Sigvald Oppebøen Hansen
(A) [11:45:13]: Eg tillet meg å stille følgjande
spørsmål til utdanings- og forskingsministeren:
«Utdanningsdirektoratet har godkjent
søknad frå Oslo kommune om å få setje
i gang eit frivillig treårig forsøk med valfri
skriftleg sidemålsopplæring.
Korleis vil statsråden fagleg grunngje
eit slikt omfattande forsøk, som omfattar halvparten av
alle elevar i dei vidaregåande skulane i Oslo, i høve
til målsetjinga om å vidareføre obligatorisk
skriftleg sidemålsopplæring i skulen?»
Statsråd Kristin Clemet [11:45:44]: Jeg mener det er viktig hele tiden å arbeide
for å bedre kvaliteten i norsk skole og å utvikle
skolen, slik at den er i stand til å møte de nye
utfordringene utviklingen i samfunnet fører med seg. En
måte å utvikle skolen på er forsøk.
Dette prinsippet sluttet Stortinget seg til da det vedtok forsøkshjemmelen
i opplæringsloven § 1-4. Det pågår
nå en rekke forsøk i norske skoler, der den enkelte
skole prøver ut modeller de selv finner fornuftige. Det
er skoleeier som søker, og ansvaret for å vurdere å innfri
eller avslå søknadene er lagt til Utdanningsdirektoratet.
Hovedregelen er at forsøk godkjennes dersom det er bred
lokal enighet om forsøket og det ikke hindrer elevene i å få et
fullverdig vitnemål.
Forsøket i Oslo kommune bygger på et
vedtak i bystyret 14. april 2004. Oslo kommune har utarbeidet en
treårig handlingsplan for lese-, skrive- og språkopplæring
i Oslo-skolen, der det fokuseres på tilpasset opplæring
og satses bredt på styrking av lese- og skriveferdigheter. Forsøket
med valgfritt sidemål blir integrert i denne handlingsplanen.
Hovedbegrunnelsen for forsøket fra Oslo kommunes side er
den høye andelen av elever med minoritetsspråklig
bakgrunn i Oslo, som i 2003 var nesten 30 pst. Forsøket
retter seg også mot sentrale utfordringer for norsk skole
knyttet til synkende lese- og skriveferdigheter og til en økende
andel elever med minoritetsspråklig bakgrunn, som, NB,
systematisk har dårligere faglige resultater enn majoriteten.
Når det gjelder vitnemål
og opptak til høyere utdanning, vil forsøkselevene
stille i samme gruppe som bl.a. elever med norsk som andrespråk.
Disse er fritatt for skriftlig sidemålsopplæring
og får vitnemål uten karakter i norsk sidemål.
Vitnemålet er godkjent ved søknad til høyere
utdanning. Hver elev og de foresatte skal selv velge om de vil delta
i forsøket.
I St.meld. nr. 30 for 2003-2004, Kultur for
læring, slås det fast at det fremdeles skal være
obligatorisk opplæring i skriftlig sidemål, og
at det skal satses på systematisk forskning og utviklingsarbeid
for å forbedre opplæringen. Arbeidet skal rettes
mot fagets innhold, tilrettelegging og vurderingsformer for å fremme
motivasjon hos elever og lærere og styrke kompetansen på området.
Dette har Stortinget sluttet seg til. I dette arbeidet mener jeg det
er behov for mer kunnskap om forholdet mellom skolens sidemålsundervisning
og norske elevers lese- og skriveferdigheter. Jeg har merket meg
at forsøket i Oslo vil bli evaluert av kyndige fagmiljøer,
slik at erfaringer fra forsøket med valgfritt sidemål
i Oslo kan bli ett av flere bidrag i det videre arbeidet med utvikling
av norskfaget.
Sigvald Oppebøen Hansen
(A) [11:48:06]: Eg vil gå inn på den faglege
grunngjevinga. Det viser seg at alle fagmiljøa som er spurde
i denne saka, m.a. Universitetet i Oslo og Høgskulen i
Oslo, har sagt at forsøket er useriøst, og at
dei derfor ikkje vil vere med på forsøket. Dei gjev
uttrykk for at opplegget ikkje tilfredsstiller elementære
krav til vitskapleg testing.
