Tore Nordtun (A): Jeg har et spørsmål
til olje- og energiministeren:
«I Norge har vi et stadig økende
strømforbruk uten at kraftproduksjonen øker
i noen særlig grad. I en slik situasjon
er det helt nødvendig med politisk
initiativ for å få økt
produksjonen, eksempelvis
sette seg ned med de berørte
selskap for å få realisert
de to gitte gasskraftkonsesjonene.
Hva vil statsråden
gjøre for å minke gapet mellom
forbruk og produksjon?»
Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen arbeider målbevisst
for å få til en sikker og miljøvennlig
energiforsyning. Samtidig
legges det til rette for energisparing og
energiomlegging der direkte
varme erstatter elektrisitet
til oppvarmingsformål.
I 2003 har det i første halvår
vært en merkbar reduksjon i forbruket,
mens nye vannkraftkonsesjoner
er på et rekordhøyt nivå i
forhold til hva det har vært de siste
ti årene. Likevel er ikke
dette nok.
Departementet
arbeider nå med en stortingsmelding om
forsyningssikkerhet.
Jeg tar sikte på å legge denne fram
for Stortinget i desember.
Regjeringen arbeider
derfor målrettet videre
for at vi skal ha en energiforsyning som
sikrer at det er nok energi til akseptable
priser, både for husholdninger,
for industrien og for den offentlige forvaltningen.
Med den rike tilgangen vi har på ulike energikilder,
skulle det være mange muligheter
for å få dette til.
Representanten
Nordtun ber meg sette meg ned med de berørte
selskap for å få realisert
de to gitte gasskraftkonsesjonene.
Det er tre gasskraftverk
som har fått konsesjon av regjeringen
Stoltenberg. Det er altså Arbeiderpartiet
som har lagt vilkårene for å bygge
de tre konvensjonelle gasskraftverkene.
Jeg ser det imidlertid ikke som min oppgave å tvinge
igjennom beslutninger som
må tas på kommersiell
basis av de berørte selskapene.
Det er heller ikke aktuelt å frata
selskapene deres rettigheter, slik
det også er blitt antydet. Jeg ser
det derimot som en viktig statlig
oppgave å bidra til å fremme
mer miljøvennlig energiproduksjon.
Energiproduksjon
uten utslipp av forurensende
gasser er et alternativ
til konvensjonell, fossilbasert
kraftproduksjon, som på lang
sikt vil kunne redusere
klimagassutslippene
fra energiproduksjonen.
I forslaget til statsbudsjett
for 2004 øker derfor Regjeringen
forskningsinnsatsen til
50 mill. kr for utvikling
av renseteknologi
for gasskraftverk. I budsjettet
foreslår Regjeringen
også å styrke satsingen
på omlegging av energibruk
og energiproduksjon. Innbetalingene
til Energifondet ventes å bli totalt
600 mill. kr i 2004, en økning
på om lag 130 mill. kr i forhold
til 2003. Dette vil gi en økt produksjon
av vindkraft og vannbåren
varme.
Det er vedtatt bygd ut om lag 1,2
TWh ny vannkraft under regjeringen
Bondevik II. Mikro-, mini- og småkraftverk
har et potensial på minst
4,5 TWh. Regjeringen ønsker å stimulere
bygging av slike, fordi slik utbygging kan
gjøres svært skånsomt.
Vi har allerede foreslått
at alle verk på 5 MW eller mindre skal
slippe naturressursskatten
og grunnrenteskatten.
Ett viktig element i politikken
for en sikker energiforsyning
er også satsingen på et effektivt
kraftmarked og kraftutveksling
med de øvrige nordiske
land. Siden de nordiske landene
har ulik sammensetning av produksjonen,
er vi mindre sårbare for
tørrår når vi utveksler
kraft med våre naboland. De nordiske
ministrene er enige om å fortsette
arbeidet med å utdype
og styrke det nordiske elsamarbeidet.
Tore Nordtun (A): Jeg takker statsråden
for svaret. Svaret var som forventet,
men jeg ble overrasket da statsråden
i sitt svar sa at det er Regjeringens
oppgave å sikre nok energi
til husstandene og industrien,
til en forsvarlig pris.
Det kom ingen konkrete
svar på spørsmålet
mitt. Det som jeg bad om svar på, var hvilke
initiativ statsråden
vil ta når det gjelder de tre – det
har han rett i – gitte konsesjonene.
