Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Synnøve Konglevoll (A) (ordfører for sak nr. 4): Komiteen håper å få disse tre Dokument nr. 8-forslagene behandlet rimelig raskt, og jeg har tatt ordet nå som saksordfører når det gjelder Dokument nr. 8:84 og Dokument nr. 8:86.

Når det gjelder Dokument nr. 8:84 om bidrag til å opprette og medvirke til finansiering av et kompetanse- og kultursenter for villaksen i Tanavassdraget i løpet av denne stortingsperioden, er jeg glad for at et bredt flertall i komiteen bl.a. understreker Tanavassdragets internasjonale betydning for atlantisk villaks og for samisk kultur.

Flertallet er glad for den positive holdninga til senteret som svarbrevet fra Miljøverndepartementet tyder på. Flertallet konkluderer ikke i denne saken. Det er for tidlig til det. Det vi imidlertid sier, er at det er viktig at Miljøverndepartementet nå jobber videre med saken.

Jeg mener at dette er ei veldig positiv behandling av denne saken, som altså Sametinget og Tana kommune har engasjert seg i, og som er tatt opp i Dokument nr. 8-forslaget.

Jeg registrerer at SV likevel har fremmet forslaget i innstillinga. Jeg vil henstille til SV å trekke forslaget her i salen. Det ville være synd om det ble nedstemt.

Det samme gjelder det forslaget som SV har fremmet i Innst. S. nr. 258 om etablering av et nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø. Til innstillinga er det vedlagt et av svarbrevene fra miljøvernministeren, men ikke brev nr. 2. I ettertid ser man at det også kanskje burde stått her, for i dette brevet, datert 10. juni i år, sier Miljøverndepartementet seg enig i at et nasjonalt senter for genøkologi ikke nødvendigvis er det samme som at det skal utpekes som senter for fremragende forskning. Komiteen er også enig i at Forskningsrådet er rette instans til å gi råd om hvorvidt GenØk skal etableres som et nasjonalt senter for genøkologi.

Et mindretall, Arbeiderpartiet og SV, ber på denne bakgrunn Regjeringa om i statsbudsjettet for 2004 å komme tilbake med ei vurdering av behovet for å etablere et nasjonalt kompetansesenter i genøkologi.

At regjeringspartiene i denne omgang ikke er med på dette, håper jeg likevel ikke betyr at det er utelukket at Regjeringa kan vurdere spørsmålet. Jeg håper Regjeringa vil vurdere å gjøre det, ut fra det behovet vi har for å bygge opp kompetanse på dette området. Derfor vil jeg som sagt henstille til SV å trekke forslaget sitt, slik at det ikke blir stemt ned. Det ville i tilfelle være synd.

Med de kommentarene anbefaler jeg komiteens tilråding om at forslagene vedlegges protokollen.

Øyvind Korsberg (FrP) (ordfører for sakene nr. 2 og 3): Jeg trodde i utgangspunktet jeg var saksordfører for Dokument nr. 8:84 og Dokument nr. 8:62, men det ser ut som jeg er blitt frarøvet mitt saksordførerskap i salen her. Det får jeg bare ta til etterretning, men jeg vet ikke helt om jeg liker det. Vi får muligens en redegjørelse senere om hva som har skjedd i prosessen. Jeg forholder meg i hvert fall til det som har vært innstillingen fra komiteen, og der står det vitterlig at jeg er saksordfører for de to sakene.

Så til Dokument nr. 8:84, forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland og Kirsti Saxi om bidrag til å opprette og medvirke til finansiering av kompetanse- og kultursenter for villaksen i Tanavassdraget i løpet av denne stortingsperioden.

