Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsminister Kjell Magne Bondevik

• statsråd Svein Ludvigsen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A): Jeg har et spørsmål til statsministeren.

Den sittende regjeringen har lagt stor vekt på å redusere skattene. Det er ikke noe annet formål den har valgt å bruke mer penger til, enn lavere skatt. Det er alltid hyggelig å redusere skatter. Også Arbeiderpartiet har stemt for noe, bl.a. lavere investeringsavgift og lavere skatt på vanlige og lavere lønnsinntekter. Men det er to problemer med det Regjeringen nå driver med. Det ene er at det systematisk er slik at det gis mest lettelser til dem som har mest fra før, og det andre er at størrelsen og omfanget, 31 milliarder kr i lavere skatt, går ut over andre viktige oppgaver. Det kuttes i pensjoner til uføretrygdede, det innføres økte egenandeler, dagpengesatsene til arbeidsledige reduseres, og det bevilges historisk lite når det gjelder opprustning av skolen og eldreomsorgen i forhold til de påplussinger vi vanligvis har hatt, bl.a. i kommuneøkonomien. Det betyr at dette går ut over andre formål. Det ser også nå mange i Kristelig Folkeparti, mens finansministeren lover at skatteløftene står fast.

Mitt spørsmål er: Står skatteløftene fra Sem-erklæringen fast?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Alle mål som er skissert i Sem-erklæringen, står selvsagt fast, men tempoet i gjennomføringen av dem må tilpasses den økonomiske utvikling og budsjettsituasjonen.

Hvis en ser på det vedtatte budsjettet for inneværende år, er det ikke riktig at det meste går til dem som har mest fra før. Det aller meste har gått til norske bedrifter. Ca. 4/5 av lettelsene i skatter og avgifter i det siste budsjettet gikk til å lette situasjonen for norsk næringsliv. Hadde vi ikke gjort dette, hadde situasjonen for arbeidsplassene og sysselsettingen vært enda vanskeligere enn den er. Avskrivningssatsene er bedret, investeringsavgiften er fjernet, flypassasjeravgiften er fjernet, og det er gitt muligheter for alle norske bedrifter til å få skattefradrag for avsetning til forskning og utvikling, noe som er svært viktig for å skape og sikre arbeidsplasser. Så skatte- og avgiftslettelsene har vært klart og primært rettet inn mot å trygge arbeidsplasser som ellers kunne blitt utsatt.

Men ellers registrerer vi jo at Arbeiderpartiet sammen med bl.a. Fremskrittspartiet går inn for å utvide en skatteletteordning til dem som har mest fra før, nemlig de som er så heldige å få gratis barnehageplass betalt av sin arbeidsgiver, og på grunn av marginalskatten – mest til dem som har mest fra før. Det synes Regjeringen er uklokt.

Jens Stoltenberg (A): For det første er det slik at den ordningen for skattefritak for barnehageplasser nettopp er en utvidelse av en ordning som ble innført under regjeringen Syse og stadfestet i forskrift av regjeringen Bondevik, og er nøyaktig lik den som Bondevik-regjeringen har innført for gratis PC-er og gratis helseforsikring. Så det er litt underlig at man har en veldig annen prinsipiell tilnærming til skattefritak for arbeidsgiverbetalte goder når det gjelder barnehager enn det man har for helseforsikring eller PC-er.

For det andre er det slik at det er ingen tvil om at det av skattelettelsene fra denne Regjeringen er gått mest til dem som har mest fra før. Det er uttrykkelig dokumentert i Finansdepartementets egne beregninger. Og det Bondevik kaller skattelette til bedriftene, er i virkeligheten skattelette til de aller rikeste. Fjerning av aksjeskatt, reduksjoner i opsjonsbeskatningen kalles reduksjoner i bedriftsbeskatningen, men er reduksjoner til de menneskene som har aller mest penger fra før av i Norge. Og det går ut over pensjonister og andre som har lite.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er et ubestridelig faktum at det Arbeiderpartiet har blitt enig med Fremskrittspartiet om når det gjelder skattefrihet for arbeidsgiverbetalte barnehageplasser, vil gi mest til dem som har mest fra før. Jeg er klar over at det er en uklarhet i to dokumenter om denne saken, det som står i selve barnehageavtalen og det som står i stortingsdokumentet, nemlig innstillingen fra finanskomiteen. Den siste tyder jo på en kraftig utvidelse som kan komme opp i milliardbeløp, men dette blir vel nå gjenstand for forhandlinger i Stortinget, håper jeg. Jeg håper i hvert fall dette kan begrenses kraftig, sånn at ikke lettelsene til dem som har mest fra før, blir veldig stor.

Når det gjelder de skatteformer som representanten Stoltenberg nevnte, er både formuesskatten og opsjonsbeskatningen faktisk viktig for kapitaldannelsen for bedriftene og dermed for å trygge arbeidsplasser. Så jeg fastholder at 4/5 av de skatte- og avgiftslettelsene som ble gitt i siste budsjett, går til å trygge sysselsettingen. Det skal vi være glade for, ellers kunne den situasjonen vært vanskeligere.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hill-Marta Solberg.

Hill-Marta Solberg (A): Når Kristelig Folkepartis leder har vært ute og antydet at det kan være viktig å prioritere velferd framfor ytterligere skattelettelser, går jeg ut fra at det bunner i det faktum at over halvparten av kommunene i dag kutter i skolen, at nesten halvparten kutter i eldreomsorgen og at en av fire kommuner må skjære ned i barnehagesektoren. Jeg deler helt og fullt Kristelig Folkepartis bekymring for situasjonen i kommunesektoren, slik partileder Svarstad Haugland har uttrykt det.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at det er mulig både å rette opp den håpløse situasjonen som eldreomsorgen og skolen rundt om i kommunene befinner seg i, og samtidig klare å innfri ytterligere skatteløfter som Regjeringen har gitt til velgerne?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Samarbeidsregjeringen har vist at det er mulig å kombinere økt innsats i velferdsordningene med lettelser i skatte- og avgiftstrykket. Nå er det ikke bare Samarbeidsregjeringen som har lovt skattelettelser. I det såkalte verdipapiret, som Arbeiderpartiet la fram før siste valg, lovte en justeringer i innslagspunktet i toppskatten hvert år i tråd med pris- og lønnsutviklingen. Det har Arbeiderpartiet i sitt siste budsjettforslag brutt. Så en har altså brutt et valgløfte.

Vi skal forsøke å innfri så langt som den økonomiske situasjonen og budsjettsituasjonen tilsier. Velferden i kommunene vil ikke bare Kristelig Folkeparti, men hele Samarbeidsregjeringen, prioritere i budsjettene framover. Det gav vi uttrykk for, både statsminister og finansminister, på den budsjettkonferansen vi hadde på Thorbjørnrud for noen uker tilbake. Det blir prioritert.

Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Det er vanskelig å forstå statsministeren på noen annen måte enn at dette betyr at de skatteløfter som er gitt, ikke vil følges opp i løpet av denne terminen og i statsbudsjettet til høsten. For statsministeren er nå veldig klar når han sier at dette må tilpasses den økonomiske situasjonen.

Jeg tror statsministeren og jeg veldig fort kan bli enige om at situasjonen er den at norske kommuner sliter mer enn de har gjort på mange, mange år. Kravet fra velgerne er at viktige velferdsreformer både skal gjennomføres og ikke minst ivaretas. Vi har 100 000 arbeidsledige i Norge som mangler en jobb å gå til, og norske bedrifter flagger dessverre ut i et større tempo enn på lang tid. Det betyr at det er helt andre grep som skal til nå, enn å gi store skattelettelser, som Høyre har fått gjennomslag for i Sem-erklæringen.

