Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til barne- og familieministeren, vil
bli tatt opp av representanten Marit Nybakk.
Marit Nybakk (A) [11:24:47]: På vegne av representanten Karita
Bekkemellem Orheim har jeg et spørsmål til barne-
og familieministeren:
«I forbindelse med stortingsmeldingen
om homofiles og lesbiskes levevilkår i Norge ble det bevilget
midler til et antidiskrimineringsprosjekt i regi av Landsforeningen for
homofil og lesbisk frigjøring. Prosjektet har positive resultater
og erfaringer. Departementet har ikke videreført prosjektet,
blant annet med henvisning til felles ombud for diskriminering.
Hva gjør statsråden for å følge
opp vedtakene fra stortingsmeldingen, for å forhindre diskriminering
på bakgrunn av seksuell legning?»
Statsråd Laila Dåvøy [11:25:29]: Når det gjelder oppfølgingen
av vedtakene i forbindelse med stortingsmeldingen Levekår
og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg, viser jeg til
fjorårets interpellasjon fra representanten Siri Hall Arnøy.
Den dreide seg om mine målsettinger og visjoner for det
homopolitiske arbeidet og hva slags syn på homofile og
lesbiske jeg legger til grunn for arbeidet. Interpellasjonen ble
debattert i Stortinget den 13. november i fjor, og jeg
gav da en omfattende redegjørelse for oppfølgingen
av meldingen. I tillegg viser jeg til Regjeringens budsjettforslag
for 2005.
Antidiskrimineringsprosjektet startet opp 15. august 2002,
og skulle avsluttes 15. august 2004. Det har hele tiden
vært en forutsetning at prosjektet skulle gå over
to år. I budsjettproposisjonen for 2002 står det
følgende:
«Det
er videre satt av midler til et toårig prosjekt i regi
av LLH som skal omfatte antidiskrimineringsarbeid med særlig
sikte på organisasjons- og arbeidslivet.»
Etter søknad datert 4. mars i år
ble prosjektet forlenget ut 2004 og ble innvilget et tilskudd på 190 000 kr.
Det ble uttrykkelig gitt beskjed om i tilskuddsbrevet at tilleggsbevilgningen
var til sluttføring av dette prosjektet.
Sluttidspunktet har også vært
kommunisert muntlig til LLH ved flere anledninger, både
i møte mellom LLH og embetsverket i februar i år
og i møte mellom LLH og meg og øvrig politisk
ledelse i departementet den 25. mai i år. I dette siste
møtet var det stor samforståelse om slutt-tidspunktet,
og vi drøftet evaluering av prosjektet, bl.a. at planleggingen
av evalueringen skulle skje høsten 2004 i et samarbeid
mellom LLH og Barne- og familiedepartementet. Selve arbeidet skal
starte opp i 2005.
Antidiskrimineringsprosjektet har hele tiden
vært fulgt med stor interesse i departementet, gjennom
rapporteringer fra LLH og i de jevnlige møtene mellom foreningen
og departementet. Jeg synes det er klokt å evaluere dette
prosjektet etter 2 1/2 års virke – det
var også meningen. Vi vil få en samlet vurdering
av hvilke saker lesbiske og homofile henvender seg til prosjektet
om, og omfanget av sakene. Vi vil også få et inntrykk
av i hvilken grad det offentlige hjelpeapparatet har kunnet bidra
i disse sakene. Det er satt av 100 000 kr til
evalueringen.
Marit Nybakk (A) [11:28:08]: Jeg takker for svaret, men er ikke fornøyd
med det som nå sies.
Jeg vil minne om at vi er inne i en tid med
tunge og store lovgivningsarbeider som berører lesbiske
og homofile, f.eks. forslaget om kjønnsnøytral
ekteskapslov og generelt diskrimineringsvern i Grunnloven.