Spørsmålet blir da: Kva slags
handsaming har søknaden fått i Utdanningsdirektoratet,
og kva slags kvalitetskontroll har ein i slike saker?
I juni i år vedtok Stortinget at det
skal innførast nasjonale prøver i lesing og skriving,
både i hovudmål og i sidemål. Det var
ein del av sidemålsforliket mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia.
Når eg ser på framlegget
til statsbudsjett for 2005, ser det for meg ut som at det er sett
av midlar til nasjonale prøver berre i hovudmål.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil
statsråden følgje stortingsvedtaket om nasjonale
prøver både i hovudmål og i sidemål,
og er det òg sett av midlar til sidemålsprøvene?
Statsråd Kristin Clemet [11:49:10]: Det forekommer meg at dette var litt mange
spørsmål til at de kan bli fyldig besvart i løpet
av 1 minutt.
Når det gjelder forsøk, er
det Stortinget som har bestemt at vi skal ha en ordning med å kunne
gjøre forsøk i norsk skole, og at det skal være
en liberal holdning til det, fordi det kan bidra til kvalitetsutvikling.
For tiden pågår det ca. 500
forsøk i norsk skole, og fra svært mange av dem
som har vært gjennomført, har vi fått
veldig bra kunnskap. De legger faktisk grunnlaget for det som nå blir
varig skolepolitikk. Oppgaven med å bedømme disse
forsøkssøknadene og avgjøre dem, samt
den faglige behandlingen av dem, er delegert til Utdanningsdirektoratet.
Det er direktoratet som har grunngitt sin behandling og kommet til
at de samlet sett finner å kunne innvilge dette forsøket
på visse premisser. Ett av disse premissene er at elevene
skal lese mye nynorsk, og at kunnskap om språkhistorie
og nynorske forfatterskap skal inngå i grunnlaget for standpunktkarakteren
for både norsk skriftlig og norsk muntlig. I tillegg har
de forutsatt at forsøket følges opp underveis
og evalueres forskningsmessig. Dette må direktoratet og Oslo
kommune følge opp. Det er ikke noe jeg følger opp
ved å lese aviser om enkeltforskeres uttalelser. Dette
er et premiss for forsøket som følges opp av direktoratet
og av Oslo kommune.
Sigvald Oppebøen Hansen
(A) [11:50:22]: Eg takkar for svaret.
Grunnlaget for sidemålsordninga er
ei jamstelling mellom nynorsk og bokmål. Alle skal ha kjennskap
til båe målformer. Eg kan ikkje forstå korleis
eit fritak for sidemålet kan skape ei betre utvikling i
faget. Ser ikkje statsråden her likevel eit mistilhøve
mellom det som Stortinget har sagt om sidemålet som verdi
og som ein del av felles språkkunnskap, og fritaket i Oslo?
Kan statsråden – dette er
eit viktig spørsmål – garantere at ho
ikkje vil opne for fleire fritak for sidemål i løpet av
dei åra forsøket i Oslo skal gå føre
seg, slik direktøren i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim,
har uttalt?
Statsråd Kristin Clemet [11:51:08]: Dette forsøket dreier seg ikke om
fritak for sidemål. Det dreier seg om et forsøk
med sidemål som omfatter fritak for skriftlig sidemål.
Det er det det dreier seg om. Et av premissene for dette forsøket
er at det skal være mer sidemål, i dette tilfellet
nynorsk, på andre måter i undervisningen.
Det er riktig at direktøren i Utdanningsdirektoratet
i forbindelse med denne avgjørelsen sa:
«Men
eventuelle andre forsøk som innebærer fritak fra
skriftlig sidemålsopplæring bør vente
til denne evalueringen ferdigstilles»
– altså den av Oslo kommune.
Jeg har da ikke til hensikt å intervenere
i det, som jeg heller ikke har gjort når det gjelder behandlingen
av dette forsøket i Oslo kommune.