Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. –
Vi starter med første hovedspørsmål,
fra representanten Jens Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A): Jeg har et spørsmål til statsministeren.
Den sittende regjeringen har lagt stor vekt
på å redusere skattene. Det er ikke
noe annet formål den har valgt å bruke
mer penger til, enn lavere skatt. Det er alltid hyggelig å redusere
skatter. Også Arbeiderpartiet
har stemt for noe, bl.a. lavere investeringsavgift og lavere skatt
på vanlige og lavere lønnsinntekter. Men det er
to problemer med det Regjeringen nå driver
med. Det ene er at det systematisk er slik at det gis mest lettelser
til dem som har mest fra før, og det andre er
at størrelsen og omfanget, 31 milliarder kr
i lavere skatt, går ut over andre viktige oppgaver.
Det kuttes i pensjoner til uføretrygdede, det innføres økte
egenandeler, dagpengesatsene til arbeidsledige reduseres, og det
bevilges historisk lite når det gjelder opprustning
av skolen og eldreomsorgen i forhold til de påplussinger
vi vanligvis har hatt, bl.a. i kommuneøkonomien. Det betyr
at dette går ut over andre formål. Det
ser også nå mange i Kristelig
Folkeparti, mens finansministeren lover at skatteløftene
står fast.
Mitt spørsmål er: Står
skatteløftene fra Sem-erklæringen fast?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Alle mål som er skissert
i Sem-erklæringen, står selvsagt fast, men tempoet
i gjennomføringen av dem må tilpasses den økonomiske
utvikling og budsjettsituasjonen.
Hvis en ser på det vedtatte budsjettet
for inneværende år, er det ikke riktig
at det meste går til dem som har mest fra før.
Det aller meste har gått til norske bedrifter.
Ca. 4/5 av lettelsene i skatter og avgifter i det siste
budsjettet gikk til å lette situasjonen for norsk næringsliv.
Hadde vi ikke gjort dette, hadde situasjonen for arbeidsplassene
og sysselsettingen vært enda vanskeligere enn
den er. Avskrivningssatsene er bedret, investeringsavgiften er fjernet,
flypassasjeravgiften er fjernet, og det er gitt muligheter for alle
norske bedrifter til å få skattefradrag
for avsetning til forskning og utvikling, noe som er svært
viktig for å skape og sikre arbeidsplasser. Så skatte-
og avgiftslettelsene har vært klart og primært
rettet inn mot å trygge arbeidsplasser som ellers kunne
blitt utsatt.
Men ellers registrerer vi jo at Arbeiderpartiet
sammen med bl.a. Fremskrittspartiet
går inn for å utvide en skatteletteordning til
dem som har mest fra før, nemlig de som er så heldige å få gratis
barnehageplass betalt av sin arbeidsgiver, og på grunn
av marginalskatten – mest til dem som har mest fra før.
Det synes Regjeringen er uklokt.
Jens Stoltenberg (A): For det første er det slik
at den ordningen for skattefritak for barnehageplasser nettopp er
en utvidelse av en ordning som ble innført under regjeringen Syse
og stadfestet i forskrift av regjeringen Bondevik,
og er nøyaktig lik den som Bondevik-regjeringen
har innført for gratis PC-er og gratis
helseforsikring. Så det er litt underlig at man har en
veldig annen prinsipiell tilnærming til skattefritak for
arbeidsgiverbetalte goder når det gjelder barnehager enn
det man har for helseforsikring eller PC-er.
For det andre er det slik at det
er ingen tvil om at det av skattelettelsene fra denne Regjeringen
er gått mest til dem som har mest fra før. Det
er uttrykkelig dokumentert i Finansdepartementets egne
beregninger. Og det Bondevik kaller skattelette til bedriftene,
er i virkeligheten skattelette til de aller rikeste. Fjerning av
aksjeskatt, reduksjoner i opsjonsbeskatningen kalles reduksjoner
i bedriftsbeskatningen, men er reduksjoner til de menneskene som
har aller mest penger fra før av i Norge. Og det går
ut over pensjonister og andre som har lite.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er et ubestridelig faktum at det Arbeiderpartiet
har blitt enig med Fremskrittspartiet
om når det gjelder skattefrihet for arbeidsgiverbetalte
barnehageplasser, vil gi mest til dem som har mest fra før.
Jeg er klar over at det er en uklarhet i to dokumenter om denne
saken, det som står i selve barnehageavtalen og det som
står i stortingsdokumentet, nemlig innstillingen fra finanskomiteen.
Den siste tyder jo på en kraftig utvidelse som kan komme
opp i milliardbeløp, men dette blir vel nå gjenstand
for forhandlinger i Stortinget, håper jeg. Jeg håper
i hvert fall dette kan begrenses kraftig, sånn at ikke
lettelsene til dem som har mest fra før, blir veldig stor.
Når det gjelder de skatteformer som
representanten Stoltenberg nevnte, er både
formuesskatten og opsjonsbeskatningen faktisk viktig for kapitaldannelsen
for bedriftene og dermed for å trygge arbeidsplasser. Så jeg fastholder
at 4/5 av de skatte- og avgiftslettelsene som ble gitt
i siste budsjett, går til å trygge sysselsettingen. Det
skal vi være glade for, ellers kunne den situasjonen vært
vanskeligere.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hill-Marta
Solberg.
Hill-Marta Solberg (A): Når Kristelig Folkepartis leder
har vært ute og antydet at det kan være
viktig å prioritere velferd framfor ytterligere skattelettelser,
går jeg ut fra at det bunner i det faktum at over halvparten
av kommunene i dag kutter i skolen, at nesten halvparten kutter
i eldreomsorgen og at en av fire kommuner må skjære
ned i barnehagesektoren. Jeg deler helt og fullt Kristelig
Folkepartis bekymring for situasjonen i kommunesektoren, slik partileder
Svarstad Haugland har uttrykt det.
Mitt spørsmål til statsministeren
er: Mener statsministeren at det er mulig både å rette
opp den håpløse situasjonen som eldreomsorgen
og skolen rundt om i kommunene befinner seg i, og samtidig klare å innfri
ytterligere skatteløfter som Regjeringen har gitt til velgerne?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Samarbeidsregjeringen har vist at det er mulig å kombinere økt
innsats i velferdsordningene med lettelser i skatte- og avgiftstrykket.
Nå er det ikke bare Samarbeidsregjeringen som
har lovt skattelettelser. I det såkalte verdipapiret, som
Arbeiderpartiet la fram før
siste valg, lovte en justeringer i innslagspunktet i toppskatten
hvert år i tråd med pris- og lønnsutviklingen.
Det har Arbeiderpartiet i sitt siste
budsjettforslag brutt. Så en har altså brutt et
valgløfte.
Vi skal forsøke å innfri
så langt som den økonomiske situasjonen og budsjettsituasjonen
tilsier. Velferden i kommunene vil ikke bare
Kristelig Folkeparti, men hele Samarbeidsregjeringen,
prioritere i budsjettene framover. Det gav vi uttrykk for, både
statsminister og finansminister, på den budsjettkonferansen
vi hadde på Thorbjørnrud for noen uker
tilbake. Det blir prioritert.
Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Det er vanskelig å forstå statsministeren
på noen annen måte enn at
dette betyr at de skatteløfter som er gitt, ikke
vil følges opp i løpet av denne terminen og i
statsbudsjettet til høsten. For statsministeren er nå veldig
klar når han sier at dette må tilpasses
den økonomiske situasjonen.
Jeg tror statsministeren og jeg veldig fort
kan bli enige om at situasjonen er den at norske kommuner
sliter mer enn de har gjort på mange, mange år.
Kravet fra velgerne er at viktige velferdsreformer både
skal gjennomføres og ikke minst ivaretas. Vi
har 100 000 arbeidsledige i Norge som mangler
en jobb å gå til, og norske bedrifter
flagger dessverre ut i et større tempo
enn på lang tid. Det betyr at det er helt andre
grep som skal til nå, enn å gi store skattelettelser,
som Høyre har fått gjennomslag for i
Sem-erklæringen.
