Morten Lund (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til
miljøvernministeren:
«I mediene er
statsråden gjengitt på at han synes koseturer
på snøscooter for pensjonister er uproblematisk
i forhold til motorferdselsloven. Det er også oppfatningen blant
pensjonister og frivillige organisasjoner som har arrangert slike
utflukter i flere tiår, men som nå nektes av fylkesmannen
i Sør-Trøndelag.
Vil statsråden sørge for
at det åpnes for at fylkesmennene kan innvilge dispensasjon
slik at slike turer igjen kan bli arrangert i visse tilfelle inneværende
sesong?»
Statsråd Børge Brende: På spørsmål fra
fylkesmannen i Sør-Trøndelag har jeg gjort rede
for hvilke lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder for
motorferdsel i utmark. Det er kommunene og i neste instans fylkesmannen
som har ansvaret for å behandle søknader om motorferdsel
i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk.
Jeg vil samtidig minne om at det er det samme
regelverket som gjelder for motorferdsel
i utmark i dag, som har vært rådende i den norske
fjellheimen i mange tiår. Foranledningen for spørsmålet
representanten tar opp, er derfor ikke en endring
i reglene fra min side, men i fylkesmannens håndhevelse
av gjeldende regelverk.
I Norge har vi relativt strenge regler
for snøscooterkjøring. Uten slike regler ville
titusener av motoriserte kjøretøyer
som finnes i Norge i dag, kunne kjøre overalt og
til enhver tid, med stor skade for dyreliv og friluftsliv. Undersøkelser
viser at de fleste ønsker at det skal være restriksjoner
på motorisert ferdsel i utmark. Man vil ikke ha
fritt frem for snøscooterkjøring inn i norske
nasjonalparker og i norske fjellheimer.
Samtidig åpner dagens regelverk for
nødvendig motorferdsel, ved at det i lovgivningen er gjort
klart et skille mellom nyttekjøring og såkalt
fornøyelseskjøring. Det betyr at det er tillatt
for fastboende å påta seg leiekjøring til
nytteformål, og det er tillatt å bruke
snøscooter til frakt av bagasje, frakt av ved og transport
av uføre som skal til hytta. Regelverket åpner også for
at kommunene kan innvilge dispensasjoner etter søknad
ved særlige behov, forutsatt – som det er presisert – at
formålet ikke knytter seg til turkjøring.
Det finnes utvilsomt eksempler
på ulovlig villmannskjøring som gjør
større skade enn én årlig pensjonisttur på gamle
trakter. På den annen side kan en generell åpning
for fornøyelseskjøring ha mer omfattende konsekvenser
enn å tilfredsstille utferdstrangen til dem som spørsmålsstilleren
har i tankene. Om vi skal ha en lovgivning der det skal gjelde andre
regler for pensjonister enn for andre grupper, kan også det
skape nye gråsoner. Samtidig registrerer jeg at andre
igjen advarer mot å liberalisere regelverket.
Fordi små endringer i regelverket
kan bety store endringer i praksis, mener jeg
at eventuelle justeringer av motorferdselsregelverket må vurderes
i en helhetlig sammenheng. Jeg har derfor igangsatt et prøveprosjekt
i åtte utvalgte kommuner, som driver forsøk med
lokal forvaltning av motorferdselen. Forsøket løper
ut 2004 og skal evalueres i 2005. Når evalueringsrapporten
foreligger, vil Miljøverndepartementet ta stilling
til om motorferdselsregelverket skal endres. Det vil i en slik evaluering være
naturlig å vurdere en rekke problemstillinger knyttet til
motorferdselsregelverket, også om praksis i spørsmålet
som representanten Lund tar opp, er for firkantet i forhold til
intensjonene bak motorferdselsloven.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, men jeg undres på om
vi snakker om det samme problemet, om de samme scooterturene. Det
som jeg snakker om, er enkeltturer, noen få,
kanskje ti turer i løpet av ett år, i Sør-Trøndelag
fylke, der det i det enkelte tilfellet søkes om lov, og
der det kan stilles krav til løypa det kjøres
på, og måten det kjøres på,
av dem som innvilger dispensasjon. Dette har vært tradisjon,
det har vært kjørt her i mange, mange år,
og så plutselig blir det ikke tillatt. Det reagerer folk
negativt på, og pensjonistene skjønner ikke
at de har vært lovbrytere ved å gjøre
slik som de har gjort det før. Jeg synes det er til skade
for miljøet at det opptres så firkantet som statsråden
nå beskriver det, at en skal gjennomføre forsøk
og helhetlig vurdering for å kunne greie å si
ja. For det er ikke mulig at den strenge praksisen som er
nå, kan opprettholdes. Jeg tror det er et stort flertall
i Stortinget og ellers blant folket for at pensjonister som ellers ikke
kan komme seg opp på fjellet, skal få lov til å ta
disse turene. Er det ikke mulig å si til fylkesmennene at
her går det an å håndheve de reglene
vi har, akkurat så fleksibelt som jeg nå har antydet?
