Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli
besvart av samferdselsministeren på vegne av fiskeriministeren.
Steinar Bastesen (Kp) [12:04:31]: Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren – som
vil bli besvart av samferdselsministeren:
«Det vises til den foreslåtte
ordningen med gebyr for å være registrert
i merkeregisteret. Fiskeriene er alt i dag sterkt skattlagt i forhold
til konkurrentene og andre næringer. Denne gebyrordningen
kommer i tillegg til mange andre gebyrer og skatteordninger
som rammer lønnsomheten i fiskeriene.
Hvordan ser statsråden på skattleggingen
generelt og det nye gebyret for å stå registrert
i merkeregisteret spesielt, i forhold til dagens ressurssituasjon
i fiskeriene?»
Statsråd Torild Skogsholm [12:05:48]: I forbindelse med regulering av ulike fartøygrupper
i fiskeriene er det avgjørende nødvendig å ha
et oppdatert og riktig register som basis for ordningene.
Et årlig gebyr foreslås innført
med det mål at fartøy som ikke lenger
nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, blir strøket
av merkeregisteret. Et årlig gebyr vil være
en påskyndelse til at fartøyets eier
selv tar initiativ til dette og dermed bidrar
til at man får et mer operasjonelt merkeregister, som reflekterer
den aktive fiskeflåten. Dette vil komme fiskerne til gode.
Stortinget har ved vedtakelsen av statsbudsjettet
for 2004 sluttet seg til forslaget om at næringen fra inneværende år
skal bidra til å dekke kostnadene ved å ha et
riktig og oppdatert merkeregister gjennom et årsgebyr i
tillegg til det eksisterende innmeldingsgebyret. For å realisere
denne forutsetningen er det vedtatt et inntektskrav på 19 mill. kr
for 2004. Dette er en reell økning på i
underkant av 15 mill. kr fra tidligere.
En høring av forslag om forskrift
for slikt årsgebyr er nylig gjennomført, og innspillene
fra høringsinstansene er under vurdering.
Den totale skatte- og avgiftsbelastningen for
flåten er tatt i betraktning i forslagene til gebyrsatser.
Når det gjelder ligning av fiskere,
har fiskere status som selvstendig næringsdrivende. Det
gis et særlig fiskerfradrag på inntil 80 000 kr
pr. år fra inntekten til fiskere og fangstfolk. Fradraget
har tradisjonelt vært begrunnet med at det er rimelig å kompensere
for den ube-kvemme arbeidstiden og det sosiale tapet som fiskere – på lik
linje med sjøfolk – har som
følge av sitt yrke.
Hva angår skatter og avgifter i fiskeflåten,
har framleggelsen av skipsfartsmeldingen skapt debatt om fiskeflåtens økonomiske
rammebetingelser i dagens ressurssituasjon. Her kan jeg si at det
er varslet i skipsfartsmeldingen at Regjeringen nå vil
vurdere fiskeflåtens rammevilkår i henhold til både
kyst- og havfiskeflåten. Dette vil Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med på egnet måte.
Fiskeriministeren har gjentatte ganger pekt
på behovet for en strukturpolitikk som fremmer lønnsomheten
i fiskeflåten. Derfor er det bl.a. iverksatt
en rekke strukturtiltak som har som mål å bedre
lønnsomheten i flåten. En lønnsom fiskerinæring
vil i økende grad kunne gi en avkastning til fellesskapets
beste.
Steinar Bastesen (Kp) [12:08:55]: Det ble pekt på at fiskerne er selvstendig
næringsdrivende, og at de har et fiskerfradrag på 80 000 kr
som de kan trekke fra på selvangivelsen. Ja, det er riktig,
det. Men nå har Regjeringen, som statsråden er
en del av, lagt fram en skattemelding der de foreslår å fjerne
minstefradraget på 80 000 kr. Er statsråden
virkelig enig i at minstefradraget skal fjernes? Hva skal man få i
stedet? Skal man få mer gebyrer i stedet? Er statsråden
virkelig enig i det?
Statsråd Torild Skogsholm [12:09:35]: Det er viktig at vi har gode rammevilkår
for fiskerinæringen. Og som jeg sa i mitt svar i stad,
vil vi komme tilbake til Stortinget med en sak hvor vi vil ta opp
dette spørsmålet, og hvor også rammebetingelser
av denne art vil bli berørt.
Steinar Bastesen (Kp) [12:10:01]: Når jeg først har fått
statsråden i tale, er det fornuftig å spørre lite
grann om utkastkommisjonen. Vi har i media de siste tider fått presentert
at fiskere er noen sørgelige kjeltringer. Det
vi ble konfrontert med, var jo hverdagen i EU. Vi ble konfrontert
med utkast av fisk. De bildene som vi ble konfrontert med, var fra
Island. Men det som opprørte oss, var at vi har det motsatte
regimet i Norge. Vi har et ilandføringspåbud,
mens hverdagen i EU er utkastpåbud. Er statsråden
enig i at EU også burde ha et ilandføringspåbud,
sånn som vi har i Norge?
Jeg går ut fra at heller ikke
statsråden vil bli med i EU.
Presidenten: Presidenten er i tvil om dette faller
innenfor rammen av det opprinnelige spørsmålet,
men det er opp til statsråden å velge om hun vil
svare.
Statsråd Torild Skogsholm [12:11:07]: Det er bra hvis vi i Norge kan vise
til at vi har en sunnere politikk på dette området
enn andre land har. Og da vil det være et
mål i seg selv at vi kan påvirke andre
land til å føre en sunn politikk også innenfor
fiskeriområdet. På den måten kan vi alle
bidra til at vi får en god ressursforvaltning som flere
enn Norge er tjent med.