Stortinget - Møte onsdag den 31. mars 2004 kl. 10

Dato: 31.03.2004

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 8

May Hansen (SV) [12:11:26]: Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til barne- og familieministeren:

«Bidragspliktige som rammes av sykdom og har opplevd langvarige sykehusinnleggelser, blir påført bidragsgjeld fordi de ikke har hatt mulighet for samvær med sine barn.

Hva vil statsråden gjøre med dette, og når vil hun evaluere effekten av de nye bidragsreglene som trådte i kraft 1. oktober 2003?»

Statsråd Laila Dåvøy [12:11:48]: Et av målene med det nye bidragsregelverket er å oppmuntre til fortsatt foreldreomsorg fra begge foreldrene og til å gi så gode vilkår som mulig for samvær mellom barnet og den av foreldrene barnet ikke bor sammen med fast. Reglene om fradrag i bidraget for utgifter den bidragspliktige har ved samvær, er et uttrykk for dette. Samvær medfører utgifter for den bidragspliktige, og det nye regelverket prioriterer at den bidragspliktige skal kunne dekke disse utgiftene før bidrag innkreves.

Samværsfradraget er altså ment å dekke de faktiske utgiftene den bidragspliktige har under samværet, og som bidragsmottaker samtidig sparer. Dersom samvær mellom barna og den bidragspliktige ikke finner sted, vil det heller ikke være utgifter å trekke fra. I slike tilfeller må den bidragspliktige betale hele det fastsatte bidraget, dvs. uten fratrekk for samvær. Det blir derfor ikke riktig å si at den bidragspliktige blir påført bidragsgjeld som følge av at vedkommende ikke har samvær med barna sine. At det ikke gis fradrag for samvær i bidraget der det ikke utøves samvær, gjelder tilsvarende for alle bidragspliktige som ikke har samvær med barna sine, uavhengig av om årsaken til det manglende samværet er grunnet i den bidragspliktiges sykdom eller i andre forhold. Dette er også i samsvar med intensjonen bak regelen, som flertallet i Stortinget sluttet seg til under stortingsbehandlingen av de nye bidragsreglene.

Stortinget har i Innst. S. nr. 227 for 2002-2003 bedt Regjeringen om å foreta en løpende og grundig evaluering av effekten av de nye bidragsreglene i tråd med Ot.prp. nr. 43 for 2000-2001, jf. Innst. O. nr. 127 for 2000-2001. Evalueringsprosessen som Stortinget har bedt om, er i gang. Jeg vil, som lovet, gi Stortinget en første tilbakemelding om erfaringene fra dette arbeidet i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2004. En egen stortingsmelding vil også, som tidligere lovet, bli forelagt Stortinget innen utgangen av 2005.

May Hansen (SV) [12:14:09]: Jeg takker for svaret.

I en del saker har man fått ulik informasjon fra offentlige instanser. Det virker som om det er mye usikkerhet rundt disse nye bidragsreglene. Det er små trygdekontor rundt omkring, og ett av trygdekontorene har uttalt:

«De nye bidragsreglene trådte i kraft 1. oktober i fjor. Vi ser nå at reglene kan gi uheldige utslag i enkelte saker, men departementet kan ikke ta høyde for alle eventualiteter når de utarbeider et regelverk. De nye reglene dekker hovedtilfellene, men en kan ikke tenke seg alt som kan skje.» … «departementet er klar over at de nye reglene har visse svakheter.»

Dette har vi også tatt opp i komiteen mange ganger, og jeg vil spørre statsråden om hun har noen tanker rundt hva som er svakhetene i de nye reglene?

Statsråd Laila Dåvøy [12:15:17]: Vi evaluerer de nye reglene fortløpende, og jeg må få lov til å komme tilbake til det.

Det sitatet som representanten leste opp, kjenner jeg igjen fra en sak som har vært i Oppland. Det gjelder et helt spesielt tilfelle som jeg selvsagt ikke kan gå inn i her. Men i samme avisinnlegg står det faktisk – hvis det er riktig – fra saksbehandleren på fylkestrygdekontoret at det kanskje både kan ha vært begått saksbehandlingsfeil fra trygdekontorets side, og at vedkommende kan ha fått noen feilopplysninger. Hvis det er den saken det dreier seg om, hvis det er den som er utgangspunkt for spørsmålet, vet jeg at den er til klagebehandling akkurat nå. Så vi får håpe at det løser seg, hvis det har vært begått en feil fra fylkestrygdekontoret.

May Hansen (SV) [12:16:05]: Det er muligheter for å søke om å få ettergitt bidragsgjeld, men reglene er veldig strenge. Det er klart det blir problematisk hvis man ikke har fått informasjon underveis, og heller ikke fått krav underveis, om at man er i en situasjon der man er syk og opparbeider seg bidragsgjeld. Vil statsråden se på dette og reglene rundt dette å få ettergitt bidragsgjeld?

Statsråd Laila Dåvøy [12:16:35]: Vi ser ikke spesifikt på enkeltsaker, men vi evaluerer hele bidragsregelverket og vil komme tilbake om det skulle være ulikheter, eller utilsiktede bivirkninger, som vi har sagt.

Jeg tror jeg har lyst til å presisere at det må og bør gå an å endre bidrag dersom samvær av ulike grunner ikke finner sted. Det kan være svært mange årsaker til at samvær ikke finner sted. Men det er viktig at man følger prosedyren, og man skal ha forhåndsvarsel. Man skal ikke måtte opparbeide seg bidragsgjeld. I dette ene tilfellet kan det ha vært mangel på opplysninger.

Jeg har lyst til å minne om at partene seg imellom i slike tilfeller selvsagt kan finne fram til løsninger. De kan selv bestemme hvordan de skal betale bidrag som blir høyere ved fravær av samvær i en sykdomsperiode, hvis det er årsaken. Hver enkelt familie kan selv også ordne opp – om de ønsker det. Men vi evaluerer, og vi evaluerer alle sider.

May Hansen (SV) [12:17:41]: Takk for svarene.

Presidenten: Spørsmålene 9 og 10 er allerede besvart.