Lena Jensen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:
«Erfaringen med fritt skolevalg i Oslo
viser at inntaksordningen har ført til sterk segregering mellom
elevene i den videregående skolen.
Innvandrerungdom fra hele Oslo
samler seg på skoler i Groruddalen, mens etnisk norske
ungdommer reiser motsatt vei. På allmennlinja ved Hellerud
vgs. har 80 pst. av 1. klassingene minoritetsbakgrunn, og skolen
sliter med læringsmiljø, språkutvikling
og fallende karakternivå.
Hvordan mener statsråden
ordningen virker på Stortingets mål om kvalitetsheving
i skolen og økt integrering?»
Statsråd Kristin Clemet: Representanten Lena Jensen legger
til grunn at inntaksordningen i videregående opplæring
i Oslo har ført til sterk segregering. Videre
ligger det implisitt i spørsmålet at skolens høye
andel minoritetsspråklige elever er årsaken til
at «skolen sliter med læringsmiljø, språkutvikling
og fallende karakternivå».
Inntaksordningen for videregående
opplæring er skoleeiers ansvar, i dette tilfellet Oslo
kommune. Forskjellen mellom de skoleeierne som har vedtatt
fritt skolevalg, og de som ikke har det, ligger i inntaksprosessen.
Fylker som har fritt skolevalg, tar hensyn til elevenes ønsker både
om skole og om studieretning. I fylkeskommuner uten fritt skolevalg
tas det bare hensyn til ønsket om studieretning.
Men også ved inntak til en populær studieretning
i fylker uten fritt skolevalg vil det i siste instans være
karakterer som bestemmer hvem som blir tatt inn, slik det for øvrig
var i Oslo tidligere. Spørsmålet om
fritt skolevalg har i tillegg sterk sammenheng med skolestrukturen.
Fylkeskommunene har ansvar for å tilrettelegge sine
tilbud i videregående opplæring slik at det er en
god spredning mellom skolene når det gjelder
hvilke studieretninger, fag og satsingsområder de ulike
skolene tilbyr.
Kort oppsummert kan inntaksprosessen ta hensyn
til både karakterer og bosted, eller bare
karakterer. Vi vet at Oslo kjennetegnes av sterk bostedssegregering,
og dette fører til at det ikke er gitt at inntak
basert på bosted vil gi større heterogenitet.
I grunnskolen er inntakssystemet basert på bosted. Vi vet
at mange grunnskoler har en like høy andel minoritetsspråklige
elever. Svakheter ved ett inntakssystem må således
veies mot svakheter ved andre inntakssystemer før
man trekker bastante konklusjoner.
Oslo-skolen er i dag en flerkulturell skole
som skal tilby kvalitativt god opplæring for alle
elevene. Bedre læringsresultater og et godt læringsmiljø er
en utfordring for alle skoler, og
formidling av holdninger og forventninger til elevene er nødvendig både
for minoritets- og majoritetsspråklige elever. En god skole
legger til rette for en undervisning som er tilpasset hver enkelt
elev og setter i verk nødvendige tiltak for å stimulere
til et godt læringsmiljø. Tidligere i år
har vi sett at barnetrinnet i Oslo-skolen i løpet av ett år
oppnådde en svært god forbedring
i leseferdigheter blant elever med minoritetsbakgrunn.
Nyere undersøkelser fra NIFU viser
at det fra 1994 frem til 2002 har funnet sted en betydelig forbedring
i gjennomføringen blant minoritetsspråklige elever
i videregående opplæring,
spesielt på allmennfag. Høsten 2002
ble gjennomføringen målt i forhold til elever
som begynte i videregående opplæring
som 16-åringer i 2000. Det var om lag like mange
som fulgte normal progresjon blant majoritets- og minoritetsungdom.
Utdannings- og forskningsdepartementet er imidlertid oppmerksom
på at det er behov for en særlig innsats overfor
språklige minoriteter og vil i nær fremtid legge frem
en strategiplan med flere tiltak som tar sikte på å bedre
opplæringen for minoritetsspråklige elever.
Jeg synes det er synd om elever med minoritetsbakgrunn
skal beskyldes for å forringe læringsmiljøet
ved en skole og vil påpeke at alle skoler må satse
på kvalitetsutvikling uavhengig av andel minoritetsspråklige
elever. Oslo har flere eksempler på skoler
som har slitt med svak søking og dårlig gjennomføringsgrad
i videregående opplæring,
men som har snudd utviklingen og oppnådd svært gode
resultater i forhold til både læringsutbytte
og -miljø. Kvalitetsheving i skolen må være
et felles løft for skole, skoleeier og statlige myndigheter.
Øyvind Halleraker hadde
her overtatt presidentplassen.
Lena Jensen (SV): Jeg takker for svaret.
Som statsråden sier, er det skoleeiers
ansvar. Men også statsråden har et overordnet
ansvar for utdanningen i Norge og den utviklingen som
skjer i Oslo.
Erfaringene med fritt skolevalg i Oslo
er klare. Fritt skolevalg er på mange måter en
bløff. Det er fritt skolevalg bare for noen
få, bare for de elevene som har flaks, for de
elevene som mestrer den normen som skolen har satt, for dem med
foreldre som har stor sosial
kapital og høy utdannelse, og som har en god kulturell
kapital. Taperne i dette systemet er de fremmedspråklige
elevene.
