Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Marit Arnstad til kommunal- og regionalministeren,
vil bli tatt opp av representanten Liv Signe Navarsete.
Liv Signe Navarsete (Sp): Eg vil rette følgjande spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«Planane om nedbygging av fødeavdelingar
og akuttberedskap rører ved grunntryggleiken
til mange menneske i distrikta.
Er statsråden samd i at nedbygging
av desse tilboda kan føre til fråflytting
og ytterlegare sentralisering?»
Statsråd Erna Solberg: Jeg har skjønt fra tidligere deler
av denne spørretimen at spørsmål knyttet
til helsetjenestene engasjerer. Det skjønner jeg godt,
for det er en viktig del av trygghetsopplevelsen for den enkelte
av oss både at vi har gode sykehus,
og at vi har sykehus som er tilgjengelige når
vi trenger dem. Sykehusene er viktige samfunnsinstitusjoner.
De er viktige som helsetilbud og som arbeidsplasser. De er også en
viktig trygghetsbase for befolkningen. De skal vite at
de kan få hjelp der de er, når noe skjer. Ikke
minst er dette viktig i forhold til akutte hendelser. Jeg vet at
dette er et viktig og berettiget anliggende lokalt, både
på det politiske planet, for fagforeninger og for bedriftsledelse,
og det er et viktig regionalt og nasjonalt politisk anliggende å diskutere
tilgjengeligheten av helsetjenester.
Men det er også en vanskelig
balansegang mellom det å opprettholde
et desentralisert tilbud, f.eks. fødeavdelinger og akuttberedskap,
og det samtidig å opprettholde
et høyt faglig tilbud som gjør at befolkningen som
skal bruke tjenestene, har full tillit til at sykehustilbudet
man får på et mindre sted, er så godt
at det gir en like god sikkerhet som de tjenestene man
får på et større og mer spesialisert
sykehus med et større befolkningsunderlag.
Jeg ser at endringer i viktige tjenestetilbud
i distriktene kan ha innvirkning på folks valg av bosted, både
fordi viktige arbeidsplasser forsvinner, og fordi den viktige tryggheten
for at de får nødvendig hjelp i avgjørende livssituasjoner,
kan rokkes. Derfor er det viktig å fokusere på hvordan
disse endringene skjer, og det er viktig å fokusere på at
eventuelle alternativer til det tilbudet som er i dag, også er
alternativer som gir god trygghet, uansett hvor man bor i landet.
Når det så gjelder endringene
i fødetilbudene, har helseministeren
opplyst meg om at de endringene som nå skjer, ved at noen
av de minste fødeavdelingene, med 200–300
fødsler pr. år, gjøres om til jordmorstyrte
fødestuer, i noen tilfeller med beredskap
for akutte keisersnitt, er en oppfølging og realisering
av de føringene som Stortinget, inklusive Senterpartiets
representanter, våren 2001 gav ved behandlingen av den
såkalte akuttmeldingen.
Den medisinske
teknologien er i konstant
utvikling. Med fare for å bevege meg inn på helseministerens
fagområde og hans ansvar
vil jeg vise til at det vil skje endringer, bl.a. fordi
mulighetene for å kommunisere utvikler seg, både
gjennom IKT og teletjenester – og ikke minst
gjennom samferdselsinvesteringer. Vi skal aktivt bruke
de mulighetene som ny kunnskap gir oss. Det er gjennom det daglige
arbeidet i team, der man er avhengig av flere yrkesgrupper og spesialiteter,
at sykehusene oppnår bedre resultater,
og sykehusene må ha mange nok pasienter til å opprettholde
den faktiske kompetansen i hele teamet. Det kan være
problematisk i sykehus med svært få akutte
tilfeller.
Liv Signe Navarsete (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, som
eg ikkje finn utfyllande.
Regjeringa sin distriktskommisjon, som skal
leggje fram sitt arbeid neste haust, har alt signalisert at ein
samlar seg om ei målsetjing om å auke
tilflyttinga til distrikta. Ei svært viktig målgruppe
er unge kvinner. For mange av desse er gode
velferdstilbod ein føresetnad når val av bustad
skal gjerast.
Distrikta i Noreg har i motsetning
til distrikta i våre naboland konkurrert veldig
bra på det området. Resultatet av den samla politikken
som no blir ført – og eg understrekar den samla
politikken – er at distrikta taper, både arbeidsplassar
og i høve til velferdstilbod. Ungdommens fylkesting
i Sogn og Fjordane som var samla sist helg, refererte slik i ei
fråsegn til dei føreslegne endringane i helsetilbodet:
«I tillegg
til at dette kan føre til unødige tap
av liv, forsvinn arbeidsplassar – og ein uviss helsesituasjon gjer
det mindre freistande å bu i fylket. Eit desentralisert
sjukehustilbod er viktig for busetnad, tryggleik og velvere
i eit fylke som Sogn og Fjordane, der folk bur svært spreidd.»
