Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
nærings- og handelsministeren:
«Regjeringen følger ikke
opp viktige stortingsvedtak angående nettolønnsordninger
i offshoreflåten og 10 mrd. kr i egenkapitaltilførsel
til Statkraft. Dermed skapes ny usikkerhet, med utflagging og arbeidsledige sjøfolk
i offshoreflåten som resultat. Statkraft mister utviklingsmuligheter,
og arbeidsplassene blir utrygge.
Hvorfor vil ikke Regjeringen respektere
næringspolitiske vedtak av stor betydning for skipsfarten,
energisektoren og mange arbeidsplasser?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett
8. oktober i år. I budsjettet har vi gitt en helhetlig
behandling av spørsmål knyttet til ordninger for
sjøfolk. Vi har foreslått å bevilge til
sammen 750 mill. kr til refusjonsordningen for sysselsetting
av sjøfolk. Det har ikke siden denne ordningen
ble etablert, vært lagt frem høyere forslag til
bevilgning. Sammenligner en med 2001 er det faktisk mer enn det
dobbelte. For øvrig vil dette spørsmålet
bli behandlet grundig i Regjeringens melding til Stortinget om skipsfartspolitikk
våren 2004.
I budsjettforslaget som vi har lagt frem, er
det riktig som representanten Hedstrøm sier, at vi ikke
har fulgt opp alle stortingsvedtak som er fattet knyttet
til dette. Det vi la avgjørende vekt på i utformingen
av forslag til statsbudsjett, var at den skriftlige avtalen som
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
har inngått i Stortinget, skulle følges denne
stortingsperioden. Det har vi da også gjort.
Når det gjelder Stortingets anmodningsvedtak
vedrørende Statkraft, har vi i St.prp. nr. 1 sagt at vi
vil komme tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett. Jeg har gitt
en begrunnelse for hvorfor vi utsetter det til da. Det har å gjøre
med en del sentrale spørsmål knyttet til både
prosesser om strategi, kapitalstruktur, hjemfallsproblematikken,
konkurransen i kraftmarkedet – det er tross alt en aktør
som sitter på 50 pst. av norsk vannkraft – og ikke minst
ESAs holdning, slik at vi holder oss innenfor
EØS-regelverket.
Når det gjelder dette med å følge
opp stortingsvedtak, vil jeg generelt si at utgangspunktet i budsjetthandling selvfølgelig
er at anmodningsvedtak fra Stortinget skal implementeres. Men det
er også slik at Regjeringen har en selvstendig
mulighet til å invitere til andre vedtak, andre
begrunnede vedtak. Og så står det selvfølgelig Stortinget
fritt å fatte de vedtak man vil i budsjettprosessen.
Det er også slik at premissene
for handlingsrommet til Regjeringen i forhold til statsbudsjettet
endres over tid. Det påvirkes av mange ting, ikke
minst av Stortinget selv og hvilke andre vedtak man gjør.
Men jeg må si at når det
gjelder premissene i forhold til Statkraft, synes jeg det blir litt
søkt når det snakkes om å sette arbeidsplasser
i Statkraft i fare – det er 800 ansatte der,
og av den grunn skal en bevilge 10 milliarder kr. For det første
vil jeg gjerne si at det er ingen arbeidsplass i Statkraft som er
truet om egenkapitalen om seks måneder er på dagens nivå, eller
om den heves med 10 milliarder kr. 10 milliarder kr er et beløp
som det kreves en grundig redegjørelse
for, i hvert fall for at Regjeringen skal gå god for det
og nedfelle det i St.prp. nr. 1.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Når det gjelder sjøfolk,
ble det 27. februar inneværende år vedtatt
en nettolønnsordning
for offshore- og supplyflåten. Den ble innført,
men er nå redusert til en sekunda ordning av Regjeringen,
en refusjonsordning på 19 pst. Sjømannsorganisasjonene
har nå hatt helsides annonser der de signaliserer konsekvensene.
Det er forresten 25. gang det har skjedd en svekkelse for skipsfarten siden
Stortinget fikk presentert den forrige meldingen om skipsfartspolitikken.
