Ola D. Gløtvold (Sp) [11:41:23]: Jeg ønsker å stille helse-
og omsorgsministeren følgende spørsmål:
«Det rapporteres om urovekkende økning
i antall svingdørspasienter ved våre sykehus.
Blant annet pasientombudet i Nordland kommer med klare meldinger
om at situasjonen er uakseptabel, og at mange rammes fordi sykehusene
ikke gjør jobben sin. Spesielt synes denne situasjonen å ramme
pasienter innen psykiatri og geriatri.
Hva vil statsråden gjøre
for å få slutt på denne utviklingen?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:41:51]: Representanten Gløtvold tar opp forekomsten
av svingdørspasienter ved sykehusene. Med svingdørspasienter
forstår jeg pasienter som skrives ut og legges inn gjentatte
ganger, og med korte mellomrom. Årsaken til at dette skjer,
er sammensatt.
Andelen pasienter med kroniske sykdommer er økende.
Dette henger sammen med at også andelen eldre pasienter
er økende. Disse pasientgruppene står for mange
av sykehusoppholdene og mange av liggedagene. Mens gruppen 75 år
eller eldre utgjør 11 pst. av befolkningen, har
de 25 pst. av alle opphold og faktisk 1/3 av alle
liggedagene i våre sykehus. Mange har behov for gjentatte
tjenester, dels planlagt, dels som følge av akutte forverringer.
Rent statistisk kan disse fremstå som svingdørspasienter,
uten at de oppfølgingsmessig har fått noe dårlig
tilbud. Pasienter behandles dels hjemme, dels i sykehus. Også pasienter
i livets sluttfase vil kunne ha mange innleggelser, fordi det er ønskelig
at de er hjemme i perioder. Dette er en ønsket utvikling,
som fører til at antallet reinnleggelser øker.
Dette betyr ikke at tjenesten fungerer dårlig.
Jeg må samtidig erkjenne at jeg også mottar
signaler om at sammenhengen i tjenestene og kommunikasjonen mellom
nivåene ikke alltid er god nok. Dette gir grunn til bekymring
og til handling. Utskrivning fra sykehus kan til tider være
for dårlig forberedt, og ordninger som Stortinget har forutsatt
gjennom lovgivning, følges ikke alltid godt nok opp. Jeg
tenker særlig på bestemmelsen om individuell plan,
som er et så viktig verktøy, brukt riktig, at jeg
har bedt samtlige helseforetak rapportere om hva de vil gjøre
for å ivareta de intensjonene som Stortinget her har hatt,
med særlig fokusering på psykisk helse.
Innenfor psykisk helsevern har vi i den siste
tiden sett eksempler på både at pasienter har
blitt skrevet ut etter for kort tid, og at mottakerapparatet ikke
har vært der eller ikke har fungert som det skal. Dette
har jeg tatt tak i, og jeg forventer at de regionale helseforetakene
her følger opp.
Reinnleggelser er ikke et problem ensidig knyttet
til sykehusene og akuttpostene. De må ses i sammenheng med
både de distriktspsykiatriske sentrene og de tilbud som
gis i pasientens nærområde, ikke minst botilbud
i kommunal sammenheng. Gode tjenester kan forebygge unødvendige
innleggelser dersom vi ser både kommunale tjenester, samarbeid
mellom nivåene og bruk av ambulante team i sammenheng.
Helse Nord har lavere antall akuttplasser enn
landsgjennomsnittet, og utbyggingen av DPS-er er ikke ferdigstilt.
Dette betyr at ikke alle DPS-er i tilstrekkelig grad har kapasitet
eller kompetanse til å ta imot alle pasienter som skrives
ut fra akuttpostene ved sykehusene. Helse Nord har, bl.a. for å sikre
smidige og enkle overførings- og utskrivningsrutiner for
pasienter som er innlagt i sykehus, i sitt styringsdokument for
2004 pålagt alle sine sykehus å gå igjennom
rutiner og prosedyrer ved utskrivning.
Jeg vil fremheve viktigheten av å utvikle
og stimulere gode systemer for samhandling mellom tjenestenes ulike nivåer.
Det tror jeg vil være et bidrag til å komme en
del av svingdørsproblematikken til livs.
Ola D. Gløtvold (Sp) [11:45:14]: Jeg takker statsråden for svaret,
og har først følgende kommentar når det gjelder
psykiatri: Jeg tror det er veldig viktig at disse distriktspsykiatriske
sentrene nå blir utbygd. Etter det jeg kjenner til, er
det slik at sentre som har vært planlagt av den forrige
sykehuseieren, ikke er realisert, og ikke tatt i bruk. Det bør
helseministeren bidra til blir gjort.
