Carsten Dybevig (H): «Nye vedtatte etterforskningsmetoder
med bruk av tilgjengelig teknologi har bedret bevismaterialet i
rettssaker. Kravet til en kvalitativ og rask saksbehandling ved
domstolene krever en mer effektiv gjennomføring av rettssakene.
Tidsforbruket pr. behandlede sak er økende. Dommerne bruker
sjelden rettergangsbøter overfor uetiske advokater, avskjærer
sjelden listen av irrelevante vitner, setter ikke strenge
nok krav til bevismaterialet, etc.
Hva vil statsråden gjøre
for å effektivisere domstolsbehandlingen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I de senere år har det blitt vedtatt
flere lovendringer som har betydning for domstolenes saksavvikling
i straffesaker. For eksempel ble det ved lov
28. juni 2002 nr. 55, som i det vesentlige trådte
i kraft 1. oktober 2002, satt frister for beramming av hovedforhandling
og nye frister for når hovedforhandling skal avholdes.
Videre ble det frie forsvarervalg snevret inn noe, mens adgangen
til å avskjære bevis ble utvidet.
I desember 2003 fikk jeg overlevert en rapport
fra en arbeidsgruppe som har sett på saksavviklingen i
Oslo. Gruppen foreslår en rekke endringer, både
av lovgivningsmessig og av mer praktisk art. Forslagene som gjelder
endring av praksis og rutiner, og som kan løses
innenfor gjeldende regelverk, vil det i stor
grad være opp til de berørte parter,
herunder domstolene, å løse selv. Det er for øvrig
besluttet at arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid
ett år til, bl.a. for å koordinere
og følge forslagene som ikke krever lovendring.
Lovendringsforslagene må behandles i departementet på vanlig
måte, dvs. at departementet vil vurdere dem og eventuelt
sende dem på høring og følge dem opp
på bakgrunn av høringsuttalelsene.
Regelendringer løser imidlertid ikke
alt. Når det gjelder spørsmålet om tidsbruk
i retten, vil det etter min oppfatning ofte være
et spørsmål om god prosessledelse, god samhandling mellom
aktørene og forståelse av den enkeltes
rolle. Det vil her være en vanskelig
avveining mellom kravet til en effektiv avvikling
av saken og en prosess med tilstrekkelig ivaretakelse av aktørene
i en vanskelig situasjon.
At ytterligere bedring av domstolenes
effektivitet ikke nødvendigvis krever ytterligere
lovendringer, støttes av en rapport jeg fikk overlevert
så kort som for en ukes tid siden fra lagmann Torolv Groseth
og tingrettsdommer Tor Langbach. Disse to dommerne har foretatt
en sammenlignende studie av behandlingen av konkrete straffesaker
i Sverige og Norge. Funnene tyder på at straffesaker
generelt behandles raskere i Sverige enn i Norge. Når det
gjelder domstolene, hevder Langbach og Groseth at retten
er utstyrt med det nødvendige lovmessige grunnlaget for å effektivisere
behandlingen av sakene. De mener imidlertid at mye kan
hentes i en aktiv prosessledelse og praktisk effektiv straffeprosess.
Jeg vil benytte anledningen til å presisere
at det ikke lenger er Justisdepartementet, men Domstoladministrasjonen
som har ansvaret for administrasjonen
av de alminnelige domstolene med unntak av forliksrådene.
Jeg kan ellers opplyse
at jeg denne uken vil invitere Domstoladministrasjonen, riksadvokaten,
politidirektøren og Den Norske Advokatforening
til et møte om hvordan vi kan få hurtigere
behandling av straffesaker.
Carsten Dybevig (H): Rettssikkerheten skal være udiskutabel.
Spørsmålet er om ikke norske
domstoler er overmoden for forandringer. Samfunnet har gjennomgått store
forandringer, særlig med tanke på teknologiske
nyvinninger. I Norge har vi hatt verken tradisjon eller
kultur for å ha dommerstyring av norske rettssaler.
I Drammen føres den såkalte bilbombesaken i disse
dager. Det er grunn til å spørre om det er behov
for å innkalle 65 vitner, særlig når
ingen av vitnene har sett gjerningsmannen på åstedet.
Vitner skal tilføre saken viktige momenter og bevis, ikke
tilsløre fakta.