Kan liv målast i kroner? spør
Ungdommens fylkesting.
Eg spør: Ser kommunal- og regionalministeren
at nedlegging av viktige velferdstilbod, som føde- og akuttilbod
ved lokalsjukehusa våre, er eitt utviklingstrekk som vil
gjere distrikta mindre attraktive som bualternativ for ungdom,
og då særskilt unge kvinner i etableringsfasen?
Statsråd Erna Solberg: Nå har jeg svart på spørsmålet
om det kan medføre et problem og distriktsmessige utfordringer.
Ja, selvfølgelig kan det gjøre det, men det viktige
da er spørsmålet om det gir mer eller
mindre trygghet. Jeg tror at litt av den diskusjonen som
pågår nå knyttet til helsetjenestene
og troen på at det bare er dagens måte å organisere
helsetjenestene på som gir akutt-tryggheten for folk, faktisk
kan bidra til, hvis det skjer strukturendringer, å skape
en utrygghet som er unødvendig. Et av de områdene
hvor det skjer en rivende utvikling nettopp fordi vi har
hatt den geografiske, befolkningsmessige fordelingen vi har, hvor Norge
ligger i front, er knyttet til IKT-basert medisin og til det arbeidet som
skjer innen medisinsk teknologi med faglig støtte
og kommunikasjon. De erfaringene man har fått bl.a. fra
sykestuen i Alta, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø,
som viser at man kan gjøre mye mer lokalt, gjør at
vi kan tilby, med andre organisasjonsformer, uten at man
nødvendigvis opprettholder dagens struktur, et betydelig
trygghetsnivå selv om det skjer strukturendringer.
Liv Signe Navarsete (Sp): Eg takkar igjen for svaret.
Det er vel slik at ved ein fødsel
er det framleis behov for jordmor og gynekolog, det er vel ikkje
hjelp nok med IKT.
Eg har eit oppfølgingsspørsmål.
Ved eventuell omdanning av fødeavdelingar til
fødestover blir trongen for følgjetenester utvida. Alle
som får reisetid på over ein time, og det blir
mange av dei med dei planane som no ligg føre omkring i
landet, har rett til følgje av jordmor eller
kommunelege. Ei godt utbygd følgjeteneste er viktig for
tryggleiken til den fødande kvinna.
Følgjeteneste er eit kommunalt ansvar.
For kommunane i Indre Sogn er det berekna at kostnadene
til følgjetenestene vil auke med meir enn 1 mill.
kr dersom fødeavdelinga ved lokalsjukehuset i Lærdal
blir omdanna til fødestove.
Dei same kommunane hadde i 2002 eit
samla underskot på vel 40 mill. kr. I brev frå fylkesmannen
til Kommunal- og regionaldepartementet datert 4. mars i år
heiter det:
«… den økonomiske
situasjonen i kommunane og for innbyggjarane er i ferd med å bli
dramatisk.»
Vil kommunalministeren kompensere for dei ekstra utgiftene
som på denne måten blir velta over på kommunane
frå staten? Eller skal ei trygg følgjeteneste
for fødande kvinner finansierast gjennom
kutt i skule og eldreomsorg?
Statsråd Erna Solberg: Jeg tror at IKT kan brukes til veiledning også under
fødsel når man har en jordmor og en jordmorledet
fødestue. Det er jo en av de spennende tingene knyttet
til mye av det som nå utvikles rundt Universitetssykehuset
i Tromsø. Spesialisten kan faktisk sitte et annet sted
og hjelpe andre. Hvis det er tilfeller som forekommer veldig sjelden,
og sykehuset på stedet ikke er trent for å håndtere
det, er det faktisk bedre å bli flyttet på og
få behandling et annet sted enn å være
på et sykehus som ikke har god nok
trening på området. Jeg har lyst til å understreke
at vi er opptatt av tryggheten, men vi må også se
at vi har nye muligheter for å kunne skape den tryggheten.
Når det gjelder kommuneøkonomien,
ser vi på alle områder
hvor det kan skje endringer i fordelingen av oppgavene som følge
av strukturendringer som gjør at kommunene får økte
utgifter. Det er bl.a. innbakt i mandatet til det nye inntektsutvalget
som vi har nedsatt, å se på om det også er
uformelle oppgaveforskyvninger. Det er også et
eget utvalg som ser på første- og andrelinjetjenesten
og finansieringsformene dem imellom. Jeg regner med at hvis det
skjer gradvis flytting av ansvar, vil dette være
noe vi adresserer etter hvert. Men jeg kan ikke
stå her nå og si at vi har mer penger knyttet
til akkurat den endringen. Men vi ser på hvordan vi skal
ta hånd om en dynamisk endring av oppgaver mellom
første- og andrelinjetjenesten.