Olaf Gjedrem (KrF): Eg har følgjande
spørsmål til landbruksministeren:
«Ifølge oppslag i avisa Nationen
12. og 13. januar 2004 vil betaling av gebyr for godkjenninger medføre
en vesentlig økning i kostnadsnivå for norske
bønder, matbutikker, ridesenterledere og andre
næringsdrivende som etterspør godkjenning fra
Mattilsynet. Dette virker urimelig i forhold til matreformens intensjoner
om kostnadseffektivisering.
Hva vil statsråden gjøre
for å få til en forsvarlig brukerfinansiering
og et kostnadsnivå som ikke hemmer verdiskaping?»
Statsråd Lars Sponheim: Prinsippene for finansiering
av Mattilsynet ble behandlet i St.prp. nr. 65 for 2002-2003
og i St.prp. nr. 1 for 2003-2004. Det ble lagt til grunn
et tredelt system basert på at brukergrupper skal betale
for deler av Mattilsynets virksomhet. Den brukerbaserte finansieringen
er fordelt på gebyr for særskilte ytelser, gebyr
for tilsyn og kontroll og generell kontrollavgift.
Ved innføring av gebyr for særskilte
ytelser er det et viktig prinsipp at ingen næringsdrivende
skal betale mer enn det koster Mattilsynet å utføre
ytelsen. Dette vil en oppnå ved å prise tjenestene
fra tilsynet i ulike gebyrklasser, der hver klasse favner over et
gitt antall timer, dager eller uker. Ved fastsettelse
av gebyrets størrelse skal ingen betale mer enn klassens
laveste antall timer, dager eller uker. Viser det seg
at en enkelt søknad har mindre behov
for tid enn det nederste tidsforbruk som er angitt for den klassen
ytelsen er plassert i, skal gebyret reduseres. Dette innebærer
at gebyret i de aller fleste tilfeller blir lavere enn tilsynets
kostnader knyttet til ytelsen, og aldri høyere
enn Mattilsynets kostnader knyttet til ytelsen.
Gebyrer for særskilte ytelser er for øvrig ikke
noe unikt for matforvaltningen. Tilsvarende ordninger finnes på en
rekke andre områder i samfunnet.
Eksempler her er byggesaksbehandling og utstedelse
av pass. Det kan også nevnes at deler av matforvaltningen
i Sverige og Danmark er brukerfinansiert gjennom lignende
ordninger.
Gebyrene på matområdet vil
gi Mattilsynet et klart incitament til å yte de gebyrbelagte
tjenestene på en effektiv måte, fordi
man ikke får betalt for å bruke
mer enn nødvendig forhåndsstipulert tid.
Det er Mattilsynet som skal fastsette gebyrene
innenfor rammen av Stortingets vedtak om inntekter
for Mattilsynet. Ordningen med gebyrer for særskilte ytelser
er i all hovedsak ny, og det er behov for å ha en gjennomgang
sammen med brukerne før gebyrene for de ulike ytelsene
fastsettes. Plassering av de ulike ytelsene i gebyrklasser vil skje
gjennom en forskrift som fastsettes av Mattilsynet. Mattilsynet
har derfor et høringsmøte i dag, der brukerne
er i direkte dialog med Mattilsynet om forskriftsforslaget.
Jeg føler meg trygg på at Mattilsynet vil ha en åpen
dialog med brukergruppene også om praktiseringen
av gebyrordningen når den er iverksatt.
I den debatt som har vært om mulige
virkninger av gebyrsystemet, har det fra flere hold blitt lagt vekt
på den betydning gebyrene kan få for etablering
og utvikling av småskala næringsvirksomhet. Når
det som her dreier seg om etablering av virksomhet som
kan kreve godkjenning på flere områder
samtidig, finner jeg det riktig at det samlede gebyret ikke
skal være større enn at tilsynets kostnader
med å yte tjenestene i rimelig grad blir dekket.
Jeg vil også nevne at Mattilsynet
overfor meg har pekt på at de ulike tilsynene som har gått
inn i Mattilsynet, har hatt ulik praksis når det gjelder
krav om godkjenninger fra myndighetene. Det tas derfor sikte på å gå gjennom de
ulike godkjenningsordningene i lys av en planlagt utvidet bruk (presidenten
klubber) av internkontroll som tilsynsmetode. Dette kan på sikt
redusere myndighetenes behov for og omfanget av separate godkjenningsordninger.
(Presidenten klubber.)