Jeg vil gjerne ha en bekreftelse fra statsministeren
på at dette er en riktig forståelse av det han
sier. Hvis dette skal tilpasses den økonomiske situasjonen,
er det ikke rom for skattelettelser nå framover.
I stedet er det velferd som skal prioriteres.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg kan ikke nå stå her
og offentliggjøre det statsbudsjettet som skal legges fram
i begynnelsen av oktober, også selvsagt av den
grunn at Regjeringen ikke har ferdigbehandlet det på dette
tidspunkt, som en aldri har gjort i april. Men jeg fastholder
at målene i Sem-erklæringen står fast,
men gjennomføringstakten må tilpasses den økonomiske
situasjonen og budsjettsituasjonen. Og dette er mål for fire år, ikke
for to eller tre.
Ellers er jeg enig med representanten Djupedal
i at både velferd gjennom kommunene og ikke
minst kampen mot arbeidsledigheten nå må prioriteres.
Det vil Regjeringen også legge vekt på i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Og det betyr bl.a. at
vi må holde ansvarlige økonomiske rammer, slik
at vi kan legge grunnlaget for ytterligere reduksjon
av rente- og kronekurs. Det sier bl.a. LO-lederen i et
intervju i dag er det viktigste
i kampen mot arbeidsledigheten. Det vil Regjeringen legge vekt på.
Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP): I forrige stortingsperiode fremmet undertegnede
et privat forslag sammen med Valgerd Svarstad Haugland og Per-Kristian
Foss som gikk på skattelette for arbeidsgiverbetalt helseforsikring.
Fremskrittspartiet står for
det samme prinsippet når det gjelder skattefritak for arbeidsgiverbetalt
barnehageplass.
Mitt spørsmål til statsministeren
er etter at Regjeringen nå har gjennomført
det som lå i det Dokument nr. 8-forslaget om skattefritak
for arbeidsgiverbetalt helseforsikring: Hvorfor er det i statsministerens øyne
mer sosialt å gi gratis helse gjennom en slik
helseforsikring enn det er å gi gratis barnehage
gjennom arbeidsgiverbetalt barnehageplass?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det første er det vi
har blitt enige om når det gjelder helseutgifter, viktig
fordi det kan bringe en arbeidstaker raskere tilbake til arbeidsplassen.
Det har derfor veldig stor betydning for bedriften og bedriftens
konkurranseevne. Det er en særskilt begrunnelse som man ikke
har når det gjelder barnehager. For det andre
fordi mål nr. 1 når det gjelder barnehagesaken,
må være full dekning, altså plass til alle som ønsker
det. Skal vi gjennomføre dette forslaget, med den brede
forståelsen av arbeidsgiverbetalt barnehageplass som Fremskrittspartiet
legger til grunn, kan det komme til å koste 1–2
milliarder kr. Det må da være
mye mer fornuftig å bruke disse pengene til å bygge
barnehageplasser. Det kan bli ganske mange nye barnehageplasser
for det beløpet. Dessverre har Arbeiderpartiet
og SV også gått med på dette
i finansinnstillingen, for der står det at dette skal gjelde
for enhver arbeidsgiverbetalt barnehageplass, altså ikke bare
bedriftsbarnehageplasser. Det er en utvidet forståelse
av dette som Arbeiderpartiet etterpå har
tatt avstand fra, heldigvis.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): I ulike opptredener i etermedia og aviser i
de siste uker har statsministeren, som spørsmålet
går til, i forbindelse med forpostfektninger om revidert
nasjonalbudsjett ordlagt seg omtrent på samme linje som
statsminister Kåre Willoch gjorde våren
1986. Statsministeren har altså forsøkt å krisemaksimere
før revidert er lagt frem. Mitt spørsmål
går på hvorfor statsministeren har funnet det
fornuftig å skape den holdning at det skulle kunne bli
regjeringskrise i forbindelse med revidert.
Jeg vil også spørre
om statsministeren er enig i at når Stortinget skal revidere
budsjettet, skal det gjøres i lys av den økonomiske
situasjonen landet er inne i i mai og juni, ikke
slik den var i november i fjor. Situasjonen er jo drastisk annerledes
enn det som var forutsatt i budsjettet i november, fordi vi har
vel 20 000 flere ledige, og mange piler peker nedover.
Det er skjedd endringer i renten, og det skjer kanskje i dag. Er
statsministeren enig i at det prinsipielt er situasjonen i mai–juni
som skal være grunnlaget for revideringen av
budsjettet?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Svaret på det siste spørsmålet
er ja. Selvsagt oppdaterer vi alle økonomiske
utviklingstrekk og tar hensyn til dem når vi reviderer
statsbudsjettet.
Det som er viktig, er at revisjonen blir slik
at vi kan legge grunnlaget for nye reduksjoner i rente og kronekurs.
Det er det viktigste i kampen mot arbeidsledigheten.
Samarbeidsregjeringen setter kampen mot arbeidsledigheten først.
Vi vil slåss for arbeidsplassene, for sysselsettingen.
Vi har dessverre urovekkende tall for arbeidsledigheten.
Vi må være forberedt på at
de kan komme til å stige. Derfor må dette prioriteres.
Det er bred enighet om noe som LO-lederen sier
i et intervju i Dagsavisen i dag, at det å få renten
og kronekursen ytterligere ned, er det viktigste
i kampen mot arbeidsledigheten. Det er altså ved ytterligere
rentereduksjoner vi i første omgang skal ta ut den ledige
kapasiteten i økonomien, ikke ved å sprenge
ansvarlige budsjettrammer, som tvert imot kan komme til å stoppe rentenedgangen
og ødelegge den positive utviklingen som er i gang på det
området. Det er dette jeg har vært nødt
til å si fra om i den offentlige debatten, slik at alle skal være
klar over Regjeringens prioritering. Innenfor disse
rammer er Samarbeidsregjeringen innstilt på forhandlinger
med opposisjonen i Stortinget for å bringe det reviderte
nasjonalbudsjettet i havn innenfor ansvarlige
rammer som kan bidra til rentereduksjon
og kronekursreduksjon, og slik skape og sikre arbeidsplasser. Disse
ansvarlige rammene må holdes. Det må en statsminister
ha anledning til å si fra om i den offentlige debatt, uten
at det fra hans side er en krisemaksimering. Jeg har også for
så vidt registrert en tidligere statsminister
som beklaget seg over at han ikke sa fra i tide. Jeg har
valgt å si fra.
Carl I. Hagen (FrP): Betyr det siste statsministeren nå sa,
at han er engstelig for at et opposisjonsparti i dag vil presse
Regjeringen når det gjelder rammene, slik som Kjell
Magne Bondevik presset Thorbjørn Jagland for noen år
siden? Er han er redd for at noen skal være
uansvarlige, slik som Kristelig Folkeparti var
den gang da de presset frem urimelige påplussinger under
revidert?
Jeg er glad for at statsministeren slår
fast at det skal være ansvarlige rammer. Det
må ses i sammenheng med landets situasjon i mai
og juni. Det er klart at en ansvarlig ramme
i mai–juni, med 20 000 flere ledige enn det som
var meningen, og som var forutsatt, betyr en betydelig endring
i forhold til hva som var en ansvarlig ramme
i november. Er statsministeren enig i at det må være
en ansvarlig ramme også i
forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet? Det må bl.a. være
fornuftig å sette i gang en del bygg- og anleggsvirksomhet
som kan få bygg- og anleggsarbeidere som i dag
er ledige, tilbake i jobb. Det kan medføre økte
bevilgninger som er fornuftige.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, det er ansvarlighet i forhold til dagens
situasjon jeg er opptatt av. Regjeringen har allerede
varslet at vi i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett også vil
foreslå en del tiltak som kan motvirke ledigheten på kort
sikt. Vi har sagt at det bl.a. kan være aktuelt,
som også representanten Hagen nå var inne
på, å stimulere byggevirksomheten som et ledd
i dette. Men det må vi gjøre innenfor
ansvarlige rammer som vi føler oss trygge på kan
bidra til fortsatt rentereduksjon. Stopper vi den, har vi ødelagt
mye i kampen mot arbeidsledigheten.
