Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
(A) [11:13:59]: « Fiskeindustrien flere steder på Finnmarkskysten
har ligget nede i flere år. Arbeidsledigheten i Vardø har
i lang tid vært landets høyeste, og ligger rundt
20 pst. Andre deler av næringslivet mister også sitt
driftsgrunnlag. Lokalsamfunnet er preget av dyp fortvilelse. Det
er gjort mange forsøk på å få i
gang aktiviteten. Statlig tilrettelegging er nødvendig.
Når skal Regjeringen ta tak i disse
alvorlige utfordringene?»
Statsråd Erna Solberg [11:14:36]: Regjeringen er godt kjent med situasjonen
i Vardø. Vi har stor forståelse for at folk i
Vardø opplever den store arbeidsledigheten som svært
vanskelig. Kommunen har i tillegg i flere år vært
i en vanskelig situasjon. Allerede for over et år siden
tok Fylkesmannen i Finnmark opp utfordringene for Kyst-Finnmark
overfor Regjeringen. I det svaret jeg sendte på vegne av
Regjeringen, redegjorde jeg for aktuelle tiltak.
Det aller viktigste Regjeringen har gjort,
er å bedre de generelle rammebetingelsene. Det er slik
at norsk økonomi må ha gode rammebetingelser for
at et fylke – ikke minst kysten av Finnmark, som er så eksportavhengig – skal
gå bra. Dette har bl.a. gitt seg utslag i et lavere rentenivå og
en fornuftig kronekurs. Vardø og Finnmark er også en
del av tiltakssonen. Tiltakssonen gir skatte-, avgifts- og andre
fordeler for fylket på i overkant av 2,5 milliarder
kr. I tillegg har Regjeringen sikret at den differensierte arbeidsgiveravgiften
videreføres i fylket.
Fiskeindustrien er i dag jevnt over preget
av overkapasitet og svak inntjening. Næringsstrukturen
fremmer følgelig ikke lønnsomhet, og vi er tvunget
til å ta innover oss at dette vil få konsekvenser.
Ilandføring av fisk medfører
ikke nødvendigvis at denne fisken danner grunnlag for verdiskaping
på landingsstedet. Det bør imidlertid fortsatt
være grunnlag for bearbeiding av fisk i Vardø,
men det er mye som tyder på at dette forutsetter omstilling
og nytenkning. Utvikling av alternativ og mer nisjepreget produksjon
er blant de muligheter som bør utredes lokalt og i et tett
samarbeid mellom næringsliv, kommunale myndigheter og fylkeskommunale
myndigheter.
Aetat arbeider nå med å trappe
opp opplæringstiltakene i samarbeid med lokale krefter,
og jobber med ulike prosjekter på det området.
De siste årene har flere statlige
etater lokalisert nye arbeidsplasser til Vardø, bl.a. Den
statlige lønnsgarantiordningen og Kontoret for voldsoffererstatning.
I tillegg kommer trafikksentralen for Nord-Norge, som også nylig er
lokalisert til Vardø.
Vardø har siden 2001 hatt status som
omstillingskommune. Dette medfører et årlig bidrag
frem til 2006 på 2,5 mill. kr som kan
brukes til omstilling og nyskaping i næringslivet. Samlet
fikk fylkeskommunen i 2004 ca. 113 mill. kr til
regional utvikling, hvorav 20 mill. kr er skjønnsmessig
tildelt til omstillinger i fylket. Staten bidrar altså til
omstillingsarbeidet på kysten. Bruken og fordelingen av
de regionale utviklingsmidlene er fylkeskommunens ansvar. Beløpet
Finnmark mottar til regional utvikling, er betydelig høyere
pr. innbygger enn for resten av landet.
For å snu utviklingen i Vardø kreves
det en felles innsats fra flere aktører. Om staten skal
gå inn med ytterligere midler, må avklares senere,
når konkrete fremtidsrettede planer foreligger.
Jeg er opptatt av å ta fylkeskommunes
rolle som regional utviklingsaktør på alvor. Derfor
har jeg også utfordret fylkeskommunen til å være
mer konkret i forhold til hvilke planer man har, og hvilket omstillingsarbeid
man videre legger opp til i Vardø.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
(A) [11:17:46]: Arbeiderpartiet mener at kriser av den art
som vi nå ser langs kysten av Finnmark, er et nasjonalt
ansvar, som ikke kan skyves over på fylkeskommunen alene.
