Gunnar Halvorsen (A) [12:13:10]: Jeg har følgende spørsmål
til justisministeren:
«Regjeringen foreslår i St.prp.
nr. 42 (2003-2004) at tallet på vernepliktige skal reduseres
til 9 500 hvert år. Godt under halvparten av unge
menn gjennomfører da vernepliktstjeneste. Siviltjeneste
er et alternativ for en gruppe som ikke gjennomfører
verneplikt.
Mener statsråden at siviltjeneste
framstår som et rettferdig alternativ når færre
gjennomfører førstegangstjeneste, eller
vil statsråden ta initiativ til større
samsvar mellom avtjening av førstegangstjeneste
og siviltjeneste?»
Statsråd Odd Einar Dørum [12:13:53]: Den militære verneplikten står
i en særstilling blant de byrder samfunnet pålegger sine
borgere. Militær verneplikt kan for den enkelte skape en
samvittighetskonflikt som samfunnet gjennom lov av 19. mars 1965
nr. 3, den såkalte militærnekterloven, har tatt
hensyn til. Denne loven gir rett til å nekte militærtjeneste
av overbevisningsgrunner. I loven er det satt vilkår for å bli
fritatt for militærtjeneste, og det er bare de
vernepliktige mannskapene som søker om fritak og som fyller
disse kriteriene, som gis militærnekterstatus og overføres
til sivil verneplikt. Militærnekterloven har således ikke
til hensikt å gjøre sivil verneplikt
til et alternativ til militær verneplikt.
Den sivile vernpliktsforvaltningen ivaretar
vernpliktiges rettigheter i henhold til militærnekterloven.
Forvaltningen vil planlegges ut fra det antall innkalte vernpliktige
mannskaper som innvilges fritak fra militærtjeneste i henhold
til loven.
Gunnar Halvorsen (A) [12:14:44]: Jeg takker for svaret.
Jeg føler at sivil verneplikt kunne
forsvares da verneplikten var det en kan kalle allmenn. Nå har
altså Forsvaret bruk for 9 500 av et årlig
ungdomskull på ca. 60 000, altså ca.
16 pst.
Hva vil etter statsrådens
oppfatning være de største ulempene
ved eventuelt å fjerne hele systemet
med sivil verneplikt? Jeg skjønner jo selvfølgelig
at loven må fjernes, osv., men hva vil være
de store ulempene?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:15:21]: Nå er det så langt, meg bekjent, ikke
fremmet forslag om å fjerne verneplikten. Det ligger en
sak i Stortinget om hvordan Forsvaret skal organiseres og verneplikten
praktiseres, og det betyr at prinsippene beror. Det som har skjedd
i praksis, fordi det har blitt færre som blir innkalt,
er at Regjeringen allerede i St.prp. nr. 1 for 2002-2003 informerte Stortinget
om en omlegging av innkallingsrutinene til sivil verneplikt på linje
med det som skjedde i Forsvaret. Det vil si at årets kull
blir innkalt først. På den måten har det
skjedd en naturlig avstemming uten å endre prinsippene
i loven.
Det er også slik at vi vil
vurdere nøye om vi skal foreta en ytterligere
spissing i utvalget av mannskaper som skal gjøre siviltjeneste,
men ideen går ut på å avvente
en overføring av mannskaper etter at Forsvaret
har gjort sitt utvalg. Hvis en av Forsvarets uttrekk treffer en
som har fått innvilget fritak, overføres denne
til gjennomføring av siviltjeneste. Dette må fortsatt være
grunnprinsippene, og vi må fortsatt legge de hovedprinsippene
til grunn som er innlagt i langtidsplanen for Forsvaret, som ligger
til behandling i Stortinget.
Gunnar Halvorsen (A) [12:16:29]: Jeg beklager hvis jeg sa fjerning av verneplikt,
jeg mente fjerning av sivil verneplikt.
I Innst. S. nr. 342 for 2000-2001, som var
innstillingen til forrige langtidsplan, viste medlemmene
i forsvarskomiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, til
at en hadde foreslått en tredje kategori verneplikt,
nemlig personell som kunne inngå i oppgaver som var knyttet
til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver
og dagens sivilforsvar. Komiteens flertall bad om at det skulle
utredes og forelegges Stortinget i løpet av vårsesjonen
2002. Så vidt jeg vet, venter Stortinget fremdeles på denne
utredningen.
Jeg vil derfor spørre statsråden
om når denne utredningen kan ventes til Stortinget, og
om den eventuelt vil komme i meldingen som kommer på fredag?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:17:13]: Det er mulig at jeg har misforstått
meg selv, eller mer enn det, men jeg har vært
av den oppfatning at vi hadde foretatt vurderinger av en tredje
kategori i St.meld. nr. 17 for 2001-2002, hvor vi gjorde rede
for Regjeringens synspunkter. I den utstrekning vi vil gå videre
på det, vil vi selvfølgelig forholde oss til Stortinget,
men vi vil også legge fram refleksjoner omkring
siviltjenesten i tilknytning til sårbarhetsmelding nr.
2, for å bruke det folkelige uttrykket
på det. Da vil Stortinget også få anledning
til å vurdere saken, når de får den på sitt
bord, slik som tidligere bebudet, i løpet av mai.