Jeg er ikke engstelig for at noen
skal opptre som jeg gjorde våren 1997. Men det jeg er engstelig
for, er at vi kan komme i en situasjon der et stortingsflertall
vedtar store påplussinger uten at vi får flertall
for inndekningen. Det er den situasjonen jeg må advare
mot. I de budsjettene jeg selv har vært med på å legge
fram, har det vært balanse mellom
inntekter og utgifter.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Jens
Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A): Det er riktig at rentene går ned,
men rentene går nå ned fordi arbeidsløsheten
går opp, og fordi strømprisene er svært
høye. Arbeiderpartiet vil
aldri bidra til å bruke økende
arbeidsløshet som et virkemiddel i den økonomiske
politikken. Hovedutfordringen er å sørge for at
vi har lave renter, at vi sikrer industriens konkurranseevne,
at vi har høy sysselsetting
og samtidig lav arbeidsløshet, ikke at det er økende
ledighet og tilbakegang i økonomien, som fører
til at rentene går ned. Fordi Regjeringen reagerte
altfor sent i kampen mot ledighet, er problemet
at vi nærmer oss 100 000 arbeidsledige, og at
tiltakene som nå kommer, er for svake og for små.
Arbeiderpartiet vil selvsagt bare være
med på å stemme for ansvarlige opplegg. Det har
vi lagt fram hver eneste gang. Men vi kan ikke tvinges
til å stemme mot forslag vi er for, for å redde
en regjering vi er mot. Det jeg mener er uheldig, er at
denne regjeringen lenge før sakene har kommet til Stortinget,
har pisket opp stemningen på en underlig måte.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Renten går ikke ned fordi
arbeidsledigheten går opp. Her velger jeg faktisk å høre
mer på ham som fastsetter styringsrenten, nemlig sjefen
for Norges Bank. I sin årstale var han klar på at
Regjeringens stramme finanspolitikk har bidratt til rentereduksjonen.
Nå har vi hatt tre av dem. Renten er 1 ½ pst.
lavere enn da Stoltenberg var statsminister. I hans tid
gikk renten bare en vei, nemlig oppover. Vi har fått
den ned, og vi håper at vi skal bidra til å få den
ytterligere ned, noe som er avgjørende i kampen mot ledighet.
Samarbeidsregjeringen vil ikke bruke
arbeidsledigheten som virkemiddel, på samme måten
som Arbeiderpartiet sier
at de ikke vil bruke arbeidsledigheten som virkemiddel.
Det er ikke noe særskilt for Arbeiderpartiet.
Det er også vår politikk. Men nettopp
fordi vi vil bekjempe arbeidsledigheten, som vi må frykte også kan
bli enda høyere enn i dag, må vi nå sørge
for at vi får renten og kronekursen ytterligere ned. Jeg
regner med at Stoltenberg er enig med sitt partimedlem
Gerd Liv Valla, som sier at det er det viktigste
i kampen mot ledighet.
Presidenten: Presidenten hadde oversett at Kristin Halvorsen også hadde
tegnet seg til et oppfølgingsspørsmål,
så det blir fire oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP): En av Regjeringens viktigste
begrunnelser for å fortsette å ha et såkalt
stramt budsjett, er at staten nå taper skatte- og avgiftsinntekter.
Men det kunne kanskje være klokt av Regjeringen å skjele
til hvorfor skatte- og avgiftsinntektene nå faller. Det
kan kanskje først og fremst skyldes at flere arbeidsplasser
går tapt, at flere bedrifter må gi opp osv. Det
ville kanskje være fornuftig økonomisk
politikk både på kort og lang sikt å stimulere
til vekst i økonomien, bl.a. gjennom skatte- og avgiftspolitikken,
som vil bidra til at vi får flere investeringer i nye og
mer stabile arbeidsplasser.
Det er ikke nødvendigvis
slik at den beste medisinen i den økonomiske
utviklingen vi nå er inne i, er å dekke inn
tapte skatte- og avgiftsinnekter gjennom et enda strammere
budsjett. Det forundrer meg at Regjeringen fortsetter å tviholde
på denne tankegangen, fordi det i realiteten betyr at det
er økt ledighet som skal være grunnlaget
for å få lavere rente.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig i at i visse situasjoner kan en
bruke skatte- og avgiftslettelser for å stimulere økonomien
og bekjempe ledigheten. Men nå har vi altså gitt
betydelige skatte- og avgiftslettelser – av noen
blir vi kritisert for å ha gitt for mye – og vi
har ingen planer i forbindelse med revisjonen av budsjettet om ytterligere å øke
på det punkt. Men vi er villige til å se tapte
skatte- og avgiftsinntekter i forhold til det som ble budsjettert,
i forhold til konjunktursituasjonen. Derfor er det ikke
sikkert det blir riktig som Siv Jensen forhåndsprognoserte,
at vi strammer ytterligere til i budsjettet for å dekke
inn alle tapte skatte- og avgiftsinntekter, som det ligger
an til på runn av konjunktursituasjonen. Vi skal …
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp): Ledigheten opptar folk i denne sal. De ønsker
en aktiv holding fra Regjeringen når det gjelder å bekjempe
ledigheten.
Jeg er klar over at Regjeringen nå må balansere
den økonomiske situasjonen, men da må den også vise noen av
de valgene en må gjøre, f.eks. mellom
skattelette eller lokal velferd. En må forholde
seg til at en samlet industri nå etterlyser
langsiktighet, og at folk etterlyser en styrking av den lokale velferden.
Jeg opplever at statsministeren går i strupen på opposisjonen
hver eneste gang, nå sist i dag igjen om skattefritak knyttet
til barnehager.
Mitt spørsmål er egentlig:
Hva vil en mindretallsregjering som statsministeren representerer,
bidra med for å prøve å komme fram til
brede forlik bl.a. om ledighetsproblematikken, om industripolitikken
og velferden lokalt, og for den saks skyld også når
det gjelder barnehagene? Folk forventer at en regjering som ikke
sitter med flertall i denne sal, faktisk også sjøl
bidrar med noe for å oppnå gode forlik
på vegne av de problemene landet sliter med.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjelder barnehagesaken, har
vi bidratt gjennom å legge fram en melding, som vi ble
bedt om – vi har lagt fram konsekvensanalyser av forliket mellom
de fire partiene i Stortinget, vi
har lagt fram det vi mener er best for å få full barnehagedekning
og lavere priser, som er vårt mål – og så er
vi villige til å forhandle med opposisjonspartiene på det
grunnlaget.
Det er klart våre partier
i Stortinget vil bli utstyrt med forhandlingsfullmakter for på dette
grunnlag å finne fram til den beste løsning.
Jeg håper at ikke opposisjonen har låst seg
fast til det en skrev i finansinnstillingen
når det gjelder skattelettelser for de som har mest fra
før, til gratis barnehageplass, men
at en kan diskutere i hvert fall utformingen av det, slik at det ikke
får for store uheldige virkninger.
Ellers er det helt riktig som representanten
Arnstad sier, langsiktighet for næringslivet er viktig. Ikke
minst er langsiktighet viktig for å få ned renten
og kronekursen, som alle er enige om er det viktigste
i kampen mot ledigheten. Det vil vi bidra til gjennom å forhandle
med opposisjonen om revidert nasjonalbudsjett, og velferden i kommunene
blir prioritert, ikke minst når vi legger fram kommuneøkonomiproposisjonen.
Presidenten: Kristin Halvorsen – til
oppfølgingsspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg forundrer meg over den måten som
statsministeren viser muskler på overfor stortingsopposisjonen.