I tillegg til det gjenstår det faktisk
fortsatt å realisere ganske mange av de tiltakene som enstemmig
ble besluttet i forbindelse med stortingsmeldingen. Den samme stortingsmeldingen
skisserer rollen til Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring
som en profesjonell vaktbikkje og en premissleverandør
for samfunnsdebatten – altså en organisasjon som
gjør en skikkelig, ordentlig jobb. Hvordan mener da statsråden
at Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring skal
følge opp lovarbeidene gjennom sin funksjon som vaktbikkje
uten den juridiske kompetansen som de da ikke lenger vil ha råd til?
Statsråd Laila Dåvøy [11:29:07]: Først til hele handlingsplanen: Det
pågår en rekke arbeider i svært mange
departementer når det gjelder å følge
opp handlingsplanen. Jeg viser igjen til debatten vi hadde i Stortinget
den 13. november i fjor. Mitt inntrykk etter den debatten
var at Stortinget var fornøyd med det arbeidet som pågikk,
og som fortsatt pågår, i de ulike departementene.
Vi har også fått 26 spørsmål
fra Stortinget om denne handlingsplanen, som vi er i ferd med å svare
på i departementet. Det vil bli utfyllende svar, fordi
det pågår svært mye.
LLH skal fortsatt få like stor driftsstøtte
som de har hatt de siste årene. Organisasjonen har en driftsstøtte
på 2 mill. kr, og innenfor den rammen
er organisasjonen godt ivaretatt – langt bedre enn mange
andre organisasjoner av samme størrelse – nettopp
for at de skal kunne fange opp og drive et godt arbeid.
Når det så gjelder selve
prosjektet, skulle det avsluttes i høst. Det er blitt videreført
ut året, og det er helt i tråd med handlingsplanen
som er vedtatt av Stortinget, nemlig at dette prosjektet skulle
vare i to år. Evalueringen vil vise hva vi eventuelt skal
videreføre, og om vi skal gjøre noe på andre
måter enn i dag.
Marit Nybakk (A) [11:30:23]: Da må jeg spørre om følgende:
Dersom det er slik at landsforeningen nå anses godt ivaretatt
med de midlene som departementet gir, betyr det at man dekker inn
det som også lå i prosjektet? Det er mitt umiddelbare
spørsmål.
Jeg vil vise til at prosjektet faktisk har
dekket alle former for diskriminering, og at antall økende
henvendelser har synliggjort behovet for assistanse og hjelp. I
tillegg har altså Likestillingsombudet, Likestillingssenteret
og organisasjonen mot diskriminering uttalt at de støtter prosjektet
og ikke har kapasitet eller ressurser til å ta på seg
akkurat disse antidiskrimineringsoppgavene.
Så jeg vil gjenta spørsmålet:
Hvordan vil statsråden sørge for at arbeidet mot
diskriminering av homofile og lesbiske blir opprettholdt, og er
det slik at landsforeningen da får like store midler som
hvis de hadde dette prosjektet fortsatt?
Statsråd Laila Dåvøy [11:31:24]: I budsjettet for 2005 er det ikke videreført
midler til antidiskrimineringsprosjektet, fordi det skal evalueres.
Vi vil så komme tilbake og se hva som skal videreføres.
Men på ett område jobber departementet med et
lovforslag – til et felles likestilling- og diskrimineringsombud.
I forbindelse med det vurderes det om det nye ombudet også skal
håndheve arbeidsmiljølovens regler om diskriminering
i arbeidslivet, altså på det området
der LLHs prosjekter avdekket at det er flest saker knyttet til diskriminering.
Så har jeg lyst til å si
at dette prosjektet skulle kartlegge og har kartlagt hvor diskriminering
foregår. Det har synliggjort diskriminering ikke minst
i arbeidslivet. Prosjektet som sådant har ikke behandlet
enkeltsaker, men de har vist enkeltmennesker veien videre, og man
har helt sikkert laget et system for hvordan man skal hjelpe enkeltmennesker
videre. Prosjektet har som sagt ikke behandlet enkeltsakene. Det
skal det offentlige gjøre. I den grad man har avdekket
mangler i det offentlige apparatet til å håndtere
dette, blir evalueringen svært viktig for å se hvor
og hvordan vi skal videreføre dette arbeidet. Og det bør
gjøres av myndighetene.