Jeg vil gjerne ha en bekreftelse fra statsministeren på at dette er en riktig forståelse av det han sier. Hvis dette skal tilpasses den økonomiske situasjonen, er det ikke rom for skattelettelser nå framover. I stedet er det velferd som skal prioriteres.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg kan ikke nå stå her og offentliggjøre det statsbudsjettet som skal legges fram i begynnelsen av oktober, også selvsagt av den grunn at Regjeringen ikke har ferdigbehandlet det på dette tidspunkt, som en aldri har gjort i april. Men jeg fastholder at målene i Sem-erklæringen står fast, men gjennomføringstakten må tilpasses den økonomiske situasjonen og budsjettsituasjonen. Og dette er mål for fire år, ikke for to eller tre.

Ellers er jeg enig med representanten Djupedal i at både velferd gjennom kommunene og ikke minst kampen mot arbeidsledigheten nå må prioriteres. Det vil Regjeringen også legge vekt på i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Og det betyr bl.a. at vi må holde ansvarlige økonomiske rammer, slik at vi kan legge grunnlaget for ytterligere reduksjon av rente- og kronekurs. Det sier bl.a. LO-lederen i et intervju i dag er det viktigste i kampen mot arbeidsledigheten. Det vil Regjeringen legge vekt på.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP): I forrige stortingsperiode fremmet undertegnede et privat forslag sammen med Valgerd Svarstad Haugland og Per-Kristian Foss som gikk på skattelette for arbeidsgiverbetalt helseforsikring. Fremskrittspartiet står for det samme prinsippet når det gjelder skattefritak for arbeidsgiverbetalt barnehageplass.

Mitt spørsmål til statsministeren er etter at Regjeringen nå har gjennomført det som lå i det Dokument nr. 8-forslaget om skattefritak for arbeidsgiverbetalt helseforsikring: Hvorfor er det i statsministerens øyne mer sosialt å gi gratis helse gjennom en slik helseforsikring enn det er å gi gratis barnehage gjennom arbeidsgiverbetalt barnehageplass?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det første er det vi har blitt enige om når det gjelder helseutgifter, viktig fordi det kan bringe en arbeidstaker raskere tilbake til arbeidsplassen. Det har derfor veldig stor betydning for bedriften og bedriftens konkurranseevne. Det er en særskilt begrunnelse som man ikke har når det gjelder barnehager. For det andre fordi mål nr. 1 når det gjelder barnehagesaken, må være full dekning, altså plass til alle som ønsker det. Skal vi gjennomføre dette forslaget, med den brede forståelsen av arbeidsgiverbetalt barnehageplass som Fremskrittspartiet legger til grunn, kan det komme til å koste 1–2 milliarder kr. Det må da være mye mer fornuftig å bruke disse pengene til å bygge barnehageplasser. Det kan bli ganske mange nye barnehageplasser for det beløpet. Dessverre har Arbeiderpartiet og SV også gått med på dette i finansinnstillingen, for der står det at dette skal gjelde for enhver arbeidsgiverbetalt barnehageplass, altså ikke bare bedriftsbarnehageplasser. Det er en utvidet forståelse av dette som Arbeiderpartiet etterpå har tatt avstand fra, heldigvis.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Carl I. Hagen (FrP): I ulike opptredener i etermedia og aviser i de siste uker har statsministeren, som spørsmålet går til, i forbindelse med forpostfektninger om revidert nasjonalbudsjett ordlagt seg omtrent på samme linje som statsminister Kåre Willoch gjorde våren 1986. Statsministeren har altså forsøkt å krisemaksimere før revidert er lagt frem. Mitt spørsmål går på hvorfor statsministeren har funnet det fornuftig å skape den holdning at det skulle kunne bli regjeringskrise i forbindelse med revidert.

Jeg vil også spørre om statsministeren er enig i at når Stortinget skal revidere budsjettet, skal det gjøres i lys av den økonomiske situasjonen landet er inne i i mai og juni, ikke slik den var i november i fjor. Situasjonen er jo drastisk annerledes enn det som var forutsatt i budsjettet i november, fordi vi har vel 20 000 flere ledige, og mange piler peker nedover. Det er skjedd endringer i renten, og det skjer kanskje i dag. Er statsministeren enig i at det prinsipielt er situasjonen i mai–juni som skal være grunnlaget for revideringen av budsjettet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Svaret på det siste spørsmålet er ja. Selvsagt oppdaterer vi alle økonomiske utviklingstrekk og tar hensyn til dem når vi reviderer statsbudsjettet.

Det som er viktig, er at revisjonen blir slik at vi kan legge grunnlaget for nye reduksjoner i rente og kronekurs. Det er det viktigste i kampen mot arbeidsledigheten. Samarbeidsregjeringen setter kampen mot arbeidsledigheten først. Vi vil slåss for arbeidsplassene, for sysselsettingen. Vi har dessverre urovekkende tall for arbeidsledigheten. Vi må være forberedt på at de kan komme til å stige. Derfor må dette prioriteres.

Det er bred enighet om noe som LO-lederen sier i et intervju i Dagsavisen i dag, at det å få renten og kronekursen ytterligere ned, er det viktigste i kampen mot arbeidsledigheten. Det er altså ved ytterligere rentereduksjoner vi i første omgang skal ta ut den ledige kapasiteten i økonomien, ikke ved å sprenge ansvarlige budsjettrammer, som tvert imot kan komme til å stoppe rentenedgangen og ødelegge den positive utviklingen som er i gang på det området. Det er dette jeg har vært nødt til å si fra om i den offentlige debatten, slik at alle skal være klar over Regjeringens prioritering. Innenfor disse rammer er Samarbeidsregjeringen innstilt på forhandlinger med opposisjonen i Stortinget for å bringe det reviderte nasjonalbudsjettet i havn innenfor ansvarlige rammer som kan bidra til rentereduksjon og kronekursreduksjon, og slik skape og sikre arbeidsplasser. Disse ansvarlige rammene må holdes. Det må en statsminister ha anledning til å si fra om i den offentlige debatt, uten at det fra hans side er en krisemaksimering. Jeg har også for så vidt registrert en tidligere statsminister som beklaget seg over at han ikke sa fra i tide. Jeg har valgt å si fra.

Carl I. Hagen (FrP): Betyr det siste statsministeren nå sa, at han er engstelig for at et opposisjonsparti i dag vil presse Regjeringen når det gjelder rammene, slik som Kjell Magne Bondevik presset Thorbjørn Jagland for noen år siden? Er han er redd for at noen skal være uansvarlige, slik som Kristelig Folkeparti var den gang da de presset frem urimelige påplussinger under revidert?

Jeg er glad for at statsministeren slår fast at det skal være ansvarlige rammer. Det må ses i sammenheng med landets situasjon i mai og juni. Det er klart at en ansvarlig ramme i mai–juni, med 20 000 flere ledige enn det som var meningen, og som var forutsatt, betyr en betydelig endring i forhold til hva som var en ansvarlig ramme i november. Er statsministeren enig i at det må være en ansvarlig ramme også i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet? Det må bl.a. være fornuftig å sette i gang en del bygg- og anleggsvirksomhet som kan få bygg- og anleggsarbeidere som i dag er ledige, tilbake i jobb. Det kan medføre økte bevilgninger som er fornuftige.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, det er ansvarlighet i forhold til dagens situasjon jeg er opptatt av. Regjeringen har allerede varslet at vi i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett også vil foreslå en del tiltak som kan motvirke ledigheten på kort sikt. Vi har sagt at det bl.a. kan være aktuelt, som også representanten Hagen nå var inne på, å stimulere byggevirksomheten som et ledd i dette. Men det må vi gjøre innenfor ansvarlige rammer som vi føler oss trygge på kan bidra til fortsatt rentereduksjon. Stopper vi den, har vi ødelagt mye i kampen mot arbeidsledigheten.