Barnehageavtalen ble jo vedtatt i fjor i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett, og den gangen forsikret statsministeren om flere
ganger i Stortinget – det har vi referat fra – at
Regjeringen selvsagt kom til å følge opp de vedtakene
som Stortinget gjorde. Er det ikke rett og slett slik
at det var hvis Regjeringen da ikke var innstilt på å følge
opp denne barnehageavtalen, at statsministeren burde satt foten
ned, og ikke nå?
Så forundrer jeg meg også over
den tonen som statsministeren tar i forhold til opposisjonen, for
det virker nå som om utfordringen går like
mye til alle opposisjonspartiene i forbindelse med den økonomiske
politikken. Men sannheten er jo at Regjeringen har laget en budsjettavtale
med Fremskrittspartiet, og det er Fremskrittspartiet
som sammen med regjeringspartiene står bak den økonomiske
politikken som f.eks. Kommune-Norge nå sliter med. Så vidt
jeg husker fra denne budsjettavtalen, var det også en
rekke punkter der Regjeringen skulle komme tilbake og kvittere ut
i forhold til Fremskrittspartiet i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Er det slik at Regjeringen
kommer til å gå først til Fremskrittspartiet
når den skal skaffe seg flertall for revidert?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjelder barnehageavtalen,
ble vi bedt om av de fire opposisjonspartiene å legge
fram en melding hvor vi skulle utrede en del forhold, og da var
det naturlig at vi gjorde det. Jeg har ikke snakket om å sette
foten ned eller spisse til situasjonen når det
gjelder barnehagemeldingen. Det er en misforståelse. Det
jeg har sagt, er at vi må si fra om økonomisk
ansvarlige rammer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Barnehagemeldingen
er vi villig til å forhandle om, og grunnen til at det
kunne være klokt å vente til nå før
en konkluderer i disse spørsmål, er at det er
et avvik mellom det som står i finansinnstillingen
om skattefritak for arbeidsgiverbetalt barnehage, og det som står
i selve barnehageavtalen. Arbeiderpartiet
har jo lagt til grunn en annen forståelse enn SV. Så dette
bør kunne gi rom for forhandlinger.
Når det gjelder revidert, er det naturlig
at vi først snakker med dem som vi vedtok budsjettet sammen
med, dvs. Fremskrittspartiet subsidiært.
Men de har gitt uttrykk for et syn på rammene for dette
budsjettet, som gjør at vi kanskje må snakke med
andre partier.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har egentlig en rekke utenrikspolitiske
spørsmål som jeg godt kunne tenke meg å ta
opp med statsministeren.
Når det gjelder situasjonen i Irak,
har man sondert med Norge om vi vil stille i såkalte
stabiliseringsstyrker. Dette er imidlertid en sak som jeg regner
med blir forelagt Stortinget, hvis Regjeringen i det hele
tatt kommer til å snuse på det. Jeg synes at det
er unaturlig at et land som var imot en krig, sammen med en okkupasjonsmakt skulle
stille seg til disposisjon for å delta – etter
en krig som man mener ikke har hatt folkerettslig
grunnlag.
Derfor hadde jeg isteden tenkt å rette
søkelyset mot regjeringspartienes synspunkter på norsk
EU-medlemskap, fordi utenriksminister Petersen, som også er
Høyre-leder, på Høyres landsmøte
nå forrige helg sa at Høyre er det eneste
partiet i Norge med et avklart positivt syn på norsk
medlemskap i EU – Norge må bli
medlem så snart som mulig.
Hvis Høyres leder, utenriksministeren,
står fast på dette, betyr det at Regjeringen Bondevik
står foran en snarlig avgang. Hva er statsministerens kommentar
til det?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Bare først når
det gjelder Irak, siden Kristin Halvorsen var
innom det. Vi skal selvsagt komme til Stortinget og dets konsultasjonsorganer
på vanlig måte når en er kommet nærmere
en beslutning omkring spørsmålet om deltakelse
i stabiliseringsstyrken. Det vi allerede har gjort helt klart overfor
dem som har henvendt seg til oss om dette, er at vi ønsker
en FN-tilknytning. I alle fall må det som Norge
eventuelt skal bidra med, være i overensstemmelse
med folkeretten – in accordance with international law,
som det gjerne heter på engelsk på dette punkt.
Når det så gjelder EU-medlemskap,
vet vi at det splitter Stortinget. Det har det vært ulike
syn på i de fleste regjeringer vi har hatt i moderne tid,
faktisk også innad i ettpartiregjeringer, og
jeg skjønner at det også er sterkt delte
syn på det i Sosialistisk Venstreparti. Det synes jeg er
greit, det må vi leve med. Vi har avklart under
Sem-forhandlingene at hvis den saken blir satt på dagsordenen,
på spissen i den forstand at et regjeringsparti tar opp forslag
om å endre Norges tilknytningsform til EU, er grunnlaget
for samarbeid over. Men Høyres leder,
som samtidig er utenriksminister, har også gjort
det klart at han ikke anser det som realistisk
i denne stortingsperioden. Det skyldes vel situasjonen i denne salen,
at det er andre partier som i tilfelle må være
med og skaffe Høyre flertall for å starte
denne prosessen. De er ikke beredt til det – først
og fremst Arbeiderpartiet – og
da er den saken uaktuell. Det kan selvsagt ikke hindre
partiene i å delta i en Europa-debatt
og fremheve sine synspunkter, det har vi gitt hverandre
frihet til. Derfor arbeider denne regjeringen ufortrødent
videre, og jeg regner med at saken ikke kommer på dagsordenen
i denne stortingsperioden.
Kristin Halvorsen (SV): Det er litt pussig å høre statsministerens
analyse av hva Høyre mener
med «så snart som mulig», for når Høyre sier
på sitt landsmøte at det er viktig for dem at Norge
så snart som mulig blir medlem i EU, mens statsministeren
regner med at det betyr at det ikke kommer noen
initiativer i forhold til Regjeringen eller Stortinget,
virker det jo nærmest som om Høyre flagger
et EU-standpunkt som de ikke har tenkt å følge
opp. Men det er opplagt at i det øyeblikket Høyre faktisk
ville bruke muskler for å få til en
ny EU-debatt og fulgte opp den i Stortinget og i regjering, ville
denne regjerings dager være talte. Jeg bare
lurer på på hvilken måte statsministeren
nå synes at det er rimelig at Høyre følger
opp sin kamp for norsk EU-medlemskap. Er det slik at det er greit alle
andre steder enn i stortings- og regjeringssammenheng?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Hvordan Høyre skal følge
opp sitt programpunkt, det må være Høyres
sak. Det blander ikke statsministeren fra et annet parti
seg bort i i det hele tatt. Det er ikke noe
pussig å høre min analyse
av dette, for dette har jo Høyres leder selv
sagt. Han sa i forbindelse med Høyres landsmøte
at han trodde ikke denne saken kom opp for fullt i denne stortingsperioden,
men de ville delta i en løpende Europa-debatt. Og det har
jeg skjønt at SV også ønsker.
Selv om de har en programpost som sier nei til medlemskap, skal
de tydeligvis sette i gang en prosess hvor det er mer åpent
hva en skal komme fram til. Og jeg må jo si det er ganske
dristig av SV å reise dette spørsmålet
i forbindelse med regjeringssamarbeid. For nå har jo Kristin
Halvorsen et erklært mål, å gå i
regjering sammen med Arbeiderpartiet, men da kanskje ikke
før etter neste valg. Og da vil trolig EU-saken
kunne komme på dagsordenen for fullt – jeg har
spådd en gang mellom 2005 og 2010. Hvordan skal
da Kristin Halvorsen, kanskje som utenriksminister i en slik regjering,
takle samarbeidet med Arbeiderpartiet, hvis
leder har sagt at han er entusiastisk tilhenger av EU?
Hva slags regjeringsplattform skal det bli? Skal en gå fra
hverandre dagen etter at man har dannet
en regjering?