Statsråd Børge Brende: Som jeg sa, har departementet ikke
endret disse forskriftene en tøddel. Det er de samme
forskriftene som har vært gjeldende i flere tiår, også da
Senterpartiet satt i regjering og ikke
gjorde noe for å endre disse forskriftene. De åpner
for skjønn. Men det som det ikke åpnes
for, er altså ren fornøyelseskjøring,
hvor man ikke skal bringe bagasje
inn til en hytte, hvor man ikke skal bringe en ufør
inn til en hytte, hvor det ikke dreier seg om
f.eks. ved til en hytte. Det som er vanskeligheten her, er å definere
hva som er ren fornøyelseskjøring hvis det ikke
er pensjonister inne i bildet. Hvis det er slik at en
ungdomsgjeng ønsker å kjøre
samme turen, skal de få ja, eller skal de få nei,
siden de ikke er pensjonister? Det er spørsmålet
som man må gå gjennom og vurdere i den sammenheng.
Men som sagt, er du ufør og ikke kommer deg inn
til hytta di, får du bruke scooter inn til hytta – det
får du løyve for. Skal du ha inn bagasjen
din, får du løyve til det. Så spørsmålet
tilbake til representanten er jo om Senterpartiet
synes det er fornuftig at en skal få lov til å kjøre
inn i nasjonalparkene for ren fornøyelseskjøring,
uten at det er en konkret årsak som ligger bak.
Morten Lund (Sp): Skjønnet har blitt endret
i håndhevelsen av disse reglene. Det er derfor spørsmålet
kommer opp. Det er i de to siste år at skjønnet
har blitt så strengt at de turene som har gått
i 20–30 år, ikke lenger kan foregå.
Dette skjønnet er endret av byråkrater,
og det velsignes nå av statsråden. Det var ikke
aktuelt da vi satt i regjering, å ta opp spørsmålet,
for det kom ingen klager på det skjønnet som var.
Men de klagene har kommet nå. Det er ikke tilfellet
at det er smitteeffekt av at noen få pensjonistturer
blir godkjent på spesielle vilkår. Det utløser ikke
råkjøring og villmannskjøring av ungdommer eller
av andre. Dette spørsmålet var en invitasjon til
statsråden til å si at vi skjønner at
dette er problematisk i forhold til vanlige folks rettsoppfatning,
at dagsturer til fjells med pensjonister ikke er et miljøproblem,
at de frivillige organisasjoner som ønsker å arrangere
disse turene, ikke inviterer til lovbrudd. Det var en
invitasjon til statsråden, og jeg sier en gang
til: Er det ikke mulig for statsråden å si
at dette problemet skjønner han, og
nå skal han ta dette opp med fylkesmennene?
Statsråd Børge Brende: Det er faktisk ikke slik at en statsråd
heller kan pålegge en fylkesmann hvordan han skal definere
og fortolke forskrifter. Forskriftene er ikke endret,
det er skjønnet til fylkesmannen. Så har jeg heller ikke
velsignet den forståelsen. Det jeg har gjort, er å redegjøre
for regelverket, at jeg synes det er grunn til å gå gjennom
regelverket. Det bør evalueres, og det skal vi gjøre,
så det er altså en utstrakt hånd til
representanten. Den synes jeg han burde tatt imot. Dessuten
vil jeg minne om at pensjonister som er uføre, får
skyss inn til hytta si i dag på scooter. Du får også brakt
bagasjen din opp på hytte med scooter. Du får også brukt
scooter i forbindelse med transport av ved. Til nyttekjøring
gis det dispensasjoner til scooterbruk. Men det man ikke
har åpnet for i Norge, er rene fornøyelsesturer
hvor man setter seg på scooteren og kjører fritt
inn i nasjonalparkene. Det er det ikke åpent
for i Norge, og det viser seg også at 80 pst.
i en meningsmåling sier at man ikke ønsker
at det skal være fritt frem for å kjøre
scooter når du vil, hvor du vil, i den norske
fjellheimen.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.