Steinar Bastesen (Kp) [11:54:58]: Jeg har et spørsmål til kultur-
og kirkeministeren:
«Det er framkommet mange forslag til
hvordan man kan gjøre seg bruk av kirkebyggene. Det har
vært vist til at mange av kirkebyggene har påtrengende
behov for vedlikehold og oppussing, noe det ikke finnes økonomi for
i kommunene. Det har også kommet forslag om å gjøre
om kirkene til hotell og moskeer.
Hvordan ser statsråden på forslagene
om å omgjøre kirkebyggene til bruk for kremmere
og konkurrerende religioner?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:55:37]: Den siste tida har det vore
ein offentleg debatt om alternativ bruk av kyrkjebygg og kva for
formål ei nedlagd kyrkje i tilfelle skal kunna brukast
til. Denne debatten har bakgrunn i at mange av kyrkjene våre
vart bygde og plasserte då vi hadde ein annan infrastruktur
enn vi har i dag, og i at dei ligg langt vekk frå der folk
bur. Ein annan grunn for debatten er at mange av kyrkjene våre
er i dårleg stand.
Som vi veit, er alle kyrkjer vigsla
til sitt formål. Dersom ei kyrkje skal nedleggjast som
kyrkje, må departementet treffa vedtak om det. Men det
er kyrkjeeigaren sjølv som må ta initiativ
til nedlegging. Og fordi det er kyrkjelydane i Den norske
kyrkja som eig kyrkjene, vil ein diskusjon om nedlegging og alternativ
bruk i fyrste rekkje vera eit spørsmål
Kyrkja sjølv må vurdera. Departementet vil ikkje
ta noko initiativ for nedlegging eller
alternativ bruk av kyrkjer.
Under spontanspørjetimen i Stortinget
5. mai i år fekk statsministeren eit liknande
spørsmål som det eg no har fått. I svaret
peika statsministeren på at han hadde tillit til at Kyrkja
var i stand til å vurdera slike saker sjølv. Det same
meiner eg, men eg kan gjerne leggja til at eg ser verken hotell eller
moské som eit naturleg bruksformål for ei nedlagd
kyrkje.
Debatten som er reist om alternativ bruk av
kyrkjer, rører ved kjenslene våre. Det er heilt
naturleg at dette engasjerer oss. Men i debatten kan ein av og til
få inntrykk av at det i det siste har oppstått
ein situasjon der ei rekkje kyrkjer er aktuelle for nedlegging.
Det er jo slett ikkje tilfellet, og eg trur ikkje
ein slik situasjon vil koma heller. Ein stor
og brei debatt om bruk av nedlagde kyrkjer blir dermed nesten ein
hypotetisk debatt. Dersom departementet får til handsaming
ei sak om nedlegging av ei kyrkje, vil eg vurdera denne konkret.
Og eg vil som sagt vera svært lydhør
for kva kyrkjeeigaren sjølv meiner.
Eg er veldig glad for det engasjementet både
representanten Bastesen og andre har vist for kyrkjebygga
våre. Men fokuseringa i denne saka bør vera
dei utfordringane vi har i dag med omsyn til å halda kyrkjene
våre ved like. Det er ein viktig debatt, som vi elles
vil få høve til å koma
tilbake til under ein interpellasjonsdebatt her i Stortinget.
Steinar Bastesen (Kp) [11:58:17]: Kirkene var jo tidligere meget rike. De hadde
store landområder, som var tilknyttet kirkene. Vi hadde
folk som ivaretok disse interessene. De er borte, og landområdene
er lagt under Opplysningsvesenets fond. Kan det være
aktuelt å bruke Opplysningsvesenets fond for å vedlikeholde
kirkene i større grad?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:58:52]: Opplysningsvesenets fond forvaltar dei ressursane som
ligg der. Det er nokre som seier at berre vi brukar midlar
frå Opplysningvesenets fond, kan vi ta vare på alle
kyrkjene våre med ein gong. Men heile avkastninga av dette
fondet blir brukt til kyrkjelege formål i dag. Noko
blir brukt til ungdomsarbeid og tiltak som Kyrkjerådet
set i verk. Noko blir òg brukt til vedlikehald
av prestegardane, både husa og eigedomar rundt
prestegardane. Så alt i dag går avkastninga av
fondet til å ta vare på kyrkjeeigedomane
våre.
No har vi òg vedteke i Stortinget
at vi ikkje skal tappa fondet for midlar. Det trur eg òg
er viktig for dette fondet. Men eg får i debatten av og
til inntrykk av at ein trur at det er veldig mykje meir i dette
fondet enn det eigentleg er. Vi brukar som sagt heile avkastninga,
og vi brukar ho til kyrkjelege formål.
Steinar Bastesen (Kp) [11:59:53]: Jeg takker for svaret – og jeg glemte
vel å takke for det første svaret. Nå gjør
jeg det hermed for begge.
Det har vært flere oppslag om manglende
vedlikehold av gudshusene. Vil statsråden vurdere om staten
kan ta over ansvaret for gudshusene, slik staten bl.a. gjorde med sykehusene
i forbindelse med sykehusreformen?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [12:00:20]: No trur ikkje eg at det er rette
vegen å gå at staten skal ta over ansvaret for alle
utfordringar som vi har i samfunnet.
Eg trur at kommunane og dei som lever nærast
kyrkjene våre, er dei næraste til også å kunna
ta vare på dei. Vi veit at det er kyrkjelydane
og fellesråda som eig kyrkjene, men at det er kommunane
som har ansvaret for vedlikehaldet. Vi veit òg
at kommunane heller ikkje i gode tider gjorde
den jobben godt nok, slik at vi no har eit etterslep. Ein del av
kyrkjebygningane våre kjem òg inn under
kulturminnevernet. Vi kjem tilbake til Stortinget med det i ei stortingsmelding
frå miljøvernministeren, der òg kyrkjebygningane våre
vil bli vurderte.
Elles trur eg at eg vil visa til
interpellasjonen som vi skal ha i Stortinget ein gong før
Stortinget går frå kvarandre
i vår. Der kan vi ta denne debatten opp i full breidd.
Det er mange måtar å løysa
dette på, men eg meiner at det ikkje er ei god
løysing at staten tek over alt ansvaret.