Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til barne- og familieministeren, vil bli tatt opp av representanten Marit Nybakk.

Marit Nybakk (A) [11:24:47]: På vegne av representanten Karita Bekkemellem Orheim har jeg et spørsmål til barne- og familieministeren:

«I forbindelse med stortingsmeldingen om homofiles og lesbiskes levevilkår i Norge ble det bevilget midler til et antidiskrimineringsprosjekt i regi av Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring. Prosjektet har positive resultater og erfaringer. Departementet har ikke videreført prosjektet, blant annet med henvisning til felles ombud for diskriminering.

Hva gjør statsråden for å følge opp vedtakene fra stortingsmeldingen, for å forhindre diskriminering på bakgrunn av seksuell legning?»

Statsråd Laila Dåvøy [11:25:29]: Når det gjelder oppfølgingen av vedtakene i forbindelse med stortingsmeldingen Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg, viser jeg til fjorårets interpellasjon fra representanten Siri Hall Arnøy. Den dreide seg om mine målsettinger og visjoner for det homopolitiske arbeidet og hva slags syn på homofile og lesbiske jeg legger til grunn for arbeidet. Interpellasjonen ble debattert i Stortinget den 13. november i fjor, og jeg gav da en omfattende redegjørelse for oppfølgingen av meldingen. I tillegg viser jeg til Regjeringens budsjettforslag for 2005.

Antidiskrimineringsprosjektet startet opp 15. august 2002, og skulle avsluttes 15. august 2004. Det har hele tiden vært en forutsetning at prosjektet skulle gå over to år. I budsjettproposisjonen for 2002 står det følgende:

«Det er videre satt av midler til et toårig prosjekt i regi av LLH som skal omfatte antidiskrimineringsarbeid med særlig sikte på organisasjons- og arbeidslivet.»

Etter søknad datert 4. mars i år ble prosjektet forlenget ut 2004 og ble innvilget et tilskudd på 190 000 kr. Det ble uttrykkelig gitt beskjed om i tilskuddsbrevet at tilleggsbevilgningen var til sluttføring av dette prosjektet.

Sluttidspunktet har også vært kommunisert muntlig til LLH ved flere anledninger, både i møte mellom LLH og embetsverket i februar i år og i møte mellom LLH og meg og øvrig politisk ledelse i departementet den 25. mai i år. I dette siste møtet var det stor samforståelse om slutt-tidspunktet, og vi drøftet evaluering av prosjektet, bl.a. at planleggingen av evalueringen skulle skje høsten 2004 i et samarbeid mellom LLH og Barne- og familiedepartementet. Selve arbeidet skal starte opp i 2005.

Antidiskrimineringsprosjektet har hele tiden vært fulgt med stor interesse i departementet, gjennom rapporteringer fra LLH og i de jevnlige møtene mellom foreningen og departementet. Jeg synes det er klokt å evaluere dette prosjektet etter 2 1/2 års virke – det var også meningen. Vi vil få en samlet vurdering av hvilke saker lesbiske og homofile henvender seg til prosjektet om, og omfanget av sakene. Vi vil også få et inntrykk av i hvilken grad det offentlige hjelpeapparatet har kunnet bidra i disse sakene. Det er satt av 100 000 kr til evalueringen.

Marit Nybakk (A) [11:28:08]: Jeg takker for svaret, men er ikke fornøyd med det som nå sies.

Jeg vil minne om at vi er inne i en tid med tunge og store lovgivningsarbeider som berører lesbiske og homofile, f.eks. forslaget om kjønnsnøytral ekteskapslov og generelt diskrimineringsvern i Grunnloven.

I tillegg til det gjenstår det faktisk fortsatt å realisere ganske mange av de tiltakene som enstemmig ble besluttet i forbindelse med stortingsmeldingen. Den samme stortingsmeldingen skisserer rollen til Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring som en profesjonell vaktbikkje og en premissleverandør for samfunnsdebatten – altså en organisasjon som gjør en skikkelig, ordentlig jobb. Hvordan mener da statsråden at Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring skal følge opp lovarbeidene gjennom sin funksjon som vaktbikkje uten den juridiske kompetansen som de da ikke lenger vil ha råd til?

Statsråd Laila Dåvøy [11:29:07]: Først til hele handlingsplanen: Det pågår en rekke arbeider i svært mange departementer når det gjelder å følge opp handlingsplanen. Jeg viser igjen til debatten vi hadde i Stortinget den 13. november i fjor. Mitt inntrykk etter den debatten var at Stortinget var fornøyd med det arbeidet som pågikk, og som fortsatt pågår, i de ulike departementene. Vi har også fått 26 spørsmål fra Stortinget om denne handlingsplanen, som vi er i ferd med å svare på i departementet. Det vil bli utfyllende svar, fordi det pågår svært mye.

LLH skal fortsatt få like stor driftsstøtte som de har hatt de siste årene. Organisasjonen har en driftsstøtte på 2 mill. kr, og innenfor den rammen er organisasjonen godt ivaretatt – langt bedre enn mange andre organisasjoner av samme størrelse – nettopp for at de skal kunne fange opp og drive et godt arbeid.

Når det så gjelder selve prosjektet, skulle det avsluttes i høst. Det er blitt videreført ut året, og det er helt i tråd med handlingsplanen som er vedtatt av Stortinget, nemlig at dette prosjektet skulle vare i to år. Evalueringen vil vise hva vi eventuelt skal videreføre, og om vi skal gjøre noe på andre måter enn i dag.

Marit Nybakk (A) [11:30:23]: Da må jeg spørre om følgende: Dersom det er slik at landsforeningen nå anses godt ivaretatt med de midlene som departementet gir, betyr det at man dekker inn det som også lå i prosjektet? Det er mitt umiddelbare spørsmål.

Jeg vil vise til at prosjektet faktisk har dekket alle former for diskriminering, og at antall økende henvendelser har synliggjort behovet for assistanse og hjelp. I tillegg har altså Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og organisasjonen mot diskriminering uttalt at de støtter prosjektet og ikke har kapasitet eller ressurser til å ta på seg akkurat disse antidiskrimineringsoppgavene.

Så jeg vil gjenta spørsmålet: Hvordan vil statsråden sørge for at arbeidet mot diskriminering av homofile og lesbiske blir opprettholdt, og er det slik at landsforeningen da får like store midler som hvis de hadde dette prosjektet fortsatt?

Statsråd Laila Dåvøy [11:31:24]: I budsjettet for 2005 er det ikke videreført midler til antidiskrimineringsprosjektet, fordi det skal evalueres. Vi vil så komme tilbake og se hva som skal videreføres. Men på ett område jobber departementet med et lovforslag – til et felles likestilling- og diskrimineringsombud. I forbindelse med det vurderes det om det nye ombudet også skal håndheve arbeidsmiljølovens regler om diskriminering i arbeidslivet, altså på det området der LLHs prosjekter avdekket at det er flest saker knyttet til diskriminering.

Så har jeg lyst til å si at dette prosjektet skulle kartlegge og har kartlagt hvor diskriminering foregår. Det har synliggjort diskriminering ikke minst i arbeidslivet. Prosjektet som sådant har ikke behandlet enkeltsaker, men de har vist enkeltmennesker veien videre, og man har helt sikkert laget et system for hvordan man skal hjelpe enkeltmennesker videre. Prosjektet har som sagt ikke behandlet enkeltsakene. Det skal det offentlige gjøre. I den grad man har avdekket mangler i det offentlige apparatet til å håndtere dette, blir evalueringen svært viktig for å se hvor og hvordan vi skal videreføre dette arbeidet. Og det bør gjøres av myndighetene.