Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øystein Hedstrøm til nærings-
og handelsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne
av nærings- og handelsministeren.
Øystein Hedstrøm (FrP) [12:00:56]: Jeg har følgende spørsmål
til fiskeriministeren på vegne av nærings- og handelsministeren:
«Næringsdrivende har ikke
merket noen lettelser i skjemabelastningen etter
at Bondevik I-regjeringen lanserte prosjektet «Et
enklere Norge» i 1999. Tall fra Brønnøysundregistrene
viser at bedriftene brukte 6 560 årsverk til å fylle
ut 677 statlige skjemavarianter i 2003. Det er en reduksjon
på mindre enn 1 pst. og halvparten av Regjeringens
mål.
Vil statsråden gå mer offensivt
til verks for å lette byrdene for de næringsdrivende?»
Statsråd Svein Ludvigsen [12:01:37]: Arbeidet med forenkling
og tilrettelegging for næringslivet er en prioritert oppgave
for Regjeringen, og vi har en offensiv holdning til det. Arbeidet
er viktig både for å fremme innovasjon
og nyskaping og for å få et best mulig samspill
i kontakten mellom offentlig sektor og næringsliv.
Gjennom handlingsplanen Et enklere Norge har Regjeringen satt
dette i fokus. Reduksjon av næringslivets
belastning knyttet til statlige innrapporteringskrav er ett av flere
viktige områder.
Den tiden en næringsdrivende i gjennomsnitt
bruker på å etterleve statlige innrapporteringskrav,
ble redusert fra 37 timer i 2002 til 35 timer i 2003. Til sammenligning var
tallet i 1998 41 timer. Resultatet må derfor, heldigvis, kunne sies å være
bedre enn det representanten Hedstrøm refererer
til i sitt spørsmål. Selvsagt hadde vi håpet
at tallet hadde vært enda lavere, men her må vi bare
ta innover oss at dette er et langsiktig arbeid, og Regjeringen
har tålmodighet til å stå på i
et langsiktig arbeid.
Gjennom vårt arbeid med Et enklere Norge
og andre satsinger må vi konstatere at vi er inne
i en god trend med høyt press på forenklinger
i store deler av forvaltningen. Vi arbeider på flere fronter
for å finne fram til nye, gode forenklingstiltak.
Her er samarbeidet med næringsorganisasjonene
og innspill fra enkeltbedrifter viktig, og de er aktive i dette
arbeidet.
I handlingsplanen Et enklere Norge
har vi også laget en rekke grunnleggende prinsipper
for dette arbeidet som gjelder for hele forvaltningen.
På innrapporteringsområdet innebærer
dette at det offentlige aldri skal be om flere opplysninger
enn de som faktisk trengs, at bedriften aldri skal måtte
rapportere samme opplysning mer enn én
gang, at bedriften skal tilbys enklest mulig rapporteringsmåte,
og ikke minst at det skal være et rimelig
forhold mellom det offentliges nytte og bedriftens byrde.
Tallene fra Oppgaveregisteret viser at vi er på rett vei.
Overgangen til elektronisk innrapportering
er en viktig del av forenklingsarbeidet når det gjelder
skjemaer. AltInn, som er en felles løsning for innrapportering
fra næringslivet til staten ved «et tastetrykk»,
ble åpnet i desember av finansministeren og næringsministeren.
Gjennom denne kanalen leverte nesten 40 pst. av de næringsdrivende
aksjonæroppgaven i januar. Det er etter mitt skjønn
et strålende resultat. Videre kan nå bl.a. merverdiavgiftsoppgaver,
selvangivelsen for næringsdrivende, statistikker til SSB
og regnskap for 2003 sendes inn elektronisk. Det arbeides aktivt
for å få flere etater til å ta denne
løsningen i bruk, og her skjer det mye. I påvente av
ferdigstillelsen av AltInn har det vært en viss tilbakeholdenhet
i noen etater, men nå er AltInn i full drift,
og det vil derfor bli lettere å få flere med i
tiden framover. Målsettingen er at AltInn skal bli den
foretrukne elektroniske kanalen for alle som innhenter
opplysninger fra næringslivet. Slik vil næringslivet
få et felles og enkelt system å forholde seg til,
noe som vil bidra til å gjøre hverdagen ytterligere
enklere.
