Rune J. Skjælaaen (Sp): «Styrene i helseforetakene foreslår
endringer i sykehusstruktur og funksjonsfordeling som følge
av krav om innsparing. Disse strukturendringene skaper mer sentraliserte
sykehustilbud, og befolkningen i distriktene opplever utrygghet
over å miste sine tilbud.
Mener statsråden at tilstrekkelige
faglige hensyn ligger til grunn for de forslag til omstrukturering
av spesialisthelsetjenesten som nå foreligger?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er viktig å være konkret
og presis i debatten om strukturendringer og funksjonsfordeling
i sykehusene, for vi debatterer egentlig skisser, ideer, scenarioer
og endelige vedtak om hverandre som om alt var
endelige vedtak. Det er i flere viktige debatter i Stortinget
om sentrale spørsmål som berører kvaliteten
i tjenestene, blitt framholdt at arbeidsdeling mellom
sykehusene er et viktig virkemiddel for å få bedrede
behandlingsresultater. Å få fortgang i de organisatoriske
prosessene for å få bedre kvalitet og også utnytte ressursene
i sykehussektoren på en best mulig måte
har vært et viktig mål for flere reformtiltak
i helsesektoren, også sykehusreformen. Det gleder
meg at vi nå ser konkrete resultater av dette arbeidet.
For eksempel er det nå dokumentert
at Norge er på vei oppover, fra en lite
hyggelig bunnplassering i Europa, når det gjelder andelen brystkreftrammede
kvinner som får brystbevarende kirurgi. I en nylig publisert
rapport fra SINTEF Unimed rapporteres det at andelen brystbevarende
kirurgi har økt fra 25 pst.
i 2000 til 42 pst. i 2002. I Sverige er det til sammenligning
over 60 pst. som får en slik behandling. På de
områdene i medisinen der det er en dokumentert sammenheng mellom
volum og kvalitet, er det ikke bare positivt
at det skjer en funksjonsfordeling og en sentralisering. Det er
faktisk påkrevd at dette skjer. Og det er kvinnediskriminerende
at det ikke skjer.
De funksjonsfordelingssakene jeg har fått
meg forelagt, og som har vært behandlet i regionale
foretaksmøter, har også hatt som utgangspunkt
og målsetting å forbedre pasientbehandlingen.
I disse sakene, som berører akuttberedskap og fødetilbud
ved småsykehusene, må det foretas en krevende
avveining mellom ulike kvalitetsaspekter. På den
ene siden må volumet på tjenestene være
stort tok til at personalet får tilstrekkelig praktisk erfaring
for å kunne ivareta en forsvarlig tjeneste. På den andre
siden skal dette veies opp mot behovet for tilgjengelige tjenester
i akutte situasjoner og opplevelse av trygghet for at man får
kvalifisert hjelp i en akutt medisinsk situasjon. Nærhet
og tilgjengelighet er i seg selv en viktig kvalitetsfaktor, men
det er ikke den eneste. Det kan være
en vanskelig balansegang mellom viktige
aspekter for å sikre kvalitet i tjenesten.
Så har vi de tiltakene som har vært
presentert i kommentarer og forslag i media fra ulike hold i tilknytning
til budsjett og økonomi. Det er selvsagt grunn
til å ta utspillene alvorlig, og jeg vil følge nøye
med i hvordan planer utvikler seg. Jeg kan ikke som ansvarlig
minister forholde meg til medieutspill. Jeg
må forholde meg til ferdig utarbeidede forslag og konkrete
vedtak, og når jeg gjør det, vil jeg bruke
de faginstansene jeg har til rådighet, for å vurdere
den faglige forsvarligheten i forslagene, slik jeg gjorde det i
forbindelse med foretaksmøtene i Helse Vest og Helse Nord
i vår.
Når det er sagt, deler jeg en bekymring
for hvorvidt man har funnet den rette balansen mellom
de tiltakene som virker sentraliserende i spesialisthelsetjenesten,
og de tiltakene som innebærer en desentralisering og en
bedret tilgjengelighet av tjenester i vårt vidstrakte
land. Det skjer mye positivt på dette området,
men jeg er opptatt av å forsterke de tendensene og de mulighetene
som foreligger til mer desentraliserte tjenester.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker helseministeren for
svaret, og jeg skal komme litt tilbake til noe av det han snakket
om, i mitt andre oppfølgingsspørsmål.