Ser ikke statsråden det som sin oppgave å snakke
med eierne for å se hvilke
rammebetingelser
som kan legges på plass, osv. for å få denne
produksjonen i gang? Det er ikke tilfredsstillende
med de alternativer som
er lagt opp, når vi nå ser det behovet
som er, etterspørselen
i markedet og de høye prisene.
Energien, industriarbeidsplassene
og også husholdningene
spør om hva som gjøres. Det jeg spør
statsråden om, er: Skal disse
tre konsesjonene fortsatt
bare ligge brakk?
Statsråd Einar Steensnæs: Denne regjeringen
har gjort mer enn noen annen regjering
på hele 1990-tallet når det gjelder å øke
produksjonen av energi i
markedet, spesielt gjelder
dette vannkraft. Vi har også økt
forskningen når det gjelder
gasskraft, for å få fram miljøvennlige gasskraftverk.
Når representanten
Nordtun nå spør meg om ikke statsråden
skal gjøre noe med de tre konsesjonene,
kan jeg bekrefte overfor Nordtun
at jeg har meget god kontakt med de to angjeldende
selskapene som har de tre konsesjonene.
De kan bekrefte at det er prisen i
markedet når det gjelder
gass, som er høy i forhold til den framtidige
prisen på vannkraft, altså elektrisitet,
som er lavere. Det er altså lønnsomheten
det går på. I mellomtiden
jobber denne regjeringen
for å få fram de miljøvennlige, framtidsrettede
gasskraftverkene, fordi
vi ser det som en meget interessant
mulighet for å bedre balansen
i energimarkedet. Vi trenger
mer kraft, og gasskraftverkene,
de miljøvennlige
sådanne, vil være et meget
viktig element for å få dette
til.
Tore Nordtun (A): Da de tre konsesjonene
ble gitt i Stortinget, fikk det konsekvenser
for den forrige regjeringen,
som jeg ikke skal komme inn på nå. Men
da var det en meget klar forutsetning
for de tre konsesjonene
at de som da ville sette i gang, skulle
ha de samme rammebetingelsene
som ved produksjon i Europa
for øvrig.
Jeg forventer at statsråden – nå når
vi er i den ulykkelige situasjonen
i Norge at etterspørselen
er mye større enn produksjonen,
og prisene er høyt oppe – tar
initiativ overfor disse
tre som har fått konsesjonene,
og kommer til Stortinget med en sak.
Hvis det er slik at noen av rammebetingelsene
ikke er på plass, må vi få det klargjort her
og nå i Stortinget, slik at de kan
starte denne produksjonen.
Når industrien nå sier at
vi har så dårlige rammebetingelser
at industriarbeidsplasser
går tapt – mange tusen hver
måned – og vil gjøre det framover
når industrikontraktene
går ut, er dette maktpåliggende
for også å få denne produksjonen
opp og gå. Da burde vi starte med en av
konsesjonene, slik at vi
vil kunne utprøve dette
i praksis.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil understreke
at denne regjeringen til
punkt og prikke, til siste komma og punktum,
følger de rammebetingelsene
som Stortingets flertall har lagt, og som regjeringen
Stoltenberg var ansvarlig
for å legge. Det er de samme rammebetingelsene som
gjelder for andre EØS-land.
Jeg har understreket
at det ikke er aktuelt for Regjeringen å gå inn
og pålegge utbygger å bygge
ut noe de anser for kommersielt
uforsvarlig. Styrelederen
i Industrikraft Midt-Norge
har overfor meg bekreftet at det er det
som er årsaken til at disse
kraftverkene ikke bygges. Vi
ser på hvordan vi kan stimulere
den miljøvennlige energiproduksjonen,
slik at vi når dette blir lønnsomt
på noe lengre sikt, kan få de miljøvennlige
framtidsrettede gasskraftverkene
fram.
Det er ikke bare gasskraftverkene
som er svaret på dette, det er miljøvennlig
energiproduksjon i form
av både vannbåren varme,
bioenergi, vindmøller
og ytterligere utbygging
av vannkraftverkene. Jeg
refererer nok en gang til at vi i
2003 har hatt en rekordhøy satsing
på vannkraftverk, slik at vi til sammen
får en bedre balanse i markedet
og mer akseptable priser,
både for industri og for private
husholdninger.