Presidenten: Dette spørsmålet,
fra Ingvild Vaggen Malvik til olje- og energiministeren, vil bli
besvart av justisministeren på vegne av olje- og energiministeren.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [11:57:40]: Jeg har tillatt meg å stille følgende
spørsmål til olje- og energiministeren:
«Statkraft har blitt pålagt å selge
sin 50 pst. eierandel i kraftverkene i Øvre
Namsen, og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ønsker å kjøpe.
Imidlertid ser det ut til at Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) vil kreve at NTE må omdannes til et konsern for å få lov
til å kjøpe Statkraft sine eierandeler.
Er det i tråd med Regjeringens politikk
at NVE går inn og stanser et offentlig eid selskaps oppkjøp
av et vannkraftverk med henvisning til selskapets organisasjonsmodell?»
Statsråd Odd Einar Dørum [11:58:17]: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverks
kjøp av Statkrafts eierandel i kraftverkene
i Øvre Namsen utløser konsesjonsplikt etter energiloven
og industrikonsesjonsloven. NTEs søknader om nødvendige
konsesjoner etter energiloven og fritak for konsesjon etter
industrikonsesjonsloven ligger for tiden til behandling i departementet
og i NVE. I henhold til energiloven er det NVE som skal fatte vedtak
om eventuelle tillatelser for oppkjøpet, mens departementet behandler
konsesjonsspørsmålene etter industrikonsesjonsloven.
Det er fast praksis i slike saker at departementet
innhenter en faglig innstilling fra NVE i behandlingen av saken etter
industrikonsesjonsloven. NVE vurderer da samtidig hvorvidt direktoratet
er innstilt på å innvilge tillatelser etter
energiloven. NVEs vedtak etter energiloven kan påklages
til departementet. Siden dette er en sak som for tiden er til behandling,
ber jeg om forståelse for at jeg ikke
kan foregripe saksbehandlingen verken i NVE eller i departementet. Etter
det jeg kjenner til, er heller ikke NVE ferdig med sin
faglige behandling av saken.
Ved behandling av saker etter energiloven
som berører bransjestruktur, legger myndighetene til grunn
de føringer som Stortinget har gitt i forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 43 for 1989-1990 og Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001
om energiloven. I henhold til Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001 kan krav
om konsernmodell stilles i forhold til alle sammenslåinger,
kjøp/oppkjøp, annen ervervelse eller
etablering hvor både nettvirksomhet og konkurranseutsatt
virksomhet er involvert.
Konsernmodellen innebærer
bl.a. at nettvirksomhet og produksjons- og omsetningsvirksomhet
må legges i separate juridiske enheter for å bidra
til å hindre en utnyttelse av netteiers monopolsituasjon.
Selskapene kan ha samme morselskap, men de kan ikke eie
hverandre. Ettersom det de siste årene har vært
mange oppkjøp og sammenslåinger, er mange selskaper
organisert etter en slik konsernmodell. Jeg vil nevne
at denne typen organisatoriske krav er en aktuell problemstilling
i forbindelse med EUs nye elmarkedsdirektiv, som for tiden ligger
i departementet, med sikte på gjennomføring i
EØS-avtalen. Fra EUs side har det vært økende
fokusering på organisering av selskaper for å oppnå et
velfungerende kraftmarked.
Ved behandling av saker om fritak for konsesjon etter industrikonsesjonsloven
legger departementet til grunn de retningslinjer Stortinget har
gitt ved behandlingen av Ot.prp. nr. 31 for 1989-90.
Unntaksbestemmelsen kan nyttes slik at det ikke legges
hindringer i veien for samfunnsmessig ønskede
fusjoner.
Departementet har med interesse merket
seg at Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk har inngått
avtale med Statkraft SF, slik at elektrisitetsverket blir eneeier
av kraftverkene i Øvre Namsen. Kjøpet styrker det regionale
eierskapet og kan føre til en ytterligere optimalisering
av produksjonen i vannkraftverkene i vassdraget. Jeg er sikker på at
det skal være mulig å finne en løsning
av saken som sikrer regionens interesser og
ivaretar formålet bak lovverket.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:00:58]: Jeg takker statsråden for svaret.
NTE er i dag et selskap med betydelig produksjon, nettvirksomhet
og omsetning, og NVE har godtatt dagens organisasjonsmodell, som
er et fylkeskommunalt foretak.
Skyldes NVEs inngrep mindre transparens
i regnskapene eller mindre kryssubsidiering
i NTE enn i aksjeselskaper organisert som konsern, og er det grunn
til å tro at dette problemet vil øke
om NTE overtar produksjonsanlegg hvor de allerede har betydelige
eierandeler, og som selskapet har stått for driftingen
av? Eller er NVEs inngrep et uttrykk for en skjult strategi
i Regjeringen for privatisering av kommunalt eid kraftforsyning,
slik man nå vil privatisere Statkraft gjennom å fusjonere
selskapet?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:01:51]: I det svaret jeg avgav på vegne av
olje- og energiministeren, sa jeg for det første at de
saker som er tatt opp i representantens spørsmål,
er til behandling, og jeg bad derfor om forståelse for ikke å kommentere
det. Men jeg avsluttet med – og jeg skal gjerne gjenta
det:
«Departementet har med
interesse merket seg at Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
har inngått avtale med Statkraft SF, slik at elektrisitetsverket
blir eneeier av kraftverkene i Øvre Namsen. Kjøpet styrker
det regionale eierskapet og kan føre
til en ytterligere optimalisering av produksjonen i vannkraftverkene
i vassdraget. Jeg er sikker på» – sier
da Steensnæs, gjennom min munn – «at
det skal være mulig å finne en løsning av
saken som sikrer regionens interesser og ivaretar formålet
bak lovverket.»
Det er så langt jeg har dekning for å gi
noe svar, når man er inne i en saksbehandling.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:02:37]: Jeg takker for justisministerens svar.
Jeg vil påpeke at spørsmålet
mitt ikke bare er et spørsmål
om KØN og NTE, men også et mer prinsipielt spørsmål.
Jeg lurer derfor på om det er grunnlag for å hevde
at problemet med kryssubsidiering
er større i et flernasjonalt konsern enn i et offentlig
eid fylkeskommunalt foretak organisert slik som NTE er i dag, som
et eksempel, siden dette problemet ikke
drøftes i forbindelse med Statkraft-proposisjonen. Statkraft eier
jo betydelige andeler av norsk vannkraftproduksjon, samtidig som
de er medeiere i nett og omsetning. De prinsipielle sidene her vil jeg
gjerne at statsråden utdyper.
Statsråd Odd Einar Dørum [12:03:30]: Ja, statsråden er ikke fagstatsråd,
men statsråden kan i hvert fall forholde seg til at saker
er behandlet i Stortinget.
Jeg skal gjenta fra mitt første
svar:
«Ved
behandling av saker etter energiloven som berører
bransjestruktur, legger myndighetene til grunn de føringer
som Stortinget har gitt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 43
for 1989-90 og Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001 om
energiloven.»
Så sa jeg også:
«I henhold
til Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001 kan krav om konsernmodell
stilles i forhold til alle sammenslåinger, kjøp/oppkjøp,
annen ervervelse eller etablering hvor både
nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet er involvert.»
Jeg gikk så inn på å beskrive
dette, og det framgår av dette hvilke politiske retningslinjer
som Regjeringen vil legge til grunn generelt. Det er det jeg vil
ha å tilføye til dette svaret nå.