Svein Flåtten (H) (ordfører for saken): Komiteen har behandlet Dokument nr. 8:79, fra representantene Siv Jensen, Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Gjermund Hagesæter, om endringer i petroleumsskattesystemet.

Bakgrunnen og begrunnelsen for forslaget er ønsket om tiltak på skattesiden som aktivitetsregulator for oljevirksomheten på norsk sokkel. Jeg regner med at Fremskrittspartiet selv vil redegjøre nærmere for bakgrunnen, og går ikke inn på det her.

Vårt petroleumsskattesystem er et sentralt element i Norges økonomi. De betydelige skatteinntektene, kontantstrømmen og sysselsettingen legger grunnlaget for en fremtidig fortsettelse av velferdssamfunnet. Men samtidig må også skattesystemet kunne være konkurransedyktig i forhold til det stadig mer globaliserte oljeutvinnings- og letemarkedet vi nå ser, med muligheter over hele verden.

Petroleumsskattesystemet har bl.a. av denne grunn stadig vært gjenstand for vurderinger og undergår også stadige endringer, både større og mindre. Det var bl.a. grunnen til at man nedsatte det bredt sammensatte Petroleumsskatteutvalget, som belyste området og temaet svært grundig i år 2000. Stortinget behandlet deretter skattesystemet på svært bred basis, og med grundige vurderinger bak, så sent som i 2001. Analysene fra utvalget den gang viste bl.a. at vårt gjeldende system er svært investeringsvennlig med sine gunstige investeringsbaserte fradrag. Dette fører til at enkeltinvesteringer som er samfunnsøkonomisk ulønnsomme før skatt, blir bedriftsøkonomisk lønnsomme etter skatt. Det er derimot ingen grunn til å anta at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført fordi skattesystemet gjør det bedriftsøkonomisk ulønnsomt. Stortinget sluttet seg da også i stor utstrekning til disse vurderinger ved behandlingen i 2001. Det har resultert i en del justeringer i skattesystemet, både gjennom den behandlingen og ellers. Blant annet er det gjort tiltak for å redusere inngangsbarrierer for nye selskaper og nye operatører i petroleumsvirksomheten. Det har også vært gjennomført endringer som utfasing av produksjonsavgiften, reduksjon i CO2-avgiften på sokkelen, adgang til underskuddsfremføring med rente, underskuddoverføring til overtakende selskap ved opphør av virksomhet på sokkelen. Det er naturlig også å peke på de endringer som Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 92, som nå er til behandling i komiteen, når det gjelder endringer i den såkalte fjerningstilskuddsloven, som gjør fjerningsutgifter i forbindelse med installasjoner fradragsberettiget innenfor det ordinære petroleumsskattesystemet, på linje med vanlige driftsutgifter. I tillegg vil man nå – hvis forslaget går igjennom – ved opphør av særskattepliktig virksomhet få en tilbakebetaling av skatteverdien for fremførbare underskudd som vel å merke skriver seg fra fjerning av innretninger. Dette er endringer som særlig vil komme nye selskaper og mindre operatører i en sluttfaseproduksjon til gode.

Bakgrunnen for de endringer som har vært gjort hele tiden, har vært relatert til de endringer som oljeselskapenes virksomhet på den norske sokkelen medbringer. Ikke minst har noe av bakgrunnen vært at vi går inn i en moden fase i innhøstingen av de norske oljerikdommene.

Investeringsnivået i norsk petroleumsindustri vil fortsatt være på et høyt nivå i årene fremover. En del fremskrivninger av virksomheten viser at dette kan endre seg. En sterkt redusert lete- og utvinningsaktivitet på norsk sokkel vil av mange årsaker være bekymringsfullt og lite ønskelig. Nettopp derfor er de utredninger som petroleumsindustrien nå selv gjør i forhold til både beskatning og øvrig aktivitet, interessante og viktige bidrag i vurderingen av fremtidig aktivitet på norsk sokkel.

