Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil stille helseministeren følgende
spørsmål:
«Helseforetakene er i statsbudsjettet
for 2004 pålagt ytterligere endringer og omstillinger i
tjenestetilbudet. Nå kommer det meldinger om at helseforetak vil
divisjonere og seksjonere virksomheten, bl.a. ved å samle
ulike faglige spesialiteter. Dette vil rive opp gode, etablerte
samhandlingskjeder og bl.a. svekke akuttberedskapen ved
det som i dag er fullverdige akuttsykehus.
Hva vil statsråden gjøre
for å forhindre dette?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det går ikke fram av representantens
spørsmål hvilke tiltak det siktes til, så jeg må svare
generelt, men jeg skal prøve å eksemplifisere mitt
svar.
Det har i lang tid vært igangsatt
tiltak for å skape større og mer robuste fagmiljøer
innenfor foretakene. Eksempelvis har man i Helse
Midt-Norge på flere fagområder etablert
felles klinikkledelse for sykehusene innen samme
foretak. Det vil være viktige tiltak for å etablere bedre
faglige nettverk, for å sikre kompetansespredning og dermed heve
kvaliteten i det faglige arbeidet.
I noen sammenhenger kan det også være
viktig og riktig å samle fagspesialister på ett
sted for derved å heve kvaliteten på tilbudet.
Som jeg antydet i mitt svar til representanten Skjælaaen,
iverksettes det, i henhold til Stortingets overordnede føringer,
nå en rekke tiltak for å heve kvaliteten
på behandlingen innen visse fagområder. Jeg
nevnte eksemplet brystkirurgi. På flere områder
er det en positiv sammenheng mellom volum og kvalitet,
og det er en viktig dimensjon ved et kvalitetsmessig
godt sykehustilbud at behandlingen gir gode, og helst optimale medisinske
resultater. Jeg mottar f.eks. ikke mange protester fra
pasienter som må dra lang vei til Rikshospitalet eller
til Radiumhospitalet – når de vet at de der tilbys
behandling av en spesiell sykdomstilstand, eller der må gjennomgå en
særlig krevende behandling – fordi de erkjenner
at den høyspesialiserte kompetansen ikke kan være
tilgjengelig over hele landet.
Når det gjelder organiseringen av
akuttberedskapen ved små sykehus, er det et svært
viktig spørsmål, der man må avveie ulike
dimensjoner ved kvalitet, som jeg har vært inne
på i flere av svarene i dagens spørretime. Det
er avveiningen mellom den kvaliteten man faktisk kan få med
et spesialisert tilbud med et lite pasientvolum, der det
lokale fagmiljøet ikke får praktisk
erfaring, vurdert opp mot den tryggheten et sykehus med
et bredt tilbud gir befolkningen, som er avgjørende. Samtidig
er nærhet en viktig kvalitets- og trygghetsdimensjon. Det
er påkrevd å definere klarere hvilke akuttfunksjoner
som et lokalsykehus skal
kunne dekke, ikke minst innen de kirurgiske
fagområdene. Departementet vil arbeide videre med dette
framover, i samarbeid med bl.a. Den norske lægeforening.
Samhandlingskjedene mellom ulike
institusjoner og nivåer vil bli ivaretatt gjennom
andre mekanismer enn det som er mulig gjennom å gå inn
for status quo. Derfor oppnevnte vi nylig et eget utvalg som går
gjennom ansvarsforhold omkring samhandling mellom primær-
og spesialisthelsetjenesten, bl.a. med tanke på å understøtte de
mest effektive tiltakene for god samhandling for å få bedre
rammebetingelser mellom tjenestenivåene.