Statsråden viste til det brevet som
Fylkesmannen i Finnmark sendte 30. juni 2003, hvor han skrev at
det det siste året var inngått konkurs eller innstilt
drift ved over 40 pst. av fiskeindustribedriftene i fylket,
og at et tusentalls arbeidsplasser var falt bort. Han skrev også at
det var grunn til å frykte at utviklingen ikke stopper
med det. Fylkesmannen gjorde det klart at dette var en så særskilt situasjon
at det var grunn til å frykte at bunnen ville falle ut
av mange lokalsamfunn, og at bosettingsmønsteret langs
Finnmarkskysten kunne være i ferd med å endres radikalt.
Det var også bakgrunnen for at fylkesmannen tok til orde
for utarbeiding av en statlig handlingsplan som omfatter alle sektorer
som disse problemstillingene berører.
Hvorfor vil ikke Regjeringen medvirke til å utvikle
en slik handlingsplan?
Statsråd Erna Solberg [11:18:50]: Vi bidrar gjennom skjønnstildelingen
av utviklingsmidler til fylkeskommunene ved å gi Finnmark
fylkeskommune 20 mill. kr til å drive
med omstillingsarbeid langs kysten. Vi har også gitt fylkeskommunen
i oppgave å sitte i førersetet for å legge
opp det omstillingsarbeidet.
Jeg mener faktisk at vi i respekt for den
desentraliseringsreformen vi har gjennomført – og
som jeg skjønner at Arbeiderpartiet utenfor dette hus er
meget opptatt av at man skal videreføre i symbolpolitikken
rundt regionale forvaltningsnivåer – må ta
på alvor at fylkeskommunens rolle er å gå inn
og skissere hva slags typer tiltak det vil være snakk om.
Jeg har vært i dialog med fylkesordføreren.
Så langt har dialogen dreid seg om ett ønske fra
fylkeskommunen overfor staten, nemlig å få til
regionale fiskerikvoter. Det er et omdiskutert tema, også i
representanten Karl Eirik Schjøtt-Pedersens parti, jf.
det kystmanifestet hvor det er et mindretall og et flertall i partiets
utredning av spørsmålet.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
(A) [11:20:01]: Fylkeskommunen er aktiv i forhold til de utfordringene
som er langs kysten av Finnmark. Men det er ingen tvil om at denne
krisen i flere kommuner langs kysten, og spesielt i Vardø,
er av en så omfattende karakter og så dyptgripende
at det ikke er mulig for fylkeskommunen alene å håndtere
den. Derfor er det viktig at staten deltar aktivt. Arbeiderpartiet
mener altså at denne krisen er et nasjonalt ansvar.
La meg også understreke at i kystsamfunnene
er fiskeripolitiske virkemidler helt nødvendige for å finne
løsninger. Disse virkemidlene rår ikke fylkeskommunen over,
dem er det Fiskeridepartementet som rår over.
Jeg må igjen, så sterkt som
jeg kan, appellere til Regjeringen og til statsråden om å ta
innover seg dramatikken ved den nedgangen som har vært
i folketallet, og den virkelighet at 20 pst. av arbeidstakerne
har gått ledige i lang tid, og medvirke til å prøve å finne
løsninger på det.
Statsråd Erna Solberg [11:21:08]: Den registrerte arbeidsledigheten i Vardø er
ifølge Aetats tall 10,6 pst. Det er fortsatt et
av de høyeste arbeidsledighetstallene i landet. Og det
er sikkert noen som har gått ledige så lenge at
det kan være at de ikke lenger står registrert,
slik at tallet på 20 pst. derfor kan være
et riktig tall.
Det er ikke slik at vi ikke er bekymret for
dette, men det er faktisk viktig å gjøre noe mer. Når et forvaltningsnivå har
fått ansvar for å være den regionale
utviklingsaktøren, må vi forvente at det er fylkeskommunen
som faktisk tar initiativet til hvilke tiltak f.eks. staten skal
bidra med. Jeg ønsker en dialog med Finnmark fylkeskommune
om tiltakene som eventuelt kan bidra
til å snu situasjonen i Kyst-Finnmark. Det er vi åpne
for en dialog om, også i den grad det skulle være
et spørsmål om penger. Men så langt har
fylkesordføreren sagt at hun ikke har bedt om én
krone mer. Det synes jeg er en heroisk innsats fra en lokalpolitiker
og en fylkespolitiker.
Vi har en interesse for å delta, og
vi kommer til å delta, men da må man begynne med å nøste
opp hvilke nye typer tiltak som i så fall kan bidra til å forandre
situasjonen i Vardø. Det er gitt 50 nye fiskekvoter til
Finnmark fylkeskommune i løpet av de tre siste årene.
Det er altså gjort ganske mye for å styrke ressurstilgangen
i Finnmark.
Presidenten: Spørsmål 3 vil
bli besvart før spørsmål 15.