Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Regjeringen følger ikke opp viktige stortingsvedtak angående nettolønnsordninger i offshoreflåten og 10 mrd. kr i egenkapitaltilførsel til Statkraft. Dermed skapes ny usikkerhet, med utflagging og arbeidsledige sjøfolk i offshoreflåten som resultat. Statkraft mister utviklingsmuligheter, og arbeidsplassene blir utrygge.

Hvorfor vil ikke Regjeringen respektere næringspolitiske vedtak av stor betydning for skipsfarten, energisektoren og mange arbeidsplasser?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett 8. oktober i år. I budsjettet har vi gitt en helhetlig behandling av spørsmål knyttet til ordninger for sjøfolk. Vi har foreslått å bevilge til sammen 750 mill. kr til refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Det har ikke siden denne ordningen ble etablert, vært lagt frem høyere forslag til bevilgning. Sammenligner en med 2001 er det faktisk mer enn det dobbelte. For øvrig vil dette spørsmålet bli behandlet grundig i Regjeringens melding til Stortinget om skipsfartspolitikk våren 2004.

I budsjettforslaget som vi har lagt frem, er det riktig som representanten Hedstrøm sier, at vi ikke har fulgt opp alle stortingsvedtak som er fattet knyttet til dette. Det vi la avgjørende vekt på i utformingen av forslag til statsbudsjett, var at den skriftlige avtalen som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har inngått i Stortinget, skulle følges denne stortingsperioden. Det har vi da også gjort.

Når det gjelder Stortingets anmodningsvedtak vedrørende Statkraft, har vi i St.prp. nr. 1 sagt at vi vil komme tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett. Jeg har gitt en begrunnelse for hvorfor vi utsetter det til da. Det har å gjøre med en del sentrale spørsmål knyttet til både prosesser om strategi, kapitalstruktur, hjemfallsproblematikken, konkurransen i kraftmarkedet – det er tross alt en aktør som sitter på 50 pst. av norsk vannkraft – og ikke minst ESAs holdning, slik at vi holder oss innenfor EØS-regelverket.

Når det gjelder dette med å følge opp stortingsvedtak, vil jeg generelt si at utgangspunktet i budsjetthandling selvfølgelig er at anmodningsvedtak fra Stortinget skal implementeres. Men det er også slik at Regjeringen har en selvstendig mulighet til å invitere til andre vedtak, andre begrunnede vedtak. Og så står det selvfølgelig Stortinget fritt å fatte de vedtak man vil i budsjettprosessen.

Det er også slik at premissene for handlingsrommet til Regjeringen i forhold til statsbudsjettet endres over tid. Det påvirkes av mange ting, ikke minst av Stortinget selv og hvilke andre vedtak man gjør.

Men jeg må si at når det gjelder premissene i forhold til Statkraft, synes jeg det blir litt søkt når det snakkes om å sette arbeidsplasser i Statkraft i fare – det er 800 ansatte der, og av den grunn skal en bevilge 10 milliarder kr. For det første vil jeg gjerne si at det er ingen arbeidsplass i Statkraft som er truet om egenkapitalen om seks måneder er på dagens nivå, eller om den heves med 10 milliarder kr. 10 milliarder kr er et beløp som det kreves en grundig redegjørelse for, i hvert fall for at Regjeringen skal gå god for det og nedfelle det i St.prp. nr. 1.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Når det gjelder sjøfolk, ble det 27. februar inneværende år vedtatt en nettolønnsordning for offshore- og supplyflåten. Den ble innført, men er nå redusert til en sekunda ordning av Regjeringen, en refusjonsordning på 19 pst. Sjømannsorganisasjonene har nå hatt helsides annonser der de signaliserer konsekvensene. Det er forresten 25. gang det har skjedd en svekkelse for skipsfarten siden Stortinget fikk presentert den forrige meldingen om skipsfartspolitikken. Det er altså veldig usikre forhold, og de signaliserer da også usikkerhet, utflagging og i ytterste konsekvens tap av 15 000 arbeidsplasser.