Jeg er ikke engstelig for at noen skal opptre som jeg gjorde våren 1997. Men det jeg er engstelig for, er at vi kan komme i en situasjon der et stortingsflertall vedtar store påplussinger uten at vi får flertall for inndekningen. Det er den situasjonen jeg må advare mot. I de budsjettene jeg selv har vært med på å legge fram, har det vært balanse mellom inntekter og utgifter.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A): Det er riktig at rentene går ned, men rentene går nå ned fordi arbeidsløsheten går opp, og fordi strømprisene er svært høye. Arbeiderpartiet vil aldri bidra til å bruke økende arbeidsløshet som et virkemiddel i den økonomiske politikken. Hovedutfordringen er å sørge for at vi har lave renter, at vi sikrer industriens konkurranseevne, at vi har høy sysselsetting og samtidig lav arbeidsløshet, ikke at det er økende ledighet og tilbakegang i økonomien, som fører til at rentene går ned. Fordi Regjeringen reagerte altfor sent i kampen mot ledighet, er problemet at vi nærmer oss 100 000 arbeidsledige, og at tiltakene som nå kommer, er for svake og for små. Arbeiderpartiet vil selvsagt bare være med på å stemme for ansvarlige opplegg. Det har vi lagt fram hver eneste gang. Men vi kan ikke tvinges til å stemme mot forslag vi er for, for å redde en regjering vi er mot. Det jeg mener er uheldig, er at denne regjeringen lenge før sakene har kommet til Stortinget, har pisket opp stemningen på en underlig måte.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Renten går ikke ned fordi arbeidsledigheten går opp. Her velger jeg faktisk å høre mer på ham som fastsetter styringsrenten, nemlig sjefen for Norges Bank. I sin årstale var han klar på at Regjeringens stramme finanspolitikk har bidratt til rentereduksjonen. Nå har vi hatt tre av dem. Renten er 1 ½ pst. lavere enn da Stoltenberg var statsminister. I hans tid gikk renten bare en vei, nemlig oppover. Vi har fått den ned, og vi håper at vi skal bidra til å få den ytterligere ned, noe som er avgjørende i kampen mot ledighet.

Samarbeidsregjeringen vil ikke bruke arbeidsledigheten som virkemiddel, på samme måten som Arbeiderpartiet sier at de ikke vil bruke arbeidsledigheten som virkemiddel. Det er ikke noe særskilt for Arbeiderpartiet. Det er også vår politikk. Men nettopp fordi vi vil bekjempe arbeidsledigheten, som vi må frykte også kan bli enda høyere enn i dag, må vi nå sørge for at vi får renten og kronekursen ytterligere ned. Jeg regner med at Stoltenberg er enig med sitt partimedlem Gerd Liv Valla, som sier at det er det viktigste i kampen mot ledighet.

Presidenten: Presidenten hadde oversett at Kristin Halvorsen også hadde tegnet seg til et oppfølgingsspørsmål, så det blir fire oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP): En av Regjeringens viktigste begrunnelser for å fortsette å ha et såkalt stramt budsjett, er at staten nå taper skatte- og avgiftsinntekter. Men det kunne kanskje være klokt av Regjeringen å skjele til hvorfor skatte- og avgiftsinntektene nå faller. Det kan kanskje først og fremst skyldes at flere arbeidsplasser går tapt, at flere bedrifter må gi opp osv. Det ville kanskje være fornuftig økonomisk politikk både på kort og lang sikt å stimulere til vekst i økonomien, bl.a. gjennom skatte- og avgiftspolitikken, som vil bidra til at vi får flere investeringer i nye og mer stabile arbeidsplasser.

Det er ikke nødvendigvis slik at den beste medisinen i den økonomiske utviklingen vi nå er inne i, er å dekke inn tapte skatte- og avgiftsinnekter gjennom et enda strammere budsjett. Det forundrer meg at Regjeringen fortsetter å tviholde på denne tankegangen, fordi det i realiteten betyr at det er økt ledighet som skal være grunnlaget for å få lavere rente.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig i at i visse situasjoner kan en bruke skatte- og avgiftslettelser for å stimulere økonomien og bekjempe ledigheten. Men nå har vi altså gitt betydelige skatte- og avgiftslettelser – av noen blir vi kritisert for å ha gitt for mye – og vi har ingen planer i forbindelse med revisjonen av budsjettet om ytterligere å øke på det punkt. Men vi er villige til å se tapte skatte- og avgiftsinntekter i forhold til det som ble budsjettert, i forhold til konjunktursituasjonen. Derfor er det ikke sikkert det blir riktig som Siv Jensen forhåndsprognoserte, at vi strammer ytterligere til i budsjettet for å dekke inn alle tapte skatte- og avgiftsinntekter, som det ligger an til på runn av konjunktursituasjonen. Vi skal …

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Ledigheten opptar folk i denne sal. De ønsker en aktiv holding fra Regjeringen når det gjelder å bekjempe ledigheten.

Jeg er klar over at Regjeringen nå må balansere den økonomiske situasjonen, men da må den også vise noen av de valgene en må gjøre, f.eks. mellom skattelette eller lokal velferd. En må forholde seg til at en samlet industri nå etterlyser langsiktighet, og at folk etterlyser en styrking av den lokale velferden. Jeg opplever at statsministeren går i strupen på opposisjonen hver eneste gang, nå sist i dag igjen om skattefritak knyttet til barnehager.

Mitt spørsmål er egentlig: Hva vil en mindretallsregjering som statsministeren representerer, bidra med for å prøve å komme fram til brede forlik bl.a. om ledighetsproblematikken, om industripolitikken og velferden lokalt, og for den saks skyld også når det gjelder barnehagene? Folk forventer at en regjering som ikke sitter med flertall i denne sal, faktisk også sjøl bidrar med noe for å oppnå gode forlik på vegne av de problemene landet sliter med.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjelder barnehagesaken, har vi bidratt gjennom å legge fram en melding, som vi ble bedt om – vi har lagt fram konsekvensanalyser av forliket mellom de fire partiene i Stortinget, vi har lagt fram det vi mener er best for å få full barnehagedekning og lavere priser, som er vårt mål – og så er vi villige til å forhandle med opposisjonspartiene på det grunnlaget.

Det er klart våre partier i Stortinget vil bli utstyrt med forhandlingsfullmakter for på dette grunnlag å finne fram til den beste løsning. Jeg håper at ikke opposisjonen har låst seg fast til det en skrev i finansinnstillingen når det gjelder skattelettelser for de som har mest fra før, til gratis barnehageplass, men at en kan diskutere i hvert fall utformingen av det, slik at det ikke får for store uheldige virkninger.

Ellers er det helt riktig som representanten Arnstad sier, langsiktighet for næringslivet er viktig. Ikke minst er langsiktighet viktig for å få ned renten og kronekursen, som alle er enige om er det viktigste i kampen mot ledigheten. Det vil vi bidra til gjennom å forhandle med opposisjonen om revidert nasjonalbudsjett, og velferden i kommunene blir prioritert, ikke minst når vi legger fram kommuneøkonomiproposisjonen.

