Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Det har over en tid vært utredet om CO2 kan injiseres i Gullfaks-feltet, slik at man kan øke oljeproduksjonen på feltet. En CO2-injisering ville trolig gitt en større utvinningsgrad enn vanninjeksjon. Statoil har foreløpig valgt å gå videre med vanninjeksjon. CO2-injeksjon på Gullfaks ville gitt norsk industri viktig erfaring og kompetanse på håndtering av CO2, og det ville bidratt til betydelig reduserte CO2-utslipp.

Hvordan stiller statsråden seg til at prosjektet med CO2-håndtering nå kan bli skrinlagt?»

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil først si at Statoil og partnerne i Gullfaks-feltet ikke har skrinlagt dette prosjektet for injeksjon av CO2 for økt oljeutvinning.

Statoil vurderer i dag to metoder for økt utvinning fra Gullfaks-feltet: vanninjeksjon og vann- og CO2-injeksjon. Vanninjeksjonsprosjektet vil gi lavere utvinningsgrad fra Gullfaks-feltet enn et prosjekt med både vann- og CO2-injeksjon. Samtidig er det slik at kostnadene ved vanninjeksjon er betydelig lavere enn kostnadene ved vann- og CO2-injeksjon. Statoil og partnerne i Gullfaks-feltet vurderer i dag vanninjeksjon som lønnsomt og har besluttet å videreføre dette prosjektet.

Statoil vurderer imidlertid fortsatt å injisere vann og store mengder ren CO2 i Gullfaks-feltet for å øke oljeutvinningen. CO2-injeksjon vil øke utvinningsgraden, men det er usikkert hvor mye mer olje injeksjon av CO2 vil gi. Rettighetshaverne i Gullfaks-feltet vil derfor i løpet av våren 2004 arbeide videre med å kvalitetssikre disse beregningene.

Injeksjon av CO2 for økt utvinning i Gullfaks-feltet vil kreve betydelige investeringer på Gullfaks-plattformene, i infrastruktur for transport av CO2 ut til Gullfaks og i anlegg for fangst av CO2. Statoil har vurdert leveranser av CO2 fra kilder i Norge og internasjonalt, bl.a. er ren CO2 fra Snøhvit og danske kullkraftverk vurdert. En utfordring er paradoksalt nok å finne kilder som kan levere store nok mengder ren CO2.

Jeg synes CO2-injeksjon for økt oljeutvinning i Gullfaks-feltet er et svært interessant prosjekt med en god miljøprofil. Det er derfor viktig at rettighetshaverne utfører et grundig arbeid før det fattes en beslutning i prosjektet.

Det er sider ved dette prosjektet utover det rent bedriftsøkonomiske. Både miljømessig og ressursmessig ville det være interessant om prosjektet lot seg realisere. Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet ser nå nærmere på nettopp disse sidene ved prosjektet. Jeg vil derfor følge denne saken med stor oppmerksomhet.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det virker som om statsråden og vi i Arbeiderpartiet er enige om at det hadde vært en fordel om vi kunne ha fått gjennomført dette prosjektet, med alle de gevinster det har for miljø, som statsråden sa, og jeg vil også si for teknologisk utvikling framover, også i forhold til arbeidsplasser. Derfor er det viktig å prøve å få realisert det.

Jeg er glad for at statsråden sier han vil følge saken nøye. Mitt spørsmål blir da: Hvis det skulle være behov for at statlige myndigheter stiller opp med noe, slik vi har gjort i en del andre prosjekter som ikke har vært bedriftsøkonomisk lønnsomme her og nå, men som kanskje kunne bli samfunnsøkonomisk lønnsomme, vil statsråden være innstilt på det?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er glad for at dette prosjektet har så stor interesse bredt i Stortinget.

Som Sylvia Brustad sa, har dette også interessante perspektiver i seg ut fra rent teknologiske vurderinger. Det gjelder altså en anvendelse av teknologi som kan ha bredere anvendelse både på vår egen sokkel og internasjonalt.

Jeg tror vi nå skal ta dette i riktig rekkefølge. Lisenshaverne har blitt enige om at de vil gå videre med vanninjeksjonsprosjektet, uten at en derved nå ønsker å legge til side et prosjekt hvor en har både vanninjeksjon og CO2-injeksjon. Det er selvfølgelig knyttet spenning til hvordan dette kommer ut rent økonomisk. Jeg håper for min del på et positivt resultat. Jeg håper at selskapene også ser på de sidene som Sylvia Brustad har tatt opp, nemlig de teknologiske aspektene, og at man også ser på det som ikke uten videre har med bunnlinjen i regnskapet å gjøre, men som har med strategiske forhold å gjøre.

Skulle dette likevel ikke lykkes, vil jeg selvfølgelig være interessert i en dialog med selskapene om en videre framdrift.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg tolker faktisk svaret dit hen at statsråden er beredt til også å kunne gå inn her – det måtte være seg med endringer i rammebetingelser eller økonomiske incentiver som gjør at dette kan bli realisert. Hvis min tolkning er riktig, er jeg veldig fornøyd med det, fordi jeg tror vi som samfunn har mye å tjene på å få prøvd ut et slikt prosjekt, også med tanke på de store utfordringer vi har miljømessig i tida framover. Hvis en på den måten også kan få ut mer olje, vil det være en vinn-vinn-situasjon.

Hvis min tolkning som sagt er riktig, er jeg fornøyd med at statsråden ser ut til å ville stille opp for dette prosjektet hvis det skulle være nødvendig.

Statsråd Einar Steensnæs: Det er vanskelig å gå nærmere inn på disse forholdene mer konkret, ettersom det ennå ikke er varslet forhold ved rammebetingelser eller andre økonomiske sider ved saken som skulle bringe myndighetene inn i den. Men det jeg varsler, er interesse for å følge opp dette prosjektet. Skulle det komme signaler fra selskapene om at myndighetenes medvirkning vil være nødvendig for at prosjektet skal kunne realiseres, er jeg interessert i en dialog med selskapene om dette, men det vil selvfølgelig være avhengig av i hvilket omfang en slik støtte vil måtte gis, og på hvilken måte den må gis. Dialogen er viktig i dette. Sylvia Brustad har all mulig grunn til å oppfatte meg rett når jeg sier at jeg vil interessere meg betydelig for de konklusjoner selskapene, lisenshaverne og operatøren vil komme fram til, og skulle myndighetenes bidrag være nødvendig, vil jeg også være interessert i å få en dialog om det.