Arne Sortevik (FrP) [11:41:28]: Jeg har et spørsmål til utdanningsministeren:
«I september 2002 var amerikanske
Lorraine Monroe på besøk i Norge med
klart budskap om at disiplin hindrer
vold i skolen. Hun har lyktes i å lage gode
skoler av bråkeskoler. Den gang uttalte utdanningsministeren
at hun ville utarbeide et veiledende skolereglement for å gi lærerne
råd om hvordan elevenes skolehverdag bør legges
opp. «Disiplin og læringsutbytte henger nøye sammen»,
sa statsråden. Norske elever er blant dem som plages
mest av uro i læringsarbeidet.
Hva har statsråden gjort for å redusere
denne plagen?»
Statsråd Kristin Clemet [11:42:11]: Dr. Lorraine Monroe er internasjonalt kjent
for sitt arbeid i skolen i Central Harlem i New York, og jeg fikk
i september 2002 ganske riktig gleden av å møte
Dr. Monroe og drøfte betydningen av et godt læringsmiljø,
virkemidler for å oppnå dette og sammenhengen mellom
læringsmiljø og læringsresultater. Det
er riktig at vi i 2002 fikk dokumentert at vi har disiplinproblemer
og mobbing i norsk skole. Regjeringen har siden dette ble kjent,
arbeidet på en rekke områder for å skape
et bedre læringsmiljø uten uro og disiplinproblemer,
som mobbing.
En betingelse for god læring er et
læringsmiljø som inspirerer og motiverer til innsats.
På gjensidig vis kan man si at god opplæring bidrar
til et godt læringsmiljø.
Nyere opplysninger kan tyde på at
antall elever som er involvert i problematferd, ikke har økt
de siste årene. Forskningsinstituttet NOVA mener å kunne
påvise nedgang i problematferd fra 1994 til 2003. Når
det gjelder mobbing, viser nye tall fra Senter for atferdsforskning
at 30 pst. færre barn blir mobbet nå enn
for tre år siden. Målinger fra enkeltskoler som
bl.a. har gjennomført Olweus-programmet, tyder på en
nedgang i forekomsten av mobbing på mellom 30 og
50 pst. Dette er gledelig, men ikke tilfredsstillende.
Vi skal ikke akseptere uro og problematferd som hindrer
læringsarbeidet for den enkelte. Derfor må vi
arbeide videre.
Lovparagrafen – § 9a
i opplæringsloven – om elevenes skolemiljø trådte
i kraft 1. april 2003 og gir elevene i grunnskolen og videregående
skole rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som
fremmer helse, trivsel og læring. Elever og foreldre
har fått større grad av brukermedvirkning og bedre
klageadgang. Departementet har utarbeidet en veileder for skoleeier
og skolene om lovendringer og et informasjonshefte til elever og
foreldre.
Forskriftene til opplæringsloven § 2-9
om skolens ordensreglement gir bestemmelser om elevenes rettigheter og
plikter, regler om atferd og om hvilke tiltak skolen kan bruke
overfor elever som bryter ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet
arbeider med et veiledende skolereglement for å gi
skoler hjelp og råd med den lokale utformingen av skolereglementet.
Regjeringen la i vår frem St.meld.
nr. 30 for 2003–2004, Kultur for læring, som Stortinget
behandlet i juni i år. I meldingen presenterte
vi bl.a. Skoleplakaten, eller Læringsplakaten,
med grunnleggende prinsipper og krav som skal prege og forplikte alle
skoler og øvrige opplæringssteder. Der står også krav
til det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet
sentralt. Dette vil også stå meget sentralt
når reformen nå skal implementeres og gjennomføres.
I tillegg vil jeg legge til at vi ganske
nylig har lansert vårt nasjonale kvalitetsvurderingssystem, eller
begynnelsen på det, herunder skoleporten.no, hvor også trivsel
og læringsmiljø er helt sentrale elementer.
Arne Sortevik (FrP) [11:45:03]: Jeg takker for svaret.
Jeg presiserer at det ikke er mobbing
jeg tar opp, men et annet fenomen som er minst like omfattende,
nemlig uroen i undervisningssituasjonen og i skolemiljøet.
Men det er altså ikke det samme som mobbing.
For to år siden sa statsråden:
«Mange
lærere og skoleledere er i tvil om hvordan de kan og bør lage
et reglement for skolen. Jeg ønsker å bidra
med å lage et eksempel på hvordan
dette kan gjøres.»