Presidenten: Kristin Halvorsen – til oppfølgingsspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg forundrer meg over den måten som statsministeren viser muskler på overfor stortingsopposisjonen. Barnehageavtalen ble jo vedtatt i fjor i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og den gangen forsikret statsministeren om flere ganger i Stortinget – det har vi referat fra – at Regjeringen selvsagt kom til å følge opp de vedtakene som Stortinget gjorde. Er det ikke rett og slett slik at det var hvis Regjeringen da ikke var innstilt på å følge opp denne barnehageavtalen, at statsministeren burde satt foten ned, og ikke nå?

Så forundrer jeg meg også over den tonen som statsministeren tar i forhold til opposisjonen, for det virker nå som om utfordringen går like mye til alle opposisjonspartiene i forbindelse med den økonomiske politikken. Men sannheten er jo at Regjeringen har laget en budsjettavtale med Fremskrittspartiet, og det er Fremskrittspartiet som sammen med regjeringspartiene står bak den økonomiske politikken som f.eks. Kommune-Norge nå sliter med. Så vidt jeg husker fra denne budsjettavtalen, var det også en rekke punkter der Regjeringen skulle komme tilbake og kvittere ut i forhold til Fremskrittspartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Er det slik at Regjeringen kommer til å gå først til Fremskrittspartiet når den skal skaffe seg flertall for revidert?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjelder barnehageavtalen, ble vi bedt om av de fire opposisjonspartiene å legge fram en melding hvor vi skulle utrede en del forhold, og da var det naturlig at vi gjorde det. Jeg har ikke snakket om å sette foten ned eller spisse til situasjonen når det gjelder barnehagemeldingen. Det er en misforståelse. Det jeg har sagt, er at vi må si fra om økonomisk ansvarlige rammer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Barnehagemeldingen er vi villig til å forhandle om, og grunnen til at det kunne være klokt å vente til nå før en konkluderer i disse spørsmål, er at det er et avvik mellom det som står i finansinnstillingen om skattefritak for arbeidsgiverbetalt barnehage, og det som står i selve barnehageavtalen. Arbeiderpartiet har jo lagt til grunn en annen forståelse enn SV. Så dette bør kunne gi rom for forhandlinger.

Når det gjelder revidert, er det naturlig at vi først snakker med dem som vi vedtok budsjettet sammen med, dvs. Fremskrittspartiet subsidiært. Men de har gitt uttrykk for et syn på rammene for dette budsjettet, som gjør at vi kanskje må snakke med andre partier.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har egentlig en rekke utenrikspolitiske spørsmål som jeg godt kunne tenke meg å ta opp med statsministeren.

Når det gjelder situasjonen i Irak, har man sondert med Norge om vi vil stille i såkalte stabiliseringsstyrker. Dette er imidlertid en sak som jeg regner med blir forelagt Stortinget, hvis Regjeringen i det hele tatt kommer til å snuse på det. Jeg synes at det er unaturlig at et land som var imot en krig, sammen med en okkupasjonsmakt skulle stille seg til disposisjon for å delta – etter en krig som man mener ikke har hatt folkerettslig grunnlag.

Derfor hadde jeg isteden tenkt å rette søkelyset mot regjeringspartienes synspunkter på norsk EU-medlemskap, fordi utenriksminister Petersen, som også er Høyre-leder, på Høyres landsmøte nå forrige helg sa at Høyre er det eneste partiet i Norge med et avklart positivt syn på norsk medlemskap i EU – Norge må bli medlem så snart som mulig.

Hvis Høyres leder, utenriksministeren, står fast på dette, betyr det at Regjeringen Bondevik står foran en snarlig avgang. Hva er statsministerens kommentar til det?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Bare først når det gjelder Irak, siden Kristin Halvorsen var innom det. Vi skal selvsagt komme til Stortinget og dets konsultasjonsorganer på vanlig måte når en er kommet nærmere en beslutning omkring spørsmålet om deltakelse i stabiliseringsstyrken. Det vi allerede har gjort helt klart overfor dem som har henvendt seg til oss om dette, er at vi ønsker en FN-tilknytning. I alle fall må det som Norge eventuelt skal bidra med, være i overensstemmelse med folkeretten – in accordance with international law, som det gjerne heter på engelsk på dette punkt.

Når det så gjelder EU-medlemskap, vet vi at det splitter Stortinget. Det har det vært ulike syn på i de fleste regjeringer vi har hatt i moderne tid, faktisk også innad i ettpartiregjeringer, og jeg skjønner at det også er sterkt delte syn på det i Sosialistisk Venstreparti. Det synes jeg er greit, det må vi leve med. Vi har avklart under Sem-forhandlingene at hvis den saken blir satt på dagsordenen, på spissen i den forstand at et regjeringsparti tar opp forslag om å endre Norges tilknytningsform til EU, er grunnlaget for samarbeid over. Men Høyres leder, som samtidig er utenriksminister, har også gjort det klart at han ikke anser det som realistisk i denne stortingsperioden. Det skyldes vel situasjonen i denne salen, at det er andre partier som i tilfelle må være med og skaffe Høyre flertall for å starte denne prosessen. De er ikke beredt til det – først og fremst Arbeiderpartiet – og da er den saken uaktuell. Det kan selvsagt ikke hindre partiene i å delta i en Europa-debatt og fremheve sine synspunkter, det har vi gitt hverandre frihet til. Derfor arbeider denne regjeringen ufortrødent videre, og jeg regner med at saken ikke kommer på dagsordenen i denne stortingsperioden.

Kristin Halvorsen (SV): Det er litt pussig å høre statsministerens analyse av hva Høyre mener med «så snart som mulig», for når Høyre sier på sitt landsmøte at det er viktig for dem at Norge så snart som mulig blir medlem i EU, mens statsministeren regner med at det betyr at det ikke kommer noen initiativer i forhold til Regjeringen eller Stortinget, virker det jo nærmest som om Høyre flagger et EU-standpunkt som de ikke har tenkt å følge opp. Men det er opplagt at i det øyeblikket Høyre faktisk ville bruke muskler for å få til en ny EU-debatt og fulgte opp den i Stortinget og i regjering, ville denne regjerings dager være talte. Jeg bare lurer på på hvilken måte statsministeren nå synes at det er rimelig at Høyre følger opp sin kamp for norsk EU-medlemskap. Er det slik at det er greit alle andre steder enn i stortings- og regjeringssammenheng?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Hvordan Høyre skal følge opp sitt programpunkt, det må være Høyres sak. Det blander ikke statsministeren fra et annet parti seg bort i i det hele tatt. Det er ikke noe pussig å høre min analyse av dette, for dette har jo Høyres leder selv sagt. Han sa i forbindelse med Høyres landsmøte at han trodde ikke denne saken kom opp for fullt i denne stortingsperioden, men de ville delta i en løpende Europa-debatt. Og det har jeg skjønt at SV også ønsker. Selv om de har en programpost som sier nei til medlemskap, skal de tydeligvis sette i gang en prosess hvor det er mer åpent hva en skal komme fram til. Og jeg må jo si det er ganske dristig av SV å reise dette spørsmålet i forbindelse med regjeringssamarbeid. For nå har jo Kristin Halvorsen et erklært mål, å gå i regjering sammen med Arbeiderpartiet, men da kanskje ikke før etter neste valg. Og da vil trolig EU-saken kunne komme på dagsordenen for fullt – jeg har spådd en gang mellom 2005 og 2010. Hvordan skal da Kristin Halvorsen, kanskje som utenriksminister i en slik regjering, takle samarbeidet med Arbeiderpartiet, hvis leder har sagt at han er entusiastisk tilhenger av EU? Hva slags regjeringsplattform skal det bli? Skal en gå fra hverandre dagen etter at man har dannet en regjering?