Når det gjelder Statkraft, er det store problemer fordi selskapet har blitt svinebundet. Det tappes ut 95 pst. i utbytte. Hvis man regner med korreksjonsskatten, er vi faktisk oppe i nesten 98 pst., og det kan ikke være handlekraftig. Hvorfor vil Regjeringen ha andre rammebetingelser enn for skipsfarten og viktige energiselskaper som er statlig eid utenfor Norges grenser?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: For det første må jeg si til karakteristikken av de vedtak som er fattet, «svinebundet», som representanten Hedstrøm kaller det, at det er Stortinget som da har «svinebundet» Statkraft – det er i denne salen utbyttet fastsettes.

Når det er sagt, er det slik at Stortinget ofte har fastsatt utbytte som har vært ganske stort. Også i proposisjonen for neste år antyder vi et nivå på 95 pst. Men for å avklare en mulig misforståelse som har versert i det siste knyttet til det forhold at Statkraft er inne i en periode hvor man muligens kommer til å konsolidere og foreta salg av aktiva osv., er det Regjeringens hensikt å ha et utbytte på 95 pst. på den ordinære driften, og ikke på ekstraordinære inntekter som vil utløses gjennom at man foretar en konsolidering ved at man selger andre andeler, som vil gjøre at man får bokført verdier som er mindre enn salgsgevinsten, og altså realisere gevinst.

Øystein Hedstrøm (FrP): Det var jo en gledelig nyhet at man i hvert fall nå signaliserer dette, og jeg regner med at man informerer Statkraft så snart som mulig. Statkrafts forretningsstrategi er å utvikle virksomheten, slik at det kan bli et ledende selskap i Norden og ha stor betydning i Nord-Europa. Da kan man få frigitt ressurser uten at Regjeringen ønsker å ta utbytte på den biten. Det kan dreie seg om mange milliarder.

Så til EØS-avtalen, som har vært påberopt av Regjeringen når det gjelder denne egenkapitaltilførselen. Jeg har luftet dette i mange miljøer, og de er hoderystende til at man påberoper seg EØS-avtalen for å gå imot en egenkapitaltilførsel på 10 milliarder kr, som Stortinget har vedtatt. Hvordan kan statsråden forsvare dette når stort sett alle miljøer er hoderystende til det, og vi har statlige selskaper i Europa der man har en slik politikk overfor selskapet, f.eks. EdF og Vattenfall?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Når det gjelder hoderysting, vil det ikke undre meg om det også er en betydelig grad av hoderysting knyttet til det faktum at man foretar bevilgning av 10 milliarder kr i egenkapitaltilførsel uten at man har en etter mitt skjønn grundig vurdering av alle sakens sider, herunder EØS-perspektivet. Som man roper i skogen, får man svar på disse spørsmålene, ofte. Jeg tror imidlertid det vil være klokt at vi også på det området går helt til veis ende for å unngå å komme opp i den samme problematikken som vi har vært i i nesten alle de statsselskap som er blitt delprivatisert eller helprivatisert, ved at vi har fått innvendinger fra andre, konkurrerende aktører i bransjen, som har oppfattet det slik at man har fått en gavepakke i utgangspunktet før eventuell delprivatisering.

Nå er det ikke slik at det er nær forestående delprivatisering. Som eierskapsmeldingen anviste, har vi åpnet for industrielle løsninger. Det vil alltid være prosesser på slike ting og vurderinger av mulige industrielle løsninger. I en slik sammenheng er det viktig å ha full sikkerhet for at den egenkapitalen man har tilført, er klarert i forhold til det EØS-regelverket vi har.

– President, klokka går ikke! Det tyder på at jeg kan få lov til å holde på en stund til.

Presidenten: Det tyder på at statsråden har fått litt ekstra tid!

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Takk for det, president!