og høy kronekurs har gjort situasjonen alvorlig for deler av den eksportrettede industrien vår. Og det er et mål for Regjeringen å føre en økonomisk politikk som fører til en mer normal kronekurs og en lavere rente. Det har vi lyktes med, i og med at sentralbanken allerede har satt ned renten to ganger og har varslet at ytterligere kutt kan være aktuelt.

Det er klart at vi også er avhengig av satsing på kompetanse- og teknologiutvikling. Der ønsker Regjeringen å satse mer på forskning og utvikling for å gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige.

Endelig vil jeg vise til at jeg innenfor mitt felt har tatt et initiativ innenfor Topplederforum og satt ned en prosjektgruppe som skal se nærmere på aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er bekymringsfullt at skuffende leteresultater i 16. konsesjonsrunde har ført til en redusert aktivitet, og det er viktig at vi nå ser på alt som har å gjøre med arealtilgang, rammebetingelser, småfeltutbygginger, senfaseproduksjon, kostnadsstrukturer, beslutningsprosesser og teknologibehov. Alt dette har jeg da utfordret en prosjektgruppe på innenfor KonKraft/Topplederforum, en gruppe som er bredt sammensatt, og som skal avgi rapport innen sommeren 2003. Jeg føler meg trygg på at et slikt samarbeid vil kunne føre til resultater, slik at både myndigheter, leverandørindustri, oljeselskaper og arbeidstakerorganisasjoner kan identifisere områder hvor vi kan øke vår konkurransedyktighet.

Sylvia Brustad (A): Siden regjeringa Bondevik overtok, har det blitt 40 000 nye ledige i dette landet. Det betyr at vi ikke har noen tid å miste hvis vi skal greie å bevare arbeidsplasser og sørge for at det blir bygd nye arbeidsplasser. Det som også har skjedd, er at mange av de virkemidlene vi kunne ha brukt for å skape nye arbeidsplasser, har denne Regjeringa fjernet, med støtte fra Fremskrittspartiet i flere saker.

Jeg synes det er bra at det nå er tatt initiativ for å prøve å gjøre noe med situasjonen innenfor olje- og verftsindustrien, men poenget er at her haster det. Vi har ingen tid å miste! Det er for lenge å vente til sommeren med å komme med konkrete tiltak om hva en skal gjøre for å gjøre norsk leverandørindustri mer konkurransedyktig. Og det var altså før jul at et flertall i Stortinget påla Regjeringa å se på hva som er grunnen til at vi taper i sak etter sak, med f.eks. verft i Spania, og at mange arbeidsplasser går tapt.

Så mitt spørsmål blir: Vil statsråden ta et initiativ som betyr at det kan skje noe nå – ikke om et halvt år eller ett år? Vi har ingen tid å tape!

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil vise til at vi allerede har tatt et slikt initiativ. Jeg vil advare representanten Brustad mot å framstille historien slik at Arbeiderpartiet i alle ting har gjort det som var mulig å gjøre for at vi skulle komme igjennom en vanskelig situasjon for konkurranseutsatt industri. Det betyr bl.a. at Stortinget må ta et medansvar for at vi holder en stram økonomisk politikk, og at vi ikke oppfører oss slik at det skapes usikkerhet om hvorvidt vi får en ytterligere rentenedgang, hvorvidt vi får en lavere kronekurs, og hvorvidt vi får den stabiliteten i den norske økonomiske politikken som er en forutsetning for å kunne gi konkurranseutsatt industri de muligheter den har bruk for.

Jeg vil også vise til at Nærings- og handelsdepartementet nå har nedsatt en referansegruppe i samarbeid med Olje- og energidepartementet og de berørte organisasjoner. Det er et meget positivt samarbeid, men det er klart at sammen med disse utredningene tar vi løpende beslutninger som skal bidra til at konkurranseutsatt industri skal få muligheter for å nå fram med sine tilbud i internasjonal konkurranse.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): SV er positiv til at Regjeringen nå har sett at det er behov for en økt innsats, og er spent på oppfølgingen av den. Da er det spørsmål om Regjeringen har noen friske penger å legge på bordet for å få til økt aktivitet.

På energiministerens område er det flere ting som kan gjøres. Det ene er at det er et stort potensial for miljøvennlig energi, der man kan sette i gang, bevilge penger, få utløst miljøvennlig energi, få arbeidsplasser.

Det andre er at man kan øke utvinningsgraden i Nordsjøen på de feltene som fins. Det har Stortinget vedtatt etter et forslag fra SV. Der kan det, hvis Regjeringen er villig til å legge penger på bordet, settes i gang virksomhet som får fram mer olje fra de feltene som allerede er utbygd. Det vil utløse en økt verdiskaping, og det vil komme mange arbeidsplasser ut av det. Når vil Regjeringen komme med konkrete forslag?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil vise til at Regjeringen allerede har iverksatt en god del av de tiltakene som representanten Karin Andersen nå viser til. Jeg synes for øvrig det er meget positivt at Karin Andersen på vegne av SV tar imot den invitasjonen som statsministeren har gitt til Stortinget, om et samarbeid for å bekjempe økende arbeidsledighet.

Når det gjelder økt oljeutbytte fra allerede eksisterende brønner, er det viktig å understreke at forutsetningen for å lykkes med dette er økt satsing på forskning og utvikling. Det er en hovedsatsing for Regjeringen, og det har også avspeilet seg innenfor det nåværende budsjettet, hvor Olje- og energidepartementets forskningsbudsjett er økt med over 13 pst.

Når det gjelder satsing på miljøvennlige energikilder, vil jeg vise til at Regjeringen har åpnet for at alle husholdninger som søker innen 15. mars, skal kunne få installere en varmepumpe, en pelletskamin eller energistyringssystemer. Og det viser seg at dette er blitt en formidabel suksess – langt utover det vi kunne forvente. Nærmere 40 000 husholdninger i dette landet kan vise seg å være interessert i en slik installasjon. Alt dette vil, sammen med andre tiltak, virke positivt for de oppgavene som Karin Andersen nevner.

Presidenten: Øyvind Vaksdal – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Vaksdal (FrP): Nedgangen i aktiviteten på norsk sokkel skyldes i all hovedsak mangel på prospektive arealer og manglende politisk handlekraft for å ta de nødvendige grep for å få dette til.

Stortinget behandlet rett før jul oljemeldingen, og der manglet det ikke på advarsler, verken fra oljeselskapene eller fra fagforeningene, om hva som ville skje dersom ikke noe ble gjort. Fremskrittspartiet var dessverre det eneste partiet som tok dette alvorlig og fremmet de forslag som var nødvendige for å gi den ønskede aktivitet, uten å få støtte fra de andre.

Har statstråden nå forstått alvoret i situasjonen, og vil han nå sørge for å åpne opp attraktive leteområder slik at vi kan unngå den alvorlige krisen som vi nå ser ut til å få i hele petroleumsnæringen, med oppsigelser og kompetanseoppsplitting som resultat?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil vise til Stortingets behandling av oljemeldingen 17. desember i fjor, hvor det ble bred enighet – riktignok ikke med Fremskrittspartiets bidrag – om viktige deler av norsk petroleumsvirksomhet. Det er nå meget viktig at vi legger til rette for prospektive arealer for oljeindustrien. Vi ønsker at norsk sokkel skal være konkurransedyktig, og at det skal være mulig å kunne tilby oljeselskapene interessante leteområder.

Vi åpner nå i 18. runde – og inviterer selskapene til å nominere – for nye områder i Norskehavet. I tillegg har vi i nordsjørunden utlyst et rekordhøyt antall blokker, og vi går nå på den såkalte åpne dørs politikk ved at vi utlyser mer sammenhengende områder. Alle disse tiltakene er et bidrag for å gi oljeindustrien de muligheter som fremdeles er i rikt monn på norsk sokkel, slik at vi kan øke aktiviteten og bidra til verdiskaping i denne viktige delen av norsk økonomi og arbeidsliv.

Presidenten: Asmund Kristoffersen – til oppfølgingsspørsmål.

Asmund Kristoffersen (A): Arbeiderpartiets initiativ for å få innført like konkurransevilkår for rederier og sjøfolk fikk et gledelig utfall i Stortinget i forrige uke. Effekten lot ikke vente på seg. Dagen etter meldte rederiene at de stoppet all tanke på utflagging. Neste dag ble det opplyst at det var inngått en kontrakt mellom et stort offshorerederi og et verksted i Møre og Romsdal om å bygge en offshorebåt til 200 mill. kr. Husker jeg ikke feil, var kampen for bedre betingelser for rederiene en flaggsak for Steensnæs foran forrige valg, men nå har Regjeringen vist en uforståelig passivitet.

Spørsmålet blir: Hvorfor kjempet Regjeringen så sterkt imot å innføre en nettolønnsordning som umiddelbart gir slike effekter – som de to eksemplene jeg har gitt – både for sysselsetting og for å ivareta det maritime miljø på sjø og på land?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder det konstitusjonelle ansvar, vil jeg vise til at det ligger under nærings- og handelsministeren. Men representanten Asmund Kristoffersen har helt rett i at jeg har engasjert meg sterkt i det som har med sjøfolkene og norsk skipsfarts rammevilkår å gjøre. Jeg har også registrert den positive mottakelse som Stortingets vedtak har fått i bransjen.

Når representanten Asmund Kristoffersen viser til at Regjeringen skulle ha kjempet iherdig imot, er det nok mye mer nyansert enn det – bl.a. har Regjeringen vært opptatt av at vi husholderer slik med norsk økonomi at vi ikke setter annen konkurranseutsatt næring i fare ved et pengeforbruk som ikke er innenfor de rammer som Stortinget selv har fastsatt.

Når det gjelder den «uforståelige» motstand, vil jeg vise til at Arbeiderpartiet også har en forhistorie i dette. De har kjempet iherdig imot forslag som er blitt fremmet av tidligere regjeringer i forhold til å forbedre situasjonen for norsk skipsfart.

Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil tilbake til det som var representanten Brustads hovedspørsmål.

Jeg er enig i at det er ille at store utbyggingsoppdrag på norsk sokkel går til bl.a. spanske verft i en situasjon hvor vi har økende arbeidsledighet her hjemme. Men det er kanskje på sin plass å minne om at det var regjeringen Brundtland som i 1995, med Jens Stoltenberg som nærings- og energiminister, foreslo omlegging av det inntil da gjeldende utbyggingsregimet med politisk bestemte kontrakter. På bakgrunn av den såkalte NORSOK-rapporten foreslo man da at det skulle være markedet som bestemte. Man hadde ett mål: å forbedre norsk sokkels konkurranseevne. Kostnadene skulle ned. Det skulle være markedet som bestemte utbygging. Det var det ene momentet. Det andre var EØS-avtalen, som var grunnlaget for at man ikke kunne forfordele norske verft eller norske bedrifter.

Mitt spørsmål til olje- og energiministeren er: Hvilke muligheter ser statsråden innenfor EØS-avtalen i forhold til å forfordele norske verft med utbyggingskontrakter på norsk sokkel?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har ikke noe å bemerke til Enoksens historiebeskrivelse av de faktiske forholdene, men jeg har for min del vært mer opptatt av å se framover og se på hva vi kan gjøre med de beslutninger som Stortinget har tatt, med de rammevilkår som gjelder. Regjeringen har tatt dette på alvor, så både innenfor mitt departementet og innenfor Nærings- og handelsdepartementet er det nå et arbeid i gang i samarbeid med berørte organisasjoner – TBL, Fellesforbundet og NITO bl.a. – for å se på dette. Rapporten skal legges fram i revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Så spør representanten Enoksen om hvilke muligheter norsk leverandørindustri har innenfor gjeldende rammevilkår. Jeg vil vise til at norsk leverandørindustri har betydelig suksess ute. Det er blitt mindre registrert i denne debatten, men den suksessen er helt avhengig av nøytrale rammevilkår, altså ingen forfordeling av nasjonale selskaper. På bakgrunn av en slik rettferdig konkurransebetingelse har norsk leverandørindustri hatt betydelig suksess ute. Da må ikke vi rote det til med særbetingelser for vår egen industri.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg har et spørsmål til helseministeren.

I Dagbladet mandag denne uken er det et oppslag om Axess Sykehus og Spesialistklinikk som betaler kosmetologer og hudterapeuter mellom 275 kr og 430 kr for hver pasient som disse anbefaler behandling ved dette sykehuset. På denne måten forsøker altså sykehuset å kjøpe seg pasienter og betale andre for å drive markedsføring av sine tjenester.

Presidenten i Den norske lægeforening, Hans Kristian Bakke, uttaler til Dagbladet at han finner denne virksomheten etisk betenkelig. Han sier følgende:

«Det skapes et kunstig behov for medisinske inngrep. Og når kunder rekrutteres ved at de som anbefaler, får betalt, er det særdeles betenkelig.»

Er helseministeren enig i dette? Og vil helseministeren sørge for å sette en stopper for denne virksomheten?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg deler SVs og representanten Molviks bekymring for det som skjer når det gjelder kosmetiske operasjoner, særlig i forhold til mindreårige. Jeg viser til at det snart kommer til behandling i Stortinget et forslag som vil følge opp dette. Det er et anliggende som helseministeren deler.

Når det gjelder den konkrete saken som representanten Molvik nå nevner, kjenner jeg den bare fra pressen. Men de bekymringer som Lægeforeningens president har gitt uttrykk for, deler jeg. Jeg vil sørge for at tilsynsmyndighetene ser nærmere på om den virksomheten som her er avdekket, er i strid med lov og regelverk. I så fall vil det bli fulgt opp av rette myndigheter.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg oppfatter som positivt.

Dette har flere sider. I Aftenposten i går viste det seg at norske offentlige sykehus mangler plastikkirurger til å utføre kirurgiske inngrep som er medisinsk nødvendige, og at f.eks. ventetiden for å få utført rekonstruksjon av bryst etter kreftsykdom, øker. Dette skyldes i stor grad at plastikkirurger går fra de offentlige sykehusene til private sykehus, som betaler skyhøye lønninger, og som kjøper seg pasienter på den måten som eksemplet med Axess viser.

Det er riktig som statsråden sa, at det ligger til behandling i Stortinget et forslag som vil ha mye strengere offentlig regulering både av kosmetisk kirurgi og av bransjens markedsføring, særlig den rettet mot ungdom.

Viser ikke dette eksemplet etter helseministerens mening med all tydelighet at en slik regulering nå er høyst nødvendig?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er i likhet med representanten Molvik opptatt av at dette markedet skal være under offentlig styring, kontroll og tilsyn. Samtidig er det slik at vi i Norge har en blanding av privat og offentlig helsetjeneste. Vi ønsker å ha det. Vi ønsker å ha samspillet og arbeidsdelingen mellom offentlig og privat tjeneste. Da må man finne seg i at det er konkurranse om arbeidskraften i denne sammenheng. Men i forbindelse med godkjenning av nyetablering av sykehus i privat regi vil myndighetene fortsatt legge vekt på hensynet til tilgang på helsepersonell som ett viktig moment.

For øvrig vil jeg vise til at de spørsmålene som representanten Molvik reiser, vil bli gjenstand for en egen behandling i Stortinget.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Inger S. Enger (Sp): Mitt spørsmål går til miljøvernminister Brende.

Trillemarka er blitt et begrep om dagen. De siste par dagene har situasjonen i det potensielle konfliktområdet Trillemarka–Rollag Østfjell i Buskerud tilspisset seg kraftig. 40 mål ble vernet før jul. Det var greit nok. Nå har miljøvernorganisasjonene engasjert seg. Mandag blokkerte Natur og Ungdom en lovlig hogst utenfor det vernede området. Hogsten var godkjent av kommunen og fylkesmannen. Dermed satte Miljøverndepartementet i gang en oppstart av en formell verneprosess. Det var altså en lovlig hogst som ble foretatt.

Mitt spørsmål blir: Bekymrer det ikke statsråden at folk som faktisk har utført lovlig arbeid på egen grunn, blir uthengt som syndebukker? Og vil statsråden sørge for at det raskt tilbys forskudd på erstatninger, eller at det på annen måte sørges for kompensasjon for de økonomiske konsekvensene som følger av båndlegginga?

Statsråd Børge Brende: Regjeringen vernet ikke 40 mål av Trillemarka før jul, men 40 km2 barskog.

Jeg vil først bare si to ord om hvorfor man verner barskog. I barskogen finnes altså veldig mange av de rødlistede artene, dvs. truede arter, ca. halvparten av dem. I Norge ligger vi litt etter når det gjelder vern av skog. Cirka 1 pst. av skogen vår er vernet, mens man i Sverige og Finland har vernet bortimot 5 pst. Derfor har det vært Stortingets målsetting – det står også i Sem-erklæringen – at vi skal øke barskogvernet. Vi er da også avhengig av å gå inn og verne noen av de områdene som er mest interessante i forhold til biologisk mangfold. Ut fra den dokumentasjonen som foreløpig finnes, er trolig området som går under betegnelsen «Trillemarka», det største gjenværende verneverdige skogområdet i den sørlige delen av landet.

Når det gjelder det verneplanarbeidet som nå er igangsatt, skal man ha en skikkelig saksbehandling, hvor alle kommer til orde. Vi skal vurdere de 160–170 km2 som er igjen av dette området, og finne ut hvilke deler, eventuelt hele, som skal omfattes av et barskogvern.

Det er selvsagt slik at hvis man blir omfattet av barskogvernet, skal man få erstatning. Det er også slik at de som eventuelt får stopp i hogsten sin, skal få vederlagsordninger inntil man har bestemt om skogen eventuelt skal vernes eller frigis. Her har Norge også sterke internasjonale forpliktelser. Det er også slik at de kjøpesterke markedene ute i Europa er mer og mer opptatt av at Norge må skjerpe seg i forhold til å ta vare på mer av barskogen. Derfor har jeg fått en meddelelse fra Norske Skog om at de inntil denne verneprosessen har kommet lenger og blitt avklart, ikke tar imot skog som hogges i de aktuelle områdene i Trillemarka.

Inger S. Enger (Sp): Når det gjelder Norske Skog, viser nettopp det at det er svært viktig at man tenker seg godt om før man går til så drastiske skritt som det ble gjort i går. Det er nå det ene. For det andre ble det bestemt i fjor, for tre måneder siden, at det skulle være meldeplikt nettopp for disse områdene, slik at skogeierne er i sin full rett når de hogger på vanlig måte. Den ordningen skulle vare fram til Regjeringas varslede barskogvernstrategi, som skal komme i forbindelse med meldingen om rikets miljøtilstand. Så skjer altså dette, som jeg syns er ganske alvorlig i forhold til dem det faktisk gjelder, og som har gjort lovlige ting. Det er det som blir et galt bilde i denne sammenheng.

For øvrig har energi- og miljøkomiteen vært opptatt av at det skal være lav konfliktgrad når det gjelder barskogvern og andre verneområder. Jeg syns at dette blir svært uheldig i forhold til det.

Mitt spørsmål til slutt blir: Er ikke statsråden enig i at dette er en tvilsom form for konfliktdemping?

Statsråd Børge Brende: Det er ingen tvil om at jeg tar avstand fra ulovlige aksjoner som eventuelt begås av miljøorganisasjoner i forhold til skogeiere som foretar lovlig hogst. Derom er det ingen tvil.

Det jeg har sagt, er at vi nå åpner for en verneprosess i forhold til kanskje det største og viktigste gjenværende området på Østlandet når det gjelder barskogvern. Flere av dem som selger skog internasjonalt, sier at dette blir et økende problem, for markedet spør: Hvorfor har Norge bare vernet 1 pst. av skogen? I Sverige og Finland har man vernet 5 pst. Hvordan forholder dere dere til disse rødlisteartene?

Når det gjelder «drastiske skritt» og bekymring, kan det også ses den andre veien. Det er faktisk mange som er noe bekymret over at vi har hengt etter her. Men jeg er veldig opptatt av at det skal være lav konfliktgrad. Derfor har jeg også startet et samarbeid med de ulike skogeierorganisasjonene for å komme i mål, som også skal omfatte makeskifte og finne gode løsninger.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Synnøve Konglevoll.

Synnøve Konglevoll (A): Arbeiderpartiet støtter miljøvernministeren i at han nå har satt i gang en verneprosess. Det er helt riktig som miljøvernministeren sier, at Trillemarka–Rollag Østfjell er det eneste store kandidatområdet for barskogvern. Rapporten fra NINA og Skogforsk peker på at det er en utfordring å få vernet større barskogområder.

Direktoratet for naturforvaltning pekte på allerede i et brev 16. desember, så vidt jeg husker, at man gikk inn for at det skulle settes i gang en formell verneprosess her. Arbeiderpartiet synes det er positivt at miljøvernministeren nå er på banen. I meldingen om rikets miljøtilstand, som vi skal få til våren, er det varslet en strategi for økt barskogvern. Mitt spørsmål er om det betyr at miljøvernministeren vil komme med flere konkrete forslag for å øke barskogvernet.

Statsråd Børge Brende: Først takker jeg for at Arbeiderpartiet støtter opp om at vi nå må ta noen skritt i forhold til det største og kanskje viktigste gjenværende relativt urørte barskogområdet på det sentrale Østlandet.

Jeg vil også legge til at Norske Skog overfor både Stortinget og departementet har understreket at det er viktig at Norge nå øker dette vernet noe, slik at vi har legitimitet i markedet, for folk vil ikke kjøpe skog fra nasjoner som ikke også tar et ansvar i forhold til truede arter og det biologiske mangfoldet.

I meldingen om rikets miljøtilstand vil Regjeringen invitere Stortinget til å gå gjennom barskogpolitikken. I Sem-erklæringen står det at vi ønsker å øke barskogvernet, og det er med utgangspunkt i dette at Regjeringen også vil fremlegge en plan.

Når det gjelder konkrete områder: Grunnen til at jeg måtte ta de skrittene jeg gjorde nå, er at vi havnet i den situasjon at Stortinget ikke kunne ta stilling til dette området, for det var ganske store hogster på gang.

Presidenten: Øyvind Korsberg – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Korsberg (FrP): Det er jo ikke noe nytt at man har konflikt når det gjelder vern. Trillemarka føyer seg bare inn i rekken. De områdene som miljøvernministeren ikke klarer å verne, verner Natur og Ungdom med miljøvernministerens velsignelse og økonomiske støtte.

Det store problemet ved vernesaker er at man kjører over lokaldemokratiet. Man overkjører grunneierne. Man stopper næringsutvikling i de distriktene og de områdene som blir vernet. Hvorfor tar ikke statsråden hensyn til grunneiere, lokale eiere og næringsutvikling i verneprosesser, men bare overkjører lokaldemokratiet fullstendig?

Statsråd Børge Brende: Jeg har i flere runder nå forsøkt å forklare at også de som driver innenfor skognæringen, faktisk er opptatt av at det norske barskogvernet skal bli noe høyere, for det går ut over markedsadgangen vår at vi ligger etter nabolandene våre. Selv OECD anbefaler i en rapport som ble overlevert Miljøverndepartementet, at det norske barskogvernet økes noe for å kunne ta vare på bl.a. rødlistede arter som er truet.

Når Fremskrittspartiet skal ha det til at man stopper næringsutvikling her, fremstiller man det som om 99 pst. av den norske skogen er vernet. Som jeg også sa innledningsvis, er det 1 pst. av den norske skogen hvor det er lagt beskrankninger. Når det gjelder 99 pst. av skogen, er det «Levende Skog»-programmet og den generelle skogloven som gjelder. At 1 pst. av skogen skal være med på å stoppe næringsutvikling, det er – med respekt å melde – tøys. Hvis vi ikke tar ansvar for det biologiske mangfoldet, også langsiktig, vil det ødelegge vårt fremtidige livsgrunnlag.

Presidenten: Begrepet «tøys» anses neppe som parlamentarisk uttrykk.

Hallgeir Langeland – til oppfølgingsspørsmål.

Hallgeir H. Langeland (SV): SV er glad for at statsråden i Aftenposten i går starta verneprosessen i forhold til Trillemarka – og svarer på eit 1 månad gamalt brev frå SV. Det er positivt, sjølv om det tok litt tid å få miljøvernministeren på banen.

Elles blir det i dag hevda i avisa at hogging framleis går føre seg. Eit av mine spørsmål er derfor kva miljøvernministeren vil føreta seg for å stansa den hogsten som ein seier går føre seg også i dag.

Så til ei skikkeleg utfordring. Statsråden er gong på gong på defensiven i ulike vernesaker. Han veit at han kan koma til Stortinget og skaffa seg eit fleirtal for ein meir offensiv politikk. Han peikar på at Noreg har verna berre 1 pst., mens Sverige har verna 5 pst., og at ein får kritikk internasjonalt. Då har han jo plassert problemet der det høyrer heime, nemleg hos han sjølv, så lenge han ikkje nyttar det fleirtalet han har her.

Statsråd Børge Brende: Noen mener jeg er for defensiv, og noen mener åpenbart at Regjeringen er for aktiv her.

Jeg må si at det å verne dette siste store gjenværende relativt urørte skogområdet på Østlandet mener jeg var helt riktig ut fra både internasjonalt ansvar og i forhold til rødlistene. Når vi opererer med disse tallene, må en samtidig være klar over at Sverige og Finland har vernet 5 pst., men mye av det er fjellskog. Hvis man ser på de aller viktigste områdene, som Trillemarka er i forhold til det største biologiske mangfoldet, henger vi ikke så langt etter – om vi henger etter. Det hører også med som en nyanse i dette.

Jeg forsøkte etter beste evne å oppfylle det som er Stortingets forutsetning her, at vi skal øke barskogvernet, men prøver å gå fram på en slik måte at vi gjennom vederlagsordninger og frivillig samarbeid også har skogeierorganisasjonene og grunneierne med oss. Men her var det nødvendig å gripe inn.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil tillate meg å stille et spørsmål til olje- og energiministeren.

I vinter har vi sett en dramatisk utvikling på energimarkedet, med – ut fra Arbeiderpartiets syn – uakseptabelt høye priser. Statsråden har tidligere oppfordret folk til å gå på sosialen hvis de har problemer med å betale regningene. Nå viser det seg at det heller ikke er enighet i Regjeringen om hvorvidt dette er mulig.

Problemet på kraftmarkedet er at vi har for lite kraft. Norges Vassdrags- og Energiverk var i går ute og sa at situasjonen ville bli enda verre til neste år, fordi det er lite vann i magasinene. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at situasjonen til neste år ikke blir dramatisk, både i forhold til priser og tilgang på kraft?

Statsråd Einar Steensnæs: La meg bare kort kommentere det som representanten Klungland betegner som at Regjeringen henviser folk til sosialkontoret. Det er ikke riktig, og det vet representanten Klungland. For øvrig vil jeg vise til at sosialministeren allerede har reagert på den framstillingen som er i pressen i dag. Hun mener den er feilaktig og gir et galt inntrykk av de tiltak Regjeringen har satt i verk, og har sendt ut en egen pressemelding om dette.

Når det så gjelder forsyningssikkerheten, er det et veldig viktig spørsmål. Vi har en helt spesiell situasjon, som har avdekket at forsyningssikkerheten er meget sårbar for nedbør. Jeg har iverksatt flere tiltak allerede, og jeg har bl.a. varslet en total gjennomgang av forsyningssikkerhet og en stortingsmelding om dette innen årets slutt.

Det viktige er for det første å forsyne landet med mer energi og for det andre å sørge for at vi blir mindre avhengig av vannkraften. Nøkkelen til å få en bedre forsyningssikkerhet er altså ikke mer avhengighet av vannkraft, men mindre. Likevel er det mulig å ruste opp en del vannkraftverk og øke effektiviteten. Det er fremdeles muligheter for opprustning av eksisterende vannkraftverk, og det er mulig å få til både småkraftverk og mini- og mikrokraftverk. Men ved siden av dette må vi sørge for mer produksjon av miljøvennlig energi. Både varmeproduksjon og vindkraft vil være viktig. Vannbåren varme er et viktig satsingsområde fra Regjeringens side, og med tilslutning fra Stortinget har Enova fått et program for å gjennomføre dette. Ved siden av dette må vi sørge for økt forsyningssikkerhet fra utlandet, bl.a. gjennom kabelprosjekt, og vi må få løst opp de flaskehalsene som fins i forsyningsnettet i det nordiske markedet, både internt i Norge og mellom de nordiske land. Også gasskraftverk med CO2-håndtering inngår i Regjeringens strategi for å få bedre forsyningssikkerhet og øke energiproduksjonen. Regjeringen satser målbevisst på å utvikle en slik teknologi.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg er glad for at statsråden legger vekt på forsyningssikkerheten. Problemet i Norge i dag er at vi produserer for lite kraft i forhold til forbruket. Så er vi i en situasjon der Statoil nå vil bygge gassrør til England for å eksportere kraft og bygge gasskraftverk i England, og Statnett vurderer å legge kabler til England til en kostnad av 8 milliarder kr, en kostnad som til sist vil ende opp hos sluttbrukeren. I stedet for å skape verdier i Norge av denne gassen, ønsker altså Regjeringen å gjøre det i andre land, og dermed bli en råvareprodusent. På toppen av det er det dårlig miljøpolitikk.

Mener statsråden at det er en ønsket utvikling at vi sender gassen ut av landet for så å importere elektrisk kraft tilbake?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det produseres for lite kraft i landet i dag, er det basert på manglende utbygging gjennom tidligere regjeringer. Også Arbeiderpartiet er medansvarlig for den vurdering som er gjort, og for mangelen på å fremme tiltak for å kunne bedre energibalansen. Det er altså ikke slik at denne regjeringen kunne knipse i fingrene og stille til rådighet økt energiproduksjon i ett nu. Å bygge ut mer kraft er resultat av en langsiktig planlegging og utbygging.

Når det så gjelder kablene, har Regjeringen ikke tatt stilling til slike prosjekter. Og når det gjelder gasskraftverk, vil jeg minne representanten Klungland nok en gang på at de tre gitte konsesjonene for gasskraftverk – og betingelsene for konsesjonærene – er konsesjoner som arbeiderpartiregjeringen har gitt. Hver eneste setning, hvert eneste komma og punktum er i tråd med det Arbeiderpartiet satte som vilkår. Når det ikke bygges, har det selvfølgelig å gjøre med et gap mellom pris på gass og pris på elektrisitet i markedet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd Roger Enoksen.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har ingen problemer med å slutte meg til de langsiktige tiltak for å forbedre tilgangen på energi som statsråden nå tar til orde for, både det å gjøre oss mindre avhengig av vannkraft og få rustet opp eksisterende vannkraftverk og – ikke minst – å satse på miljøvennlige energitiltak, som er helt nødvendig å sette inn. Men vi er også klar over at dette er tiltak som ikke vil komme til å virke før om relativt mange år, og som ikke vil komme til å avhjelpe neste års forsyningssituasjon. Så jeg er mer opptatt av hva statsråden har til hensikt å iverksette av tiltak for å unngå at vi skal komme i en krisesituasjon til neste år. Det snakkes om magasinfylling på 50 pst. ved inngangen til neste års vinter, som vil være dramatisk. I fjor ble det eksportert ca. 12 TWh, hovedsakelig til Sverige, i en situasjon hvor det var vel kjent at vi hadde knapphet på energi og ville få en knapphetssituasjon her hjemme.

Hva har statsråden tenkt å gjøre for å unngå at vi skal komme i en tilsvarende situasjon neste vinter?

Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Enoksen peker på et veldig viktig anliggende. Det er selvfølgelig utfordrende å ha fokus på to situasjoner samtidig. Vi skal komme igjennom denne vinteren med nødvendig kraft, og vi arbeider målbevisst for å unngå en rasjoneringstilstand. Det håper jeg vi lykkes med. Men vi er veldig avhengig av værutviklingen og hvor tidlig våren kommer. Det er også riktig, som Enoksen peker på, at neste års situasjon er bekymringsfull, både fordi vi har lave magasinfyllinger, og fordi snømengden hittil har vært minimal. Det er klart at departementet er nødt til å forberede for verst mulige tilfeller. Vi er i gang med å se på hvilke tiltak som kan tilføres markedet for å unngå en slik rasjoneringstilstand. Jeg viser til at jeg var villig til å åpne for gasskraftverk på lektere som en nødløsning i områder som hadde en særlig vanskelig forsyningssituasjon. Jeg utelukker verken en slik løsning eller andre løsninger i en akutt situasjon, dersom det skulle oppstå.