Både gjennomgangen av tempoet i nye utvinningstillatelser og leteområder, de totale generelle rammebetingelser for selskapene og selvsagt skattebetingelsene er sentrale diskusjonsområder. Særlig de fremtidige betingelser og incentiver for utvinning av små felt og såkalt haleproduksjon vil være viktig, deri ligger også vurderingene av nye og mindre operatørers rolle på den norske sokkelen som sannsynligvis i den fasen vi går inn i, vil bli et sentralt punkt. Det er viktig å presisere at skatteendringer og skattetilpasninger ikke vil være og ikke må være det eneste vurderingstemaet. Energi- og miljøkomiteens flertall uttalte under behandlingen av St.meld. nr. 38 for 2001-2002 at virksomheten ved mindre felt og såkalt haleproduksjon kunne kreve justeringer av flere av rammebetingelsene.

Stortinget har som regel stått relativt godt samlet om de fleste endringer av rammebetingelser for denne viktige næringen, og endringene har alltid skjedd etter grundige og gode utredninger og høringer. Jeg er derfor svært glad for at komiteen har samlet seg om innstillingen i dette Dokument nr. 8-forslaget. Man har også stort sett samlet seg om merknadene. Viktig for den samlingen har selvsagt vært finansministerens konstruktive holdning i sitt brev til komiteen til så vel vurderinger av de mer generelle betingelser også på skattesiden som vurderinger av de innspill bransjen selv nå antas å komme med på dette området.

Jeg anbefaler derfor innstillingen.

Tore Nordtun (A): Jeg vil bare knytte et par ord til denne innstillingen. Jeg synes det er bra at Dokument nr. 8-forslaget ble fremmet. Saksordføreren har gjort en utmerket jobb for å samle komiteen om denne innstillingen, og brevet fra finansministeren viser også at man nå vil ta dette opp til drøfting. Arbeiderpartiet vil – sammen med de andre partiene – sørge for at dette kommer opp til drøfting til høsten.

Det er på mange måter en veldig alvorlig – jeg vil ikke si en dramatisk – situasjon på norsk sokkel for tiden. Det er en dramatisk tilbakegang i sysselsettingen. I løpet av to–tre år har sysselsettingen sunket med nærmere 30 pst. Det er dramatisk for boreselskapene osv. Jeg vil si at den interessen som har vært vist, eller mangel på interesse, fra de ulike selskaper i den siste tildelingsrunden i Nordsjøen, også vitner om at vi må se på systemet.

Jeg vil også vise til hva som skjedde på engelsk sektor, der de for noen år siden hadde en lignende situasjon, hvor aktiviteten gikk veldig ned og interessen nesten uteble. De var nødt til å foreta sterkere inngrep med hensyn til rammebetingelsene for å få rettet på det. Det er nettopp det flertallet skriver i innstillingen her i dag om haleproduksjon og utvinning av små og marginale felter. Jeg vil si at et nytt skattesystem bør være konstruert slik at selskapene får en større belønning ved å forlenge produksjonen fra eksisterende installasjoner koblet med sterkere incentiver for å unngå kostnadsoverskridelser. Under dagens system er hoveddelen av risikoen knyttet spesielt til kostnadsoverskridelser på statens hånd. – Og jeg vil ikke si mer om Snøhvit-debatten som vi har hatt!

Incentivstrukturen i skattesystemet bør bidra til en rask økning i aktiviteten på norsk sokkel. Vi må ha det også i de rammebetingelsene vi må se på framover. Spesielt ser vi nå på infrastrukturen i de modne områdene i Nordsjøen og nordover. Barentshavet kommer med her, og også Norskehavet. – Så her er det fortsatt et stort potensial både i olje- og gassvirksomheten, men det er ganske alvorlig det vi nå ser, som jeg sa, både med hensyn til interessen og her sysselsettingen, som går dramatisk tilbake. Derfor er rammebetingelsene viktige, og jeg har påpekt noe som jeg mener vi bør ha med oss på den videre ferd, og jeg håper inderlig at vi får denne saken opp til en bredere diskusjon til høsten.