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A): Dersom Arbeiderpartiet bestemmer seg for å ta opp igjen spørsmålet om medlemskap, kan vi selvsagt bare sitte i en regjering som er samlet om det synet, for hvis en regjering skal forhandle om medlemskap og etterpå eventuelt anbefale et forhandlingsresultat, må det være en samlet regjering som står bak det. Og mitt inntrykk er at alle de partier som Arbeiderpartiet vurderer å sitte i regjering sammen med eller å samarbeide med i Stortinget på ulike måter, er innforstått med det. Så det kommer vi tilbake til i 2005 med kraft og tyngde. Og så får vi da avgjøre om tiden er inne til med full tyngde å reise EU-saken på nytt.

Jeg personlig mener at det er bra at vi nå får en EU-debatt, fordi det kan klargjøre og modne spørsmålet om vi på nytt skal reise saken i 2005. Det er mange grunner til det, men en av grunnene er at vi tilpasser oss EU hver eneste dag – alt fra rusbrus til økt arbeidsgiveravgift i hele Distrikts-Norge, til omorganiseringen av gassalget i landet vårt og til endringen av vår kraftlovgivning. Og mitt spørsmål er: Er statsministeren enig i at vi faktisk avstår mye selvråderett gjennom dagens EØS-avtale?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Vi var klar over at det ville være plusser og minuser ved en EØS-avtale. Etter mitt syn er plussene flere enn minusene – nå pekte representanten Stoltenberg på noen av minusene. Det har vært en klar fordel for Norge og norsk næringsliv å ha EØS-avtalen, på tross av noen problemer.

Men representantene Halvorsens og Stoltenbergs avklaringer nå har jo vært veldig interessante. For det Stoltenberg nå sa, var at det er bare en av to ting som kan skje etter valget i 2005 når det gjelder et eventuelt regjeringssamarbeid på venstresiden: Enten må Sosialistisk Venstreparti endre sitt syn, for regjeringen skal være samlet i EU-saken, eller så blir det ikke noe regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det var en nyttig avklaring, og så får vel da Sosialistisk Venstreparti valget: enten å endre syn eller ikke å gå i regjering. Så denne spontanspørretimen har vært ganske interessant!

Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg vil få lov til å si at jeg er helt enig i det siste statsministeren nå sa.

Men jeg vil gjerne tilbake til det første spørsmålet fra Kristin Halvorsen, nemlig spørsmålet om Irak og eventuell norsk deltakelse i stabiliseringsstyrker. Ellers er statsministeren raskt ute med å komme med tilbud særlig når det gjelder humanitær hjelp mange steder, og det synes vi er positivt. Men han kunne også ha gjort det samme når det gjelder å delta i stabiliseringsstyrker. Hadde den linje den norske regjering og alle de andre partier har ført, vært ført også av USA og Storbritannia og de øvrige, ville Saddam Hussein fortsatt vært en brutal diktator i Irak. USA og Storbritannia med støtte av Danmark, Island og flertallet av NATO-landene har sørget for at det nå er håp om å få demokrati i Irak.

Kunne ikke da statsministeren slå fast at det ville være naturlig hvis vi fikk en anmodning, at Norge deltok for å stabilisere situasjonen, eventuelt også med væpnede styrker, og for å kunne få til demokrati? Når vi ikke deltok i aksjonen, bør vi i hvert fall kunne delta i demokratibyggingen, også med styrker.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg synes nok ikke saken er så enkel som Hagen framstiller den nå. For det første må vi huske på at bakgrunnen for konflikten mellom verdenssamfunnet og Irak ikke var ønsket om et regimeskifte. Det kan vi ha i mange land, men folkeretten gir ikke anledning til å gå til krig mot vedkommende land av den grunn. Bakgrunnen var mulige masseødeleggelsesvåpen i Irak – vi må ikke helt glemme det. Så vidt jeg vet, er det foreløpig ikke påvist slike i det hele tatt. Det kan hende at det blir, men foreløpig er det ikke det. Så jeg mener at vårt standpunkt om ikke å støtte krigen, men ha fortsatt våpeninspeksjoner, var riktig.

Så når det gjelder stabiliseringsstyrken. Jeg tror det er viktig at en får en styrke som kan stabilisere situasjonen for å nå fram med humanitær hjelp effektivt, og for å sørge for gjenoppbygging og en prosess mot demokrati. Men det må være helt klart at hvis vi skal bidra, må det være i samsvar med folkeretten, og vi må ikke få status som okkupasjonsmakt. Det vil være folkerettslig problematisk og skape presedenser for Norge som vi ikke kan ta innover oss. På det grunnlaget vil vi vurdere henvendelsene og konsultere Stortinget.

Presidenten: Bjørn Jacobsen – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg skal òg følgje opp dette med styrkebidrag i Irak. Det er vel ingen tvil om at det ikkje finst noko folkerettsleg grunnlag for at Noreg sender militære styrkar for å hjelpe USAs okkupasjon no. Det vil jo heilt klart vere eit brot med norsk tradisjon.

No seier statsministeren at han kan godta enkelte styrkebidrag. Kunne han sagt litt meir om korleis? Han seier også – heldigvis – at det skal vere i ly av folkeretten. Men dei problema som reiser seg for Noreg her, på kva måte synest statsministeren det er naturleg å seie frå til USA om det, f.eks. i dei kommande møta med president Bush? Vil ein då tydeleg seie frå om dei problema som Noreg heilt klart er oppe i her?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Svaret på det siste spørsmålet er ja. Det er klart at i samtaler med president Bush i Washington om ca. 14 dager vil dette være et naturlig tema, og jeg vil understreke at skal vi bidra, må det være i samsvar med folkeretten.

Det er ikke for oss snakk om å hjelpe USA og Storbritannia som okkupasjonsmakter. Jeg sa nettopp i det foregående svar at vi ikke kan te oss slik at vi blir en okkupasjonsmakt – det må være klart i henhold til fjerde Genève-konvensjon.

Men jeg tror Jacobsen skal være litt forsiktig med å si at ethvert bidrag er folkerettsstridig – det er nok noe mer nyansert enn som så. Hvis det f.eks. blir et FN-vedtak, eller en irakisk overgangsadministrasjon anmoder om bidrag, er det ikke noen særlig tvil om, tror jeg, at det vil være et folkerettslig grunnlag. Det kan også være andre folkerettslige grunnlag. Men dette vil vi jobbe med før vi tar endelig standpunkt til om vi kan bidra.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til statsministeren.

I disse dager får de fleste av oss strømregninga i posten. Det er godt kjent at veldig mange fikk problemer med den som kom i januar, og den som kommer nå, kommer sannsynligvis for veldig mange til å være betydelig høyere.

I går kunne NRK Dagsnytt melde at bare i Hafslund har 60 000 strømkunder fått betalingsutsettelse, og 17 000 strømregninger er sendt til inkasso. Dette viser med all tydelighet at situasjonen er meget alvorlig, men det virker ikke som om Regjeringa ennå har tatt dette innover seg.

Steensnæs, som er ansvarlig på dette området, har lenge bagatellisert situasjonen. Han har avvist det som nå har skjedd, og har henvist folk til sosialkontoret. Derfor har stortingsflertallet en rekke ganger nå vært nødt til å gripe inn for å hjelpe dem med størst problemer.

