Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«En undersøkelse av henlagte voldtekter i Sverige på 1990-tallet, utført av Christian Diesen ved Universitetet i Stockholm, viser at av 100 anmeldte voldtekter ender kun fem med påtale. Undersøkelsen konkluderer blant annet med at mangel på penger, kunnskap og holdninger hos politiet er utslagsgivende for henleggelser.

Tror statsråden at dette også kan være noen av årsakene til henleggelser av voldtektssaker i Norge?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Voldtekt er et ekstremt fysisk og psykisk uttrykk for undertrykkelse av kvinner. I tillegg er voldtekt en svært alvorlig kriminell handling, som ikke bare skal gis høy prioritet hos politiet og i rettsapparatet, men der offerets behov for oppreisning også skal vies særlig oppmerksomhet.

Når det gjelder forholdene i Norge, viser foreløpige tall fra straffesaksregisteret, STRASAK, at 673 voldtektsanmeldelser ble påtaleavgjort i 2003. Av disse ble hele 536 henlagt av ulike årsaker. 137 saker endte med såkalt positive påtaleavgjørelser, herunder 77 med tiltalevedtak. Selv om disse tallene er foreløpige og derfor beheftet med usikkerhet, gir de trolig et hovedbilde av situasjonen.

Årsakene til den høye henleggelsesprosenten kan være flere, men jeg har ingen holdepunkter for å hevde at henleggelser har sammenheng med fordommer eller negative holdninger i politiet. Tvert imot er det mitt inntrykk at disse sakene gjennomgående behandles samvittighetsfullt og grundig, og at det er en langt større bevissthet og kompetanse i politiet i dag på dette området enn tidlig på 1990-tallet.

I straffesaker må skyld bevises utover rimelig tvil. Dette strenge beviskravet gjør at det i nevnte tilfeller er vanskelig å føre tilstrekkelig bevis for straffeskyld i retten. Da har påtalemyndigheten plikt til å henlegge saken.

Som et ledd i å heve kvaliteten på etterforskningen og påtalebehandlingen av voldtektssaker satte Riksadvokaten i 1999 ned et utvalg som undersøkte politiets og påtalemyndighetens behandling av voldtektssaker. Gruppen konkluderte med at etterforskningen gjennomgående var tilfredsstillende, men framla flere forslag til tiltak. Som oppfølging av rapporten utarbeidet Riksadvokaten i 2001 et omfattende kompendium om etterforskning og iretteføring av voldtektssaker. Kompendiet er distribuert til samtlige politidistrikter.

Flere tiltak er dessuten også satt i verk for å heve politiets og påtalemyndighetens kunnskap og kompetanse på dette feltet. En rekke polititjenestemenn og -kvinner har gjennomført opplæring og etterutdanning om seksuallovbrudd, slik at de fleste politidistrikt i dag har spesialutdannet personale som kan benyttes. Ved større og mer kompliserte saker kan det være aktuelt å søke bistand av Kriminalpolitisentralen.

Et svært sentralt forhold for å bedre etterforskningen i voldtektssaker er at fornærmede har tillit til at politiet vil sørge for en hurtig og kvalitativ etterforskning. Det er også av stor betydning at hun umiddelbart anmelder overgrepet, slik at de nødvendige bevis blir sikret best mulig.

Ytterligere tiltak for å styrke situasjonen for ofre for voldtekt, både kriminalpolitisk og helsemessig, vil bli vurdert i forbindelse med framleggelsen av handlingsplanen om vold i nære relasjoner, som kommer i mai/juni d.å.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er glad for at statsråden tar så alvorlig på det som må sies å være en av de verste krenkelsene en kvinne kan bli utsatt for. Men jeg mener at det fortsatt er en jobb å gjøre. For når vi har en så stor henleggelsesprosent som vi fremdeles har, til tross for at det er satt i gang en rekke tiltak, så sender vi ut et uheldig signal i det norske samfunn. Vi sender ut et signal til voldsovergriperen om at det er ingen risiko for at han blir straffet, og vi sender ut et signal til alle de kvinnene som går og er utrygge, om at man på dette området har liten og ingen rettssikkerhet. Derfor mener jeg at man fremdeles har en jobb å gjøre, og jeg kunne godt tenke meg at statsråden kunne si litt mer om hva han ønsker å sette i gang for å få opp oppdagelsesrisikoen på dette området.

