Stortinget - Møte onsdag den 24. mars 2004 kl. 10

Dato: 24.03.2004

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 11

Arne Sortevik (FrP): Jeg har følgende spørsmål:

«De fleste elever i grunnskole og videregående skole i Norge er elever på offentlig eid skole. Kvaliteten på offentlig skole er svært varierende. Læringsresultat er i hovedsak middels. Uro og mobbing preger mange steder både skolemiljø og læringsmiljø.

Hvordan vil Regjeringen aktivt bruke tilsynsordning og tilsynsmyndighet for å oppnå bedre skolemiljø og bedre læringsmiljø i skolen i sitt arbeid for å sikre bedre kvalitet i undervisningen og bedre læringsresultater for elevene i offentlig skole?»

Statsråd Kristin Clemet: I opplæringsloven med forskrifter er det fastsatt nasjonale mål som skal sikre et godt og likeverdig opplæringstilbud til alle. Det er kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere som har ansvaret for driften av den offentlige skolen og dermed også ansvaret for at målene nås. Kommunene og fylkeskommunene har innenfor visse rammer frihet til å avgjøre hvordan målene kan nås. Dette lokale handlingsrommet for skoleeierne har økt de siste årene.

Stortinget har sluttet seg til etablering av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering skal medvirke til kvalitetsutvikling i opplæringen og legge til rette for informerte avgjørelser på alle nivåer i opplæringssystemet. Kvalitetsvurderingene vil først og fremst være et verktøy for den enkelte lærer, skole og skoleeier i arbeidet med kvalitetsvurdering og -utvikling. I opplæringsloven er det presisert at kommunen/fylkeskommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt, herunder elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Som en del av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering vil det også gjennomføres en spørreundersøkelse på utvalgte trinn i grunnopplæringen for å kartlegge læringsmiljøet ved den enkelte skole. Denne undersøkelsen har fått navnet Elevinspektørene.

Det er fylkesmennene som er delegert myndighet til å utøve tilsyn etter opplæringsloven. I opplæringsloven legges det vekt på at tilsynsmyndigheten skal samarbeide med skoleeierne «for å sikre eit godt og likeverdig opplæringstilbod i samsvar med lov og forskrifter.» Dersom det oppdages forhold som strider mot loven og forskriftene, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg om å rette på forholdene. Dette betyr at tilsynsmyndigheten både har et ansvar for veiledning i forkant og en etterfølgende kontroll.

Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering gir grunnlag for et mer systematisk tilsyn med skole og læringsmiljø. I tilsynet med elevenes skolemiljø, som er utpekt som et av tilsynsområdene fylkesmennene skal prioritere inneværende år, vil de bl.a. kunne bygge på informasjon fra kvalitetsvurderingssystemet.

Jeg vil dessuten i løpet av våren legge frem et lovforslag som presiserer kommunens ansvar for å etablere et system som sikrer at regelverket blir fulgt.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

For vel en uke siden var det gjennom NRK Dagsnytt fokus på lovbrudd hos 40 pst. av de private skolene som var blitt kontrollert av tilsynsmyndigheten. Statsråden uttalte da at hun ville skjerpe kontrollen med frittstående skoler og gi flere sanksjonsmidler. Men poenget er at bare 2–3 pst. av elevene går i private skoler, slik at tilsynsinnsatsen først og fremst må rettes mot de skolene hvor hovedmassen av elevene går, nemlig i de offentlig eide skolene. Når en omfattende mobbing og omfattende uro i læringsmiljøer har kunnet utvikle seg gjennom mange år og har ført til at skolen har gått i feil retning, er det åpenbart at tilsynsordninger og tilsynsmyndigheter må ta en betydelig del av ansvaret for det.

Vil tilsynsapparatet under det nye utdanningsdirektoratet få flere sanksjonsmidler overfor offentlige skoler, og eventuelt hvilke?

Statsråd Kristin Clemet

: La meg først si at jeg synes ikke kontroll og tilsyn er et formål i seg selv. Formålet, enten det gjelder friskoler eller offentlige skoler, må være å få til en utvikling i retning av et stadig bedre læringsmiljø og gode læringsresultater for elevene. Jeg synes det er viktig i alt vi gjør også på tilsynssiden, at vi har utvikling som et overordnet formål.

Da jeg uttalte meg om friskolene i det radioprogrammet representanten Sortevik viste til, var det om en skjerpelse som også omfatter den offentlige skolen. Som jeg nevnte til slutt i mitt første svar, legger vi i løpet av våren frem et lovforslag som presiserer kommunenes ansvar for å etablere et system som sikrer at regelverket blir fulgt. Tilsvarende vil gjelde for friskoler og styrets ansvar, så der er det en parallell.

Det vi får i Norge nå, det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, mener vi gir mye bedre grunnlag for tilsyn enn vi noen gang har hatt. Vi er et av de siste landene som får et slikt nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, som vil gi grunnlag for å føre tilsyn med både ressurser, læringsmiljø, skolemiljø og læringsresultater, og i og for seg også med progresjonen i videregående opplæring.

Arne Sortevik (FrP)

: Takk. Jeg er ubetinget enig med statsråden i at tilsyn ikke er et mål i seg selv, men samtidig er det et viktig grep for å forsikre seg om at utviklingen i skolen ikke går i gal retning. Dessverre har den gått i gal retning, til tross for at vi i mange år har hatt et tilsyn.

Som statsråden vel er kjent med, foregår det en omfattende utviklingsprosess i mange europeiske land knyttet til arbeid nettopp med tilsyn. Ett av trekkene som kjennetegner denne prosessen, er åpenhet knyttet til tilsynsarbeidet, slik at resultater og oppfølginger gjøres kjent for både foreldre og offentligheten. Hvordan vil statsråden sikre at resultater av tilsyn med den enkelte offentlige skole blir bedre opplyst i forhold til foreldre, og at det samlede tilsynsresultatet blir bedre opplyst overfor Stortinget?

Statsråd Kristin Clemet:

Alt går ikke i gal retning i norsk skole, men det er jo noe som går i gal retning. Vi fikk forleden en studie fra NOVA som tyder på at forskjellene i læringsutbytte som skyldes sosial arv, har økt i perioden 1992–2002. Det er en kunnskap vi nå får fordi en forsker har interessert seg for det. Hadde vi hatt det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i denne perioden, kunne vi sett hvordan det utviklet seg underveis og kanskje grepet inn med tiltak tidligere.

Så må jeg legge til at tilsynsmyndigheten fører tilsyn primært med kommuner og ikke med den enkelte offentlige skole. Men jeg er helt enig i at det som skjer, ikke bør lukkes inne i et system, men legges ut til åpen debatt, fordi borgerkontrollen også er viktig. Den kan foregå også mellom valg, ikke bare når man har valg.

Jeg tror på åpenhet, kunnskap og dialog som viktige kilder til forbedring. Her mener jeg at skoleporten.no, som blir lansert i vår, og som innholder informasjon fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet – men selvsagt slik at man tar personvernhensyn – vil gi et grunnlag for en slik offentlighet omkring det som bør være åpent.