Berit Brørby (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«Tilbud i ens nærhet er en
svært viktig trygghet for mennesker med psykiske lidelser,
og mange har nettopp på grunn av nærheten
til tilbudet fått hjelp og har med det sluppet innleggelser
over lang tid. Døgnplassene ved Hadeland DPS er lagt ned,
og Petershagen i Østre Toten er truet med nedleggelse.
Hvordan vil statsråden forklare at
dette er i tråd med de nasjonale planer og opptrappingsplanen
for psykiatrien?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Brørby tar i sitt spørsmål
opp et sentralt moment i Opptrappingsplanen for psykisk
helse, nemlig hensynet til styrking av tjenestene og det at det
skal skje en omstilling. Jeg tillater meg å minne om de
premissene som ligger til grunn for opptrappingsplanen.
De fylkeskommunale planene var gjennom en omfattende
godkjenningsprosess. De ble vurdert av Statens helsetilsyn, og de
fikk endelig godkjenning av departementet. Samtlige
fylkeskommunale planer var godkjent av departementet før
sykehusreformen trådte i kraft 1. januar 2002. De regionale
helseforetakene er forpliktet til å videreføre
arbeidet med de godkjente fylkeskommunale planene for styrking av
tjenestetilbudet innen psykisk helsevern.
Utgangspunktet for godkjenningen av de fylkeskommunale
planene er St.prp. nr. 63 for 1997-98, Om opptrappingsplan
for psykisk helse 1999–2006. Det ble her lagt opp til to
hovedstrategier, som Stortinget sluttet seg til, for det første
en oppbygging og for det andre en betydelig omstrukturering
av tjenestetilbudet. Den siste forutsetningen anses som avgjørende
for å lykkes med opptrappingsplanen.
Dette vil kunne innebære at sykehjemspregede
behandlingstilbud vil bli lagt ned, omstilt eller overført
til kommunene. Dette var noen av utfordringene som også Oppland
fylkeskommune i sin tid stod overfor i sin planprosess, bl.a. i
Hadelandsregionen.
Helsetilsynets vurdering av planen for Oppland
fylkeskommune var at det burde legges mindre vekt på døgnplasser,
og at flere tilbud burde gis poliklinisk og såkalt ambulant.
Det er i den sammenheng viktig å påpeke at
Stortinget har forutsatt at det særlig skal skje en styrking
av kommunenes tilbud til psykisk syke. Kommunenes oppgaver er å etablere
et godt botilbud til den enkelte. I tillegg skal kommunene bygge
ut nødvendige tjenester som hjemmetjenester og fritids-
og arbeidsaktiviteter.
Opptrappingsplanen for psykisk helse legger,
slik jeg har redegjort for, sterk vekt på omstilling av
tjenestetilbudet. Omstilling vil ofte innebære
at noe bygges opp og noe bygges ned. Samtidig må hensynet
til den enkelte bruker ivaretas, og det må unngås
at det gjennomføres nedbygging før erstatningstiltak
er på plass. Dette har jeg krystallklart presisert overfor
de regionale helseforetakene.
Helse Øst har i saken om døgnavdelingen
ved Hadeland orientert meg om at hver enkelt av de berørte
pasientene i dette tilfellet har fått tilbud om oppfølging etter at
dette vedtaket trådte i kraft. Det er også utarbeidet
individuell plan for den enkelte. Når det gjelder Petershagen,
forutsetter jeg at forholdet til den enkelte pasient ivaretas
på en tilfredsstillende måte, med etablering av erstatningstiltak
i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten, slik jeg
har pålagt foretakene.
I proposisjonene for budsjettene for både
2003 og 2004 er det presisert at de regionale
helseforetakene må vurdere antall døgnplasser
opp mot alternativ ressursbruk dersom dette gir bedre
tilbud til pasientene. Det ble i denne sammenhengen vist til at hele
80–90 pst. av de samlede ressursene
i Norge innenfor psykisk helsevern er
knyttet til drift av døgnavdelinger. Mer ambulant og poliklinisk
virksomhet fra spesialisthelsetjenesten vil i utgangspunktet også bidra
til en bedre understøtting av kommunenes ansvar,
slik at hjelpen i større grad kan ytes nær hjemmemiljøet.