Advokater setter dagsorden fremfor at dommerne
gjør det. I visse medieprofilerte saker blir bruk av antall
vitner, sakkyndige og uegnet bevismateriale overdimensjonert i forhold
til reelt behov for å påvise
skyld eller uskyld. Irrelevante innspill og bevismateriale
fra partene forkludrer ikke dommernes etterrettelighet
og skjønn, men skaper unødig oppstyr rundt rettssakene.
De som minst gavnes av denne nye rettspraksisen, er de siktede.
Rettssikkerheten innskrenkes neppe ved at det
settes strengere krav til mer bruk av skriftlig dokumentasjon og færre,
men relevante vitner, slik svenskene har gjort. Vil statsråden
påvirke utviklingen i en slik retning?
Statsråd Odd Einar Dørum: Statsråden har allerede gjort det,
i den forstand at det er jeg som er ansvarlig
for lover som er vedtatt av Stortinget i 2002. Jeg er også ansvarlig
for prosjektet som pågår i Oslo tingrett,
som har levert utmerkede resultater, og som også har
gitt praktiske resultater utover forslagene. Jeg er også ansvarlig for
det oppdraget som er gitt til Langbach og Groseth. Jeg er også ansvarlig
for det initiativet som følger av dette.
La meg kort beskrive det. Jeg tror at dommerne
kan alltid bli bedre i prosessledelse. Jeg tror politiet
kan se etter om man overetterforsker saker. Jeg tror påtalemyndigheten
kan gjøre en jobb med å passe frister, og jeg
tror advokatene alltid må vurdere, hvis det går
lang tid, om man ikke skal gi oppdraget til en annen,
og om man ikke, f.eks. i saker hvor det er aktuelt, skal gjøre
klienten oppmerksom på retten til en tilståelsesrabatt
ved behandling av forhørsrett. For å diskutere
alt dette som berører alle aktørene
i straffesakskjeden, har jeg altså innkalt til det møtet
som jeg nevnte i mitt hovedsvar.
Carsten Dybevig (H): Jeg takker for svaret.
Rettssikkerheten til den enkelte tiltalte styrkes
ved at dommerne har høy lov- og fagkunnskap. Selve straffeprosessgjennomføringen
setter ingen særskilte krav til særskilt fagkompetanse
hos den enkelte dommer i de fleste type saker. Både
aktorat og forsvarsadvokatene har spesialisert seg innenfor
visse nisjer. I dag finnes egne domstoler bl.a. som behandler
vergemål, rettsmegling og patentrett. Burde ikke
andre områder som de facto
krever særskilte kunnskaper, også få spesialiserte
dommere, som arbeidsrett, skatterett osv.? Jeg er klar over at Oslo tingrett
har et forsøksprosjekt i forbindelse med dette. Ser ikke
statsråden behovet for ikke bare en
rettsreform, men faktisk en kompetansereform også for
norske dommere?
Statsråd Odd Einar Dørum: Først vil jeg på nytt av konstitusjonelle
grunner presisere at Domstoladministrasjonen som Stortinget har
vedtatt å ha, og som jeg er enig i, nå styrer
hvordan domstolene skal utvikle seg. Jeg hadde senest i går
faktisk et møte med Domstoladministrasjonen og domstolene
i Bergen hvor man nettopp satte på dagsordenen
det som man kan kalle best praksis, best kultur, når det
gjelder prosessledelse. Det som var i fokus, og som jeg
fikk informasjon om, var nettopp en situasjon
hvor vi får en mer dommerstyrt prosess og en mindre
partsstyrt prosess. Mitt inntrykk er at Domstoladministrasjonen
legger vekt på nettopp å styrke kompetansen
med sikte på det, fordi mennesker, uansett yrke
og stand, har forskjellige muligheter til å gjøre
en jobb på dette området. Hovedintensjonen i spørsmålet
som er stilt, føler jeg Domstoladministrasjonen har tatt
opp, og med den informasjon jeg fikk i går, er mitt inntrykk
at det jobbes med det. For å være sikker
på at alle parter er med, ikke bare
Domstoladministrasjonen, men også påtalemyndigheten,
politiet og forsvarerne, har jeg nettopp tatt
initiativ til å innkalle til det møtet
som jeg omtalte i mitt første svar til representanten
Dybevig.