Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Hydro varsler nå at
de delvis vil flytte aluminiumsproduksjonen fra Norge
til land med lavere krav til miljøutslipp. Staten
har som kjent en stor eierandel i Hydro.
Hva mener statsråden om
en slik form for miljøimperialisme?»
Statsråd Børge Brende: Utslippstillatelsene etter forurensingsloven
for alle de sju primæraluminiumsverkene i Norge
ble revidert av Statens forurensningstilsyn i 2000. Årsaken til
revisjonen var bl.a. internasjonale krav både fra EU gjennom
IPPC-direktivet om integrert forurensningsbekjempelse
og kontroll og OSPAR-konvensjonen for beskyttelse av det nordøstlige
Atlanterhavet.
Utslippskravene er basert på hva som
i Europa er å betrakte som beste tilgjengelige
teknikker – BAT – for utslipp til luft fra aluminiumsindustrien.
Kravene fra forurensningsmyndighetene innebærer
i praksis at ovnene som benytter den gamle söderbergteknologien,
som gir størst utslipp av både klimagasser
og stoffer som miljøgiften PAH, må skiftes ut.
De aktuelle anleggene utgjør ifølge Hydro
6,5 pst. av deres samlede aluminiumskapasitet
i Norge. Miljøkravene forurensningsmyndighetene har stilt
til aluminiumsproduksjonen i bl.a. Årdal og Høyanger, har
virkning fra 2007. Kravene er gitt for å oppfylle våre
internasjonale forpliktelser, og er dermed i tråd med krav
som stilles eller vil bli stilt til tilsvarende virksomheter
i andre europeiske land.
Selv om miljøkravene nødvendiggjør
investeringer i aluminiumanleggene i Høyanger
og Årdal, har ikke Hydro reist tvil om riktigheten
av miljøkravene. Etter det jeg er kjent
med, begrunner Hydro sin beslutning med overordnede strategiske
forhold. Hydro har gitt prioritet til utbygging av aluminiumskapasiteten
i Norge ved verket deres på Sunndalsøra.
Det er altså ikke slik at det er de særskilte
miljøkravene isolert sett som er årsaken til at Hydro
har varslet å stenge deler av aluminiumsanleggene i Høyanger
og Årdal.
Regjeringen er opptatt av og gjør
det den kan for å sikre gode rammebetingelser
for norske bedrifter. Vårt utgangspunkt er at
næringspolitikken og den overordnede økonomiske
politikken skal bidra til et fortsatt sterkt og konkurransedyktig
næringsliv i Norge. Lavere rente, svakere kronekurs og
reduserte skatter og avgifter har vesentlig styrket norsk industris
konkurranseevne den senere tid. Jeg vil understreke at samtidig
som Hydro har varslet at de ikke vil investere
i Høyanger og Årdal, er de nå i
ferd med å sluttføre en av Fastlands-Norges største investeringer,
gjennom utvidelsen av aluminiumsproduksjonen på Sunndalsøra.
De forretningsmessige vurderinger i et børsnotert
selskap som Norsk Hydro tilligger i første
rekke selskapet. Som en av mange eiere kan ikke Regjeringen
ved Nærings- og handelsdepartementet påtvinge
selskapet å gjøre konkrete investeringer.
Rolf Terje Klungland (A): Nå var det vel ikke akkurat
det som var spørsmålet mitt. Det statsråden
nå opplyste om, var jeg selvfølgelig klar over
på forhånd. Spørsmålet mitt
var hva miljøvernministeren mener om at Norsk
Hydro kjøper seg opp i land som ikke
har de miljøforpliktelsene som vi har i Norge, og så sier
til norske politikere at uansett hva dere gjør
med norske krav, kommer vi til å legge ned arbeidsplasser
her allikevel. Det er altså en form for miljøimperialisme,
der en utnytter andre deler av verden som ikke
har de kravene vi har i Norge. Det var det som var spørsmålet
mitt. Jeg synes statsråden svarte veldig godt for seg i
spontanspørretimen her tidligere i dag, og jeg hadde håpet
at han fulgte dette opp i forhold til situasjonen som nå er
i Hydro.
Statsråd Børge Brende: Takk for kommentaren knyttet til
den runden vi hadde i spontanspørretimen.
Det er selvsagt ikke bra hvis jeg ikke
svarte på det som var hovedintensjonen bak spørsmålet
til representanten Klungland, men jeg må innrømme
at det var ikke det at vi ikke hadde studert
spørsmålet, som var årsaken til det.
Det var det jeg nå svarte, som vi trodde representanten
var ute etter
Det jeg nå forstår er representantens
poeng, er at man i EU og EØS-området gjennom bl.a. IPPC-direktivet
har stilt såkalte BAT-krav, dvs. at man skal ha den beste
tilgjengelige teknologien. Det er også den Hydro
har benyttet seg av på Sunndalsøra. På Sunndalsøra
har Hydro bygd et av verdens mest moderne og et av de
virkelig store aluminiumsverkene i verden. Jeg synes at det også hører
med for å nyansere bildet. Jeg er enig med representanten
i at det over tid ikke er akseptabelt at vi ikke får
med oss store handelspartnere som Japan og USA også i å stille
strengere miljøkrav.
Rolf Terje Klungland (A): Da vil jeg takke for svaret, som var mer klargjørende.
Men i forhold til det som kom fram tidligere i spontanspørretimen
her i dag, har jeg likevel et spørsmål.
Jeg var ikke helt fornøyd med det svaret som
ble gitt da heller, for miljøvernministeren varslet vel også der
at det allikevel ville bli særnorske
avgifter i Norge i forhold til det som gikk på kvote
og utslipp av klimagasser. Det er med på å forverre miljøsituasjonen
globalt hvis vi pålegger industrien særnorske
avgifter som gjør at de flytter til denne typen land, som
Hydro nå til dels har gjort, slik at utslippene
globalt blir høyere. Nå er jo statsråden
blitt erklært som verdens miljøvernminister av
SV. Ser ikke miljøvernministeren problematikken
i forhold til at hvis industrien legges ned her i Norge, vil det føre
til større utslipp globalt?
Statsråd Børge Brende: Jeg forstår at jeg var litt raskt
ute med å takke for komplimenten knyttet til svaret mitt
i spontanspørretimen. Jeg forstår at det var knyttet
til deler av svaret.
Det som representanten er opptatt av, er problemstillingen
knyttet til klimagasser og krav i forhold til prosessindustrien
i Norge. Nå er det slik at de klimagassutslippene som prosessindustrien
i Norge står for, utgjør i underkant
av 30 pst. av de samlede norske klimagassutslippene – en
stor andel, men heldigvis synkende. I EU utgjør klimagassene
fra prosessindustrien 5 pst. Når vi skal levere
i forhold til Kyotoprotokollen, må vi få til forbedringer også innenfor
prosessindustrien. Det har prosessindustrien så langt levert,
men de er også villige til å levere
mer. Jeg er i en veldig god dialog med prosessindustrien
for at vi skal få forpliktelser som industrien aksepterer,
men at de også leverer god klimapolitikk, slik
at Norge kan være i stand til å oppfylle
sin forpliktelse etter Kyotoprotokollen.