Mitt spørsmål er: Hvor alvorlig må situasjonen bli for at Regjeringa skal ta alvoret innover seg?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen har for lengst tatt alvoret innover seg, så sånne beskyldninger er det helt unødvendig å komme med. Det tror jeg representanten Brustad godt vet. Statsråd Steensnæs har ikke bagatellisert situasjonen, og han har ikke generelt henvist folk til sosialkontoret. Men vi har faktisk en sosialhjelpslovgivning som gjør at de som kommer opp i alvorlige problemer, kan henvende seg dit, og de kan få støtte etter bestemte kriterier. Det betyr selvsagt ikke at alle som har fått en høy strømregning – noe de fleste av oss har registrert – skal løpe til sosialkontoret. Det er jo som kjent vedtatt flere ordninger for å bidra til å avhjelpe denne situasjonen. 60 000–70 000 har fått betalingsordninger hos kraftselskapene. Det er utmerket – det var jo en del av tiltakspakken, og det skal ikke framstilles som noe negativt at en har fått betalingsordninger som gjør at en kan klare å komme gjennom en fase med ekstraordinært høye strømregninger. Videre er det som kjent vedtatt ordninger når det gjelder bostøtte. Det er satt i gang forsterkede informasjonstiltak for at en kan orientere seg på kraftmarkedet i retning av gode økonomiske ordninger, og vi kartlegger nå de økonomiske konsekvensene for kommunene av den ekstraordinære situasjonen og sosialkontorenes situasjon i denne sammenheng. Det vil vi komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Sylvia Brustad (A): Saken her er at det som har skjedd av positive ting for å hjelpe folk med strømregninga, hvor mange har problemer, har ikke skjedd på grunn av Regjeringa, men jeg vil si at det har skjedd på tross av Regjeringa. For Regjeringa har i denne saken blitt drevet fra skanse til skanse, og det er faktisk slik, og det kan statsministeren lese i referatet, at Steensnæs har stått i denne salen og sagt at det var ingen grunn til å forvente at strømprisene skulle stige opp mot 30 pst. Nei, de har steget betydelig mer enn det, langt mer enn 30 pst. Derfor er en nødt til å ha aktive tiltak for å hjelpe folk som nå har problemer, men en må også gjøre det en kan for å unngå at lignende situasjoner oppstår. Jeg ser ingen tiltak som monner for å øke kraftutbygginga. Det er faktisk hovedgrunnen til at vi er i denne situasjonen, og vi må nå gjøre det vi kan for å unngå at denne situasjonen vil vedvare til sommeren, til neste vinter. Det er en risikosport utelukkende å satse på værgudene, slik Regjeringa nå legger opp til. Spørsmålet er: Er statsministeren nå tilfreds med situasjonen slik den er, eller vil han foreta seg noe som betyr noe for å øke kraftutbygginga?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er jo selvsagt heller ikke riktig at det som har skjedd, ikke har skjedd på grunn av Regjeringen, men på tross av Regjeringen. Jeg er klar over at representanten Brustad mener at hver gang hun sitter i regjering, har vi en veldig handlekraftig regjering, tross all kritikk hun fikk, og når hun er i opposisjon, er det en tafatt regjering, men en handlekraftig opposisjon. Dette blir for lettvint og for lett gjennomskuelig. Regjeringen tok initiativ. Så får vi akseptere at Stortinget på noen områder ville gå lenger, og så får de da sørge for inndekning av det. Det skal bli interessant å komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og se om Arbeiderpartiet da virkelig prioriterer kampen mot ledighet, og redusert rente som et ledd i det.

Jeg skjønner jo at representanten Sylvia Brustad vil tilbake til den gamle kraftsosialistiske tenkning – det må vel være det som ligger bak når hun etterlyser store kraftutbyggingsprosjekter. Vi har faktisk fremmet ett, hvor vi prøver å forene kraftbehovet med miljøvernhensyn, Sauda-utbyggingen. Regjeringen har gjort mye når det gjelder å framskaffe alternativ energi, forskning og utvikling på det området, men jeg trodde representanten Brustad stod bak Stoltenbergs utsagn om at de store kraftutbyggingenes tid er forbi.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Det er mange med dårlig råd som har fått det vanskeligere under regjeringen Bondevik. Det dreier seg både om arbeidsledige, folk på trygd og nå også om mange av dem som må gå på sosialkontoret for å få hjelp med strømregningen. Regjeringen har sendt ut et rundskriv etter at Stortinget påla dem det, for å hjelpe folk slik at de skulle slippe å selge en bil de måtte ha for å komme på jobben, eller slippe å bruke opp sparepengene til barna sine. Allikevel greide Regjeringen å sende ut et rundskriv som var slik at samtlige sosialsjefer jeg har snakket med, og det er ikke få, sier at dette rundskrivet jo faktisk er strengere, slik at det vil være færre som får hjelp med dette, og at Regjeringen i praksis har strammet inn. Mener Regjeringen at alle disse sosialsjefene faktisk tar feil? Og hvis det er slik at det viser seg nå at praksisen blir strammet inn, og at folk ikke får den hjelp som Stortinget har lovet, og som Regjeringen har lovet, vil da Regjeringen endre rundskrivet og sørge for at folk faktisk får hjelp?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Representanten Karin Andersen snakker om dem med dårlig råd – jeg vet at hun har et oppriktig engasjement på det. Jeg ber om å bli trodd på at det har jeg selv, og derfor var noe av det viktigste for meg da vi dannet Samarbeidsregjeringen, at jeg ville forplikte den til å legge fram en handlingsplan i kampen mot fattigdom i Norge. Det har vi gjort, som den første regjering i Norge, og det er jeg glad for. Så kan vi diskutere omfanget, om det er godt nok, men dette er faktisk også et personlig engasjement for min del. Det ber jeg om å bli trodd på. Rentereduksjon hjelper også i husholdningene, betydelig selvsagt dem med lån.

Når det gjelder dette rundskrivet, kan ikke jeg diskutere detaljene i det her. Jeg har registrert at det er en diskusjon rundt det. Men vi kunne jo selvsagt ikke med et rundskriv oppheve sosialhjelpsloven. Rundskrivet skulle presisere hvordan sosialhjelpsloven skulle anvendes også overfor dem som henvendte seg på grunn av høye strømregninger. Loven er den samme som før.

Presidenten: Signe Øye – til oppfølgingsspørsmål.

