Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Steinar Bastesen til utenriksministeren, vil
bli besvart av finansministeren på vegne av utenriksministeren.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren,
som presidenten sa vil bli besvart av finansministeren:
«WTO-forhandlinger mellom
Russland og Norge har ført til reduksjon
i toll på fisk til Russland fra 15–20 til 3–4
pst.
Hvordan kan WTO brukes til å få redusert
EUs og andre lands toll på norsk fisk?»
Statsråd Per-Kristian Foss: Forhandlingene mellom Norge
og Russland som representanten Bastesen viser til, er en del av
Russlands tiltredelsesforhandlinger til WTO. Disse forhandlingene
er ennå ikke sluttført, og
det er derfor for tidlig å si hva som vil bli det endelige
resultatet, herunder også hva som blir størrelsen
på eventuelle tollreduksjoner.
Når det gjelder å få redusert
EUs og andre lands toll på norsk fisk, er dette
vesentlig for vårt arbeid i den pågående
forhandlingsrunden i WTO. Reduksjon, og på sikt også eliminering,
av tollsatsene er en sentral målsetting i forhandlingene
om markedsadgang for industrivarer, som også omfatter
fisk. For Norge er det derfor svært viktig at
reelle forhandlinger i WTO nå videreføres, og
at vi kan oppnå et resultat som ikke skyves for
langt ut i tid. Vi bidrar aktivt for å få forhandlingene
tilbake på sporet igjen.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende tilleggsspørsmål:
Blir Norge møtt med krav om lavere toll på landbruksvarer eller
reduksjon av landbruksstøtte når
vi fremmer ønsket om lavere fisketoll? Hvordan
forholder vi oss til disse koblingene?
Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg vil for det første si når
representanten i sitt spørsmål viser til forhandlingene med
Russland, at disse er jo ikke avsluttet. Vanlig praksis
i internasjonale forhandlinger tilsier at konkret informasjon
av den typen som det her refereres til, altså prosenttallene
som spørsmålet bruker, behandles konfidensielt
av forhandlingspartnerne inntil forhandlingene er avsluttet. Derfor
kan jeg verken bekrefte eller avkrefte de konkrete tallstørrelsene
som det refereres til.
Det er med andre ord for tidlig å si
noe om det konkrete resultat av disse forhandlingene mellom
Russland og WTO. Derfor er det også vanskelig
på det nåværende tidspunkt å påberope
seg disse tallene i forhandlinger for Norge innenfor
WTO-området. Det er Regjeringens erfaring at alle
spørsmål henger sammen med alt når det
forhandles om ulike deler av WTO-forhandlingene, men den direkte
sammenkobling som spørreren henviser til, er ikke
nødvendigvis den riktige.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg konstaterer at jeg ikke har fått
svar på spørsmålet. Jeg takker jo for
det da.
Det er nå en gang slik at i internasjonale
forhandlinger, både med WTO og med EU, blir vi
møtt med krav når det gjelder landbruksvarer.
Men jeg konstaterer, som sagt, at jeg ikke har fått
svar på spørsmålet som jeg stilte.
Det andre jeg vil si, er at liberaliseringen
av handelen med industrivarer er kommet langt. Når fisk
er definert som industrivare i WTO, må det vel bety
at også fisketollen står for fall?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at takknemlighet
er en dyd. Men det er første gang presidenten
har hørt at den har vært drevet så langt
at man har takket for at man ikke har fått svar.
Statsråd Per-Kristian Foss: Det
har en naturlig sammenheng med at det å svare
på hva som foregår i forhandlinger som ikke
foregår, kan være vanskelig. Spørreren
stiller spørsmål om hva som vil skje i de kommende
WTO-forhandlinger. Som kjent er vi nå i en prosess hvor
partene tar sikte på å tilpasse sine
krav slik at det muliggjør en gjenopptakelse av prosessen.
Det er ikke ukjent at Norge
er blant de land som utsettes for en del kritikk for sin høye
beskyttelsestoll på landbruksvarer fra en del av industrilandene,
for ikke å snakke om en stor gruppe av u-landene.
Så at landbruksvarer er et tema i WTO-forhandlingene,
er ingen spesiell nyhet, men det gjelder jo ikke bare
for Norges vedkommende.