Senteret som forslaget dreier seg om, er et stort prosjekt med planer for mange aktiviteter. Det er også et prosjekt som berører flere departementers ansvarsområder. Det er etter komiteflertallets syn for tidlig å ta stilling til dette prosjektet, bl.a. siden det ikke er utarbeidet en finansieringsplan. Om forslagsstillerne var kjent med at finansieringsplan ikke var utarbeidet, synes jeg det er merkelig at dette Dokument nr. 8-forslaget er fremmet – før man har oversikt over hvordan de økonomiske kostnadene er tenkt fordelt. Derfor er det naturlig at dette prosjektet i likhet med andre og lignende lakseprosjekt blir vurdert i forbindelse med statsbudsjettet. Derfor anbefaler et stort flertall i komiteen, alle unntatt SV, som har et eget forslag, at Dokument nr. 8:84 vedlegges protokollen. Det var også Synnøve Konglevoll inne på i sitt innlegg som saksordfører – om hun var det, da, det er jeg fremdeles usikker på.

Så til Dokument nr. 8:62, fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Hallgeir H. Langeland og Heidi Grande Røys, om å styrke og bygge ut nasjonalparkforvaltningen. Etter at denne saken ble avgitt i energi- og miljøkomiteen, har revidert nasjonalbudsjett også blitt avgitt, og der har bruk av utmark, forvaltning av nasjonalparker o.l. blitt behørig omtalt. Jeg vil vise til de respektive partiers merknader og forslag i så måte.

For øvrig vil jeg vise til brev fra miljøvernministeren av 11. april i år, der det framkommer at bevilgninger til denne type formål vil bli vurdert på vanlig måte i forbindelse med de årlige statsbudsjett, noe en enstemmig komite er enig i. Det er et mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som jeg antar mindretallet fremmer og gjør rede for – dersom de ikke følger oppfordringen om å trekke forslaget, som representanten Konglevoll var inne på.

Presidenten: Presidenten skal ikke bidra til den store forvirringen om hvem som er saksordfører for hva, men presidenten har nå fått opplyst at representanten Korsberg er saksordfører for sakene nr. 2 og 3, og representanten Konglevoll for sak nr. 4. Det er det som står i dokumentet, og vi holder fast på det.

Leif Frode Onarheim (H): Under denne debatten behandler vi tre Dokument nr. 8-forslag, noe som gjør at innleggene blir ganske summariske.

Når det gjelder Dokument nr. 8:62, om nasjonalparkforvaltningen, er det forslag om at Regjeringen skal komme tilbake senest i forbindelse med budsjettet for 2004 med forslag til styrking av drift og forvaltning av nasjonalparkene. Det er enighet i denne sal om at det er viktig å ta vare på de områder som er lagt ut til nasjonalpark. Når vi først har etablert slike nasjonalparker, må vi sørge for at intensjonene kan oppfylles på en god måte.

Miljøvernministeren har i svar på spørsmål fra komiteen vist til at Stortinget også tidligere har bedt Regjeringen komme tilbake med en utredning om «økt turistmessig bruk og verdiskaping av våre fjellområde». I denne sammenheng vil Stortinget få en god mulighet til å drøfte hvordan nasjonalparker og øvrige store fjellområder bør forvaltes. Spørsmålet om økte ressurser til drift og forvaltning av våre nasjonalparker og andre større verneområder vil for øvrig på vanlig måte bli vurdert i forbindelse med de årlige statsbudsjetter. Vi er derfor enig i at forslaget vedlegges protokollen.

Når det gjelder Dokument nr. 8:86 om etablering av et nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø, er vi også i denne saken enig i at forslaget vedlegges protokollen. Forslagsstillerne peker på at dette er et område hvor det er stort behov for forskning, spesielt på bakgrunn av at genteknologien skaper store muligheter for næringsutvikling, men også potensielle farer. Flere departementer har gjennom flere år gitt tilskudd til GenØk-stiftelsen. Miljøvernministeren sier i brev til komiteen at han ikke anser at det er Regjeringens oppgave å etablere nasjonale kompetansesenter innen forskning. Det henvises til Norges forskningsråd, som er en naturlig instans for slike spørsmål. Vi henviser også til kommentaren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Det tredje Dokument nr. 8-forslaget, Dokument nr. 8:84, går ut på at Regjeringen skal bidra til å opprette og medvirke til finansiering av et kompetanse- og kultursenter for villaksen i Tanavassdraget i løpet av denne stortingsperioden. Tanavassdraget er et av de største lakseførende vassdragene for atlantisk laks i verden. Laksen har også stor betydning for den elvesamiske kulturen. Den atlantiske laksestammen er truet, og Tana kommune har i en tid arbeidet med muligheten for å opprette et slikt kompetanse- og kultursenter for villaksen i Tanavassdraget. Senteret er tenkt å skulle fokusere på laks som en del av samisk og lokal kultur- og ressursutnyttelse – laks i vassdrag og fjord, og laks som opplevelse.