Jeg registrerer fra svaret at det har tatt
mer enn to år å få det på plass,
slik at den fremviste satsingen fra departementet og statsråden
på dette området er mindre iøynefallende
enn det man har sett når det gjelder å lage
programmer mot mobbing, programmer for lesing, programmer for matte
og programmer for integrering. Høyre har selv
i sitt program formuleringen:
«Det
er uakseptabelt at en eller noen få elever
skal kunne ødelegge undervisningen og skolemiljøet
for det store flertall.»
Mener statsråden at den målsettingen
er ivaretatt?
Statsråd Kristin Clemet [11:46:09]: Representanten Sortevik har helt rett i at
vi må skille mellom mobbing og alvorlig problematferd
og det man kan kalle uro og bråk.
Når det gjelder uro og bråk,
er det noe uro og bråk som er helt OK og kreativt. Men
det er helt riktig at det store flertallet av elevene selv rapporterer
om at de trives veldig bra i norsk skole, men at de selv synes at
det er for mye uro og bråk, at det forstyrrer undervisningen,
og at de regner med at de kan trives like godt selv om
de lærer mer og det er mindre uro og bråk.
Dette har representanten Sortevik helt rett i. Men jeg mener
at anti-mobbearbeidet også har implikasjoner
på det som dreier seg om uro og bråk.
Et viktig element i det arbeidet vi gjør når det
gjelder anti-mobbearbeidet, er jo nettopp å oppmuntre
skolene til å ha gode skolereglementer, gode
regler for atferd og sanksjoner dersom man bryter reglementet. Det virker
naturligvis også inn på bråk
og uro. Mange av programmene mot mobbing dreier seg egentlig
om å dempe bråk og uro, og har altså sideeffekter
over på det som er mer alvorlig mobbing. Jeg synes at arbeidet
med et veiledende reglement har tatt for lang tid – jeg
vil i grunnen gi representanten Sortevik rett i det – og
jeg skal forsøke å påskynde det. Det
har vært litt vanskeligere enn vi trodde.
Arne Sortevik (FrP) [11:47:23]: Oppfølgingssvaret var betydelig bedre, etter
min vurdering.
Fremskrittspartiet er opptatt av at det skal være gode regler
for god oppførsel. Det er slik, som statsråden
innledet med å si, at det er mange målinger i
norsk skole. Det er også slik, som statsråden
sa i oppfølgingssvaret, at også elevene
selv ønsker en fastere hånd. Men det
er også slik at undersøkelser viser
at mange av lærerne sliter med et uroproblem. Det finnes
undersøkelser som viser at halvparten av norske
lærere hevder at atferdsproblemene ødelegger
undervisningen. Det er med på å forklare Norges
bedrøvelige plassering i PISAs kartlegging, som en av de
skolenasjonene som er mest plaget av uro.
Hvordan vil statsråden invitere til
et bredt samarbeid med foreldrene for å komme
dette problemet til livs?
Statsråd Kristin Clemet [11:48:22]: Representanten Sortevik har naturligvis rett
i at dette også er en plage for lærerne.
Her vil jeg si at årsaksforholdene dels ligger et annet
sted enn på skolene, hos lærerne, altså at
lærerne har fått en tyngre oppgave fordi
hjemmene kanskje ikke gjør sin del av jobben.
Men det har også sammenheng med den lederrolle
og den autoritet lærerne selv har og tar i klasserommet
og på skolen. Derfor dreier også en del
av det arbeidet vi gjør, seg om å tydeliggjøre
de voksnes rolle, om å ta tilbake lederrollen og autoriteten
i klasserommet og på skolen. Jeg vil også si
at i den satsingen vi skal ha på kompetanseutvikling i
forbindelse med Kultur for læring, må dette stå sentralt – læreren
som leder og lærerrollen som profesjon.
Foreldrene er og bør være
med i en dialog om dette hele tiden. Jeg tror
f.eks. ikke at man vil få vellykkede, gode
skolereglementer som kan gjennomføres på en vellykket
måte, uten å involvere foreldre – og
elever, når de er gamle nok til det. Dette er en kontrakt mellom
hjem og skole, hvor hjem og skole er enige om at slik skal det være,
og så må alle følge reglene,
ellers vil det bryte sammen.