Jeg har lyst til å sitere litt fra
hva som står i en saksutgreiing fra et helseforetak:
«For
befolkningen vil vesentlige reduksjoner i dagens tilbud oppleves
som negativt, med større opplevd utrygghet og tidkrevende/belastende
reiser for pasienter og pårørende. En kan også anta
at økte avstander og reisetider i enkelte tilfeller
vil medføre økt risiko for pasienter. Med bakgrunn
i dette skulle vi isolert sett ønsket å opprettholde
dagens tilbud kombinert med en gradvis effektivisering av både
støttetjenester og primæroppgaver.»
Det skriver altså fagfolk i en utgreiing
i et av helseforetakene våre.
Når helseministeren
nevner bl.a. kvinner og brystoperasjoner, handler det om spesialiteter.
Jeg er helt enig med helseministeren i at spesialiteter
kan man ikke drive med overalt i landet. (Presidenten
klubber.)
Spørsmålet mitt er om han
forstår folks uro over at lokalsykehus
og akuttberedskap rundt omkring står i fare for å bli
lagt ned.
Presidenten: Presidenten vil minne om at spørsmålet skal
komme innenfor taletiden.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ja, jeg forstår folks uro. Derfor
er jeg svært opptatt av at vi skal opprettholde et
forsvarlig akuttmedisinsk tilbud og et desentralisert fødetilbud.
Men det handler også om spesialiteter. Det er ikke
slik at det bare er brystkreftoperasjoner som krever spesialister.
Det gjør også en akuttmedisinsk beredskap. Utfordringen
er at vi innenfor kirurgien har fått
en oppsplitting i spesialiteter som gjør at det ikke
lenger er nok å ha en generell kirurg på plass.
Generelle kirurger er dessverre en utdøende
rase. Man må være spesialist
på hver sin del av kirurgien, og det gjør det
krevende å opprettholde et
desentralisert tilbud.
Jeg er opptatt av – og jeg vil ha
en dialog med Lægeforeningen om dette – hvordan
vi kan snu denne utviklingen, denne oppsplittingen av fagene, denne
kvistspesialiseringen, fordi grenspesialiseringen er et allerede
passert stadium. Dette langsiktige løpet har jeg innledet.
Rune J. Skjælaaen (Sp): 90 pst. av pasientene som blir innlagt
på lokalsykehus, har helt vanlige sykdommer, som ikke
trenger å behandles på et høyt
medisinsk nivå. Man trenger ikke spesialister
til den behandlingen. Det er greit at man innenfor
hjerteoperasjoner, enkelte kreftoperasjoner og aidsbehandling f.eks.
trenger spesialavdelinger for å ta seg av dette. Folks
trygghet rundt omkring i vårt vidstrakte land er knyttet
til at sykehuset er der, og at de aller fleste kan få hjelp
for de vanligste sykdommene. Det gjelder eldre,
kronikere osv. Hvis dette tilbudet forsvinner, føler folk
virkelig utrygghet knyttet til dette.
Helseministeren sa i den
muntlige spørretimen i formiddag at disse strukturendringene ikke
skulle iverksettes før statsbudsjettet var endelig
vedtatt. (Presidenten klubber.)
Presidenten: Og så var det spørsmålet.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Ja. Det undrer meg litt at helseministeren
legger fram et budsjett for sin sektor der han i utgangspunktet
egentlig ønsker mer penger enn det han selv på en måte
(presidenten klubber) ...
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg må med all respekt for spørreren
si at han er på helt ville veier når han forsøker å framstille
det slik at man kommer på sykehus for noe annet
enn spesialistbehandling. Det er nemlig det sykehusene
er til for. Trenger man behandling av en allmennlege, går
man til en allmennlege. Hvis man trenger spesialisert behandling,
går man til spesialisthelsetjenesten, og det er det sykehusene
driver med.
Så til det jeg vel må oppfatte
som det underliggende spørsmål i representanten
Skjælaaens siste bemerkning. Jeg har lagt fram et budsjett
som jeg mener er fullt forsvarlig, og som jeg mener
bør gjennomføres. Jeg har imidlertid den respekt
for Stortinget og Stortingets behandling av statsbudsjettet, at
jeg ikke synes det vil være riktig å gå ut
fra at alle sider av det budsjettet blir vedtatt og kan
gjennomføres før Stortinget faktisk har ferdigbehandlet
budsjettet. Det vil jeg tro at man i denne salen satte pris på.
Det motsatte tror jeg ville avstedkommet langt sterkere reaksjoner.