Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«I Arendal er det satt i gang pengeinnsamling for å realisere etableringen av PCI-senteret (hjertesenter) ved Sørlandet sykehus Arendal. Det er tidligere vedtatt at PCI-senteret skal lokaliseres til Sørlandet sykehus Arendal, men pengemangel vanskeliggjør etableringen.

Hva synes statsråden om at sykehus i Norge må ut på tiggerferd for å skaffe penger til investeringer i livsnødvendige medisinske funksjoner som et hjertesenter, og kan norsk helsevesen være bekjent av å måtte starte folkeaksjoner for å tigge penger?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg gjøre det klart at det er det offentliges ansvar å finansiere helsetjenester i Norge. Finansieringen av spesialisthelsetjenesten er gjennom sykehusreformen bygd opp for å understøtte de regionale helseforetakenes såkalte «sørge for»-ansvar, dvs. et ansvar for at befolkningen i helseregionen får de nødvendige spesialiserte helsetjenester. Det innebærer et helhetlig ansvarssystem, som ikke skal være basert på alternative inntektskilder eller gi rom for å spekulere i det.

Når det er sagt, har vi flere ganger sett at folk gir pengegaver til enkeltformål ved norske sykehus. Gaver kan i den sammenheng kun være et supplement til, og aldri en erstatning for, det ansvaret det offentlige har. Lovverket inneholder ikke konkrete forbud mot at foretakene som organer mottar gaver, men det kan utledes av en del bestemmelser i lovverket at gaver ikke er uproblematisk. Det vil være det enkelte helseforetak som må vurdere i hvilken utstrekning det vil være ønskelig og forsvarlig å motta økonomisk støtte fra andre enn staten gjennom det ordinære finansieringssystemet. Gaver må ikke gis i en form som gjør at de i realiteten blir en slags egenbetaling for tjenester som skal ytes uten egenandel, som sykehusbehandling av innlagte pasienter. Gaver må ha en form eller gis i en sammenheng som ikke bryter med prinsippet som er nedfelt i både helseforetaksloven og spesialisthelsetjenesteloven, om at pasientene skal gis et likeverdig tjenestetilbud uansett bosted og økonomi.

Pålegget om likeverdige tjenester må også ligge til grunn for strukturplanlegging. Det er ikke i samsvar med dette prinsippet dersom et foretak lar seg påvirke av pengegaver i planlegging av hvor tjenesten skal lokaliseres. Vi har flere eksempler på at det holdes innsamling og ytes gaver til helsetjenestene. Jeg legger imidlertid til grunn at helseforetakene viser tilstrekkelig varsomhet i forhold til å akseptere eventuelle pengegaver.

Premissen for spørsmålet fra representanten Torbjørn Andersen er at den økonomiske situasjonen i 2004 nærmest gjør det nødvendig med tiggerferd for helseforetakene. Jeg vil også kort kommentere det. Det er ingen tvil om at helseforetakene står overfor økonomiske utfordringer i den kommende perioden, og at det må stilles strenge krav til prioriteringer. På den annen side må situasjonen ikke svartmales. Jeg minner om at det i de siste årene har vært en økt tilgang på ressurser til helseforetakene, som har gitt grunnlag for en betydelig vekst i pasientbehandlingen og en gledelig reduksjon i ventetider.

I budsjettet for 2004 er det lagt til rette for en videreføring av aktiviteten på om lag samme nivå som i 2003. Det er også i 2004 lagt til rette for et meget høyt investeringsnivå. Dette faktum kan ikke underslås, selv om en stor del av investeringsressursene vil gå til de nye storprosjektene som nå igangsettes. Vi har en god spesialisthelsetjeneste i Norge. Den skal bli bedre ved hjelp av offentlige ressurser.

Jeg legger derfor til grunn at Helse Sør ivaretar sitt «sørge for»-ansvar for befolkningen i regionen og i den sammenheng foretar de nødvendige økonomiske prioriteringer i forhold til eventuelle investeringsbehov.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg mener det er grunn til å stille dette spørsmålet, fordi det dreier seg om både tillit og troverdighet i norsk helsevesen.

I denne spesielle saken er et viktig hjertemedisinsk tilbud vedtatt opprettet ved sykehuset i Arendal. Men så får en altså høre at det ikke finnes penger nok over de offentlige budsjetter til å realisere denne etableringen.

Nå er det selvsagt positivt for denne saken isolert sett, at det blir satt i gang en innsamlingsaksjon for å skrape sammen disse nødvendige 10 mill. kr for allikevel å prøve å realisere denne etableringen.

Jeg mener bestemt at dersom norsk helsevesen skal bli mer og mer avhengig av innsamlingsaksjoner for å kunne iverksette viktige vedtatte medisinske oppgaver, er dette en utvikling vi må anse som lite ønskelig. Og det er, slik jeg forstod det, også statsråden enig i?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er korrekt.

Presidenten: Ynskjer representanten ein kommentar?

Torbjørn Andersen (FrP): Det var et kort svar.

Jeg vil legge til at etter mitt syn er det nærmest for en fallitterklæring å regne når norsk helsevesen synes å være avhengig av pengeinnsamlingsaksjoner for å kunne iverksette viktige oppgaver som det offentlige selv har vedtatt skal iverksettes. Et slikt system kan vi ikke leve med om det offentlige helsetilbudet skal opprettholde sin troverdighet og tillit i framtiden.

Jeg spør nok en gang: Er ikke helseministeren enig i at problemet med pengemangel og innsamlingsaksjoner faktisk kan bidra til å svekke både tilliten og troverdigheten til det offentlige norske helsevesen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Hvis det hadde vært slik at representanten Andersen hadde hatt rett i sin beskrivelse av at norske sykehus er totalt avhengige av å gå på tiggerferd til givere i forbindelse med drift og investeringer, ville jeg ha vært helt enig i at vi har et formidabelt problem. Men slik jeg ser det, er ikke det situasjonen. Jeg har gitt uttrykk for mitt prinsipielle syn på gavespørsmålet. Jeg har også gitt uttrykk for mitt syn på hva som er et offentlig ansvar. Det å bygge et hjertesenter i Arendal er et klart offentlig ansvar som Helse Sør har påtatt seg, og som jeg forutsetter at de finner rom for i sine budsjetter i årene framover.