Det har vært og er fortsatt et klart
mål at etableringen av Mattilsynet skal gi effektiviseringsgevinster.
Jeg legger til grunn at noe av den forventede effektiviseringsgevinsten
vil kunne tas ut i 2005.
Presidenten: Presidenten ber om at taletiden respekteres – det
gjelder også for statsråder.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for svaret, som er ganske
oppklarande, spesielt i forhold til dei to oppslaga i
Nationen. Når ein ser framstillinga av gebyrsjokk og lange
prislister med tosifra tusental for relativt enkle tenester, meiner
statsråden at oppslaga i Nationen er meir villeiande enn
rettleiande, og uheldige for både landbruks-
og næringsmiddelindustrien, i og med at ein gjev inntrykk
av at ein nærast får gebyr som er uhandterlege, og
som vil taka mykje av inntektsoverskotet frå to pressa næringar?
Så var statsråden òg inne
på Landbruk Pluss, som er eit satsingsområde som
det er viktig for landbruket å vidareutvikla. Vil satsane
bli på eit slikt nivå at det ikkje vil
hindra den nyskapinga som har så mange offensive prosjekt
for å stimulera på andre felt?
Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg kan bekrefte det spørreren
her sier. Det første oppslaget i Nationen som førte
til all denne oppmerksomheten, var et løgnaktig oppslag,
det var ikke riktig, og det avklarer Nationen selv i dag
ved å si at det var helt feil. En kan nesten få inntrykk
av at Nationen holdt ljugekors under bordet da de skrev det første
gang, og så opphever de det i dag, og slik har man jo fått
skrevet noen sider og fått mye oppmerksomhet,
men det har ikke opplyst disse spørsmålene
særlig godt. Derfor er jeg glad for at det nå synes å komme ut
riktig informasjon fra Mattilsynet, og at det fanges opp at her
snakker vi om andre priser og kostnader som det må være
mulig for den enkelte å bære på en
fornuftig måte. Vi skal også huske at
i og med at dette er ulike områder, som nå samordnes
i ett tilsyn, så har det vært veldig ulik prispolitikk
på disse tjenestene. Nå får man et mye
mer rettferdig system, som alle møter, og vi
vil være opptatt av å øke effektiviteten
og dermed få ned kostnadene på disse tjenestene
framover.
Olaf Gjedrem (KrF): Mitt siste spørsmål går
på noko som statsråden var litt inne
på. Ved behandlinga av mattilsynssaker i næringskomiteen
såg ein for seg to effektiviseringsgevinstar som kunne
gje reduserte gebyr. Den eine er den generelle gevinsten
ved å slå saman forskjellige tilsyn til eitt organ,
og statsråden har ved eit tidlegare høve vore inne
på at ein skulle ha eit innsparingspotensial på 10 pst.
når ein hadde kome gjennom etableringsåret 2004.
Den andre saka næringskomiteen la ein
del vekt på, gjeld kjøttavgiftene. Dei er kanskje
fire-fem gonger høgare enn i Danmark, og me ser for oss
ei auka merksemd frå landbruksministeren på dette
feltet for å redusera dei. Eg vil spørja: Ser
statsråden moglegheit for at desse
to felta kan resultera i framtidig innsparing på desse gebyra òg?
Statsråd Lars Sponheim: La meg begynne med det første. Vi
arbeider veldig for å bidra til generelle effektiviseringer
ved at det nå er mange tilsyn som blir ett tilsyn, og at
man kan gjøre hele kjeden av tilsynsoppgaver mer
effektiv ved at en tar ut synergieffektene på kostnadssiden,
men også ved at vi ser på om det er
en type dobbeltarbeid opp
mot annet offentlig kontrollarbeid. Når en bygning skal
godkjennes av Mattilsynet, er det andre instanser som også har
en godkjenningsrutine? Vi kan gå over til – som
jeg sa i mitt svar – mer internkontroll, hvor den enkelte sier
at nå har vi bygd etter tegningene, og så tar
man f.eks. bare stikkprøver og må ikke
ut til hver enkelt. – Den typen effektivisering.
Når det gjelder kjøttkontrollen,
har jeg fått i oppdrag fra Stortinget å komme
tilbake til hvordan man kan øke effektiviteten og få ned
kostnadene med den kjøttkontrollen som foregår – altså veterinæren
som står på kjøttlinjen og ser etter
at det er bra mat for oss. Det arbeidet vil vi ta, og det har vi
tatt opp med bransjen, og det handler om å organisere slakterivirksomheten
mer effektivt, og det vil jeg komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.