Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov å stille følgende
spørsmål til den ærede helse- og omsorgsministeren:
«Det kommer nå innspill fra
en rekke private aktører innen helsevesenet
som kan tyde på at det hersker full forvirring
og frustrasjon angående hva en kan
forvente av muligheter og oppdrag fra de regionale
helseforetakene for neste år. Som et eksempel
kan nevnes at Helse Midt-Norge har innført et kvotesystem
overfor de private sykehusene som gjør at Medi
3 i Ålesund får operere et mye mindre antall
pasienter neste år.
Hva vil statsråden foreta seg slik
at ikke ordningen med fritt sykehusvalg kommer i vanry?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:21:52]: Ulike private virksomheter bidrar og spiller
en viktig rolle i den samlede spesialisthelsetjenesten.
Som ledd i realiseringen av helsepolitiske målsettinger
inngår regionale helseforetak avtaler
med private aktører om aktuelle helsetjenester som inngår
i det samlede opplegget for å oppfylle «sørge-for»-ansvaret.
I avtalene som inngås, er det naturlig nok begrensninger,
bl.a. i forhold til omfang på tjenestene som skal leveres.
Fra 1. september 2004 ble ordningen med fritt
sykehusvalg utvidet til også å omfatte
private sykehus som har avtaler med de regionale
helseforetak om fritt sykehusvalg. Avtalene skal baseres på anbud eller
forhandlinger som sikrer konkurranse. Det er ikke forutsatt
at regionale helseforetak kan pålegges å kjøpe
all tilgjengelig kapasitet. Avtalene må inngås
ut fra reelle forhandlinger og behov.
Målsettingen med å utvide
fritt sykehusvalg til å omfatte både
det offentlige og det private helsetilbudet er å utnytte
den samlede kapasiteten i helsetjenesten, slik at pasienter som
har behov for helsehjelp, ikke skal behøve å vente
unødig dersom det er ledig kapasitet i den private helsetjenesten.
Hensikten er imidlertid ikke å skape overkapasitet
i den samlede helsetjenesten finansiert
av offentlige midler. Både offentlige og private tjenesteytere
må derfor være forberedt på å foreta
tilpasninger i forhold til behov og etterspørsel etter
helsetjenester. Slike tilpasninger må imidlertid foretas
på en balansert måte
som opprettholder målsettingen om private virksomheters
sentrale rolle i den samlede helsetjenesten.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:23:32]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg hadde vel for så vidt ikke forventet noe
annet svar heller, men jeg håper virkelig at statsråden vil
ta alvoret i den situasjonen som er i ferd med å oppstå,
innover seg og sjekke litt ut hva som er i ferd med å skje.
Jeg viser her til et eksempel
bl.a. når det gjelder Medi 3 i Ålesund. For inneværende år
opererer de for ca. 2 500 DRG-poeng. Ifølge utkastet
til avtale fra Helse Midt-Norge til neste år har
de fått tilbud om 620 DRG-poeng. Da sier
det seg selv at virksomheten ikke lenger kan fortsette
på samme måte som den gjør
i dag. Den som blir skadelidende, er pasienten og ordningen med
fritt sykehusvalg. For det man faktisk sier, er at pasienten ikke
får velge lenger, dersom han oppsøker et sykehus
som har brukt opp de DRG-poengene som det har avtale med de regionale
helseforetakene om. Mitt spørsmål til helse- og
omsorgsministeren er da: Ser ikke ministeren denne problemstillingen,
som veldig fort kan oppstå?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:24:35]: Den problemstillingen ser jeg, og den ser jeg
meget godt. Det har vært mange enkeltinstitusjoner som
har klagd på måten man har blitt behandlet på av
de regionale helseforetakene, det
legger jeg ikke skjul på. Jeg har hatt møte
med mange av disse.
Jeg har nå nedsatt en gruppe som har
fått fem–seks uker på seg, og som består
av folk fra de private sykehusene, fra de regionale
helseforetakene og fra departementet til å se på hvilke
tiltak vi kan gjøre på kort sikt slik at institusjonene
skal få en større grad av forutberegnelighet.
Så det styringsdokumentet som vi vanligvis sender ut første
uken i januar, skal ha i seg en del av de tingene som man har vært
opptatt av. Det gjelder både forhold som habiliteten til
de personene som foretar forhandlinger, forutberegnelighet og større
tidshorisont for kontraktene, og ikke minst gjelder det
at kontraktene blir reforhandlet i god tid før de løper
ut, slik at nødvendig omstilling kan foregå, enten
det er i det private eller det offentlige.
Problemstillingene som tas opp, er høyst
relevante. Jeg har gjort noe med det, og det vil få konsekvenser.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:25:43]: Jeg takker statsråden denne gangen
for et veldig positivt svar. Det er helt tydelig at en tar disse
tingene innover seg, og jeg ser fram til at denne gruppen kan levere
sin rapport til helse- og omsorgsministeren.
Dette er nemlig veldig viktig, for hvis vi
setter pasienten i fokus, som både statsråden
og en del fra andre partier tidligere var høyt
på banen med, er en faktisk nødt til å ta
innover seg at dersom det er ledig kapasitet et sted, må det ikke være
en kvoteordning som forhindrer pasienten i å kunne bruke
det frie sykehusvalget. Behandlingen må være
der pasienten selv ønsker å motta den,
så lenge en har inngått tidligere avtaler. Dette
er veldig viktig, for hvis ikke, kommer nettopp ordningen
med fritt sykehusvalg når det gjelder private aktører,
i vanry. Det er i hvert fall gledelig at helseministeren
ser denne problemstillingen. Dette med langsiktige avtaler er det også veldig
viktig å ta innover seg.
Vil statsråden fokusere ekstra
på den problemstillingen at dersom det via et kvotesystem
kan oppstå en situasjon der en helseinstitusjon
er ferdig med sin kvote i februar – som faktisk
vil være tilfellet i eksempelet her – mens
andre private aktører innenfor
samme pasientgruppe ikke er det, må pasienten
faktisk velge et annet sykehus enn det han ønsker?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:27:00]: For det første er jeg meget
opptatt av at det frie sykehusvalget, som vi nå har utvidet
fra 1. september, skal være reelt. Så ser jeg
at det er en diskusjon, også for så vidt mellom
offentlige sykehus, der noen bekymrer seg veldig over
de sykehusene som pasientene velger bort. Det kan det også være
grunn til. Da mener jeg det er viktig at vi gjør
tiltak for å bedre kvaliteten ved de sykehusene
pasientene velger bort.
Når det gjelder valget mellom
det offentlige og det private, skal det være
akkurat like reelt for pasienten. Den valgmuligheten
som vi har gitt, den pasientrettigheten som er udelt, er udelt som
sådan og i utgangspunktet uten beskrankninger. Så må det
selvfølgelig tilpasses det behovet og den økonomien
som man til enhver tid har, men det bør innrettes nøytralt
i forhold til offentlig/offentlig og offentlig/privat.
Det er mitt absolutte utgangspunkt.