Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne få lov til å stille
helseministeren følgende enkle spørsmål:
«Hvordan kan man forsvare at omorganisering
fra fødeavdeling til jordmorstyrt fødestue
skal være et bedre tilbud for de fødende
enn fødetilbud med gynekologer til stede?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som representanten Enoksen selvsagt er klar
over, foreligger det klare nasjonale føringer
for organiseringen av fødetilbudet. I forbindelse med behandlingen
av akuttmeldingen, som ble fremmet av sentrumsregjeringen og behandlet
i Stortinget mens representanten Enoksen var medlem av Stortinget
og parlamentariske leder for Senterpartiet, vektla Stortinget
at organiseringen av fødselsomsorgen skal være
desentralisert og differensiert, og at Statens helsetilsyns forslag
til nivåinndeling for fødselsomsorgen
skal gjøres gjeldende for planlegging og organisering av
denne delen av helsetjenesten. De tre nivåene
er kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue. For
hvert nivå er det stilt krav til bemanning, beredskap
og fødselstall. En kvinneklinikk skal ha minst 1 500
fødsler i nedslagsfeltet. Det skal være
tilstedevakt av gynekolog og anestesilege og barneavdeling med nyfødtintensivbehandling.
En fødeavdeling skal ha minst 400–500 fødsler.
Det skal være vaktberedskap av gynekolog og anestesilege,
og barnelege skal være tilknyttet.
En fødestue skal ha minst 40 fødsler og vaktberedskap
av jordmor. Sosialkomiteen
har påpekt at tallene ikke skal være
absolutte.
Kravene til kvalitet og sikkerhet for pasientene
må være utgangspunktet for organisering
av fødetilbudet. Bak dagens nivåinndeling
ligger det en medisinskfaglig begrunnelse knyttet til utviklingen
innen medisin, bemanningskrav og rekruttering, og at fødeavdelinger
som yter operativ fødselshjelp, bør ha et minimum
av fødende for å opprettholde
nødvendig kompetanse og fingerferdighet, ikke bare
hos legespesialisten, men også hos det øvrige
personalet. Den nedre grensen på 400–500 fødsler for
fødeavdelinger er for øvrig lav sammenliknet med andre
land. Jeg kan nevne at i Sverige er denne grensen satt
til 1 000 fødsler, noe som der betraktes som en
kritisk grense for å opprettholde
adekvat bemanning, trening og kompetanse.
For å opprettholde
en fødeavdeling med et tilfredsstillende kvalitetsnivå er
kravene til vaktberedskap for ulike personellgrupper relativt omfattende.
En fødeavdeling må sikre å dekke opp
24 timers vaktberedskap av gynekolog. I henhold til dagens
krav til arbeidsmiljø og tariffavtaler innebærer
det at en fødeavdeling må ha minst fire, helst
fem kompetente gynekologer som deler på vaktbelastningen.
I mange tilfeller er befolkningsgrunnlaget så lite
at det ikke vil være dagarbeid til
så mange gynekologer. De vil altså bli nærmest
virkesløse på dagtid. Situasjonen ved
mange fødeavdelinger er i dag preget av rekrutteringsproblemer,
stor utskifting av leger og permanente vikarstafetter. Dette er
vanskelig driftsmessig, men har også betydning
for kvaliteten på tilbudet. Organisering av fødetilbudet
må derfor tilpasses denne virkeligheten.
Omorganisering fra fødeavdeling med
gynekolog til jordmorstyrt fødestue kan derfor være
et bedre tilbud for de fødende dersom de kravene
til medisinskfaglig kvalitet, bemanning eller beredskap
som er fastsatt av Stortinget, ikke kan ivaretas. Ved å gjøre
om de små fødeavdelingene som ikke
tilfredsstiller fastsatte krav, til jordmorstyrte fødestuer
vil man ivareta både kravet til faglig
kvalitet og behovet for å ha et desentralisert fødetilbud.
Kvinner som trenger spesialisert fødselshjelp, og det er
heldigvis et mindretall, må reise lenger, men de sikres
da samtidig et fødetilbud som oppfyller faglige krav.
Odd Roger Enoksen (Sp): Bakgrunnen for mitt spørsmål
er et vedtak i styret i Helse Nord, og jeg vil gjerne sitere følgende:
«Det
foreliggende materiale tilsier at intensjonene
i vedtaket» – altså om en forsterket
fødestue med beredskap for akutt operativ forløsning – «ikke
kan tilrås nå. Etablering av en forsterket fødestue
på det foreliggende grunnlag vil kunne
gi inntrykk av en trygghet for de fødende som det er god
grunn til å stille faglige spørsmål ved.»
Dermed vil man i stedet etablere
en jordmorstyrt fødestue ved Hålogalandssykehuset
Narvik, en sak som helseministeren kjenner godt.
Jeg er også kjent med at helseministeren
har gitt relativt klare instrukser i forhold til hva han forventer
av sykehuset i Hålogaland. Så ut fra den redegjørelsen
helseministeren nå gav, den helt korrekte
beskrivelse av de kriterier som er lagt til grunn fra Stortingets
side, kan jeg ikke oppfatte helseministeren
på noen annen måte enn at
den tenkningen som er lagt til grunn fra styret i Helse Nords side,
deler ikke helseministeren.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den saken representanten Enoksen nå refererer
til, er en sak som har vært behandlet av meg i foretaksmøtet
i juni i år. Jeg stilte da opp flere forutsetninger
som måtte være på plass for
at man kunne gjennomføre en omlegging fra en fødeavdeling
til en forsterket jordmorstyrt fødestue. Det jeg har registrert,
uten at jeg ennå har fått satt meg inn
i saken grundig nok, er at de forutsetningene så langt
har vært vanskelige å oppfylle fullt ut. Jeg har
fått en redegjørelse for
det fra styret i Helse Nord som jeg vil studere grundig før
jeg gir en tilbakemelding til Helse Nord om hvordan de skal følge
opp dette videre. Men det er min klare intensjon
at de forutsetninger som ble stilt opp for denne omleggingen, også skal
realiseres.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg takker helseministeren
for svaret.
Jeg har en bunke med en betydelig pressedekning
av denne saken. Det framgår at de intensjonene som helseministeren
la til grunn i foretaksmøtet, langt på vei i utgangspunktet ikke
ble etterkommet av styret i Helse Nord, hvor man tilsynelatende ikke
ville oppfylle de krav som helseministeren stilte.
Jeg forutsetter, på bakgrunn av det helseministeren
nå har sagt, og med bakgrunn i de signaler kirurgene ved
sykehuset i Narvik har gitt om at man vil kunne bistå ved
bl.a. keisersnitt, at helseministeren følger
opp og sørger for at de kravene han har stilt, blir innfridd.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er min klare intensjon
med behandlingen jeg skal ha av denne saken, at de forutsetninger
som ble stilt fra foretaksmøtets side, skal følges
opp. Det er ikke mitt inntrykk at det er et spørsmål om
vilje fra Helse Nords side. Det er mer et spørsmål
om hvor langt man har kommet med faktisk å kunne gjennomføre
den type forutsetninger som jeg stilte opp.