Vi er forpliktet til å gjøre
noe med dette. Den utviklingen man ser i Oslo-skolen, går
på mange måter mot Læreplanens mål,
mot opplæringsloven, mot den politiske satsingen vi har
i forhold til å styrke norskopplæringen og integrasjonen
i samfunnet.
Jeg vil komme med en utfordring
til statsråden: Vil statsråden komme tilbake til
Stortinget med en mer rettferdig modell med alternative inntaksregler,
eventuelt en kvotering?
Presidenten: Presidenten vil bare bemerke
at «bløff» neppe kan sies å være
parlamentarisk ordbruk.
Statsråd Kristin Clemet: Nei, jeg kommer til å overlate til
skoleeier, nemlig fylker i dette tilfellet og kommuner når
det gjelder grunnskoler, å bestemme
inntaksreglene, slik vi har hatt det, og som er godt i
samsvar med det alle partier mente i valgkampen
når det gjelder lokaldemokratiet.
Jeg synes det her fremsettes ganske
mange sterke ord og påstander om årsakssammenhenger
som jeg tror det blir vanskelig å sannsynliggjøre.
Det høres ut som om representanten Jensen har hentet inn
informasjon fra et program på TV 2 som het «Ghettoskolen»,
et uttrykk jeg tar avstand fra. I det programmet snakket man på den
ene side om hvite og flinke elever og på den
annen side om mørke og svake elever. Styrken
ved det programmet var at det pekte på en utfordring, en
problemstilling. Det er ikke i seg selv et problem
at en stor andel mennesker med innvandrerbakgrunn går på én
skole. Det som kan være et problem, er hvis dette
fører til et veldig ensidig miljø eller
store språkproblemer. Men den store svakheten ved det programmet
var at man tok for gitt at det var inntaksordningen som var årsak
til dette. Det tror jeg ikke kan belegges. Naboskolen,
som er en grunnskole, har også en meget høy
innvandrerandel, eller andel minoritetsspråklige
elever, som en følge av bostedssegregeringen. Dette har
vært diskutert i USA siden 1960-tallet, da man diskuterte «busing».
Nå hører jeg at representanten Jensen tar opp
et lignende forslag, nemlig kvoter. Jeg tror det vil vekke meget
sterke reaksjoner dersom vi begynner å kvotere
inn elever på bakgrunn av etnisitet og minoritetsspråklig
bakgrunn. Det tror jeg vil vekke sterke reaksjoner. Så svakheter
ved ett system er nødt til å veies mot svakheter
ved et annet system.
Lena Jensen (SV): Jeg er enig i at det ikke er noen god
løsning å bruke uttrykk som «gettoskole»,
og at stempling av skoler heller ikke er en måte å løse
problemet på. Det jeg prøver å få fram,
er ikke det at det finnes A- og B-skoler i Oslo. Det som
jeg ønsker å få fram, er at norskopplæringen
er grunnleggende og viktig i den norske skolen.
Det en opplever ved dette systemet som er kommet fram
i Oslo nå, med en opphopning av minoritetsspråklige
elever på enkelte skoler, forringer på mange måter norskopplæringen.
Man kan f.eks. billedliggjøre dette ved å sammenligne
med en sveitserost: Man kan få flere og flere hull hvis
man svekker norskopplæringen. Da vil man også svekke
de kunnskapsbærende begrepene i annen læring,
og i neste omgang vil man igjen skape tapere på lang sikt.
Mitt spørsmål er på nytt
til statsråden: Hva slags grep vil statsråden
ta for å forhindre denne utviklingen?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er uenig i at ikke
representanten her har hevdet at det er A- og B-skoler. Hele spørsmålet
og begrunnelsen for spørsmål 1 og spørsmål 2
legger jo på mange måter opp til det og legger
opp til en slags forestilling om at alle minoritetselever også snakker
dårlig norsk. Men halvparten av minoritetselevene i Oslo
har ikke noen spesiell norskopplæring,
rett og slett fordi de snakker norsk like godt som «norskingene».
Men hvis man skal gjøre noe med språkopplæringen – og
det er jeg enig i er svært viktig – tror jeg vi
må sette inn tiltak langt tidligere enn i videregående
opplæring. Da er det snakk om å sette inn tiltak
særlig i grunnskolen, men kanskje også tiltak
forut for at man begynner på skolen, slik at startpunktet
er like godt for alle. Det kommer vi til å ta
flere initiativ til å gjøre
i forbindelse med at vi om bare noen dager,
faktisk, kommer til å legge frem en helhetlig strategi,
en plan, med flere tiltak for å forbedre den
minoritetsspråklige situasjonen i skolen. Jeg må legge
til at de er helt ordinære elever, for den flerkulturelle
skolen er den ordinære skolen i Norge. Allikevel vet vi
at det er noen som sliter med spesielle problemer, og dem
har vi et ansvar for å ta vare på. Men
det må løses et helt annet sted og lenge før
man kommer til inntakssystemet i videregående
opplæring, som har relativt lite med dette å gjøre, etter
min vurdering.