Det er helt klart at det er mye interessant i et slikt prosjekt. Miljøvernministeren viser i brev til komiteen til at både prosjektets innhold, organisering og finansiering vil bli vurdert, og at departementet ikke kan ta stilling til medfinansiering av prosjektet på det nåværende tidspunkt. Også når det gjelder dette Dokument nr. 8-forslaget, er jeg således enig i konklusjonen, at det vedlegges protokollen.

Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først ta opp dei forslaga som eg er blitt bedt om å trekkja. Eg vil først høyra på debatten, og så vurdera kva vi skal gjera med forslaga i desse tre innstillingane. Eit par av innstillingane er relativt positive til desse tre gode miljøsakene som SV tek opp, men eg vil gjerne få høyrt debatten ferdig før me vurderer skjebnen til forslaga.

Når det gjeld nasjonalparkforvaltinga og den fokuseringa som SV ønskjer å ha på det, er det eitt av dei områda – eller kanskje det einaste området – der miljøvernministeren er noko synleg på heimebane. Det viser òg revidert budsjett, der ein flytter over 3 mill. kr til dette feltet – sjølv om det er altfor lite, og SV plussar på mykje meir. Her er det i utgangspunktet ein jobb å gjera, og miljøvernministeren veit at dersom han vil driva med god miljøpolitikk og god naturparkforvalting, er det berre å koma til SV, så får han fleirtal for det. Dessverre ser det ut som han ønskjer seg andre samarbeidspartnarar, og då tapar ofte miljøet.

Men når det gjeld det som skjer i Stryn i år, klarte SV å få fleirtal i energi- og miljøkomiteen, slik at det blei pengar til Europark. Det var ikkje noko miljøvernministeren sjølv kom på, men det skjedde faktisk etter forslag frå SV i ei budsjettinnstilling, eit forslag som fekk fleirtal. Eg er for så vidt forundra over at ikkje regjeringspartia vil vera med og lyfta opp den problematikken som SV her tek opp. Men me får håpa at ein likevel gjer dette i komande forslag til budsjett. Nasjonalparkane treng eit lyft. Det lyftet ønskjer SV å bidra til, og no er det berre opp til Regjeringa å sørgja for at det skjer.

I forhold til problemstillinga knytt til eit kompetanse- og kultursenter for villaks i Tanavassdraget er det litt merkverdig at saksordføraren, Korsberg, argumenterer med at ein må dryga dette. Korsberg var sjølv til stades og høyrte Tana kommune sitt sterke ønske om å få nokre positive signal frå Stortinget. Han høyrte at lokaldemokratiet bad han som stortingsrepresentant om å signalisera noko positivt. Likevel vel Framstegspartiet å ikkje vilja noko som helst. Men heldigvis er det eit fleirtal som i merknadene iallfall støttar opp under intensjonen. Det er altså dette kommunen ønskjer seg, og eg meiner det må vera eit nasjonalt ansvar at dette viktige vassdraget – som er viktig ikkje berre nasjonalt, men òg internasjonalt, og er sentralt i forhold til samisk kultur – blir lyfta opp. Det signalet gjev SV i dag, slik at Tana kommune kan stå på for å få dette til.

