Vidar Bjørnstad (A) [11:22:18]: Jeg har følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennomført en undersøkelse av forvaltningsrutinene i forhold til det psykososiale skolemiljøet, jf. opplæringslova § 9a-3. Undersøkelsen viser at 50 pst. av skolene mangler faglige og forvaltningsmessige prosedyrer.

Hvordan stiller statsråden seg til et pålegg til fylkesmennene om å undersøke alle kommuner i forhold til både det psykiske og det fysiske læringsmiljøet, slik at Stortinget får oversikt over hvordan loven følges opp?»

Statsråd Kristin Clemet [11:22:49]: Høy kvalitet på det fysiske og psykososiale skolemiljøet er viktig for elevenes helse, trivsel og læring. Derfor blir det nå satset mye på å sikre et godt fysisk og psykososialt miljø i norsk skole. Staten har de siste årene gitt og vil fortsatt gi tilskudd til kommuner og fylkeskommuner for utbedring av skolebygg.

Lovparagrafen, § 9a i opplæringsloven, om elevenes skolemiljø, trådte i kraft 1. april 2003. De nye bestemmelsene slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Med denne paragrafen har elever og foreldre fått større grad av brukermedvirkning og bedre klageadgang. Skolene har fått tydeligere plikter, særlig når det gjelder det psykososiale miljøet.

Gjennom Manifest mot mobbing er det iverksatt et omfattende, langsiktig og systematisk arbeid for å forebygge mobbing. Vi har også for nylig sendt ut en egen veileder om elevenes skolemiljø, og Utdanningsdirektoratet har sendt ut en informasjonsbrosjyre til elever og foreldre.

Jeg har merket meg tilsynsrapporten fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om opplæringsloven § 9a-3. Rapporten viser at det er en gunstig utvikling i arbeidet for å bedre elevenes psykososiale miljø. Samtidig viser den at ved mange skoler er det nødvendig med tiltak for å bedre kompetansen, oppmerksomheten og rutinene knyttet til skolemiljøet. Jeg ønsker å bidra til at slike tiltak settes i verk.

Utdanningsdirektoratet arbeider nå med opplegget for tilstandsrapporten som skal ferdigstilles til våren. Et av temaene i den vil være læringsmiljøet. Hvordan det skal innhentes informasjon om dette, og hvor omfattende informasjonen skal være, blir vurdert i direktoratet i disse dager sammen med vurderingen av de andre temaene som tilstandsrapporten skal omhandle. Jeg vil avvente de faglige vurderingene direktoratet nå foretar, før jeg tar stilling til om det er hensiktsmessig å kartlegge alle kommuner. Uansett vil tilstandsrapporten omhandle elevenes skolemiljø, og rapporten vil danne grunnlag for å vurdere behovet for nye tiltak.

La meg avslutningsvis også henlede oppmerksomheten på en utredning som nylig ble avgitt fra et offentlig utvalg, det såkalte Eiendomsforvaltningsutvalget, som har forsøkt å foreta en bedre kartlegging av tilstanden når det gjelder skolebygg, altså det fysiske læringsmiljøet. Det er nok ganske vanskelig å få en presis kartlegging av det, men man kan vel si at en hovedkonklusjon i utvalget er at det store flertall av skoler er tilfredsstillende. Det er et mindretall som ikke er det, men det er vel også utvalgets oppfatning at det arbeidet som nå pågår, bl.a. som følge av den statlige låneordningen, er et stort utbedringsarbeid i norske skoler når det gjelder de fysiske omgivelsene.

Vidar Bjørnstad (A) [11:25:18]: Jeg takker statsråden for svaret.

Kamp for et godt arbeidsmiljø, både det psykososiale og det fysiske, er et helhetlig ansvar for alle politiske partier. Lovbestemte rettigheter er viktig, men det er også avgjørende at en har en god oppfølging.

