Per Roar Bredvold (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til finansministeren:
«Åmot kommune har satset mye penger
på å legge forholdene godt til rette for Forsvarets
etableringer i Østerdal garnison. Nå viser
det seg at kommunen ikke får tiltenkte skatteinntekter
fra soldater med 3 års kontrakt i Telemarkbataljonen, fordi
hyblene er 7 kvadratmeter for små til å kreve
flytting til Rena.
Kan statsråden vurdere å endre
regelverket når det inngås
såpass lange kontrakter som 3 år, selv om antall kvadratmeter ikke
er mange nok?»
Statsråd Per-Kristian Foss: Etter Finansdepartementets forskrift
til skatteloven skal en person i forhold til skattereglene anses
bosatt der hvor vedkommende har sitt hjem. I tilfelle
personen pendler mellom flere boliger, vil det avhenge
av flere faktorer hvilken bolig som skal regnes som skattemessig
bosted. En av disse faktorene vil være hvorvidt
den enkelte bolig må karakteriseres som selvstendig eller
uselvstendig. Hvis boligen ved arbeidsstedet må karakteriseres
som selvstendig, blir løsningen gjennomgående
den at skattyteren anses bosatt i denne selvstendige boligen.
Som selvstendig bolig regnes kun hus eller
leilighet som har minst 30 m2 boareal og har innlagt vann
og avløp. Det kreves videre at pendleren eier eller
disponerer boligen for et tidsrom som må forutsettes å få en
varighet av minst ett år, og at pendleren har tilgang alle
ukens dager.
Reglene om skattemessig bosted for
pendlere ble endret med virkning fra og med inntektsåret
2001. Tidligere var kravene til selvstendig bolig oppfylt dersom
boligen hadde kjøkken og skattyteren disponerte den for
et tidsrom på minst seks måneder.
Dette førte til at selv små og
hybelpregede losjier i de større byene ble ansett som pendlerens
skattemessige bosted. Pendleren mistet da fradragsrett for pendlingen
til sin normalt fullverdige bolig i det gamle hjemdistriktet, og
denne hjemkommunen mistet skatt fra ham eller henne. Dagens
regler om bl.a. minst 30 m2 boligareal er et resultat av
endringene som er skjedd. Bare når pendleren har
den boligstandard på arbeidsstedet som dagens regler anviser,
blir det aktuelt å behandle den boligen som skattemessig
bosted, fremfor en fullverdig bolig i det gamle hjemdistriktet.
Dagens regler gir altså pendlerfradrag til flere enslige
pendlere, og de gamle hjemkommunene får mer av skatten
fra dem. At arbeidskommunen får mindre av skatten,
følger med andre ord av disse reglene.
Dersom vi, i tråd med spørsmålet
fra representanten Bredvold, senker kravene til selvstendig bolig
i arbeidskommunen ved mer varig arbeid der, vil resultatet bli et bortfall
av pendlerfradraget for enslige og en overføring av skatteinntekter
fra distriktskommuner til sentrale arbeidskommuner. Det vil jeg
anse som uaktuelt nå, på bakgrunn av Stortingets
behandling av saken tidligere.
Det ville komplisere regelverket å la
særlig langvarig pendling, f.eks. over to år,
slå ut i senkede krav til boligstandard i arbeidskommunen.
En slik endring kunne også virke dårlig
tilpasset til de mer vanlige måter å innrette seg
på. Ved særlig langvarig pendling vil vel de fleste heller
ta sikte på en større bolig enn en mindre
i arbeidskommunen.
Familieforsørgere anses normalt skattemessig
bosatt der ektefellen eller barna holder til,
uansett standard og størrelse på de to boligene.
Endringene i den retning som representanten Bredvold skisserer,
vil derfor ikke gi noe særlig ekstra
skatteinntekter til arbeidskommunen fra familieforsørgere.
Etter dette kan jeg ikke se at tilfellene
i Åmot kommune, med militært losji på under 30 m2,
tilsier noen endring i regelverket
om skattemessig bosted for pendlere.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som var både langt og omfattende, og ikke
minst lærerikt for dem som ikke kjenner til lovverket.
Åmot kommune, med Rena som sentrum, har på vegne
av storsamfunnet sagt ja til en etablering av Forsvaret i Østerdalen.
De har investert ca. 300 mill. kr. Svært
mye av denne investeringen har vært finansiert ved lån.
Det har vært investert i barnehager, infrastruktur, kulturhus m.m.
for at de som jobber i Forsvaret, skal få sine
servicebehov dekket. Da ønsker de selvfølgelig å få skatteinntekter
til gjengjeld for denne investeringen, slik at de kan klare å betale
avdrag på de lån de har, og ikke minst renter.
Forsvaret er i en særstilling når
det gjelder det at arbeidsfolk bor ute i distriktet. Det er ikke
slik finansministeren sier, at man pendler fra distriktskommuner
til sentrale arbeidskommuner. Åmot kommune er langt ute i distriktet,
for å si det slik, det er en distriktskommune. Da skulle
en tro at Forsvarets etableringer kanskje skulle tilsi at dette
regelverket kunne ses noe på når
det inngås treårige eller lengre
kontrakter.
Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg har ikke noen kommentar å gi
til beskrivelsen av forholdene i Åmot. Det er sikkert riktig det
spørreren her skisserer, om de store investeringer som
er gjort.
På det konkrete spørsmålet
om vi skal ha særregler for militært ansatte,
vil jeg svare nei, det ville ikke være
rett og rimelig. På spørsmålet om vi
skal ha særregler for særlig lange pendleropphold,
er svaret fortsatt nei, som jeg sa i mitt første
svar, fordi det vil komplisere regelverket. Spørrerens
parti, for øvrig sammen med mitt parti, er vel opptatt
av at vi skal få et enkelt og forståelig
regelverk.
Generell endring av reglene om pendling
vil lett ramme – utilsiktet i forhold
til spørreren – distriktskommuner og gi færre
single, eller enslige, pendlerfradrag.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret, som ikke
var noe positivt, sett med mine øyne, og sett
fra Åmot kommune.
Det er i grunnen en tilfeldighet at disse hyblene
ble 23 m2, sier prosjektleder Kristian
Slorbak i Forsvarsbygg. Det ble valgt 23 m2 størrelse,
men det kunne like gjerne ha blitt valgt 30 m2. Det er
klart at hadde det vært 30 m2, hadde ikke dette
vært noe problem for dem som er enslige, de som ikke
har familie der de kommer fra.
Her må en kanskje satse mer på frivillig
flytting istedenfor tvang. For en kommune som altså har
investert såpass mye penger, og trodd og ment at den skulle
få en del skatteinntekter tilbake, virker dette uheldig.
Spørsmålet mitt var om det
er mulig å gi dispensasjon på grunnlag av lange
kontrakter, i dette tilfellet treårskontrakter eller
lengre. Det jeg mener med lengre, er at flere av dem som
er i Telemarkbataljonen, har ønske om å forlenge
treårskontrakten og kanskje bo der enda lenger.
Jeg er kjent med at regelverket
er strengt, og et regelverk skal være strengt,
det skal være enkelt, men jeg hadde håpet
at det skulle være muligheter for å gi
dispensasjon når kontrakten er såpass lang.
Statsråd Per-Kristian Foss: Det spørsmålet har jeg svart
på tidligere, to ganger.
Jeg vil i tillegg si at det jeg redegjorde
for i mitt første og – som representanten
ganske riktig bemerket – lange svar, er et regelverk
som har eksistert siden 2001, så det hadde
vært mulig å sette seg inn i regelverket
og innrette seg deretter.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
17.