Øystein Hedstrøm (FrP) [12:04:57]: Jeg takker statsråden for
svaret. Som han selv nevnte, skal AltInn bidra til å samordne
innrapporteringer fra skatteetaten, Brønnøysundregistrene,
Statistisk Sentralbyrå osv., slik at man nå utover
vil se resultatene ved at svært mange skjemaer sendes inn
elektronisk. Det er vel og bra. Men det er en del bedrifter som
likevel ikke er fornøyde, og det er
særlig de mindre og mellomstore som fortsatt
må forholde seg til forskjellige elektroniske løsninger.
Dette er komplisert, man har ikke kompetanse, og det er også ressurskrevende.
For det andre tar man ikke
selve problemet ved roten, antallet registreringsplikter eller
skjemavarianter har ikke blitt redusert noe særlig.
Det er vel og bra med denne 2-timersreduksjonen når det
gjelder belastning på innrapporteringskravene, men Regjeringen
hadde selv et mål i fjor om å redusere dette med
100 årsverk, og man klarte bare 52. Kan vi nå regne
med at Regjeringen med de nye tingene som kommer inn – det
blir alltid noen andre virkemidler – nå klarer å redusere
med 100 årsverk og de 48 i tillegg som man ikke
klarte i fjor?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:06:14]: Ja, jeg tror vi skal ta innover oss i offentlig
forvaltning at mange bedrifter har opplevd våre
skjemaer som plunder og heft, og det har vært vanskelig å få forståelse
for nytten av det. Derfor er målsettingen at vi ikke
skal spørre om mer enn vi har behov for, at næringslivet
skal føle at det er viktig det vi ber om, og
at det er enkelt å rapportere. Det er vi i full gang med.
Så må vi ta innover oss at
målsettingen om 100 årsverk ble nesten
nådd i 2002. Da nådde vi ca. 90 årsverk, mens
resultatet ble noe dårligere i 2003. Resultatet i 2004
er det jo for tidlig å si noe om, men nå vil jo
AltInn komme med full effekt, så vi er optimistiske.
Det viktige er vel i og for seg ikke antall årsverk,
men at vi er i gang. Som spørreren konstaterer, er dette
komplisert, men fra Regjeringens side ønsker
vi å bli målt på dette. Derfor har vi
satt oss ambisiøse mål. Vi har etablert
en god dialog med næringslivet og organisasjonene, for
det å skape forståelse begge veier er sentralt
i dette arbeidet.
Øystein Hedstrøm (FrP) [12:07:21]: Jeg takker statsråden for
tilleggsvaret, og jeg er sikker på at vi er enige om at
det er meningsløst at mange bedrifter skal bruke
så mye tid til skjemaarbeid. Det de bør gjøre,
er å bruke større deler av tiden til
verdiskapende arbeid og til å kunne utvikle
konkurransedyktighet, og, som en del andre land, kanskje
få redusert skjemabyrden og gjøre det til et konkurransefortrinn
for norske bedrifter. Jeg vet at NHO har hatt et program
for et enklere Bedrifts-Norge og sagt at man kunne redusere denne
byrden med relativt mange prosent – det har blitt antydet
20 pst. innenfor en begrenset tidsperiode.
Vil Regjeringen nå sette mer konkrete
mål for virkelig å redusere denne belastningen,
ha noe å strekke seg etter?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:08:11]: Med innføring av en elektronisk rapportering
tror jeg vi får en helt annen hverdag. Fra næringslivet
vil det oppleves som raskere å rapportere, og man kan forenkle
rapporteringsrutinene så vel som mottakerrutinene. Hvorvidt
man skal kvantifisere dette i form av prosenter og mål,
må være en kontinuerlig vurdering. Men
det som er særdeles viktig, er at vi lytter til forvaltningen,
lytter til de råd og de vurderinger som næringslivet
har. Denne dialogen har bidratt til en forbedring; måloppnåelsen
er bedre enn vi kunne forventet hvis vi ikke
hadde etablert denne gode dialogen. Spørreren
selv understreker jo at NHO er en aktiv part i dette, og andre
næringsorganisasjoner er også en aktiv
part i det.
Vi har høye mål
og ser på dette som en kontinuerlig prosess, for vi blir ikke
ferdige verken i år eller neste år. Dette
må vi ha trykk på hele tiden.