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jens Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A): Dersom Arbeiderpartiet
bestemmer seg for å ta opp igjen spørsmålet
om medlemskap, kan vi selvsagt bare sitte i en regjering
som er samlet om det synet, for hvis en regjering skal forhandle
om medlemskap og etterpå eventuelt
anbefale et forhandlingsresultat, må det være
en samlet regjering som står bak det. Og mitt inntrykk
er at alle de partier som Arbeiderpartiet
vurderer å sitte i regjering sammen med eller å samarbeide
med i Stortinget på ulike måter, er innforstått
med det. Så det kommer vi tilbake til i 2005 med kraft
og tyngde. Og så får vi da avgjøre om
tiden er inne til med full tyngde å reise EU-saken
på nytt.
Jeg personlig mener at det er bra
at vi nå får en EU-debatt, fordi det kan klargjøre
og modne spørsmålet om vi på nytt skal
reise saken i 2005. Det er mange grunner til det, men en av grunnene
er at vi tilpasser oss EU hver eneste dag – alt fra rusbrus
til økt arbeidsgiveravgift
i hele Distrikts-Norge, til omorganiseringen av gassalget
i landet vårt og til endringen av vår kraftlovgivning.
Og mitt spørsmål er: Er statsministeren enig i
at vi faktisk avstår mye selvråderett gjennom
dagens EØS-avtale?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Vi var klar over at det ville være
plusser og minuser ved en EØS-avtale. Etter mitt syn er
plussene flere enn minusene – nå pekte representanten
Stoltenberg på noen av minusene. Det
har vært en klar fordel for Norge og norsk næringsliv å ha
EØS-avtalen, på tross av noen problemer.
Men representantene Halvorsens og Stoltenbergs
avklaringer nå har jo vært veldig interessante.
For det Stoltenberg nå sa, var at det er bare
en av to ting som kan skje etter valget i 2005 når
det gjelder et eventuelt regjeringssamarbeid på venstresiden:
Enten må Sosialistisk Venstreparti endre sitt
syn, for regjeringen skal være samlet i EU-saken, eller
så blir det ikke noe regjeringssamarbeid mellom
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Det var en nyttig avklaring, og så får vel da
Sosialistisk Venstreparti valget: enten å endre
syn eller ikke å gå i regjering.
Så denne spontanspørretimen har vært ganske
interessant!
Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg vil få lov til å si at
jeg er helt enig i det siste statsministeren nå sa.
Men jeg vil gjerne tilbake til det første
spørsmålet fra Kristin Halvorsen, nemlig spørsmålet
om Irak og eventuell norsk deltakelse i stabiliseringsstyrker.
Ellers er statsministeren raskt ute med å komme med tilbud
særlig når det gjelder humanitær hjelp
mange steder, og det synes vi er positivt. Men han kunne også ha
gjort det samme når det gjelder å delta i stabiliseringsstyrker.
Hadde den linje den norske regjering og alle
de andre partier har ført, vært
ført også av USA og Storbritannia og
de øvrige, ville Saddam Hussein fortsatt vært
en brutal diktator i Irak. USA og Storbritannia med støtte
av Danmark, Island og flertallet av NATO-landene har sørget
for at det nå er håp om å få demokrati
i Irak.
Kunne ikke da statsministeren slå fast
at det ville være naturlig hvis vi fikk en anmodning,
at Norge deltok for å stabilisere situasjonen,
eventuelt også med væpnede
styrker, og for å kunne få til demokrati? Når
vi ikke deltok i aksjonen, bør vi i hvert fall
kunne delta i demokratibyggingen, også med styrker.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg synes nok ikke saken er så enkel
som Hagen framstiller den nå. For det første
må vi huske på at bakgrunnen for konflikten mellom
verdenssamfunnet og Irak ikke var ønsket
om et regimeskifte. Det kan vi ha i mange land, men folkeretten
gir ikke anledning til å gå til krig
mot vedkommende land av den grunn. Bakgrunnen var mulige masseødeleggelsesvåpen
i Irak – vi må ikke helt glemme det.
Så vidt jeg vet, er det foreløpig ikke
påvist slike i det hele tatt. Det kan hende at
det blir, men foreløpig er det ikke det. Så jeg
mener at vårt standpunkt om ikke å støtte
krigen, men ha fortsatt våpeninspeksjoner, var riktig.
Så når det gjelder stabiliseringsstyrken.
Jeg tror det er viktig at en får en styrke som kan stabilisere
situasjonen for å nå fram med humanitær
hjelp effektivt, og for å sørge for gjenoppbygging
og en prosess mot demokrati. Men det må være
helt klart at hvis vi skal bidra, må det være
i samsvar med folkeretten, og vi må ikke få status som
okkupasjonsmakt. Det vil være folkerettslig
problematisk og skape presedenser for Norge som vi ikke
kan ta innover oss. På det grunnlaget vil vi vurdere henvendelsene
og konsultere Stortinget.
Presidenten: Bjørn Jacobsen – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg skal òg følgje opp dette med
styrkebidrag i Irak. Det er vel ingen tvil om at det ikkje
finst noko folkerettsleg grunnlag for at Noreg
sender militære styrkar for å hjelpe USAs okkupasjon
no. Det vil jo heilt klart vere eit brot med norsk tradisjon.
No seier statsministeren at han kan
godta enkelte styrkebidrag. Kunne han sagt litt meir om korleis?
Han seier også – heldigvis – at
det skal vere i ly av folkeretten. Men dei problema som
reiser seg for Noreg her, på kva måte
synest statsministeren det er naturleg å seie frå til USA
om det, f.eks. i dei kommande møta med president Bush?
Vil ein då tydeleg seie frå om dei problema som Noreg
heilt klart er oppe i her?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Svaret på det siste spørsmålet
er ja. Det er klart at i samtaler med president Bush i Washington
om ca. 14 dager vil dette være et naturlig tema,
og jeg vil understreke at skal vi bidra, må det være
i samsvar med folkeretten.
Det er ikke for oss snakk om å hjelpe
USA og Storbritannia som okkupasjonsmakter. Jeg sa nettopp
i det foregående svar at vi ikke kan te oss slik
at vi blir en okkupasjonsmakt – det må være
klart i henhold til fjerde Genève-konvensjon.
Men jeg tror Jacobsen skal være
litt forsiktig med å si at ethvert bidrag er folkerettsstridig – det
er nok noe mer nyansert enn som så. Hvis det f.eks. blir
et FN-vedtak, eller en irakisk overgangsadministrasjon
anmoder om bidrag, er det ikke noen særlig
tvil om, tror jeg, at det vil være et folkerettslig
grunnlag. Det kan også være andre folkerettslige
grunnlag. Men dette vil vi jobbe med før vi tar endelig
standpunkt til om vi kan bidra.
Presidenten: Da går vi videre til neste
hovedspørsmål.
Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til statsministeren.
I disse dager får de fleste av oss
strømregninga i posten. Det er godt kjent at veldig mange
fikk problemer med den som kom i januar, og
den som kommer nå, kommer sannsynligvis for veldig mange
til å være betydelig høyere.
I går kunne NRK Dagsnytt melde at bare
i Hafslund har 60 000 strømkunder fått
betalingsutsettelse, og 17 000 strømregninger
er sendt til inkasso. Dette viser med all tydelighet at situasjonen
er meget alvorlig, men det virker ikke som om Regjeringa ennå har
tatt dette innover seg.
Steensnæs, som er ansvarlig
på dette området, har lenge bagatellisert situasjonen.
Han har avvist det som nå har skjedd, og har henvist folk
til sosialkontoret. Derfor har stortingsflertallet en rekke ganger
nå vært nødt til å gripe inn
for å hjelpe dem med størst problemer.
Mitt spørsmål er: Hvor alvorlig
må situasjonen bli for at Regjeringa skal ta alvoret innover
seg?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen har for lengst tatt alvoret innover
seg, så sånne beskyldninger er det helt unødvendig å komme
med. Det tror jeg representanten Brustad godt vet. Statsråd
Steensnæs har ikke bagatellisert situasjonen,
og han har ikke generelt henvist folk til sosialkontoret.
