Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 24. november 2004 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 4

Einar Holstad (KrF) [11:22:45]: «Saksbehandlingstiden i domstolene er lang og saksrestansene betydelige. I en tid med begrensede ressurser i domstolene er det nødvendig å tenke kreativt for å lette presset på domstolene. Man kan f.eks. innføre en «vedtaksrabatt» for dem som vedtar en dom innen 14 dager. Et annet alternativ er å gi et mindre påslag i straffen dersom det fremmes klart ubegrunnede anker i straffesaker.

Hvordan stiller statsråden seg til disse forslagene, og hva vil han gjøre for å redusere saksbehandlingstiden i domstolene?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:23:27]: Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i domstolene har gått ned fra første halvår 2003 til første halvår 2004, både for sivile saker og for straffesaker. Dette er positivt. Likevel er ikke målene som domstolene og Stortinget har satt for saksbehandlingstid, nådd.

Det er vedtatt en rekke lovendringer de seneste årene for å sikre en raskere straffesaksbehandling. Hovedvekten bør nå ligge på andre tiltak. Dette kommer jeg tilbake til. Justisdepartementet vil likevel fortsette å arbeide for å avdekke behovet for lovendringer for å øke tempoet i straffesakene.

Vedtaksrabatt kan ha en gunstig prosessøkonomisk effekt, men reiser også vanskelige prinsipielle og praktiske spørsmål som må vurderes nærmere. Det må bl.a. vurderes om det har betenkelige sider å bruke rettssikkerhetsgarantien som ligger i ankeretten, som et byttemiddel for å få redusert straff. Det må også vurderes om forslaget lar seg forene med menneskerettighetene. Jeg vil vurdere forslaget nærmere som ledd i departementets fortsatte arbeid for å høyne kvaliteten og effektiviteten i strafferettspleien.

Når det gjelder forslaget om påslag i straffen ved klart ubegrunnede anker, er jeg i utgangspunktet skeptisk til en ordning som fører til et påslag i en allerede idømt straff fordi vedkommende benytter seg av en viktig rettssikkerhetsgaranti. Etter mitt syn bør det i stedet brukes andre virkemidler for å hindre at for mye av domstolenes ressurser går med til å behandle uberettigede anker. Departementet vurderer nå om det er grunn til å sende ut på høring et forslag om å endre silingsreglene. En mulig endring kan gå ut på å utvide lagmannsrettens mulighet til å avskjære anker som klart ikke kan føre fram.

Både når det gjelder sivile saker og straffesaker, kan det være mye å hente på den organisatoriske siden for å redusere saksbehandlingstiden. Domstoladministrasjonen legger stor vekt på dette og har igangsatt et eget prosjekt som skal resultere i konkrete tiltak for effektiv og god bruk av ressursene, med fokus på god ledelse, riktig organisering og høy kompetanse i domstolene. Rapport fra arbeidet skal være ferdig i løpet av høsten 2005. Videre vil alle domstoler i første og annen instans i 2005 få tilgang til det nye saksbehandlingssystemet LOVISA. Dette vil være en milepæl i arbeidet med å skape rasjonelle og effektive arbeidsprosesser med høy kvalitet i domstolene.

Også Tvistemålsutvalgets utkast til ny tvistelov legger opp til at dommerne skal drive en langt mer aktiv saksstyring i sivile saker enn det som er vanlig i dag. Departementet planlegger å fremme proposisjonen om ny tvistelov for Stortinget våren 2005.

22. oktober i år arrangerte Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen i samarbeid et seminar om straffesaksavviklingen i Norge. Til stede på seminaret var sentrale representanter for domstolene, påtalemyndigheten, departementet, Domstoladministrasjonen, Politidirektoratet og Advokatforeningen. Tanken bak seminaret var å få i stand en kollektiv refleksjon med individuelle bidrag til hvordan man organisatorisk kan bli bedre. Jeg var selv til stede på seminaret, og opplevde en løsningsorientert forsamling med stor vilje til å gå i seg selv. Egnede områder for mer resultatgivende samhandling ble identifisert, og mange gode ideer ble kastet fram. La meg nevne noen:

  • effekten av saksforberedende møter, dvs. at aktørene konfererer på forhånd, slik at man får strukturert og tilskåret saken

  • mer aktiv dommerstyring

  • behovet for regionale og lokale seminarer der de profesjonelle aktørene i straffesaker kan møtes

  • rolleforståelse – bevissthet omkring og respekt for både egen og andres rolle

  • synliggjøring av mulighetene som ligger i ordningen med tilståelsesrabatt – ordningen må brukes mer aktivt enn i dag

De deltakende gruppene vil samarbeide tett om oppfølging av ideene fra dette seminaret.

Einar Holstad (KrF) [11:26:31]: For min egen del kan jeg si at jeg ser fram til et framtidig stevnemøte mellom domstolene og LOVISA.

Jeg takker for øvrig statsråden for alle gode ideer og tanker om saken og problemstillingen. Likevel vil jeg måtte erkjenne at enkelte straffesaker etterforskes grundigere enn nødvendig. Dette er, som nevnt, også uhensiktsmessig. Domstolene tillater i en del tilfeller at det legges opp til omstendelige rettsprosesser.

Det er viktig å framheve at den enkelte dommer har et ansvar for at prosessen ledes slik at unødig tid og ressurser ikke brukes. Straffeprosessloven åpner f.eks. for økt bevisavskjæring i forhold til dagens praksis. Det er viktig at dommerne bevisstgjøres og skoleres, slik statsråden også viste til, for at de på best mulig måte skal kunne styre prosessen i straffesaker.

Jeg ønsker å få belyst om statsråden i spesielle situasjoner opplever at dommeren faktisk mer er en prosessleder enn en dommer.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:27:50]: På det møtet som nå ble holdt i oktober, og som tidligere var forberedt i et møte i april i år, var alle aktørene – på begge disse møtene – enige om at man ønsket en mer aktiv dommerstyrt prosess i straffesaker. Alle var enige om det. Både aktoratet, forsvarerne og Domstoladministrasjonen var alle altså enige om at dette kunne skje med større hastighet, uten at det skulle gå på bekostning av rettssikkerheten.

Det er ganske oppmuntrende når folk samles på den måten og er enige om dette. Noe av kjernen i det ligger i at man ønsker en mer aktiv dommerrolle, hvor dommeren bl.a. kan gå inn og sørge for – skal vi si – å skjære til sakene på den måten representanten var inne på i sitt tilleggsspørsmål. Jeg svarte også på dette i mitt hovedsvar, nemlig ved å vise til mulige saksforberedende møter. Det var oppslutning om slike tanker, og dette vil nå bli oppfylt av alle de aktørene som var til stede på møtet i Trondheim den 22. oktober.

: