Stortinget - Møte onsdag den 14. mai 2003 kl. 10

Dato: 14.05.2003

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 26

Åslaug Haga (Sp): Mitt spørsmål til miljøvernministeren er følgende:

«Miljøvernministeren godkjente den 11. april etablering av golfbane på noe av landets beste matkornarealer, på Atlungstad i Stange kommune. Det går fram av saksdokumentene at planområdet er del av et stort sammenhengende landbruksområde som er meget godt egnet til å dyrke matkorn, og som representerer noe av den mest næringsrike jorda i landet.

Hvorfor valgte statsråden å overse den klare anbefalinga fra landbruksmyndighetene om å si nei til omdisponering av disse arealene?»

Statsråd Børge Brende: I arealpolitikken er det nødvendig å vurdere sektorinteressene opp mot hva som gir den beste løsningen ut fra en bred samfunnsmessig vurdering. Kommunene har en viktig og vanskelig oppgave for gjennom kommuneplanarbeidet å få til en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet som ivaretar både økologiske, økonomiske og sosiale hensyn.

Jeg ser positivt på at kommunen har fått i stand en interkommunal utredning av alternative lokaliseringer av golfbane i Hamar-regionen. Uttalelsene fra landbruksmyndighetene viser at etablering av golfbane på Atlungstad må avveies mot jordvernhensyn. Samtidig er jeg enig i kommunens vurdering av at det i Hamar-regionen er vanskelig å finne banealternativer som både tilfredsstiller kravene til en god golfbanelokalisering, og som ikke er i konflikt med andre arealbruksinteresser.

I denne saken har jeg lagt avgjørende vekt på de vurderinger Stange kommunestyre, altså det lokale selvstyret, har foretatt, og at Hedmark fylkeskommune ved fylkesutvalget etter en helhetlig vurdering ikke har motsatt seg etablering av golfbane på Atlungstad.

Jeg har også lagt til grunn at etablering av et golfanlegg av høy kvalitet vil få positive ringvirkninger og bli en katalysator for bosetting, næringsutvikling, rekreasjon og turisme i Hamar-regionen.

Etter en samlet vurdering kom jeg derfor til at det var grunnlag for å godkjenne arealet for golfbane på Atlungstad.

Jeg forutsetter at landbruksmyndighetene vil bli trukket med i reguleringsplanprosessen for å sikre detaljløsninger som tar hensyn til at arealene kan tilbakeføres til jordbruk dersom golfaktiviteten skulle opphøre.

Jeg vil også tilføye følgende: Den samme dagen som jeg avgjorde saken på Atlungstad, avgjorde jeg to andre golfbanesaker. Den andre golfbanesaken var i Aurskog-Høland kommune, Finstadbru. Denne golfbanen ble godkjent. Den tredje golfbanesaken, i Gran kommune – Granavolden – sa jeg nei til.

Vi må være klar over at golf er i ferd med å bli en idrett for alle i Norge. Norges Golfforbund har passert 100 000 i medlemskap, og over 10 000 nye begynner hvert år å spille golf. Etableringen av gode golfanlegg har positiv betydning for folkehelsen. Golfbaner er idretts- og rekreasjonsanlegg for moderne friluftsliv.

Selv om golfbanene lokaliseres på dyrket mark, vil de kun beslaglegge en meget liten del av matkornarealet på landsbasis. Det må man også være klar over. Men de sakene jeg får til vurdering, vurderer jeg konkret ut fra de ulike opplysninger som kommer på mitt bord, og det må være en samlet vurdering, hvor selvsagt også sektormyndighetene og landbruksmyndighetene vil bli tillagt stor vekt.

Åslaug Haga (Sp): Etter det statsråden nå sier, føler jeg behov for å understreke at jeg er meget positiv til golf. Jeg synes det er en flott form for sport, og det er mange, i alle aldre, som kan glede seg over den.

Jeg forstår også at det er mange bønder som velger å legge ut arealer til golfbaner, fordi inntjeninga i næringa er så dårlig.

Men mitt anliggende er ikke å ta golfen, det er ikke å ta de bøndene som legger ut jord til golfbaner. Mitt anliggende er at det må være mulig å legge golfbaner til områder som ikke representerer den aller beste matjorda.

I tilfellet Atlungstad er det ingen tvil om at miljøvernministeren har valgt å bryte sine egne retningslinjer for arealplanlegging og golfbaner – der det står helt klart at jord som er egnet for matkornproduksjon, skal skjermes.

Spørsmålet mitt videre blir da: Betyr tilfellet Atlungstad at jordvernspolitikken er lagt om?

Statsråd Børge Brende: Jeg redegjorde for at vi avgjorde tre saker den samme dagen – én golfbane fikk nei, og to fikk ja – ut fra en konkret vurdering av situasjonen.

Når det gjelder golfbanen på Atlungstad, var det bortimot et samlet politisk miljø i hele Hedmark som var sterke tilhengere av denne golfbanen. Man hadde ikke veldig mange gode alternativer i Hamar-regionen. Jeg synes det er veldig sterkt når Stange kommune på en overbevisende og god måte sier at de trenger dette i forhold til lokal verdiskaping og for å holde på turister. Det trengs også en utvikling av denne innlandsregionen, som har hengt litt etter, og jeg kom til, etter en samlet vurdering, at jeg ikke kunne si nei til dette. Man må også være klar over at en golfbane vanligvis beslaglegger mellom 500 og 1 000 dekar, men at det er en liten andel av dette som ikke senere, hvis man skulle ombestemme seg, kan tilbakeføres til matkornproduksjon.

Åslaug Haga (Sp): Nå er det nok stor tvil om hvorvidt det er slik at det ikke fantes gode alternativer i rimelig nærhet til Hamar. Det er man uenig om.

La meg videre følge opp med å si at når statsråden nå har gitt godkjenning for golfbane på Atlungstad, skulle jeg tro at det vil føre til at en del andre utbyggere vil tenke på nytt – man har jo trodd at jordvernsinteressene skulle veie svært tungt i disse prosessene. Men nå tror jeg at en del vil tenke seg om, fordi man ser at dette, i hvert fall på Atlungstad, ikke har betydd tilstrekkelig.

Da blir spørsmålet mitt: Kan statsråden garantere at tilfellet Atlungstad, altså at det å bygge en golfbane på noe av den aller beste matjorda vi har, er å betrakte som et engangstilfelle, og at denne saken ikke vil skape presedens?

Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at jeg er positiv til at representanten Haga også er positiv til golf.

Skal man først anlegge nye golfanlegg, må man faktisk ha areal – og så kan vi da ha en løpende diskusjon om hvilke areal som er til disposisjon. Jeg bare bekrefter at golf har kommet for å bli.

Jeg har også fått på bordet dokumentasjon som sier at en fullverdig 18-hulls golfbane normalt beslaglegger 500–1   000 dekar. Av dette utgjør spillearealet normalt 250 dekar. Det er først og fremst greenen og sandbunkerne som medfører tunge inngrep i jordsmonnet. Til sammen utgjør disse områdene 20 dekar. For et golfbaneanlegg på 500–1 000 dekar vil man altså måtte regne med tunge inngrep i jordsmonnet på kun 20 dekar, hvor tilbakeføring til jordbruk er kostbart. Jeg synes det er verdt å ta med seg i de vurderingene som foretas, altså at det av 1 000 dekar er 20 dekar som ikke kan vendes tilbake til matkornareal hvis man skulle gjøre andre vurderinger senere.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 21.