Presidenten: Sylvia Brustad – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Mitt tilleggsspørsmål går til miljøvernministeren. Situasjonen i dag er at vi nå importerer kull og kjernekraft i bøtter og spann på grunn av at denne regjeringa, til tross for at Høyre var med på å tildele konsesjoner, gjør det den kan for at vi ikke skal få bygd gasskraftverk med den teknologien som er tilgjengelig i dag. Når selskaper får beskjed fra en statsråd om at en ser helst at en bygger gasskraftverk med CO2-håndtering, er det klart at selskapene lytter til en statsråd. Høyre har jo vært helt musestille i denne vinterens energidebatt. Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende, fordi vi var enige om at det måtte bygges gasskraft for å gjøre noe for å tette gapet mellom det vi bruker og det vi produserer. Mitt spørsmål er: Mener statsråden det er god miljøpolitikk å importere så mye kull og kjernekraft som vi nå gjør, eller mener statsråden at det faktisk burde ha vært tatt et initiativ fra Regjeringa for å forsøke å få realisert de gasskraftverkene det faktisk er gitt konsesjon til?

Statsråd Børge Brende: Stortinget har fastslått at det kan bygges tre konvensjonelle gasskraftverk i Norge – to stykker på Vestlandet og Industrikraft Midt-Norge i Nord-Trøndelag. Man kan sette i gang i morgen den dag, stikke spaden i jorda og begynne byggingen av disse konvensjonelle gasskraftverkene. Grunnen til at disse selskapene ikke gjør det, er, antar jeg, at man mener at det er for stor risiko knyttet til dette. Statoil har vært gjennom en runde i forhold til kalkyler bl.a. knyttet til Snøhvit, hvor man helt sikkert gjennomgår veldig nøye om det er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Kriteriene for disse konvensjonelle gasskraftverkene har bl.a. Arbeiderpartiet, og også Høyre, vært med på å utforme. Jeg antar at Arbeiderpartiet vedstår seg de kriteriene, og mente at det var fornuftige kriterier. Så hvis man ønsker, kan man sette i gang med bygging av tre konvensjonelle gasskraftverk. Hvis de kan komme til erstatning for kullkraftverk, er jo det meget bra, men det er opp til selskapene. Vi kan ikke ta det økonomiske ansvaret og pålegge noen dette.

Presidenten: Øyvind Vaksdal – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Vaksdal (FrP): Det er et uomtvistelig faktum at dersom vi hadde brukt av våre gassressurser til kraftproduksjon, hadde vi unngått den strømkrisen vi har hatt i vinter. Det har jo nå det norske folk forstått, ifølge meningsmålinger, men dette vil ikke Regjeringen ta innover seg. Regjeringen sier at man er for gasskraftverk, men bare gasskraftverk med CO2-håndtering – dette til tross for at den ekspertise vi har, sier det vil ta kanskje 10–15 år før denne teknologien, som i dag er kjent, er kommersielt forsvarlig.

Betyr ikke dette i realiteten at vi kan forvente oss strømkrise hvert eneste år de neste 10–15 år, på grunn av Regjeringens åpenbare handlingslammelse i denne saken?

Statsråd Einar Steensnæs: Som jeg sa i et tidligere svar, inngår gasskraftverk i Regjeringens strategi for å sikre bedre forsyning av energi i det nordiske elmarkedet. Men vi satser målbevisst på at når et slikt gasskraftverk er kommersielt lønnsomt, skal det være et gasskraftverk med CO2-håndtering, og Regjeringen har sagt seg villig til en medfinansiering av de ekstra kostnader som en slik teknologi vil medføre i forhold til de konvensjonelle. Vi ser at det er viktig å ha et øye med forsyningssikkerheten. Vi vet også at sårbarheten i forsyningssikkerheten har blitt spesielt åpenbar dette året, fordi det er over 70 år siden vi har hatt en så tørr høst, og kombinasjonen av en tørr høst og en tidlig, streng vinter – snøfattig i tillegg – gjør at vi sannsynligvis må både 100 og 200 år tilbake i tid for å finne en tilsvarende situasjon. Det er eksepsjonelt, men statistikken kan lure oss. Vi kan aldri vite om vi får en slik situasjon også neste år, og derfor er det viktig at vi har en gjennomtenkt politikk for å bedre forsyningssikkerheten.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Først til den dyre strømmen: Det er åpenbart at det rundskrivet Regjeringen har sendt ut i dag, er i strid med Stortingets vedtak. Det må trekkes tilbake, og man må sende ut et nytt, slik at folk får den hjelpen Stortinget og statsråden har lovt. Så er jeg glad for at statsråden ikke støtter Arbeiderpartiet når det gjelder å ønske seg mer miljøuvennlig og dyr strøm. Men i et svar til meg for noen minutter siden viste statsråden til den suksessen tilskudd til alternativ oppvarming nå har blitt. Det er svært mange som har søkt, dette er en suksess, man kan få fram store mengder alternativ energi, miljøvennlig, man kan få folk ut av strømfella slik at de slipper å gå på sosialkontoret til neste år. Og man har altså satt en søknadsfrist, 15. mars. Er det så klokt å ha en slik søknadsfrist når folk tydeligvis nå har sett lyset? De vil ha miljøvennlig strøm, de vil ha billigere strøm, og her kan det også bli svært mange arbeidsplasser. Vil statsråden ta initiativ til å fjerne denne søknadsfristen?