Statsråd Odd Einar Dørum: Først vil jeg si at en får ha den ydmykhet overfor denne type saker at de er krevende og vanskelige, og at hver sak er spesiell for seg. Det vet jeg gjennom møter med ofre for voldtekt. En av dem har også skrevet en bok om sin skjebne som er utgitt i samarbeid med gruppen DIXI.

Jeg tror at framrykningen når det gjelder politi og påtalemyndighet rett og slett ligger i å sikre den kompetansehevingen som man har lagt vekt på og lagt til rette for, bl.a. i politiet, og som jeg vet at motiverte politimenn og politikvinner bruker mye tid på, og som altså riksadvokaten har lagt føringer på og Politidirektoratet har distribuert.

Det jeg tror er viktig utover dette, er å se på voldtektsofres møte med andre sider av samfunnsapparatet, helsetjenester og andre tjenester. Når jeg ikke vil gå inn på detaljer akkurat nå, er det fordi vi ville høre på Kvinnevoldsutvalget, med høringsfrist 8. mars. Vi vil komme tilbake til og se på nettopp dette i forbindelse med den nye handlingsplanen som kommer til sommeren.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg er veldig enig med ham i at dette virkelig er et sammensatt spørsmål, og at det ikke minst for den kvinnen som blir utsatt for handlingen, er veldig viktig at både politi og samfunnet for øvrig handler raskt og ryddig på dette området.

Det du nevner, er bl.a. hvilke andre sider av samfunnet som bør bidra. Og ikke minst i forhold til den bistand som politiet trenger, er det viktig at man får regionale voldtektsmottak, slik at man har muligheten til å sikre bevis, og at kvinner med en gang gjerningen er gjort, har muligheten til å få sikret bevisene.

Et annet spørsmål som er blitt reist den senere tida, er dette med behov for bistandsadvokat på et tidligere tidspunkt, som kan hjelpe kvinnen på et tidlig stadium til å sikre en god etterforskning. Jeg vil derfor spørre statsråden om han ønsker å ta initiativ til slike nye tiltak, både det å få på plass skikkelige voldtektsmottak i hver region og det å vurdere bruken av bistandsadvokat.

Presidenten: Før statsråden svarer, vil presidenten gjøre oppmerksom på at tiltale skal gå gjennom presidenten.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har merket meg at representanten Gjul og andre representanter fra Arbeiderpartiet har fremmet forslag, og det ser jeg bare på som positivt. Vi vil vurdere dem aktivt når vi ser på handlingsplanen.

Jeg vil i denne sammenheng peke på et tiltak som jeg synes kan være av interesse. I Sør-Trøndelag er det satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag politidistrikt og Justisdepartementet for nettopp å være sikker på at offeret for kriminalitet – og i denne sammenheng vil voldtektsofre høre med – allerede fra starten av skal bli møtt på en veldig aktiv måte, slik at når politiet har gjort det de skal gjøre, skal også andre deler av det offentlige apparat kunne være til støtte. Det handler både om å bli behandlet på en ordentlig måte, med normal høflighet og respekt i rettsapparatet, og det handler om en samarbeidssituasjon i forhold til eksisterende offentlige tjenester.

Dette prosjektet, som jeg legger stor vekt på, og som jeg skal rose de lokale initiativtakere for, fordi de nettopp prøver å se de sammenhengene som jeg tror representanten med rette etterlyser, er for meg et viktig tiltak. Vi skal ta med lærdom fra det, men vi skal også ta med oss mye lærdom fra bl.a. Kvinnevoldsutvalgets utredning og høringsuttalelsene. Vi skal også høre på og vurdere de forslagene som representanten Gjul har satt fram i det offentlige rom, delvis i denne salen og ellers på annen måte.