Så til slutt ein kort kommentar om nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø. Eg registrerer at det er eit fleirtal som for så vidt ikkje er så veldig negative til dette, men dei vil gjerne først ha eit råd frå Forskingsrådet før dei vil gå inn for ei lokalisering til Tromsø. Det er verkeleg rart at ein frå Stortinget si side ikkje kan handla før ein har fått dette rådet – det var vel ikkje så mykje å gjera å skaffa seg dette rådet, dersom ein ønskte det. Me trur at statsråden likevel vil kunna koma tilbake til ei lokalisering av dette senteret allereie i statsbudsjettforslaget for 2004, og vil gjerne utfordra han til å seia noko om dette i innlegg til desse tre sakene.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg skal ikke bruke så veldig mye tid av møtet i dag, for mye av det som har vært sagt fra alle partier, understreker på sett og vis at det er stor enighet om intensjonen som ligger bak alle disse tre forslagene. Det synes jeg i og for seg er et viktig signal til både Stortinget og Regjeringen om at dette er områder som vi ser det som viktig å gjøre noe med og se på mulighetene for å kunne gripe tak i på en positiv måte. I så måte blir innleggene relativt summariske, slik som Onarheim også gav uttrykk for.

Jeg føler også at statsrådens positive tilbakemeldinger til komiteen under behandling av disse tre sakene også illustrerer at statsråden er opptatt av disse spørsmålene – konstruktivt. Det bør også være et viktig signal til Stortinget hvordan vi skal forholde oss til de forslagene som ligger på bordet i dag.

Jeg skal bare kort anbefale at de partier som har reist konkrete forslag, vurderer seriøst om man skal trekke dem, ut fra at debatten preges av en så vidt stor oppslutning om intensjonen i de forslagene som er reist. Dermed vil jeg også, i likhet med hva Synnøve Konglevoll gjorde, anbefale forslagsstillerne å vurdere å gjøre dette.

Hans Seierstad (Sp): Denne debatten handler om tre private forslag. Alle tre forslagene berører temaet naturforvaltning og bevaring av det biologiske mangfoldet.

Senterpartiet mener at det ligger gode intensjoner bak forslagene om å etablere nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø og å opprette kompetanse- og kultursenter for villaksen i Tanavassdraget. Når det gjelder disse to forslagene, mener vi det er viktig at Regjeringen arbeider videre med dette, og kommer tilbake med en grundigere vurdering og tilråding i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Når det gjelder forslaget om å styrke og bygge ut nasjonalparkforvaltningen, opplever vi i Senterpartiet mer utålmodighet. Regjeringen har arbeidet svært aktivt med å opprette nye verneområder de siste årene. Når de vedtatte planene for nasjonalparker og landskapsvernområder er gjennomført, vil dette berøre om lag en åttendedel av arealene her i landet. I forbindelse med vedtak om å opprette nye nasjonalparker har de berørte kommunene blitt lovet at det skal opprettes stillinger for å drive oppsyn og naturinformasjon. Men til lokalsamfunnenes store skuffelse har ikke tilføring av stillinger skjedd i samme tempo som opprettelsen av nye verneområder.

I statsbudsjettet for 2003 signaliserte Regjeringen at den ville gjennomføre målet som ligger i nasjonalparkplanen, å opprette 36 nye og utvide 14 eksisterende verneområder innen 2010. Et så høyt tempo i vernearbeidet forplikter staten til å utvide oppsyns- og informasjonsarbeidet. Men status viser at flere av de etablerte store nasjonalparkene og verneområdene ennå ikke har statlig finansiert oppsynspersonell. Eksempelvis er ikke stillingene på plass i Forollhogna nasjonalpark og ikke i Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark.

Senterpartiet mener at det ikke nødvendigvis er Statens naturoppsyn som skal ansette eget personell. Oppgavene kan gjerne løses ved at staten kjøper tjenester fra lokalt fjelloppsyn eller andre lokale tilsynsordninger. Det er viktig at de som skal drive informasjon og tilsyn i nasjonalparkene, har forankring i lokalsamfunnene.

