Heikki Holmås (SV): «Regjeringen fører en boligpolitikk
der kun de som trenger det aller mest, skal få hjelp. Samtidig
som Husbanken melder at de mangler over 100 mill. kr for å kunne
finansiere utleieboliger, melder beboere
i kommunale boliger, blant annet i Oslo, at det blir for mange folk
i kommunale boliger med store sosiale problemer.
Når har statsråden tenkt å komme
med nok penger for både å hjelpe dem
som trenger det aller mest, og skape gode bomiljøer?»
Statsråd Erna Solberg: Spørsmålet bærer
preg av retorikk innledningsvis. Det er ikke slik at det
kun er de som trenger hjelp aller mest, som skal få hjelp.
Vi har et vidt sett av virkemidler der noen får
subsidier og andre får bedrede lånemuligheter.
Det når altså en betydelig større mengde
enn bare dem som aller mest trenger å få hjelp.
Det er riktig at Husbanken tidligere i år
hadde inne søknader på over 100 mill. kr
mer enn det de hadde igjen av disponible midler når det
gjelder støtte til kjøp av utleieboliger. Husbanken
behandler søknader om tilskudd fortløpende. Jeg
har bedt Husbanken målrette og prioritere prosjekter rettet
mot dem som trenger det aller mest – det gjelder altså ikke
lånespørsmålene, men subsidiene som gis – og
de som er definert som de som trenger det aller mest, er flyktninger
og bostedsløse. Gode prosjekter rettet mot disse
gruppene vil derfor gå foran andre mindre
prioriterte prosjekter. Nå tror jeg at etterspørselen etter ordninger
som boligtilskudd alltid vil være høyere
enn bevilgningene. Når man har tilskudd fra statens side,
vil også kommunene komme til å be om
mer til ulike prosjekter. Samtidig ser vi at våre
signaler og prioriteringer har nådd frem til potensielle
søkere. Søknadsinngangen når det gjelder
boligtilskudd til utleieboliger hadde pr. 30. september gått
ned i forhold til i fjor, fordi vår målretting
helt klart har gitt et signal.
Regjeringen er opptatt av å bedre
levekårene for dem som trenger det mest. Vi har også i årets
statsbudsjett prioritert å følge opp St.meld.
nr. 6 for 2002–2003, Tiltaksplan mot fattigdom. Vi foreslår
i årets budsjett å øke boligtilskuddet
med 42,7 mill. kr. Rammen kommer da til å bli
på 712 mill. kr for neste år,
den høyeste rammen som har vært, med unntak av
det ekstratilskuddet vi hadde i fjor knyttet til bosetting av flyktninger.
Bevilgningene er på 702 mill. kr. Videre
har vi målrettet bostøtteordningen.
Samtidig ønsker vi en mer
målrettet boligtilskuddsordning. Boligtilskudd til utleieboliger
skal bidra til å øke antall utleieboliger. Byggforsk
har dokumentert at for hver 100 tilskuddsfinansierte utleiebolig øker ikke nettotilbudet
med 100, men det øker med 50–85 boliger. En del
kommuner har som strategi at de ikke selv skal eie flere
utleieboliger. Vi tar også innover oss den virkeligheten
når vi fremover skal utforme våre virkemidler.
Jeg kommer til å legge frem en boligmelding som på en
helhetlig måte gjennomgår boligvirkemidlene, også tilskuddene.
I forbindelse med Prosjekt Bostedsløse
er det fokusert på oppfølgingsbehovet til den
enkelte, bl.a. for å motvirke dårlig bomiljø.
Vi har altså sørget for å bevilge 22 mill. kr
til oppfølgingstjenester i bolig på Sosialdepartementets
budsjett.
Dersom kommunene har gode ideer
til hvordan en kan forebygge utkastelse og stimulere til gode
bomiljø, kan kommunene søke Husbanken både
om midler til utvikling og til informasjon.
Heikki Holmås (SV): Jeg takker for svaret. Med all respekt føler
jeg at det ikke var et godt nok svar på det som
var kjernen i spørsmålet mitt, for når
de utleieboligene som finnes i storbyene, i stadig større
grad skal rettes inn utelukkende mot dem som trenger det aller mest, altså mennesker
som er bostedsløse, som ofte har sosiale og psykiske
problemer, ofte med rusproblemer i tillegg, hvordan skal
man da samtidig klare å skape gode bomiljøer?
Jeg vil gjenta det spørsmålet.