Det heter seg at alle skoler skal ha planer på dette området. Det viser seg at om ikke alle planer er helsvarte, er i hvert fall en del av dem ganske bekymringsfulle. Det sies at det bare er 3 pst. som beskriver gode rutiner når vedtak gjøres, og det er bare 2 pst. som har opplysninger om hvordan det skal informeres om klageadgang, ifølge den undersøkelsen som Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte. Det er alvorlig fordi det betyr at uklare og ikke-eksisterende forvaltningsrutiner gjør at elever kan miste rettigheter, f.eks. ved forhold der skole, hjem og elev er uenige om hvilke tiltak som skal settes i verk.

Er denne undersøkelsen representativ for mange andre kommuner, er det rett og slett et ønske om å få fram en slik grunnlagsundersøkelse som vil gjøre det mulig å følge opp også i forhold til praksis og ikke bare når det gjelder lovbestemte rettigheter.

Statsråd Kristin Clemet [11:26:37]: Det er sikkert veldig mye som ikke er perfekt, men jeg tror jeg kan garantere at vi er kommet lenger enn om vi skulle lagt til grunn det høringsforslaget til endret lov som Arbeiderpartiet sendte ut før de gikk ut av regjeringskontorene, for det omfattet overhodet ikke det psykososiale miljøet.

Vi har fått en lovbestemmelse som gjelder både det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet. Så kan vi si at vi ikke har fått til en tilstrekkelig god oppfølging av den. Det er snakk om vel et år, 1 1/2 år etter at loven kom. Når det gjelder klageadgang og informasjon til foreldre og elever, har vi forsøkt å bøte på det ved ganske for nylig å distribuere en omfattende brosjyre på flere språk, så vidt jeg husker, til hele skolen. I tillegg vil jeg se på de spørsmålene som representanten Bjørnstad nå tar opp, om rutiner og planer osv. for håndtering på den enkelte skole og i den enkelte kommune og fylke.

Jeg synes det er klokt å avvente de faglige råd fra Utdanningsdirektoratet om hvordan jeg bør gjøre det, fremfor å konkludere her i spørretimen.

Vidar Bjørnstad (A) [11:27:38]: Jeg takker igjen for statsrådens svar.

Jeg oppfatter henne som positivt innstilt, i og med at hun sier at hvorvidt en skal undersøke alle kommuner, gjenstår å se. Det betyr i hvert fall at en bør bruke undersøkelsen fra Oslo og Akershus om disse svakhetene nettopp for å avdekke om det er tilfellet også andre steder.

Jeg legger også til at i de undersøkelsene er det få spor av elevers og foreldres medvirkning til forbedring eller oppfølging av skolemiljøet. Det synes jeg er et vesentlig poeng, som jeg ber statsråden ta med seg.

Jeg er glad for at statsråden også har gitt etter og vil videreføre utlånsordningen for skolebygg for neste år ved å legge inn midler i det forliket som er inngått.

Statsråd Kristin Clemet [11:28:23]: Det er en misforståelse at ikke den ordningen ville blitt videreført uansett. Vi lå faktisk med vårt forslag til statsbudsjett foran den opprinnelige planen som det var bred enighet om forut for siste valg, nemlig 15 milliarder kr over åtte år.

Når det er sagt, kan jeg love full innsats når det gjelder elevenes psykososiale læringsmiljø. Det er nå også tatt initiativ til et internasjonalt samarbeid om dette, hvor Norge sitter i førersetet som følge av det store arbeidet som gjøres. Et tyvetalls land over hele verden har meldt sin interesse for å delta i et slikt internasjonalt nettverk, og det har sammenheng med at vi gjør mye når det gjelder å bedre elevenes psykososiale læringsmiljø. Det arbeidet vil jeg videreføre.

Hvorvidt jeg da skal gjennomføre akkurat dette tiltaket som er foreslått her i dag, med å gå igjennom alle kommuner eller gjøre det på en annen måte, vil jeg gjerne komme tilbake til.

Valg av settepresident

Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for den gjenstående delen av dagens møte – og anser det som vedtatt.

Presidenten foreslår Øyvind Halleraker. – Andre forslag foreligger ikke, og Øyvind Halleraker anses enstemmig valgt som settepresident for den gjenstående delen av dagens møte.