Men vi har faktisk en sosialhjelpslovgivning som gjør at
de som kommer opp i alvorlige problemer, kan henvende seg dit, og
de kan få støtte etter bestemte
kriterier. Det betyr selvsagt ikke at alle som
har fått en høy strømregning – noe
de fleste av oss har registrert – skal løpe
til sosialkontoret. Det er jo som kjent vedtatt flere ordninger
for å bidra til å avhjelpe denne situasjonen.
60 000–70 000 har fått betalingsordninger
hos kraftselskapene. Det er utmerket – det var jo en del
av tiltakspakken, og det skal ikke framstilles som noe
negativt at en har fått betalingsordninger som gjør
at en kan klare å komme gjennom en fase med ekstraordinært høye
strømregninger. Videre er det som kjent vedtatt ordninger
når det gjelder bostøtte. Det er satt i gang forsterkede
informasjonstiltak for at en kan orientere seg på kraftmarkedet
i retning av gode økonomiske ordninger, og vi
kartlegger nå de økonomiske konsekvensene for
kommunene av den ekstraordinære situasjonen og sosialkontorenes
situasjon i denne sammenheng. Det vil vi komme tilbake
til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Sylvia Brustad (A): Saken her er at det som har skjedd av positive
ting for å hjelpe folk med strømregninga, hvor
mange har problemer, har ikke skjedd på grunn
av Regjeringa, men jeg vil si at det har skjedd på tross
av Regjeringa. For Regjeringa har i denne saken blitt drevet fra
skanse til skanse, og det er faktisk slik, og det kan statsministeren lese
i referatet, at Steensnæs har stått i denne salen
og sagt at det var ingen grunn til å forvente at strømprisene
skulle stige opp mot 30 pst. Nei, de har steget betydelig
mer enn det, langt mer enn 30 pst. Derfor er en nødt
til å ha aktive tiltak for å hjelpe folk som nå har
problemer, men en må også gjøre
det en kan for å unngå at lignende situasjoner
oppstår. Jeg ser ingen tiltak som monner for å øke
kraftutbygginga. Det er faktisk hovedgrunnen til at vi er i denne
situasjonen, og vi må nå gjøre det vi
kan for å unngå at denne situasjonen vil vedvare
til sommeren, til neste vinter. Det er en risikosport utelukkende å satse
på værgudene, slik Regjeringa nå legger
opp til. Spørsmålet er: Er statsministeren nå tilfreds
med situasjonen slik den er, eller vil han foreta seg
noe som betyr noe for å øke kraftutbygginga?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er jo selvsagt heller ikke riktig
at det som har skjedd, ikke har skjedd på grunn
av Regjeringen, men på tross av Regjeringen. Jeg er klar
over at representanten Brustad mener at hver
gang hun sitter i regjering, har vi en veldig handlekraftig regjering,
tross all kritikk hun fikk, og når hun er i opposisjon,
er det en tafatt regjering, men en handlekraftig opposisjon. Dette
blir for lettvint og for lett gjennomskuelig. Regjeringen
tok initiativ. Så får vi akseptere at Stortinget
på noen områder
ville gå lenger, og så får de da sørge
for inndekning av det. Det skal bli interessant å komme
tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og se om Arbeiderpartiet
da virkelig prioriterer kampen mot ledighet, og redusert rente som
et ledd i det.
Jeg skjønner jo at representanten
Sylvia Brustad vil tilbake til den gamle kraftsosialistiske
tenkning – det må vel være
det som ligger bak når hun etterlyser store kraftutbyggingsprosjekter.
Vi har faktisk fremmet ett, hvor vi prøver å forene
kraftbehovet med miljøvernhensyn, Sauda-utbyggingen.
Regjeringen har gjort mye når det gjelder å framskaffe
alternativ energi, forskning og utvikling på det
området, men jeg trodde representanten Brustad
stod bak Stoltenbergs utsagn om at de store kraftutbyggingenes tid
er forbi.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Karin
Andersen.
Karin Andersen (SV): Det er mange med dårlig råd som
har fått det vanskeligere under regjeringen Bondevik. Det dreier
seg både om arbeidsledige, folk på trygd og
nå også om mange av dem som må gå på sosialkontoret
for å få hjelp med strømregningen. Regjeringen
har sendt ut et rundskriv etter at Stortinget påla
dem det, for å hjelpe folk slik at de skulle slippe å selge
en bil de måtte ha for å komme på jobben, eller
slippe å bruke opp sparepengene til barna sine.
Allikevel greide Regjeringen å sende ut et rundskriv som
var slik at samtlige sosialsjefer jeg har snakket med, og det er ikke
få, sier at dette rundskrivet jo faktisk er strengere,
slik at det vil være færre som får
hjelp med dette, og at Regjeringen i praksis har strammet inn. Mener
Regjeringen at alle disse sosialsjefene faktisk tar feil?
Og hvis det er slik at det viser seg nå at praksisen blir
strammet inn, og at folk ikke får den hjelp som
Stortinget har lovet, og som Regjeringen har lovet, vil da Regjeringen
endre rundskrivet og sørge for at folk faktisk
får hjelp?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Representanten Karin Andersen snakker om dem
med dårlig råd – jeg vet at hun har et
oppriktig engasjement på det. Jeg ber om å bli
trodd på at det har jeg selv, og derfor var noe av det
viktigste for meg da vi dannet Samarbeidsregjeringen,
at jeg ville forplikte den til å legge fram en handlingsplan
i kampen mot fattigdom i Norge. Det har vi gjort, som den første
regjering i Norge, og det er jeg glad for. Så kan vi diskutere
omfanget, om det er godt nok, men dette er faktisk også et
personlig engasjement for min del. Det ber jeg om å bli
trodd på. Rentereduksjon hjelper også i
husholdningene, betydelig selvsagt dem med lån.
Når det gjelder dette rundskrivet,
kan ikke jeg diskutere detaljene
i det her. Jeg har registrert at det er en diskusjon
rundt det. Men vi kunne jo selvsagt ikke med et rundskriv
oppheve sosialhjelpsloven. Rundskrivet skulle presisere hvordan
sosialhjelpsloven skulle anvendes også overfor
dem som henvendte seg på grunn av høye
strømregninger. Loven er den samme som før.
Presidenten: Signe Øye – til oppfølgingsspørsmål.
Signe Øye (A): Jeg regner med at de fleste husker de store
lovnadene fra Regjeringen om å få hjelp til å betale strømregningen
i vinter, og Regjeringens svar, som var 700 kr til alle
som fikk bostøtte. Arbeiderpartiet
foreslo 2 500 kr, nesten en firedobling, og fikk
flertall for det. Men i tillegg foreslo vi at flere skulle omfattes
av bostøtteordningen. Det gikk også Regjeringen
imot. Samtidig bevilget vi mer penger til kommunene, noe Regjeringen også gikk
imot. Så statsministeren kan ikke komme og si at
her har man tatt mange grep. Nå ser vi at økningen
i kommunene på sosialbudsjettene er dramatisk, fordi folk trenger
hjelp til strømregningene sine, og de har krav på det.
Moss kommune har måttet ut med 60 pst. mer i støtte
til strøm i forhold til i fjor, 20 pst. mer både
i Oslo og Stavanger, og nå kommer nye regninger, høye
regninger som skal betales. Mitt spørsmål til
statsministeren er: Hvordan har han tenkt å gi kommunene
hjelp til å takle de problemene som de nå sliter
med?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det må jo selvsagt skje gjennom kommuneøkonomien.
Jeg har registrert at det har vært
en debatt om at disse pengene foreløpig ikke
er kommet ut til sosialkontorene, og at Regjeringen er blitt beskyldt
for trenering av stortingsvedtak. Det er ikke riktig.
