Arne Sortevik (FrP): Mitt spørsmål til utdannings- og
forskningsministeren er følgende:
«I Sem-erklæringen er utdanning
tydelig omtalt med mange fremviste mål for skolepolitikken.
Men det finnes ikke et ord om foreldre. Ordet «forelder» forekommer faktisk ikke
i Sem-erklæringens kapittel 7 om utdanning og forskning.
Hva gjør statsråden for å styrke
foreldrenes medvirkning, innflytelse og beslutningsmyndighet i skolen?»
Statsråd Kristin Clemet: La meg først si at representanten
Sortevik sikkert har lagt merke til at vi allerede har gjort mye, også i
fellesskap, som ikke står i Sem-erklæringen,
så det er jo ikke uten videre et bevis på at
det ikke er viktig det som ikke står
der. Men foreldre har en viktig rolle i barnas
utvikling og læring. Jeg har lagt vekt på å lytte
til foreldrenes erfaringer med samarbeidet med skolen.
4. februar 2003 inviterte jeg til
et fagseminar om brukermedvirkning i skolen. Målet for
seminaret var å få frem kunnskapsstatus og ideer
på området. Et bredt spekter av aktører
var invitert som deltakere, og foreldrene var representert både
som innledere og deltakere. Blant innlederne kan nevnes representanter
for foreldrenettverket og Foreldreutvalget for grunnskolen.
Foreldrenettverket, som jeg nå nevnte,
er et dialogforum for drøfting av aktuelle spørsmål
og en lyttepost for departementets politiske ledelse. Jeg har tatt
initiativ til dannelsen av dette bredt sammensatte
nettverket, som hadde sitt første møte
9. oktober 2002.
Foreldreutvalget for grunnskolen har i inneværende år fått
tildelt midler til utvikling av «Elektronisk foreldreNETTverk»,
som er et nettbasert informasjonstilbud og en arena for drøftinger
og erfaringsutveksling. FUG har også fått
midler til et treårig prosjekt som søker å utnytte den
ressursen minoritetsspråklige foreldre
representerer. Dette prosjektet har som hovedmål at foreldre
med minoritetsbakgrunn skal få økt trygghet i
forhold til barn i norsk grunnskole. Prosjektene er foreslått
videreført i 2004.
Rogalandsforskning har evaluert FUG og levert
sin rapport «Saman for skulen» 15. juni
i år. Jeg skal drøfte rapporten i møte
med FUG 7. november, altså i nær fremtid. Samarbeid mellom
hjem og skole i videregående opplæring
har blitt undersøkt av NOVA. Resultatene i rapporten ble
offentliggjort på Læringssenterets forskningskonferanse
13. oktober i år.
To av prosjektene i evalueringen av Reform
97 har forholdet mellom hjem og skole som hovedsak.
Kvalitetsutvalgets utredning
drøfter samarbeidet hjem–skole
i et eget kapittel. I forbindelse med høringen har jeg
hatt egne møter med brukerne, herunder møte med
foreldre. Foreldrene har bidratt med nyttige og interessante
synspunkter.
Resultatene av alt dette, undersøkelsene
og høringene og alle de dialogene vi har hatt,
vil danne grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen som skal
legges frem til våren, der dette vil bli et tema.
Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at
statsråden blant flere henvisninger også viser til
undersøkelsen fra NOVA, som er ganske fersk,
og som spesifikt tar for seg foreldrenes medvirkning, innflytelse
og beslutningsmyndighet i videregående
skole, for der er den formelt ganske fraværende.
I undersøkelsen er 1 700 elever og 900 foreldre
spurt. Jeg kan nevne at av klassestyrerne er det 17 pst.
som ikke har holdt foreldremøter, og 40 pst.
som ikke har holdt konferansetimer.
Hva vil statsråden gjøre
for å følge opp denne fremlagte rapporten, som
har klare konklusjoner og klare påvisninger, bortsett fra å komme
med det etter hvert påregnelige svaret, at vi
venter på Kvalitetsutvalgets rapport og dens behandling
i Stortinget.
Statsråd Kristin Clemet: Vi skal behandle dette i den stortingsmeldingen,
og da tror jeg det er to temaer vi må gå inn på.
Det ene er de formelle medvirkningsmulighetene og reglene for foreldremedvirkning
i skolen, og det andre er den reelle medvirkningen. Ganske
mange forskere påpeker jo at det formelle har veldig liten
betydning hvis ikke det reelt sett er godt.
Vi kommer nok også da til å drøfte
spørsmålene litt pro et contra. Det er nok helt
riktig at de aller fleste peker på at positiv foreldremedvirkning
faktisk er positivt for læringsmiljøet og læringsutbyttet.
Men det er nok også dem som peker på visse farer
i den andre retningen, nemlig: Kan det være
risiko for at dette reduserer mulighetene for sosial
mobilitet, at det bidrar til å opprettholde
forskjeller i skolen? Og er dette etter hvert også blitt
byrdefullt for enkelte foreldre i visse sammenhenger?
Jeg refererer bl.a. til diskusjonen om lekser og leksehjelp.
Vi kommer til å drøfte disse
spørsmålene og ta med oss alle utredninger
inn i meldingen. Jeg synes det er et tema som er veldig
interessant, og som fortjener å bli belyst kanskje noe
bredere enn vi har vært vant til å gjøre
til nå i Norge.
Arne Sortevik (FrP): Det er nok riktig som statsråden sier,
at man må skille mellom det formelle og det reelle.
Men likevel er det etter min oppfatning utvilsomt slik
at det formelle grunnlaget – og nå går
jeg tilbake til grunnskolen – for foreldrenes medvirkning,
innflytelse og påvirkningsmulighet må skjerpes
i betydelig grad.
I grunnskolen er denne medvirkningen det jeg
vil kalle basert på elskverdighet, ufarlighet og uforpliktende
uttalenivå. Derfor er spørsmålet mitt:
Hva vil statsråden gjøre for å bringe
foreldre nærmere styring, inn i en
styrefunksjon, og vil statsråden stille seg positiv til
søknader om forsøk med foreldrestyrte skoler?
Jeg kjenner til at det er sendt en slik søknad
fra bl.a. Os kommune i Hordaland.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg kjenner ikke spesielt
til den søknaden, men generelt har den nåværende
politiske ledelse og Regjeringen gitt beskjed om at vi ønsker å ha en
liberal holdning til forsøksvirksomhet for så vidt
som det er innenfor det regelverket
som eksisterer, og det er stor lokal oppslutning om det forsøket
man søker. Da har vi også delegert adgangen
til å innvilge slike forsøk.
Jeg kan ikke svare endelig
på hva Regjeringen vil gjøre når det
gjelder dette temaet rent formelt. Det eneste jeg kan si, er at
representanten Sortevik reiser svært interessante og ganske
vanskelige spørsmål om balansen mellom
medinnflytelse og påvirkningsmuligheter og ansvar, som
jo er veldig viktige forutsetninger for at slik innflytelse skal
fungere.
Det andre som er veldig viktig å studere
nærmere, er det som jeg vet at både
representanten Sortevik og jeg fikk høre nærmere
om i går, nemlig hvorvidt foreldre som
er engasjert, er det på alle barns vegne eller bare
på noen barns vegne. Det er også ganske
avgjørende for om det skal være vellykket.
Jeg håper jeg kan legge til rette
for en god og bred drøftelse i Stortinget, men dessverre ikke
før til våren.