Inger S. Enger (Sp) [12:45:35]: «Stortinget vedtok i mai en ny rovviltpolitikk.
Landet blei delt inn i rovviltregioner, og det blei fastsatt bestandsmål
og nye retningslinjer for utøvelse av politikken. Rovviltforvaltningen
i løpet av årets beitesesong har på mange
måter falt midt mellom det gamle og det nye forvaltningsregimet.
Det har vært uklart hva som har vært gjeldende
politikk.
Hvordan vil statsråden gjøre
rovviltforvaltningen klarere og tydeligere fram til de nye rovviltnemndene
er kommet i arbeid?»
Statsråd Knut Arild
Hareide [12:46:09]: Stortinget fastsette ved behandlinga av St.meld.
nr. 15 for 2003-2004, Rovvilt i norsk natur, jf Innst. S. nr. 174
for 2003-2004, rammene for ein ny rovviltpolitikk. Stortinget la
til grunn at det skal opprettast åtte regionale rovviltnemnder som
skal ha hovudansvaret for forvaltninga av rovvilt i kvar sin region.
Nemndene skal oppnemnast av Miljøverndepartementet blant
representantar frå fylkeskommunane og Sametinget. Eg har
følgt opp dette gjennom brev av 23. juni i år,
der Miljøverndepartementet ber fylkeskommunane, Oslo kommune
og Sametinget foreslå kandidatar til dei respektive regionale
rovviltnemndene.
I eit utkast til forskrift om forvaltning av
rovvilt som vart sendt på høyring den 14. september
i år, er mandat, oppgåver, ansvar og verketida
for dei regionale nemndene nærare konkretiserte. Departementet
foreslår at nemndene får ansvaret for å utarbeida
ein forvaltningsplan for rovvilt, ansvaret for førebyggjande
og konfliktdempande virkemiddel i regionen og ansvaret for dei ulike
jakt- og fellingsregima for rovvilt i regionen innanfor ramma av fastsette
bestandsmål for kvar art, alt i tråd med Stortinget
sine føringar.
Eg er av den oppfatninga at det ikkje er noko
uklart i kva som er gjeldande rovviltpolitikk. Forvaltninga har
etter behandlinga av rovviltmeldinga lagt til grunn at Stortinget
har fastsett nasjonale bestandsmål for alle artane. Når
det gjeld ulv, har Stortinget òg fastsett eit nytt forvaltningsområde
for ynglande ulv. Dei nye nasjonale bestandsmåla og det
nye forvaltningsområdet vart gjeldande frå den
dagen det vart fastsett i Stortinget. Elles vil dagens organisering
og ansvar gjelde inntil ny forvaltning med ny forvaltningsforskrift
er på plass 1. april 2005.
Eg har merka meg at fleire grupperingar har ønskt å fella
ulv på Koppangskjølen denne sommaren. Eg vil da minna
om at det vil bli opna for lisensjakt på ulv i dette området
til vinteren dersom tilhøva ligg til rette for det. Det
er lisensjakt vinterstid som skal vera det viktigaste verkemiddelet
for å bringa forvaltninga av ulv i dette området
i samsvar med Stortinget sine føringar.
Skadefellingar på barmark i beitesesongen
skal berre nyttast der ytterlegare skadar ikkje kan førebyggjast gjennom
tiltak for å verna beitedyra. Eg har gjennom behandlinga
av ei klagesak frå Rendalen kommune nyleg gitt løyve
til felling av ein ulv i nærleik til innmark. Årsaka
til dette er at dei auka tapa i dette området ikkje kunna
førebyggjast på anna vis.
Det er mi von at alle no samlar seg om det
breie forliket som var i Stortinget om ny rovviltpolitikk. Dette
forliket vil framover gi ein politikk med lokal forankring og betre
motivasjon for iverksetjing av førebyggjande tiltak, og
dempa konfliktar.
Inger S. Enger (Sp) [12:49:18]: Jeg vil takke statsråden for svaret.
Det er ikke noe å si på gjennomgangen av teorien
når det gjelder rovdyrpolitikken, men det er praksisen
som har vært sviktende i løpet av sommeren. Nå nevnte
statsråden sjøl at det var kommet en fellingstillatelse.
Men den kom lovlig seint og nærmest i form av nødvergerett.
Rovviltforliket i Stortinget skulle redusere
ulvebelastningen i store deler av Hedmark. Men det folk har opplevd,
er det motsatte. Det er en større rovviltbelastning. Det
går på tilliten løs, og folk i Hedmark
lurer nå på hvem som egentlig styrer utforminga
av politikken. Mitt spørsmål blir derfor: Hvem
er det som egentlig har utforma, og som har ansvaret for, den praktiske
politikken nå i denne mellomperioden fram til nemndene
skal begynne å virke?
Statsråd Knut Arild
Hareide [12:50:16]: Det er slik at rovviltområdet er eit
vanskeleg område. Frå dag ein, da Stortinget vedtok
dette, har me lagt til grunn eit ønske om i størst
mogleg grad å følgja opp Stortinget sine intensjonar.
Det er gjort eit breitt forlik. Stortinget har lagt denne saka bak
seg. Men det er òg riktig at lisensjakt på vinterstid
har vore hovudverkemiddelet for å leggja til rette for
den politikken som Stortinget har vedteke.
Eg hadde i sommar til vurdering ei moglegheit.
Eg fann ut at det ikkje var grunnlag for den moglegheita på det
tidspunktet. Så har det skjedd fleire ting som har gjort det
nødvendig, og eg gav altså fredag i førre
veke løyve til felling av ulv for å følgja
opp Stortinget sine intensjonar.
Inger S. Enger (Sp) [12:51:12]: Jeg vil igjen takke for svaret.
Jeg er vel kjent med at det sist fredag ble
vedtatt en fellingstillatelse. Men det drøyde veldig lenge
før den kom.
Allerede i mai vedtok vi en ny rovviltpolitikk,
så det er nå viktig at forvaltningssystemet i
de regionale rovviltnemndene kommer i arbeid fra 1. april. Dette
koster penger. Det er altså slik at midlene til rovdyrforvaltningen
ikke har økt i forslaget til statsbudsjettet. Jeg har hørt at
det følger 9 000 kr med den fellingstillatelsen
som ble tildelt på Koppangkjølen nå sist
fredag. Men det holder faktisk ikke til å ha halve jaktlaget
ute i mer enn én dag. Det er derfor utrolig at det ikke
blir plusset på mer penger for å få den
nye rovviltforvaltninga opp å stå, for å bruke
det uttrykket.
Hvordan vil statsråden forklare sammenhengen
i dette problemområdet?
Statsråd Knut Arild
Hareide [12:52:21]: Som representanten Enger òg legg vekt
på, ligg vi i rute i forhold til å nå fristen
1. april 2005. Departementet gjer alt for å følgja opp
dette på best mogleg måte.
I høve til spørsmålet
om økonomi er det m.a. mogleg å søkja
fylkesmannen om økonomisk støtte. I forhold til det
fellingsløyvet me no har gitt, kan ein altså søkja
fylkesmannen om økonomisk bidrag på inntil 10 000 kr
til dekking av direkte kostnader i samband med fellingsforsøket.
Dette gjeld i utgangspunktet òg her, og kommunane står
fritt til å søkja fylkesmannen om slike midlar. Fylkesmannen
vil sjølvsagt behandla ein slik søknad på ordinær
måte.
Presidenten: Dermed er vi ferdig med sak nr. 1.