Gjermund Hagesæter (FrP): Dette er ei svært viktig sak i forhold til kor stor verdiskaping vi kan vente oss frå olje- og gassindustrien i framtida. Forskjellen mellom forvitringsbanen og den langsiktige utviklingsbanen fram mot år 2050 er anslått til meir enn 2 000 milliardar kr med dagens oljepris.

Dersom det ikkje blir lagt til rette for auka norsk verdiskaping m.a. ved eit forbetra petroleumsskattesystem, er faren stor for at olje- og gassproduksjonen vil gå inn i forvitringsbanen.

Ved dette scenarioet anslår bransjen at oljeproduksjonen på norsk sokkel fell ned mot nesten null allereie omkring år 2020. Dette viser klart at det hastar med å få til endringar i petroleumsskattesystemet som i større grad legg til rette for auka verdiskaping og utnytting av eksisterande oljefelt. Eksempel frå britisk sokkel viser at forbetringar i petroleumsskattesystemet gir auka aktivitet. Eksempel der viser også at den aktiviteten ikkje berre er bedriftsøkonomisk lønsam, den er også samfunnsøkonomisk lønsam.

Framstegspartiet er ikkje alltid heilt overbevist om at dei andre partia har forståing for at det no hastar med skatteendringar for å stimulere til vidare verdiskaping på norsk kontinentalsokkel. Andre gonger derimot får vi inntrykk av at forståinga er på plass. Ifølgje Stavanger Aftenblad 20. mai har finansministeren forståing for at det hastar med å få gjort noko. Her står det:

«Finansministeren er bekymret for utviklingen i oljevirksomheten og vil se om skattesystemet kan endres for å få mer fart i investeringene.»

Vidare står det:

«Utviklingen er mer bekymringsfull enn den bør være, sier finansminister Per-Kristian Foss til Aftenbladet etter en dag i møter med Oljedirektoratet, Statoil og Oljeindustriens Landsforening.»

Og vidare:

«Så du er åpen for endringer i skatten som kan gi ny virksomhet i gamle områder?

– Jeg er åpen for alt, sier Foss. Men understreker at nye skatteregler må være «praktikable» og ikke kompliserte.»

Dette er positive signal, og når vi også legg til grunn det finansministeren skriv i brev datert 26. mars 2003, der det står at han «på egnet måte» vil kome tilbake til Stortinget med ei vurdering av utgreiingane frå petroleumsindustrien, der både «Skatteprosjektet» og «Aktivitetsprosjektet» vil vere viktige innspel, er det to ting som absolutt gir grunn til optimisme. Vi oppfattar dette slik at finansministeren vil foreslå nye skattereglar for olje- og gassindustrien, som i langt større grad vil leggje til rette for auka verdiskaping på norsk sokkel. Vi føreset òg at ei slik vurdering blir førelagd Stortinget raskt. På denne måten kan vi få gjort ord om til handling.

På bakgrunn av dette sluttar vi oss til komiteen si innstilling, at dokumentet blir å leggje ved protokollen.

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil i likhet med flere gi honnør til saksordføreren for en ryddig framstilling. Det er en framstilling som også SV i all hovedsak har stilt seg bak, selv om vi i utgangspunktet har litt forskjellig tilnærming til dette problemet. La meg knytte noen kommentarer til det, fordi det kan være nødvendig også for statsråden, som jo skal få dette til videre behandling.

Etter SVs syn er det ikke behov for omfattende endringer i skattesystemet. Man tjener svært gode penger i Nordsjøen, særlig med de oljepriser som er nå om dagen, og det betyr at det skattesystemet vi har i oljesektoren, er et all right system. Man tjener gode penger, og staten tjener gode penger. Slik bør det da også være. Man skal likevel ikke være blind for at noen endringer kan være nødvendig, men vi ser altså ikke behov for omfattende endringer av skattesystemet. Det ble foretatt endringer for få år siden, til gunst for oljeselskapene, og de endringene som har kommet etterpå, har også vært til oljeselskapenes gunst. Den gangen oljeprisen lå på 9 dollar pr. fat, ble det foretatt omfattende endringer her i Stortinget som oljeselskapene har nytt godt av. Selv om oljeprisen bare var på 9 dollar pr. fat i ca. én måned, og så begynte å stige igjen, har endringene som ble resultatet av dette, vært der siden.