Det er altså veldig usikre forhold, og de signaliserer
da også usikkerhet, utflagging og i ytterste
konsekvens tap av 15 000 arbeidsplasser.
Når det gjelder Statkraft, er det
store problemer fordi selskapet har blitt svinebundet.
Det tappes ut 95 pst. i utbytte. Hvis man regner med korreksjonsskatten,
er vi faktisk oppe i nesten 98 pst., og det kan ikke
være handlekraftig. Hvorfor vil Regjeringen ha andre
rammebetingelser enn for skipsfarten og viktige energiselskaper
som er statlig eid utenfor Norges grenser?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: For det første må jeg
si til karakteristikken av de vedtak som er fattet, «svinebundet»,
som representanten Hedstrøm kaller det, at det er Stortinget
som da har «svinebundet» Statkraft – det
er i denne salen utbyttet fastsettes.
Når det er sagt, er det slik at Stortinget ofte
har fastsatt utbytte som har vært ganske stort. Også i
proposisjonen for neste år antyder vi et nivå på 95 pst.
Men for å avklare en mulig misforståelse
som har versert i det siste knyttet til det forhold at Statkraft
er inne i en periode hvor man muligens
kommer til å konsolidere og foreta salg av aktiva osv.,
er det Regjeringens hensikt å ha et utbytte på 95 pst.
på den ordinære driften, og ikke på ekstraordinære
inntekter som vil utløses gjennom at man foretar en konsolidering
ved at man selger andre andeler, som vil gjøre
at man får bokført verdier som er mindre
enn salgsgevinsten, og altså realisere gevinst.
Øystein Hedstrøm (FrP): Det var jo en gledelig nyhet at man i hvert
fall nå signaliserer dette, og jeg regner med at man informerer
Statkraft så snart som mulig. Statkrafts forretningsstrategi
er å utvikle virksomheten, slik at
det kan bli et ledende selskap i Norden og ha stor betydning i Nord-Europa.
Da kan man få frigitt ressurser uten at Regjeringen ønsker å ta
utbytte på den biten. Det kan dreie seg om mange
milliarder.
Så til EØS-avtalen, som har vært
påberopt av Regjeringen når det gjelder denne
egenkapitaltilførselen. Jeg har luftet dette i mange miljøer,
og de er hoderystende til at man påberoper seg EØS-avtalen
for å gå imot en egenkapitaltilførsel
på 10 milliarder kr, som Stortinget har vedtatt. Hvordan
kan statsråden forsvare dette når stort sett alle
miljøer er hoderystende til det, og vi har statlige selskaper
i Europa der man har en slik politikk overfor selskapet,
f.eks. EdF og Vattenfall?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Når det gjelder hoderysting,
vil det ikke undre meg om det også er
en betydelig grad av hoderysting knyttet til det faktum at man foretar
bevilgning av 10 milliarder kr i egenkapitaltilførsel uten
at man har en etter mitt skjønn grundig vurdering
av alle sakens sider, herunder EØS-perspektivet. Som man roper
i skogen, får man svar på disse spørsmålene,
ofte. Jeg tror imidlertid det vil være klokt
at vi også på det området går
helt til veis ende for å unngå å komme
opp i den samme problematikken som vi har vært i i nesten alle
de statsselskap som er blitt delprivatisert eller helprivatisert, ved
at vi har fått innvendinger fra andre, konkurrerende aktører
i bransjen, som har oppfattet det slik at man har fått
en gavepakke i utgangspunktet før eventuell delprivatisering.
Nå er det ikke slik at det
er nær forestående delprivatisering. Som eierskapsmeldingen
anviste, har vi åpnet for industrielle løsninger.
Det vil alltid være prosesser på slike
ting og vurderinger av mulige industrielle løsninger. I en
slik sammenheng er det viktig å ha full sikkerhet for at den
egenkapitalen man har tilført, er klarert i forhold til det
EØS-regelverket vi har.
– President, klokka går ikke!
Det tyder på at jeg kan få lov til å holde
på en stund til.
Presidenten: Det tyder på at statsråden
har fått litt ekstra tid!
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Takk for det, president!