For en god del av dem som bor i kommunale boliger, har
det å bo i en kommunal bolig vært et godt boalternativ,
som har vært trygt. Mange av dem som har bodd i kommunale
boliger, flyttet inn i etterkrigsboliger og bebodde dem. Dette er
mennesker som på en måte har hatt sin
lønn og tjent sin inntekt og slik sett ikke har
vært blant dem som har trengt det aller mest, slik som Erna Solberg
mener. Men de har bidratt til å skape gode bomiljøer.
Det er det Oslo kommunale leieboerforening bl.a. sier
at de sliter med å få til.
Statsråd Erna Solberg: Spørsmålet var når
jeg hadde tenkt å komme med pengene. I budsjettet er det
altså foreslått over 700 mill. kr
til boligtiltak knyttet til utleieboliger og til boligetableringer,
altså boligtilskuddsordningen. Det er et høyt
beløp. Men det er ikke på den måten
man nødvendigvis skaper gode bomiljø.
Det er spørsmål om hvordan man bruker pengene
praktisk innenfor den kommunale boligpolitikken.
Et av de viktigste virkemidlene
for å spre en del av problemene og sørge for at
man ikke får en gettofisering i form av sosiale
problemer og annet, er å sørge
for at kommunene også benytter seg av anledningen
til å bruke den 10 pst.-regelen vi har,
ved å kjøpe boliger forskjellige steder og bruke
dem istedenfor å bygge egne boligkomplekser der
summen av problemer kan bli for stor. Det er
altså ikke spørsmål om penger.
Det er spørsmål om prioriteringer.
Noe av det viktigste jeg
tror vi kan gjøre med Husbanken, er å bygge
ut Husbanken til en kompetansebank nettopp for hvordan
vi kan løse denne type problemer, at kommunene
har en strategi for det. Det er blant de ting vi jobber med når
det gjelder den nye meldingen om boligpolitikken.
Heikki Holmås (SV): Det er likevel et problem. Jeg er
helt enig i at det er veldig viktig for kommunene f.eks. å kjøpe
opp nye leiligheter, bruke 10 pst.-regelen. Det gjør også kommunene.
Men det er for dårlige systemer – jeg synes statsråden
skal se på det – i forhold til hvordan man kan
gå inn i det eksisterende bruktboligmarkedet og kjøpe
opp der. Det er vanskeligere for kommunene på grunn av
saksbehandlingstid og den type ting. Det kan statsråden
se på.
Men det som er kjernen i denne saken, er at
mens kommunene tidligere gjerne har gått inn og samarbeidet med
boligbyggelag som har bygd – la oss si – ungdomsboliger
som for en stor del har vært til vanlig ungdom og som boligbyggelaget
har tildelt, har også noe blitt tildelt fra kommunen.
Man har dermed skapt gode, integrerte bomiljøer der man ikke
har fått en opphopning av sosiale problemer. Men det det
meldes om fra alle byer nå at man sliter
med, er at når man bare er nødt til å prioritere dem
som trenger det aller mest, får man større boligenheter
der det er en opphopning av sosiale problemer. Jeg lurer på hva
statsråden har tenkt å gjøre med det.
Statsråd Erna Solberg: Jeg føler faktisk ikke at
dette er et problem som nødvendigvis dreier
seg om hvor mye penger som stilles disponibelt. Det dreier
seg om hvilken strategi en kommune velger for å løse
boligbehovet til de svakeste. Jeg er enig med spørreren
i at det må spres mer, og jeg ser ikke at det
er noe i våre føringer som gjør
det vanskeligere å spre dette hvis man har en bevisst politikk i
kommunene for å gjøre det.
En av de tingene som skjer, er at boligtilskuddet
i stor grad brukes til å kjøpe nye boliger samtidig
som man avhender gamle boliger, altså en sirkulasjon hele
tiden. Det gjør at vi dessverre ikke
får et økt tilbud hele tiden med de
pengene vi gir, men vi får et oppkjøp av nye boliger mens
man selger andre boliger. Hvis man har den strategien,
betyr det faktisk at man kan avhende noen av de boligene
man tidligere har hatt i byggekomplekser, som er rene kommunale
utleieboliger, og kjøpe seg inn andre steder.
Jeg har også lyst til å minne om at
vi har økt muligheten for å forlenge lånetiden
for lån i Husbanken til 50 år. Det gjør
at det vil bli rimeligere husleie, og vi mener at kommunene
må bruke det noe mer. Vi tror ikke
det er mulig å ha et rent utleiemarked som skal løse alle
problemer for alle som trenger det.
Vi må målrette innsatsen mot dem som har de største
problemene i boligmarkedet.