Et av de store problemene for både oljeselskapene og det norske samfunn er at investeringsnivået i Nordsjøen varierer veldig – fra et toppnivå på nesten 80 milliarder kr til ned mot 50 milliarder kr. Nå ligger det vel et sted midt imellom. Det er klart at en så stor variasjon i investeringsnivået gjør at både leverandørindustri, samfunn og oljeselskap sliter. Det betyr at for samfunnet, for oljeselskapene og for verftene ville det være en stor fordel hvis man kunne klart å fase inn prosjekter mer forutsigbart og mer langsiktig for å få en jevnere investeringsstrøm. Det er et paradoks når man den ene dagen har 3 000 innleide arbeidere i tillegg til sin egen arbeidsstokk, som man f.eks. hadde på Aker Stord eller på Kværner Rosenberg, og dagen etter står helt uten arbeidsoppgaver overhodet. Det er klart at dette er en paradoksal situasjon og en forferdelig ulykkelig situasjon for dem som har sitt arbeid og levebrød i disse bedriftene. Dette er en hovedutfordring, ikke bare sett fra SVs ståsted. Jeg vil tro at flere vil være enig i at dette er en hovedutfordring.

Vi har sympati for at man bør se om man kan klare å finne endringer – små felt og haleproduksjon. Det er klart det finnes mye olje og gass tilgjengelig, men av et slikt volum at de store oljeselskapene neppe ser det rentabelt å gå inn i det. Stortinget har jo allerede gjort vedtak om at man skal se på dette, og det er vi positive til – vi mener det er klokt. Jeg synes også det er riktig å se om skattesystemet kan stimulere til produksjon på disse små feltene, eller for den saks skyld på felt som skal stenges ned, der de store selskapene ikke lenger ser fortjenesten, men der kreative små selskap nok kan gjøre gode penger gjennom mange år.

La disse korte kommentarene være SVs syn på dette. I all hovedsak gir vi altså tilslutning til saksordførerens framstilling.

Svein Flåtten (H): Jeg berømmet i mitt første innlegg Fremskrittspartiet for å ha bidratt til en enhetlig og felles innstilling. Men jeg tar ordet for å kommentere representanten Hagesæters utsagn om at han er usikker på vår forståelse av behovet. Det korresponderer litt med merknaden fra Fremskrittspartiet om «flertallets manglende vilje» til å slå fast behovet for en gjennomgang av petroleumsbeskatningen. Vi må være oppmerksom på, som jeg sa i mitt forrige innlegg, at den nettopp har vært gjennomgått, men vi peker også på at utredningen fra petroleumsindustrien kan danne et godt grunnlag for å se nærmere på dette. Det blir viktige innspill, men vi må ikke glemme at det er nettopp det det er – det er innspill fra en næring. Det må ikke frata Stortinget ansvaret for en helhetlig vurdering av skatteregimet. Skatt er tross alt bare ett av virkemidlene for å regulere aktiviteten på sokkelen, og det er mange andre forhold inne i bildet. Det er snakk om endring av metoder. Det kan være endring av aktørbildet, som kanskje er bedre tilpasset en senfase enn det man ser i enkelte deler av sokkelen nå, nye leteideer, ny teknologi. Det er også snakk om lønnskostnader og tariffsystemer, som i Nordsjøen er et svært fordyrende element.

Det er det norske folk som er ressurseieren på norsk sokkel, og når man gjør endringer, tror jeg at rekkefølgen vil være viktig. Det ville være kjedelig hvis man skulle ha en overfokusering på skattetilpasninger, mens det var andre flaskehalser i f.eks. produksjon, tilpasning på marginale felt og såkalte halefelt som kanskje var det som skulle komme først. Derfor er det viktig å ha et helhetssyn, og derfor er det ikke manglende vilje flertallet utviser. Man gjør tvert imot en ansvarlig helhetsvurdering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.