I revidert nasjonalbudsjett 2003 blir det gitt en grundig omtale av nasjonalparkene. Her blir det slått fast at nasjonalparksentrene har en svært viktig rolle i informasjons- og veiledningsarbeidet knyttet til bruken av disse fjellområdene. Det går fram at det er etablert ti nasjonalparksentre, men at det gjenstår å starte opp fem av de planlagte sentrene. Etablerte sentre trenger også å få styrket sin virksomhet. 3 mill. kr ekstra i revidert budsjett hjelper et stykke på veg. Men vi i Senterpartiet er klare på at en videre opptrapping av de statlige bidragene må legges fram i statsbudsjettet for 2004.

Det er viktig at nasjonalparkene kan utvikles til å bli en ressurs for lokalsamfunnene og ikke bli oppfattet som et hinder for næringsutvikling og bosetting. Det er helt nødvendig å skape større legitimitet og lokal oppslutning om vern av disse områdene. Senterpartiet mener det er riktig å legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse i verneprosesser, og at vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn må ses i sammenheng. Men det er også viktig at erstatningsordningene i forbindelse med vern blir bedre.

De statlig finansierte stillingene til forvaltning, tilsyn og informasjonsarbeid i nasjonalparkene er et viktig grunnlag for lokal næringsaktivitet og bærekraftig forvaltning. Det er positivt at det i 2003 blir startet forsøk med ulike modeller for lokal forvaltning av nasjonalparkene. Det er også viktig å understreke at økt turistmessig bruk av fjellområdene må bygge på respekt for lokal tradisjon og lokale natur- og kulturverdier. Ved å bygge på lokale verdier kan det skapes særpregede og unike turisttilbud.

Senterpartiet stiller seg bak forslaget som er fremmet i Dokument nr. 8:62.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Grande Røys (SV): Eg tek ordet til sak nr. 2. Noreg er langt framme når det gjeld vern av fjellområde, men vi er ikkje like gode når det gjeld system, forvaltning, samordning, profilering og merkevarebygging, samarbeid med lokalsamfunna rundt nasjonalparkane, eller når det gjeld utnytting av økonomisk potensial utanfor vernegrensene. Nasjonalparksentra våre har få årsverk og så små ressursar at det er vanskeleg å oppnå målsetjinga med nasjonalparkane, det å formidle og det å ta vare på.

SV meiner difor at det er på tide å satse på å byggje opp ei slagkraftig, lokal drift av parkane gjennom nasjonalparksentra. Dei får i dag berre eit mindre årleg tilskott til drift, og må tene resten kommersielt gjennom sal av billettar og suvenirar. Det gjer det vanskeleg å planleggje utvikling og formidling av naturinformasjon. I tillegg til å styrkje økonomien bør vi òg flytte fleire oppgåver ut til sentra. Med sterkare nasjonalparksenter, med utvida oppgåver, kan òg samspelet med lokalsamfunnet verte lettare og bruken av parkane større.

I mitt fylke har det gjennom fleire tiår vore ein fastlåst skyttargravskrig mellom utnytting av naturressursar og klassisk naturvern, og det bør vere eit mål, ikkje berre for Sogn og Fjordane, men for landet, å kome ut av den typen bakevje. Vernestatus treng ikkje vere til hinder for næringsutvikling. Å utvikle ein naturbruksstrategi for områda utanfor parken, som respekterer både vernekvalitetar og behovet for næringsutvikling og kommersiell lønsemd, kan vere ein måte å løyse slike konfliktar på, og då i tett samarbeid med aktørar som fylkesmann og nasjonalparksenter, der desse finst.

Dei verna naturområda våre er eit av våre fremste reiselivsprodukt. Men vi skal ikkje dermed ta blåkopi av korleis andre land bruker sine nasjonalparkar. Vi må leggje norsk tradisjon til grunn, og vi skal ikkje, som eg såg at leiaren i Den Norske Turistforening var redd for, vulgarisere nasjonalparkomgrepet. Vi bør unngå konfliktfylt produktutvikling med støy og inngrep. Det skal vere ei restriktiv linje for motorisert ferdsel i utmark og verneområde. Utviklinga bør skje med utgangspunkt i lokale kvalitetar og helst på småskalanivå, og gjerne med bygdeutvikling der landbruk og reiseliv går hand i hand. Statsråden har lagt inn ei orientering om dette i revidert, som fleire har nemnt, og SV sluttar heilt opp om dei kommentarane frå statsråden som er lagde inn der. Men i dette arbeidet må altså nasjonalparksentra våre stå sentralt. Dei må vere sentrale aktørar og medspelarar i slike prosessar.