En har anvist overfor sosialkontorene hvordan de skal forholde seg
til dem som henvender seg dit på grunn av høye
strømregninger. De skal selvsagt følge loven også overfor
disse, som en gjør overfor alle andre. Det skal ikke være noen
forskjellsbehandling i så måte. En har presisert
at det ikke er rimelig å kreve eiendeler solgt eller
barns sparepenger brukt. Så skal sosialkontorene betale
ut i tråd med det. Når Regjeringen foreløpig ikke
har sendt pengene til kommunene, er det fordi fylkesmennene skulle
innhente en oversikt over behovene i de ulike kommunene. De aller
siste oversiktene er, så vidt jeg vet, i ferd med å komme
inn, og da har en grunnlag for å gjøre noe i forhold
til kommunene. Men det betyr ikke at sosialkontorene skulle
la være å betale ut til dem som ifølge
sosialhelseloven har krav på støtte.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til
oppfølgingsspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg finn å måtta gjera statsministeren
merksam på to ting. Det eine er i forhold til
det rundskrivet som Regjeringa vart pålagd å senda
ut. I den samanhengen var Stortinget svært nøye med
at ein ikkje skulle sjå vekk frå lov
om sosiale tenester, men bad om ei presisering om at kommunane på si side
måtte vera rause i forhold til den spesielle
energisituasjonen som no er. Eg vil oppfordra
statsministeren til å sjå veldig nøye
på det. Dersom ikkje, kan han faktisk risikera at tiltaksplanen
hans mot fattigdom i løpet av 2003 vil resultera i fleire
fattige i dette landet og ikkje færre.
Så har det kome alvorlege
signal frå Høgres landsmøte om at det
ikkje er dei som har betalingsproblem i dette landet, Høgre
er oppteke av. Vil statsministeren stadfesta at han tek ein grundig
runde i revidert nasjonalbudsjett òg når det gjeld
pengar til kommunane, for å følgja opp dette?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg må igjen presisere at sosialkontorene
selvsagt skal holde seg til loven, og i rundskrivet presiserte en
i tråd med ønsker fra Stortinget at
det kan være rimelig å benytte lovens adgang
til å lempe på de generelle krav om at alle
inntektsmuligheter skal være prøvd,
ved at det ikke – og jeg presiserer – er
rimelig å kreve eiendeler solgt i en slik ekstraordinær
situasjon, eller barns sparepenger brukt. På det
grunnlaget regner jeg med at sosialkontorene håndterer
situasjonen, og som sagt, når det gjelder pengene til kommunene,
måtte vi først få en oversikt fra fylkesmennene
før vi kunne effektuere. Men dette kommer vil tilbake til
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Marit Arnstad (Sp): Jeg har et spørsmål til statsministeren.
Industrien sliter, ledigheten øker,
og så langt har Regjeringen valgt å forholde seg
passivt og vente på at det stramme budsjettet skal få renta
ned. Imens etterlyser industrilederne myndighetenes engasjement
for en målrettet næringslivssatsing. Det at man ikke ønsker å satse mer
midler nå, er nå én ting, men det som
forundrer Senterpartiet, er likevel at Kristelig
Folkeparti er med på å foreslå strukturelle
endringer i primærnæringene som bare
kan ha sentralisering og redusert sysselsetting
som resultat.
Fiskeriministeren har fremmet en strukturmelding
om kystfiskeflåten som i praksis åpner for omsettelige
kvoter, og som kan vanskeliggjøre rekruttering. I avisene diskuterer
statsråden om det blir over eller under 1 000 fiskere
som må ut av næringen. Landbruket får
intet gehør hos staten for ønsket om å satse
på en næringsutvikling, men tvert imot vil den
vingeklippe forhandlingsretten og forskuttere WTO-forhandlingene
før vi vet resultatet. Hvordan kan statsministeren og Kristelig
Folkeparti sitte rolig og bidra til en næringspolitikk
overfor primærnæringene som kan bety
at kyst- og distriktsbosettingen trues?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det blir ikke riktigere om det blir
gjentatt at Regjeringen er passiv eller sitter rolig.
Maken til svartmaling som det jeg nå hørte fra
Senterpartiets nye parlamentariske leder, hadde jeg faktisk ikke
ventet. For det første har jeg gjort rede for
at i tillegg til en finanspolitikk som kan bidra til redusert rente-
og kronekurs og dermed skape og sikre arbeidsplasser, vil vi også foreslå tiltak
i den kortsiktige kampen mot ledigheten. Det kommer vi tilbake til
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Men i motsetning til
enkelte andre partier må vi innpasse
det i ansvarlige rammer.
Når det gjelder primærnæringene,
fører Regjeringen en aktiv politikk for at de som jobber
der, skal få en trygg og god arbeidsplass. Nå er
fiskeriministeren til stede her og kan sikkert gå mer i
detalj om det representanten Arnstad så vidt var inne
på. Men det vi er ute etter, er å skape lønnsomme
arbeidsplasser, både i selve fiskerinæringen og
i fiskeindustrien. Da kan en ikke motsette
seg enhver strukturendring. Det avgjørende er å få en
robust næring som holder, og det er Regjeringens politikk.
Når det gjelder omsettelige kvoter,
har det dessverre vært mye desinformasjon
i media, men det vil statsråd Ludvigsen kunne ta seg av.
Når det gjelder landbruksnæringen,
får jeg, siden landbruksministeren ikke er til
stede, gjøre representanten Arnstad oppmerksom på at
det siste jordbruksoppgjøret har gitt bøndene
en god inntektsutvikling
det siste året. Tall fra Budsjettnemnda tyder, så vidt
jeg vet, på en inntektsøkning
på ca. 13 pst. Det er klart over det andre grupper
har hatt, men jeg synes det var rimelig denne gangen fordi det har
vært en dårligere inntektsutvikling i mange forutgående år.
Da må ikke representanten Arnstad komme og beskylde
Samarbeidsregjeringen for ikke å ville føre
en landbrukspolitikk som skal sikre lønnsomhet i landbruksnæringen.
Når det gjelder Verdens handelsorganisasjon,
er det et fenomen vi alle må forholde oss til,
enten en liker det eller ikke. Vi forsøker å skape
en overgang til det som kan komme derfra, som blir så skånsom
og robust som mulig.
Marit Arnstad (Sp): Jeg registrerer at statsministeren oppfatter mine
synspunkt som svartmaling. Det gjør ikke folk
langs kysten. Det gjør ikke fiskerne som er sterkt
bekymret over den strukturmeldingen Regjeringen har lagt fram, og
som skjønner at det eneste partiet i Stortinget
som kommer til å støtte det, er Fremskrittspartiet. Det
gjør ikke bøndene som ønsker
seg en satsing på næringsutvikling knyttet til
gårdens ressurser, og som opplever at de på en
måte møter et avslag hos staten i forhold til sine
krav. Det gjør ikke de bøndene som ønsker å satse videre
innenfor landbruksnæringen, og som
opplever at Regjeringen nå kan komme til å forskuttere
et WTO-resultat man foreløpig ikke vet hva blir.
De opplever det ikke som svartmaling. De opplever det
som realiteter. Og spørsmålet mitt er: Hvorfor
vil Kristelig Folkeparti føre en
politikk overfor primærnæringene som kan bidra
til sentralisering og redusert sysselsetting, og det eneste partiet
som vil støtte dette i Stortinget, er Fremskrittspartiet?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Den siste bemerkningen gir ingen grunn til å trekke
tilbake bemerkningen om svartmaling. Tvert imot – den ble bare
forsterket. Regjeringen ønsker å føre
en politikk overfor primærnæringene som gjør
at det blir lønnsomt å jobbe både
i fiskerinæringen og i fiskeriindustrien langs kysten – kysten
kjenner jeg relativt godt, jeg er selv født og oppvokst
der – og som fører til en utvikling også for
landbruket som gjør at det blir robust og kan møte
de utfordringene vi får fra bl.a. Verdens handelsorganisasjon.