Signe Øye (A): Jeg regner med at de fleste husker de store lovnadene fra Regjeringen om å få hjelp til å betale strømregningen i vinter, og Regjeringens svar, som var 700 kr til alle som fikk bostøtte. Arbeiderpartiet foreslo 2 500 kr, nesten en firedobling, og fikk flertall for det. Men i tillegg foreslo vi at flere skulle omfattes av bostøtteordningen. Det gikk også Regjeringen imot. Samtidig bevilget vi mer penger til kommunene, noe Regjeringen også gikk imot. Så statsministeren kan ikke komme og si at her har man tatt mange grep. Nå ser vi at økningen i kommunene på sosialbudsjettene er dramatisk, fordi folk trenger hjelp til strømregningene sine, og de har krav på det. Moss kommune har måttet ut med 60 pst. mer i støtte til strøm i forhold til i fjor, 20 pst. mer både i Oslo og Stavanger, og nå kommer nye regninger, høye regninger som skal betales. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvordan har han tenkt å gi kommunene hjelp til å takle de problemene som de nå sliter med?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det må jo selvsagt skje gjennom kommuneøkonomien. Jeg har registrert at det har vært en debatt om at disse pengene foreløpig ikke er kommet ut til sosialkontorene, og at Regjeringen er blitt beskyldt for trenering av stortingsvedtak. Det er ikke riktig. En har anvist overfor sosialkontorene hvordan de skal forholde seg til dem som henvender seg dit på grunn av høye strømregninger. De skal selvsagt følge loven også overfor disse, som en gjør overfor alle andre. Det skal ikke være noen forskjellsbehandling i så måte. En har presisert at det ikke er rimelig å kreve eiendeler solgt eller barns sparepenger brukt. Så skal sosialkontorene betale ut i tråd med det. Når Regjeringen foreløpig ikke har sendt pengene til kommunene, er det fordi fylkesmennene skulle innhente en oversikt over behovene i de ulike kommunene. De aller siste oversiktene er, så vidt jeg vet, i ferd med å komme inn, og da har en grunnlag for å gjøre noe i forhold til kommunene. Men det betyr ikke at sosialkontorene skulle la være å betale ut til dem som ifølge sosialhelseloven har krav på støtte.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til oppfølgingsspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg finn å måtta gjera statsministeren merksam på to ting. Det eine er i forhold til det rundskrivet som Regjeringa vart pålagd å senda ut. I den samanhengen var Stortinget svært nøye med at ein ikkje skulle sjå vekk frå lov om sosiale tenester, men bad om ei presisering om at kommunane på si side måtte vera rause i forhold til den spesielle energisituasjonen som no er. Eg vil oppfordra statsministeren til å sjå veldig nøye på det. Dersom ikkje, kan han faktisk risikera at tiltaksplanen hans mot fattigdom i løpet av 2003 vil resultera i fleire fattige i dette landet og ikkje færre.

Så har det kome alvorlege signal frå Høgres landsmøte om at det ikkje er dei som har betalingsproblem i dette landet, Høgre er oppteke av. Vil statsministeren stadfesta at han tek ein grundig runde i revidert nasjonalbudsjett òg når det gjeld pengar til kommunane, for å følgja opp dette?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg må igjen presisere at sosialkontorene selvsagt skal holde seg til loven, og i rundskrivet presiserte en i tråd med ønsker fra Stortinget at det kan være rimelig å benytte lovens adgang til å lempe på de generelle krav om at alle inntektsmuligheter skal være prøvd, ved at det ikke – og jeg presiserer – er rimelig å kreve eiendeler solgt i en slik ekstraordinær situasjon, eller barns sparepenger brukt. På det grunnlaget regner jeg med at sosialkontorene håndterer situasjonen, og som sagt, når det gjelder pengene til kommunene, måtte vi først få en oversikt fra fylkesmennene før vi kunne effektuere. Men dette kommer vil tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Jeg har et spørsmål til statsministeren.

Industrien sliter, ledigheten øker, og så langt har Regjeringen valgt å forholde seg passivt og vente på at det stramme budsjettet skal få renta ned. Imens etterlyser industrilederne myndighetenes engasjement for en målrettet næringslivssatsing. Det at man ikke ønsker å satse mer midler nå, er nå én ting, men det som forundrer Senterpartiet, er likevel at Kristelig Folkeparti er med på å foreslå strukturelle endringer i primærnæringene som bare kan ha sentralisering og redusert sysselsetting som resultat.

Fiskeriministeren har fremmet en strukturmelding om kystfiskeflåten som i praksis åpner for omsettelige kvoter, og som kan vanskeliggjøre rekruttering. I avisene diskuterer statsråden om det blir over eller under 1 000 fiskere som må ut av næringen. Landbruket får intet gehør hos staten for ønsket om å satse på en næringsutvikling, men tvert imot vil den vingeklippe forhandlingsretten og forskuttere WTO-forhandlingene før vi vet resultatet. Hvordan kan statsministeren og Kristelig Folkeparti sitte rolig og bidra til en næringspolitikk overfor primærnæringene som kan bety at kyst- og distriktsbosettingen trues?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det blir ikke riktigere om det blir gjentatt at Regjeringen er passiv eller sitter rolig. Maken til svartmaling som det jeg nå hørte fra Senterpartiets nye parlamentariske leder, hadde jeg faktisk ikke ventet. For det første har jeg gjort rede for at i tillegg til en finanspolitikk som kan bidra til redusert rente- og kronekurs og dermed skape og sikre arbeidsplasser, vil vi også foreslå tiltak i den kortsiktige kampen mot ledigheten. Det kommer vi tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Men i motsetning til enkelte andre partier må vi innpasse det i ansvarlige rammer.

Når det gjelder primærnæringene, fører Regjeringen en aktiv politikk for at de som jobber der, skal få en trygg og god arbeidsplass. Nå er fiskeriministeren til stede her og kan sikkert gå mer i detalj om det representanten Arnstad så vidt var inne på. Men det vi er ute etter, er å skape lønnsomme arbeidsplasser, både i selve fiskerinæringen og i fiskeindustrien. Da kan en ikke motsette seg enhver strukturendring. Det avgjørende er å få en robust næring som holder, og det er Regjeringens politikk.

Når det gjelder omsettelige kvoter, har det dessverre vært mye desinformasjon i media, men det vil statsråd Ludvigsen kunne ta seg av.

Når det gjelder landbruksnæringen, får jeg, siden landbruksministeren ikke er til stede, gjøre representanten Arnstad oppmerksom på at det siste jordbruksoppgjøret har gitt bøndene en god inntektsutvikling det siste året. Tall fra Budsjettnemnda tyder, så vidt jeg vet, på en inntektsøkning på ca. 13 pst. Det er klart over det andre grupper har hatt, men jeg synes det var rimelig denne gangen fordi det har vært en dårligere inntektsutvikling i mange forutgående år. Da må ikke representanten Arnstad komme og beskylde Samarbeidsregjeringen for ikke å ville føre en landbrukspolitikk som skal sikre lønnsomhet i landbruksnæringen.

Når det gjelder Verdens handelsorganisasjon, er det et fenomen vi alle må forholde oss til, enten en liker det eller ikke. Vi forsøker å skape en overgang til det som kan komme derfra, som blir så skånsom og robust som mulig.

Marit Arnstad (Sp): Jeg registrerer at statsministeren oppfatter mine synspunkt som svartmaling. Det gjør ikke folk langs kysten. Det gjør ikke fiskerne som er sterkt bekymret over den strukturmeldingen Regjeringen har lagt fram, og som skjønner at det eneste partiet i Stortinget som kommer til å støtte det, er Fremskrittspartiet. Det gjør ikke bøndene som ønsker seg en satsing på næringsutvikling knyttet til gårdens ressurser, og som opplever at de på en måte møter et avslag hos staten i forhold til sine krav. Det gjør ikke de bøndene som ønsker å satse videre innenfor landbruksnæringen, og som opplever at Regjeringen nå kan komme til å forskuttere et WTO-resultat man foreløpig ikke vet hva blir. De opplever det ikke som svartmaling. De opplever det som realiteter. Og spørsmålet mitt er: Hvorfor vil Kristelig Folkeparti føre en politikk overfor primærnæringene som kan bidra til sentralisering og redusert sysselsetting, og det eneste partiet som vil støtte dette i Stortinget, er Fremskrittspartiet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Den siste bemerkningen gir ingen grunn til å trekke tilbake bemerkningen om svartmaling. Tvert imot – den ble bare forsterket. Regjeringen ønsker å føre en politikk overfor primærnæringene som gjør at det blir lønnsomt å jobbe både i fiskerinæringen og i fiskeriindustrien langs kysten – kysten kjenner jeg relativt godt, jeg er selv født og oppvokst der – og som fører til en utvikling også for landbruket som gjør at det blir robust og kan møte de utfordringene vi får fra bl.a. Verdens handelsorganisasjon. Vi kan ikke lukke øynene for at det kan komme utfordringer der. Vi vet ennå ikke hvordan de konkret blir utformet, men vi vet at de kommer. Det ville være temmelig naivt å lukke øynene for det.