Eg vonar at den konferansen som skal vere i Stryn i slutten av august, vert ein konferanse der vi får fokus på korleis vi kan styrkje forvaltninga, og korleis vi kan delegere oppgåver og få fleire ressursar knytte til nasjonalparkforvaltning, slik at vi oppnår målsetjinga med det forslaget vi handsamar i dag: Å byggje ut ei slagkraftig, lokal drift av nasjonalparksentra i nasjonalparkane.

Lena Jensen (SV): SV har fremmet forslag om at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for genøkologi, med utspring i det eksisterende instituttet for genøkologi, GenØk, i Tromsø, og at Regjeringen utreder struktur, tilknytningsformer og finansieringsbehov og fremmer forslag om senteret i statsbudsjettet for 2004.

Genøkologien skaper nye muligheter, men også potensielle farer og risiko. Utfordringen er derfor å styre utviklingen. Usikkerheten ved bruk av genmanipulerte produkter i naturen er meget stor. Produsentene av genmat hevder at det ikke er noen grunn til å tro at maten er skadelig for menneskene. Kritikerne hevder det motsatte. Det er svært få uavhengige undersøkelser. De få undersøkelser som er gjort på effekten av genmat på dyr, er imidlertid urovekkende. Det finnes lite uavhengig genteknologiforskning. Svært mye av kompetansen innen genteknologi og på eventuelle følger for mennesker og miljø befinner seg i bedriftene selv, og dette er uheldig. Myndighetene som kontrollerer genmat, må ha kompetanse som kan måle seg med de kommersielle aktørene, og det er også en betingelse for god forskning at en ikke står i noe avhengighetsforhold til kommersielle aktører. Genmanipulering er en ung teknologi som kan ha store følger for den økologiske balansen og den menneskelige helsen. Forskning innen området genteknologi må derfor ikke fokusere utelukkende på teknologien i seg selv, men også inkludere økologien.

Troms er et naturlig sted å lokalisere et kompetansesenter. Grunnen er den allerede etablerte stiftelsen GenØk samt nærheten til forskningsmiljøet innen f.eks. marinbiologi. En økt satsing på området genteknologi og miljø krever også en økt statlig bevilgning. Forskningsrådet er et faglig og et godt og kompetent organ, men det er ikke den rette instansen til å opprette et nasjonalt senter for genteknologi. Dette er en politisk oppgave. En kan ikke tillegge Norges forskningsråd denne type oppgaver. Å finne ut hva vi mener er viktig å satse på, hva som er framtidsrettet, hva som er handlekraftig, og se de utfordringene og gripe dem – det er det politikere og Stortinget er til for.

Jeg er lei for at ikke stortingsflertallet tok ballen og ble med på en vurdering av behovet for å etablere et nasjonalt kompetansesenter i genøkologi. Jeg håper at ballen ikke stopper her, men at den ruller videre, og jeg vil utfordre statsråden til å gripe den og følge opp vårt forslag i statsbudsjettet.

Øyvind Korsberg (FrP): Siden jeg er saksordfører for Innst. S. nr. 256, jf. Dokument nr. 8:84, om villaks i Tana, føler jeg behov for å komme med noen korte kommentarer etter å ha hørt representanten Langelands innlegg.