Statsråd Einar Steensnæs: Det er Stortinget som har vedtatt den søknadsfristen. I en nylig avgjort sak her i Stortinget ble det flertall for en søknadsfrist, 15. mars, og alle som søker innenfor den fristen, vil, dersom de fyller vilkårene for øvrig, få tildelt den annonserte støtten på 20 pst., inntil 5 000 kr. Jeg ser at dette har vært en stor suksess, og jeg sa også i Stortinget at vi må ikke gjøre en suksess til et problem. Når det derimot gjelder Stortingets vurdering av hvor det mest hensiktsmessig skal settes inn midler for å få fram mer miljøvennlig energi, har Enova, selskapet i Trondheim, pekt på at det kan være andre tiltak som er mer hensiktsmessige. Regjeringen har satt i verk dette tiltaket for å stimulere til økt interesse og oppmerksomhet omkring mulighetene som både varmepumper, pelletskaminer og energistyringssystemer representerer. Men dette er lønnsomme prosjekter, og husholdningene kan investere dette i trygg forvissning om at de får pengene tilbake.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren om Sellafield.

Da han var i Bergen for ikke så lenge siden og hadde møte med den britiske miljøvernministeren, var kranene i Sellafield, etter det jeg har fått opplyst, åpne, og det ble sluppet ut technetium-99, som det tar 220 år å halvere. Technetium-99 får vi igjen i skalldyr og fisk, og det kommer drivende med havstrømmen opp langs norskekysten. Hva slags tiltro har vår miljøvernminister til den britiske miljøvernminister, når det samtidig som han påstår at han ikke vil åpne for utslipp, er utslipp?

Statsråd Børge Brende: Når det gjelder representanten Bastesens beskrivelse av de alvorlige miljøkonsekvensene av disse technetium-99-utslippene fra anlegget i Sellafield, deler jeg den fullt ut. Disse radioaktive utslippene som er helt unødvendige fordi man kan rense eller lagre i stedet, og som kommer til å vare frem til 2006 hvis den britiske regjeringen ikke snur, har den virkning at vi nå har økt radioaktivitet langs norskekysten helt opp til Svalbard. Det er faktisk slik at radioaktiviteten er høyere på vestlandskysten enn den er utenfor den havarerte russiske ubåten «Kursk» i Barentshavet. Dette er altså den viktigste kilden til økt radioaktivitet.

Når det gjelder den britiske regjeringen og den tiltroen jeg har til den i denne saken, må jeg si at den er dalende. Jeg reagerer meget sterkt på at de fortsetter med disse utslippene på grunn av at de har et alternativ. De kan rense og lagre i stedet.

Men Bastesen mente at miljøvernminister Michael Meacher fra Storbritannia hadde opptrådt uredelig ved å si at han foretok en vurdering av om de skal slutte med utslippene, samtidig som de slipper ut. Jeg har aldri oppfattet Michael Meacher slik at han har lovt at de skal slutte med utslippene mens man vurderer dette. Jeg skulle selvsagt gjerne ønsket det, men jeg har hele tiden sagt at jeg synes det er en helt uholdbar praksis. Jeg er også redd for at dette snakket som den britiske regjeringen står for, om at man nå skal vurdere å slutte med disse utslippene og komme med et moratorium, nok er for å oppholde Norge med godt snakk. Vi må fortsette samarbeidet bl.a. med Kystpartiet og alle andre og markere meget sterkt at vi er mot den britiske forurensningen av det felles matfatet i Nordsjøen.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at han er enig med meg i at problemet er stort. Vi har nettopp hatt besøk av et TV-team og en journalist fra Storbritannia, og jeg lot meg intervjue.

Når det gjelder den britiske regjering, har den praktisk talt ett eneste virkemiddel, og det er utslippstillatelsen. Det er et privat selskap som driver og slipper ut technetium-99 i sjøen. Det er ikke et politiske styrt selskap. Men utslippstillatelsen styres av den britiske regjering. De har faktisk utslippstillatelse. Mitt tilleggsspørsmål blir følgende: Hva gjør statsråden overfor de politiske myndigheter i England for å forhindre at de slipper technetium-99 ut i sjøen når de kan lagre det på land? Hvis det ikke er farlig, som de påstår, burde de jo spise det. Hva gjør miljøvernministeren overfor de britiske politikerne?

Statsråd Børge Brende: Først er jeg glad for at Steinar Bastesen har latt seg intervjue av det teamet fra BBC som var over her sammen med en rekke andre britiske journalister. De var invitert til Norge av den norske ambassaden i London i samarbeid med Miljøverndepartementet. Vår strategi er nå at denne saken også må løftes i Storbritannia, og foreløpig er det altfor mye en sak som de nordiske landene og Irland er opptatt av. Vi må få frem i sterkere grad også at den engelske fisken og de engelske skalldyrene blir forurenset, at man tilgriser vårt felles matfat, som er Nordsjøen.

Så spør representanten hva jeg kan gjøre for å forhindre dette. Nå gjelder jo ikke naboloven. Jeg sitter ikke i Storbritannias regjering, så jeg kan ikke bestemme at utslippstillatelsen som Environment Agency har gitt til Sellafield, skal opphøre. Men jeg har vært flere ganger i Storbritannia og tatt det opp. Jeg har tatt det opp i mange samtaler med Storbritannia sammen med de andre nordiske landene. Vi har også koordinert oss i forhold til Irland, og vi kjører en kampanje mot den uholdbare praksisen at de slipper dette ut i havet, når det kan lagres i stedet. Denne kampanjen skal Regjeringen videreføre, og vi er ikke fornøyd før vi får slutt på det.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.