Berit Brørby (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er enig med statsråden i at det
fortsatt er veldig mange utfordringer innen psykiatrien. Etter
at døgntilbudet på Hadeland ble lagt ned og det
nærmeste døgntilbudet, nemlig Petershagen, også er
nedleggingstruet, føler pasientene seg som kasteballer
i systemet. Det er helt uforståelig for dem at dette skal
skje i en tid hvor det snakkes om en opptrappingsplan innen
psykiatrien. Pasientene opplever altså at det er en nedtrapping.
Dette skaper sinne, frustrasjon og stor utrygghet
hos mennesker som kanskje mer enn noe annet trenger forutsigbarhet rundt
seg og sine rammer.
Det er et faktum at 33 døgnplasser
på Toten og i Hadelandsregionen nå er lagt ned eller
er på oppsigelseslisten. Det er ikke til nå synliggjort noen gode
erstatninger. Jeg synes ikke det er særlig tillitvekkende å forutsette
at kommunene, med den kommuneøkonomien
de har, skal kunne være de som skal kunne erstatte
disse alternative tilbudene.
Derfor utfordrer jeg statsråden igjen:
Vil han klargjøre enda tydeligere
og enda en gang overfor Helse Øst og Sykehuset Innlandet
deres ansvar for at opptrappingsplanen for psykiatri ikke
skal medføre færre psykiatridøgnplasser
i Oppland?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ser at man i de tilfeller hvor det skal
skje en omstilling og det dermed skjer at noe blir lagt ned for
at noe annet skal etableres i stedet, har et kommunikasjonsproblem,
fordi opptrappingsplanen i sitt navn signaliserer at alt skal trappes
opp. Men det har altså ikke Stortinget bestemt.
Stortinget har sagt at det skal være en betydelig
omstilling.
Svaret på spørsmålet
fra representanten Brørby ligger i det brevet jeg sendte
de regionale helseforetakene før jul,
og som det også er referert til i styringsdokumentene for
2004. Jeg siterer fra brevet av 9. desember 2003:
«Departementet
vil benytte styringsdokumentene for 2004 til å presisere
nødvendigheten av god ivaretakelse av den enkelte pasient
ved endringer. Dette innebærer videre at ingen
nedbygging kan finne sted før alternativt tilbud er bygd
opp og dermed gjort tilgjengelig.»
Den informasjon jeg har fått fra Helse
Øst, tilsier at i tilfellet Hadeland er dette etablert
gjennom individuelle planer. Representanten Brørby synes å ha
andre opplysninger, og jeg vil selvfølgelig dobbeltsjekke
dette. Men det er en klar forutsetning fra min side at
så skal skje.
Berit Brørby (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Jeg tror statsråden er veldig opptatt
av og også på hugget, for å kalle
det det, overfor helseforetakene for at psykiatriplanen skal bli
vellykket. Med det er altså et faktum at ingen går
i demonstrasjonstog for dem som er psykisk syke. Omstillingen innen
tjenestetilbudet har i hvert fall så langt medført
mindre nærhet og større frustrasjon.
Og igjen er det en utfordring til statsråden:
Når vi skal evaluere de nasjonale målene,
vil han forsikre seg om at antall psykiatriplasser i Oppland ikke
blir 25 pst. færre, slik det er antydet i de planene som
foreligger?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror det er viktig at vi i en nyansert
debatt om disse spørsmålene har med oss erkjennelsen
av at vi altså bruker mellom 80 og 90 pst.
av midlene til døgnplasser, mens målet er å få en større
grad av distriktsnær og kommunenær behandling, med
større vekt på polikliniske og ambulante tjenester. Det å låse
utviklingen til at det innenfor et enkelt område skal være
det samme antall døgnplasser, vil være
i strid med disse målsettingene. Men det som er viktig,
er å ha det store bildet for øye og samtidig se
den enkelte pasient. Det er det som er intensjonen med måten
jeg har nærmet meg dette på i forhold til foretakene.