Så til botilbud i kommunene. Det er
viktig, men det er samtidig viktig med en omsorgsnærhet
som både de distriktspsykiatriske sentrene og en god kommunal økonomi
og bemanning kan bidra til at en får i orden.
Så til det som kanskje er hovedårsaken
til mange av svingdørspasientene, og som statsråden
selv var inne på: en stadig eldre befolkning. I 2020 vil
det være 40 pst. flere i dette landet som er 70 år
eller eldre. Det betyr vel at de med kroniske sykdommer og sammensatte
lidelser bare vil øke.
Da er mitt spørsmål til helseministeren:
Er det riktig å bygge ned sykehuskapasiteten og fjerne
senger når vi ser at behovet er økende, at liggetiden
kanskje er for knapp i dag, og at det er ufullstendig utredning,
behandling og oppfølging?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:46:30]: Først til det som går på distriktspsykiatriske
sentre. Når opptrappingsplanen for psykiatri er ferdig
gjennomført slik Stortinget har bestemt, i 2008, skal det
være etablert 75 slike sentre. I tillegg skal vi ha ambulante
team i tilknytning til dem. Så vidt jeg husker i farten,
er det et eller annet sted mellom 60 og 65 av disse som nå for
alle praktiske mål er ferdige. De fleste av dem er iverksatt,
og i de finansieringsplanene vi har lagt og tilsagnene vi har gitt,
ligger de resterende. Det er helt åpenbart at det vil hjelpe
for den kategorien.
Når det gjelder den andre biten, som
knyttes til en stadig eldre befolkning, er det helt åpenbart
at den eldre andelen av befolkningen vil stige de neste 20–30–40 årene. Det
vil også bety at de vil legge beslag på et mye
større antall senger i sykehusene. Det er en av de viktigste
faktorene i langtidssykehusplanleggingen. Akutt medisin for øvrig
må forventes å være på det samme
nivået. Den store variabelen er antallet eldre. Den medisinske
teknologiske utviklingen gjør at vi nå indremedisinsk
behandler langt flere av dem som er 80 år og eldre, enn
vi gjorde tidligere. Det har også betydning for reinnleggelsesproblematikken.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom
på at det finnes en liten klokke på talerstolene,
slik at man kan følge med på tiden.
Ola D. Gløtvold (Sp) [11:48:05]: Jeg synes at det statsråden sier,
er viktig, og jeg merker meg spesielt at han erkjenner at det blir
behov for et større antall senger i sykehusene, bl.a. på grunn
av veksten i antallet eldre. Da må det være feil
signal som nå sendes ut, når f.eks. Helse Sør
har fått beskjed om å kutte en tredjedel av sin
bygningsmasse – det betyr vel også et kutt i antallet
senger. Det kan ikke være å møte behovene
som er skissert for 2020, og som egentlig vil komme langt tidligere
i enkelte regioner.
Når pasientombudet i Nordland sier
at sykehusene ikke gjør jobben sin, er det helse- og omsorgsministerens ansvar å se
på hva som er årsaken. Stresser vi liggetid og økonomi
for mye nå i forhold til det store målet, at pasienten
skal settes først? Det har alle vært enige om,
selv om vi er uenige om helsereform og andre ting. Hvis det er slik
at pasienten kommer i andre rekke i forhold til økonomi,
effektivitet og rasjonalisering, må vi ta skjeen i en annen
hånd og påse at vi har økonomi, kapasitet
og ressurser nok til å behandle folk tilstrekkelig før
de sendes ut. Blant annet har jo begrepet «ferdigbehandlet
pasient» blitt endret til «utskrivningsklar pasient»,
og man har ikke vært innom hvilke problemer det gir, f.eks.
for kommunehelsetjenesten.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:49:33]: Det er ingen tvil om at fremtiden vil fordre
flere liggedøgn totalt. Det føler jeg meg ganske
overbevist om, gitt den utviklingen vi har. Samtidig tror jeg vi
må erkjenne at selv om det tidvis kan være ønskelig
politisk å fokusere veldig på økonomi,
at det er årsaken til all vederstyggelighet i helsevesenet,
er det et faktum at vi har hatt historiske økninger i sykehusbevilgningene
de siste fem–seks årene som langt overgår
veksten i budsjettet totalt sett, og som nå tar en historisk
stor andel av BNP. Det er ingen tvil om at det har vært
en av de viktigste årsakene til at vi har fått ned
ventetiden. Vi er nå nede i en situasjon der ventelistene
i mange sammenhenger i realiteten er planleggingslister. Jeg tror
den langtidsplanleggingen vi har inne, og den koordineringen og
kapasiteten vi har, er betryggende. For det er veldig kjente størrelser
hvor mange av oss som blir eldre, og hvor gamle vi blir.