Jeg engasjerte meg faktisk ganske mye i det siste landbruksoppgjøret. Jeg har ganske god kontakt med landbrukets organisasjoner, og jeg har fått, om jeg skal få lov til å si det selv, ganske mye honnør for det resultatet. Nå skal vi snart inn i nye landbruksforhandlinger, så vi får se om vi også denne gangen kan komme fram til en avtale. Det er i hvert fall mitt ønske.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Åsa Elvik.

Åsa Elvik (SV): Eg har eit oppfølgingsspørsmål til fiskeriministeren.

Representanten Arnstad var inne på situasjonen i industrien og arbeidsløysa i landet og i fiskeindustrien spesielt. Finnmark fylkeskommune har dei siste dagane igjen mått påpeike samanhengen mellom situasjonen i industrien og dei veldig mange brota på leveringsforpliktingane for trålarane. 700 personar i Finnmark er utan arbeid i dag som direkte konsekvens av at fiskeindustrien slit. Vi har sett at denne regjeringa ikkje har nokon strategi for å hjelpe fiskeindustrien på føtene, og at den tidlegare har gått imot eit forslag i denne salen i forhold til garantiordningar for industrien. Ein er heller ikkje interessert i å ta i bruk dei verkemiddel som ein faktisk har tilgjengeleg, som f.eks. leveringsforpliktingane. Det bidreg også til at situasjonen er veldig alvorleg.

Statsråden har sagt i to år at han skal sjå på situasjonen i forhold til leveringsforpliktingane. No lurer eg på: Har statsråden tenkt å gjere meir enn å sjå på situasjonen? Har han faktisk tenkt å handheve den kontrakten som leveringforpliktingane faktisk er?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig som statsministeren sier, at det fiskerinæringen nå sliter med, er mangel på lønnsomhet. Vi ser at både i sildesektoren og i torskesektoren har prisene falt, og lønnsomheten har dermed falt. Det aktualiserer nødvendigheten av at vi gjør en del strukturelle grep knyttet til kystflåten. Det ligger en stortingsmelding til behandling i Stortinget, og jeg minner om at nettopp mangel på lønnsomhet har ført til at på 1990-tallet har 24 pst. av kystflåten blitt borte. På de siste 14 årene har rekrutteringen til kystflåten sviktet. I 1988 var én av tre fiskere under 30 år. I dag er det én av fem. Det er mangel på lønnsomhet, det er mangel på trygge og gode båter som har medført dette. Det forslaget vi har lagt fram, vil bidra til å avhjelpe det, og jeg minner om at det ikke er riktig, som det blir hevdet her, at fiskerne er sterkt imot dette. Norges Fiskarlag har gått inn for å anbefale at vi foretar strukturendringer og anbefalt at de selv skal finansiere det, og fiskarlaget i Finnmark beklager sterkt hvis dette ikke blir vedtatt.

Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Mitt oppfølgingsspørsmål går også til fiskeriministeren.

Strukturmeldingen vil vi få rikelig med tid til å diskutere i Stortinget, så jeg vil ikke komme inn på den. Det er et faktum at i dag er 7 av 23 filetanlegg i Finnmark i drift. Fra fylket hevdes det at dette har sammenheng med at så mange som 15 av 19 trålere i fylket bryter leveringsforpliktelsene. Åsa Elviks spørsmål og mitt spørsmål gjelder, i oppfølging til det Marit Arnstad spurte statsministeren om, hva Regjeringen og fiskeriministeren vil bidra med for å sikre industriens vilkår. Disse trålerne ble gitt konsesjon nettopp for å sikre industrien råstoff. Så bryter de disse forpliktelsene. Det ser fiskeriministeren på uten å foreta seg noe. Både det forrige og dette spørsmålet gjelder altså hva fiskeriministeren vil foreta seg i forhold til de trålerne som bryter leveringsforpliktelsene.

Statsråd Svein Ludvigsen: Mangelen på lønnsomhet og aktivitet i flere av filetbedriftene langs kysten er først og fremst knyttet til markedsforhold og mangel på lønnsomhet og mangel på råstoff. Dernest er det slik at en del av de trålerne som ikke overholdt leveringsforpliktelsene, har misligholdt det over lang tid. Vi hadde et eierskapsutvalg som utredet forhold knyttet til det, og jeg har varslet at vi skal komme med tiltak. På lørdag, i Hammerfest – etter at jeg fra i dag av reiser med Hurtigruta langs Finnmarkskysten for å få førstehåndskunnskap – legger jeg fram et høringsutkast om nye forskrifter, slik at vi skal behandle reglene og håndheve dem ensartet. Det som har vært svakheten ved dagens leveringsbetingelser, har vært at enkelte saker har vært behandlet enkeltvis. Vi ønsker nå å innføre et regime som det både er mulig å håndheve, og som er tilpasset den strukturen som nå er i industrien, for nå gjelder det å redde restene av en filetindustri. I tillegg har jeg i disse dager innskjerpet overfor Fiskeridirektoratet viktigheten av å skjerpe kontrollen med deltakerloven.

Presidenten: Rolf Terje Klungland – til oppfølgingsspørsmål.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil igjen stille statsministeren spørsmål. Det er interessant å høre på statsministeren når han bortforklarer at Regjeringen bruker ledigheten i sin politikk. For ikke lenge siden var nemlig olje- og energiministeren ute og oppfordret industrien til å stanse produksjonen for å selge strøm. Det sa han på bakgrunn av den strømkrisen som vi hadde i vinter. Industrien fulgte oppfordringen. De kastet arbeidsfolkene ut, tjente millioner og reddet Regjeringens strømsituasjon. Til nå i år har vi importert 4,6 TWh med kull og atomkraft. Hydro sier at det er slutt på investeringer i metallindustrien i Norge. Det er spesielt på grunn av at kraftbalansen er dårlig. Regjeringens svar har vært vindmøller. Hva vil Regjeringen foreta seg for at Norge fortsatt skal beholde industri- og arbeidsplasser og eksportinntekter?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det viktigste for å beholde industriarbeidsplasser er selvsagt å styrke norsk næringslivs konkurranseevne. Det gjør vi ved å få kostnadene ned. Det gjør vi ved å få renta ned. Det gjør vi ved å få kronekursen ned. Det gjør vi ved å få lønnsutviklingen under kontroll. Vi ligger som kjent ca. 30 pst. over gjennomsnittet i våre konkurrentland når det gjelder lønnskostnader. Det går ikke i lengden hvis vi skal klare konkurransen. Derfor har Regjeringen invitert til og lyktes med å få i stand et inntektspolitisk samarbeid, som gjør at det ser ut til at lønnsutviklingen i år i hvert fall blir klart mer moderat enn sist år.

Vi bruker ikke ledigheten som et økonomisk-politisk virkemiddel. Det blir ikke riktigere uansett hvor mange arbeiderpartirepresentanter som gjentar det. Vi fører tvert imot en økonomisk politikk for å bekjempe ledigheten. Vi fører et inntektspolitisk samarbeid for å bekjempe ledigheten. Vi reduserer skatter og avgifter for å bekjempe ledigheten. Vi gir bedrifter økte muligheter til forskning og utvikling for å bekjempe ledigheten, og vi kommer til å komme med tiltak for å bekjempe ledigheten.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.