Som jeg sa i mitt innlegg, er jeg kjent med at det foreligger planer om andre sentre av lignende karakter. Jeg har fått en del henvendelser angående det, siden jeg er – sannsynligvis – saksordfører, og vil bare vise til at det er bl.a. planlagt et kunnskapssenter for laks og vannmiljø i Namsos. Det er også andre sentre under planlegging, som ikke er kommet så langt at det vel er like godt kjent eller offentliggjort. I og med at det ikke foreligger en finansieringsplan for dette senteret i Tana, synes jeg det blir helt feil å løfte ut ett spesielt prosjekt framfor andre, som ikke har hatt den samme muligheten til å komme i den posisjonen. Det er helt riktig som representanten Langeland sier, at jeg som saksordfører – iallfall på det tidspunktet – hadde et møte med Tana kommune der de fikk legge fram sitt prosjekt. Men siden de andre ikke har hatt samme muligheten, synes jeg det ville være helt feil å gå inn konkret på det forslaget. Så jeg anbefaler representanten Langeland å trekke forslaget.

Trine Skei Grande (V): Venstre kunne gjerne ha sagt noe om sak nr. 2 også, der vi har et stort engasjement, men jeg har også stor tiltro til at statsråden klarer å gjøre jobben. Det har vi også i sak nr. 3, men jeg ønsker å komme med en oppfordring spesielt til SV her, basert på noe av det som saksordføreren – som jeg også oppfatter som saksordfører – sa på talerstolen nå. Jeg har stor sans for planene som er lagt fram i Tana, og den tankegangen som ligger bak det. Men det er viktig å se alle tiltakene som gjelder villaksen, i en helhet.

I Namdalen er det utviklet en modell rundt et kompetansesenter for villaks og vannmiljø der de prøver å se oppdrettsinteressene og villaksinteressene i en helhet. Det er ferdig utredet hva slags modell de skal ha, de har med oppdrettsnæringa, de har med forvaltninga lokalt, de har med grunneiere, de har med jeger- og fiskerforeninga, de har med forskninga ved NINA, de har med lakseveterinærinteressene, og de har med andre lokale interesser, fra Statskog og Gjensidige til alle sportsbutikkene i området osv. De har etablert en startkapital og er snart i ferd med å se enden på hele forprosjektet sitt. HiNT, Høgskolen i Nord-Trøndelag, er godt inne i planene, og de bygger ut felles kapasitet både på lab og på møterom. Når det gjelder vannmiljødelen, er det allerede på plass et overvåkingssystem for vannmiljø i Namsen, kalt NAMSINFO. Det drives av Næringsmiddelkontrollen, men man har også ønske om å koble dette opp mot et slikt kompetansesenter for laks i Namdalen. Det er gjort veldig mye bra miljøarbeid i dette området, med utgangspunkt i Rieber-Mohn-utvalgets innstilling, f.eks. det arbeidet som er gjort når det gjelder lakselus, for å få lakselusandelen drastisk ned. Det som er spennende med dette kunnskapssentret i Namdalen, er at man får koblet oppdrettsinteresser, miljøinteresser og villaksinteresser sammen på en veldig spennende måte.

Jeg mener at det er viktig at statsråden ser alle disse tiltakene i en større sammenheng før man bestemmer seg for hvem det er viktig å satse på, og hvordan det er viktig å satse på dem – og de trenger ikke nødvendigvis å være konkurrerende. Derfor kommer jeg med en ny oppfordring til SV om å trekke forslaget, slik at vi får sett alle disse laksetiltakene i en større sammenheng, at kompetansen blir utviklet i fellesskap, og at man ikke lager konkurrerende enheter basert på hvem som først fikk overtalt en stortingsrepresentant til å levere et Dokument nr. 8-forslag.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg kunne gått inn i ein replikk her med forskjellige representantar, men eg skal avstå frå det. Eg skal berre seia at det no frå Regjeringa og Arbeidarpartiet si side har vore uttrykt så mykje positivt om dei tre forslaga frå SV, at dei eigentleg burde ha hatt fleirtal alle tre. Eg ser jo at dei ikkje får det, men dei får tvert imot signala om at når ein kjem tilbake til sakene, vil dei få fleirtal. På den bakgrunnen vel SV å gjera forslaga om til oversendingsforslag.

Presidenten: Da er de nevnte forslagene gjort om til oversendelsesforslag, og teksten vil bli endret i henhold til det.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2, 3 og 4.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5, 6 og 7 blir behandlet under ett. – Det anses vedtatt.