Når det gjelder budsjettforslaget
for 2004, vil jeg gjerne markere at å gjennomføre
strukturendringer ikke er den eneste måten man
kan realisere et effektiviseringskrav på. Det jeg legger
opp til i budsjettet, er i første rekke å sette
i fokus en bedre og mer bevisst prioritering. De pasientene
som trenger det mest, skal tilbys behandling først. Forslaget
om å redusere ISF-satsen fra 60 pst. til 40 pst.
reflekterer dette. Debatten som Senterpartiet
her inviterer til, der man gjør strukturtiltak og krav
til effektivisering til en og samme sak, er etter min
oppfatning et blindspor som ikke bør følges.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er ikke noe blindspor vi følger
her. Vi tar opp dette med at en gjør strukturtiltak og
effektivisering til en og samme sak. Det skjer rundt om i landet
vårt nå, og det er derfor vi ønsker å ta
det opp med helseministeren.
Det skjer en oppsplitting av samhandlingskjeder
på sykehusene, der en f.eks. plasserer ortopedi på et
sted, bløtkirurgi på et annet, nevrologi på et
tredje, kanskje, og den oppsplittingen gjør at
en tapper samhandlingskjeder og fagmiljøer for det totalitetstilbud
som egentlig skal være ved et fullverdig sykehus.
Dette er veldig farlig ikke minst fordi akuttberedskapen
da blir borte. Det er den som er veldig viktig, og som har gått
igjen i spørsmålsstillingene her hele
tiden.
Jeg vil spørre statsråden
om han, ut fra det han har sagt om klarere definerte akuttfunksjoner
ved lokalsykehusene, vil stoppe det som nå skjer, før
det er for sent, og stille i bero en del av nedbyggingen og flyttingen
av fagområder, slik at vi kan få disse kravene
på plass før det skjer noe.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er umulig for meg å svare på et
spørsmål som er så generelt. Jeg tror
representanten Gløtvold vil erkjenne ved nærmere
ettertanke at det systemet jeg må forholde meg til, er
det systemet Stortinget har vedtatt. Det innebærer
at Stortinget trekker opp rammebetingelsene, og Stortinget vedtar
budsjettene. Det ligger nå i Stortingets hender. Stortinget
vedtar de overordnede helsepolitiske føringene, og statsråden styrer
i henhold til det gjennom foretaksmøte. Jeg kan ikke
gjennom Stortingets spørretime forholde meg til den enkelte
sykehusavdeling og de enkelte forslag, om de måtte være
på utredningsstadiet eller på skissestadiet.
Jeg vil forholde meg til endelige vedtak, og jeg tar, som jeg har
sagt gjentatte ganger i dag, ansvaret for det.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg synes det var veldig mangelfullt i forhold til det som var
hovedpoenget her. Hovedpoenget er konkret nok, nemlig å opprettholde
en akuttberedskap der hvor folk bor, slik at de har denne tryggheten.
Som helseministeren selv har påpekt,
er trygghet og nærhet viktige kvalitetsbegrep her.
Jeg har fortsatt det samme spørsmålet:
Mener helseministeren at en skal stille
i bero en del av den nedbygging, divisjonering og seksjonering som
går på fagfeltflytting nå, og samling
på ulike sykehus, slik at en kan føle at dette
med akuttberedskap blir godt nok ivaretatt?
Samtidig er jeg enig med statsråden
i det han har sagt bl.a. om generalisten. Jeg er enig i at en del
av spesialitetene må samles. Den spisseste kompetansen
må f.eks. være på Rikshospitalet
og Radiumhospitalet. Der er vi ikke uenige. Men det er
det å beholde en grunnenhet av spesialiteter som kan samhandle,
som er viktig.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg velger å si det positivt: Jeg
er opptatt av å sikre en desentralisert og forsvarlig akuttberedskap
i Norge. Det er en retningslinje jeg styrer etter, og som jeg har
fra Stortingets behandling av akuttmeldingen.
Det ville være direkte uansvarlig
av meg å takke ja til invitasjonen om å fryse
status quo i sykehusene og stoppe alle omstillingsprosesser.
Stortinget har jo nettopp vedtatt at sykehusene
skal gjennomføre omstillingsprosesser når det
gjelder fødetilbudet og akuttilbudet. Stortinget har stilt
krav om effektivisering gjennom budsjettbehandlingen. Man kan være uenig
i det, men det er tross alt Stortingets vedtatte rammebetingelser
som jeg som helseminister må forholde meg til.