Vi kan ikke lukke øynene for at det kan komme
utfordringer der. Vi vet ennå ikke
hvordan de konkret blir utformet, men vi vet at de kommer.
Det ville være temmelig naivt å lukke øynene
for det.
Jeg engasjerte meg faktisk ganske
mye i det siste landbruksoppgjøret. Jeg har ganske
god kontakt med landbrukets organisasjoner, og jeg har fått,
om jeg skal få lov til å si det selv, ganske
mye honnør for det resultatet. Nå skal vi snart
inn i nye landbruksforhandlinger, så vi får se
om vi også denne gangen kan komme fram til en avtale.
Det er i hvert fall mitt ønske.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Åsa
Elvik.
Åsa Elvik (SV): Eg har eit oppfølgingsspørsmål
til fiskeriministeren.
Representanten Arnstad var inne på situasjonen
i industrien og arbeidsløysa i landet og i fiskeindustrien
spesielt. Finnmark fylkeskommune har dei siste dagane igjen mått
påpeike samanhengen mellom situasjonen i industrien
og dei veldig mange brota på leveringsforpliktingane for
trålarane. 700 personar i Finnmark er utan arbeid
i dag som direkte konsekvens av at fiskeindustrien slit. Vi har
sett at denne regjeringa ikkje har nokon strategi for å hjelpe
fiskeindustrien på føtene, og at den tidlegare
har gått imot eit forslag i denne salen i forhold til garantiordningar
for industrien. Ein er heller ikkje interessert
i å ta i bruk dei verkemiddel som ein faktisk har tilgjengeleg,
som f.eks. leveringsforpliktingane. Det bidreg også til
at situasjonen er veldig alvorleg.
Statsråden har sagt i to år
at han skal sjå på situasjonen i forhold til leveringsforpliktingane.
No lurer eg på: Har statsråden tenkt å gjere
meir enn å sjå på situasjonen? Har han
faktisk tenkt å handheve den kontrakten som leveringforpliktingane
faktisk er?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig som statsministeren sier, at
det fiskerinæringen nå sliter med, er mangel på lønnsomhet.
Vi ser at både i sildesektoren og i torskesektoren
har prisene falt, og lønnsomheten har dermed falt. Det
aktualiserer nødvendigheten av at vi gjør en del
strukturelle grep knyttet til kystflåten. Det ligger en stortingsmelding
til behandling i Stortinget, og jeg minner om at nettopp
mangel på lønnsomhet har ført til at
på 1990-tallet har 24 pst. av kystflåten
blitt borte. På de siste 14 årene har rekrutteringen
til kystflåten sviktet. I 1988 var én av tre fiskere
under 30 år. I dag er det én av fem. Det er mangel
på lønnsomhet, det er mangel på trygge
og gode båter som har medført dette.
Det forslaget vi har lagt fram, vil bidra til å avhjelpe
det, og jeg minner om at det ikke er riktig, som det blir
hevdet her, at fiskerne er sterkt imot dette. Norges Fiskarlag har
gått inn for å anbefale at vi foretar strukturendringer
og anbefalt at de selv skal finansiere det,
og fiskarlaget i Finnmark beklager sterkt hvis dette ikke
blir vedtatt.
Presidenten: Odd Roger Enoksen – til
oppfølgingsspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Mitt oppfølgingsspørsmål går også til
fiskeriministeren.
Strukturmeldingen vil vi få rikelig
med tid til å diskutere i Stortinget, så jeg vil ikke
komme inn på den. Det er et faktum at i dag er 7 av 23
filetanlegg i Finnmark i drift. Fra fylket hevdes det at dette har
sammenheng med at så mange som 15 av 19 trålere
i fylket bryter leveringsforpliktelsene. Åsa Elviks spørsmål
og mitt spørsmål gjelder, i oppfølging
til det Marit Arnstad spurte statsministeren om, hva Regjeringen
og fiskeriministeren vil bidra med for å sikre industriens
vilkår. Disse trålerne ble gitt konsesjon
nettopp for å sikre industrien råstoff. Så bryter
de disse forpliktelsene. Det ser fiskeriministeren på uten å foreta
seg noe. Både det forrige og dette spørsmålet
gjelder altså hva fiskeriministeren vil foreta seg i forhold
til de trålerne som bryter leveringsforpliktelsene.
Statsråd Svein Ludvigsen: Mangelen på lønnsomhet og
aktivitet i flere av filetbedriftene langs kysten er først
og fremst knyttet til markedsforhold og mangel på lønnsomhet
og mangel på råstoff. Dernest er det slik at en
del av de trålerne som ikke overholdt leveringsforpliktelsene,
har misligholdt det over lang tid. Vi hadde et eierskapsutvalg som
utredet forhold knyttet til det, og jeg har varslet at vi skal komme
med tiltak. På lørdag, i Hammerfest – etter
at jeg fra i dag av reiser med Hurtigruta
langs Finnmarkskysten for å få førstehåndskunnskap – legger
jeg fram et høringsutkast om nye forskrifter, slik at vi
skal behandle reglene og håndheve dem ensartet. Det som
har vært svakheten ved dagens leveringsbetingelser, har
vært at enkelte saker har vært behandlet enkeltvis.
Vi ønsker nå å innføre
et regime som det både er mulig å håndheve,
og som er tilpasset den strukturen som nå er i industrien,
for nå gjelder det å redde restene av en filetindustri.
I tillegg har jeg i disse dager innskjerpet overfor Fiskeridirektoratet
viktigheten av å skjerpe kontrollen med deltakerloven.
Presidenten: Rolf Terje Klungland – til
oppfølgingsspørsmål.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil igjen stille statsministeren spørsmål.
Det er interessant å høre
på statsministeren når han bortforklarer at Regjeringen
bruker ledigheten i sin politikk. For ikke lenge siden
var nemlig olje- og energiministeren ute og oppfordret industrien
til å stanse produksjonen for å selge strøm.
Det sa han på bakgrunn av den strømkrisen som
vi hadde i vinter. Industrien fulgte oppfordringen. De kastet arbeidsfolkene ut,
tjente millioner og reddet Regjeringens strømsituasjon.
Til nå i år har vi importert 4,6 TWh med kull
og atomkraft. Hydro sier at det er slutt på investeringer
i metallindustrien i Norge. Det er spesielt på grunn
av at kraftbalansen er dårlig. Regjeringens svar har vært
vindmøller. Hva vil Regjeringen foreta seg for at Norge
fortsatt skal beholde industri- og arbeidsplasser og eksportinntekter?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det viktigste for å beholde
industriarbeidsplasser er selvsagt å styrke norsk næringslivs
konkurranseevne. Det gjør vi ved å få kostnadene
ned. Det gjør vi ved å få renta ned.
Det gjør vi ved å få kronekursen ned.
Det gjør vi ved å få lønnsutviklingen
under kontroll. Vi ligger som kjent ca. 30 pst. over gjennomsnittet
i våre konkurrentland når det gjelder lønnskostnader.
Det går ikke i lengden hvis vi skal klare konkurransen.
Derfor har Regjeringen invitert til og lyktes med å få i
stand et inntektspolitisk samarbeid, som gjør at det ser
ut til at lønnsutviklingen i år i hvert fall blir klart
mer moderat enn sist år.
Vi bruker ikke ledigheten som et økonomisk-politisk virkemiddel.
Det blir ikke riktigere uansett hvor mange arbeiderpartirepresentanter
som gjentar det. Vi fører tvert imot en økonomisk
politikk for å bekjempe ledigheten. Vi fører et
inntektspolitisk samarbeid for å bekjempe
ledigheten. Vi reduserer skatter og avgifter for å bekjempe ledigheten.
Vi gir bedrifter økte muligheter til forskning og
utvikling for å bekjempe ledigheten, og vi kommer til å komme
med tiltak for å bekjempe ledigheten.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er nå omme. Vi går over til den ordinære
spørretimen.