Presidenten: Dette spørsmålet,
som er fra representanten Bendiks H. Arnesen til fiskeri- og kystministeren, er
overført til forsvarsministeren som rette vedkommende.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:25:43]: Jeg har et spørsmål som var
fremmet til fiskeri- og kystministeren, men som statsrådene
har bestemt skal besvares av forsvarsministeren:
«I Fiskeribladet for 4. januar i år
hevder sjefen for Kystvaktskvadron Nord at det magre kystvaktbudsjettet vil
medføre langt færre patruljedøgn med
helikopterbærende fartøyer og dermed færre
inspeksjoner. Det hevdes at dette bl.a. vil medføre dårligere
tall og større usikkerhet omkring den russiske omlastingen
i Barentshavet.
Kan statsråden bekrefte at det er
slik, eller mener statsråden at Kystvakten med gjeldende økonomiske rammer
kan ivareta oppgavene like bra som tidligere?»
Statsråd Kristin
Krohn Devold [12:26:30]: Som forsvarsminister er jeg sterkt opptatt
av best mulig utnyttelse av tilgjengelige kystvaktressurser og ivaretakelse
av nasjonale oppgaver og internasjonale forpliktelser i våre havområder.
Kystvaktens budsjett har derfor vokst betydelig,
fra 601 mill. kr i 2001 til 738 mill. kr
i 2005, altså en betydelig økning den siste fireårsperioden.
Også siste år har kystvaktbudsjettet økt
med 45 mill. kr, så nivået i
2005 er altså klart høyere enn i 2004. Kystvaktbudsjettet
har økt hvert år siden jeg ble forsvarsminister.
Når det gjelder den havgående
flåten, planlegges produksjonen opprettholdt på om
lag samme nivå som i fjor, i tråd med Stortingets
forutsetninger. For de helikopterbærende fartøyene
legger Kystvakten, ifølge Generalinspektøren for
Sjøforsvarets produksjonsplan for 2005, opp til at antallet
patruljedøgn skal økes noe i forhold til tidligere.
Det er ifølge denne produksjonsplanen ikke riktig at de
helikopterbærende fartøyene alt i alt forventes å seile
mindre og dermed foreta færre kontroller enn før.
La meg understreke følgende: Det er
likevel ikke slik at antallet patruljedøgn alene avgjør
kvaliteten på kontrollen og utøvelsen av den.
Like viktig er de totale ressurser som disponeres, materiellstandarden
og ikke minst samspillet mellom Kystvakten og andre militære
kapasiteter.
Når det gjelder ressursene, har Kystvakten
bygd opp en fleksibel struktur av flere typer fartøyer.
Disse har ulik størrelse, bemanning, utholdenhet, fartspotensial
og kapasiteter, og oppdragene kan dermed utføres på en
mer effektiv måte enn tidligere, tilpasset de aktuelle
behov.
Hva angår standard, er Kystvaktens
struktur under omlegging med bl.a. innfasing av et nytt, innleid
fartøy, sammenslåing av indre kystvakt og bruksvakt,
utskifting av materiell og oppdatering av luftkontrollradarene.
Dette vil bidra til en bedre tjeneste.
Det er heller ikke slik at det kun er de helikopterbærende
fartøyene som foretar kontroller. Øvrige havgående
fartøyer utfører generelt et meget høyt
antall inspeksjoner. Eksempelvis foretok KV «Tromsø»,
som ikke har helikopter, i fjor flere inspeksjoner pr. patruljedøgn
enn noen av de helikopterbærende fartøyene.
Kystvaktens kontrolloppgaver kan ikke ses isolert
fra annen virksomhet. En god utnyttelse av fartøyene er
avhengig av at det foreligger tilstrekkelig informasjon, oversikt
og situasjonsforståelse av kontrollområdet.
Flere hjelpemidler bidrar til dette, både
helikoptre, satellitter, radarer, automatiske overvåkingssystemer,
rapporter fra andre fartøyer mv. På den måten
vet Kystvakten hvor det pågår fiske, og hvilken
kontroll som bør settes inn. Dette øker effekten
av det enkelte patruljedøgn, og det bidrar til en bedre
kystvakt.
Samspillet med andre kapasiteter og teknologiutnyttelse
innebærer også at Norge har evne til alminnelig overvåking,
suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i nordområdene,
og at dette øker.
Etter min oppfatning er dagens kystvakt samlet
sett mer effektiv enn før, støttet av viktig overvåking
og etterretning. Gjennom Regjeringens årlige prioriteringer
av Kystvaktens budsjett mener jeg tilstrekkelige ressurser står
til disposisjon, slik at oppgavene løses på en
god og forsvarlig måte.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:29:36]: Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg er ikke helt fornøyd med den måten dette
spørsmålet blir besvart på.
Min hensikt med spørsmålet
var å få vite om den ansvarlige statsråd
for Fiskeri- og kystdepartementet er bekvem med en situasjon hvor
fagfolk hevder at Kystvakten ikke har muligheter til å føre
kontroll med f.eks. overfiske. En viktig del av Kystvaktens kartleggingsarbeid
er å foreta inspeksjoner om bord i russiske trålere, der
man bl.a. kontrollerer og tar kopi av fangstdagbøkene for å se
om det står i forhold til fangstene.
Mitt spørsmål blir da: Mener
statsråden, med de reduksjonene og/eller endringene
som statsråden nå har i sitt svar, at dette kan
opprettholdes framover på et like høyt og godt
nivå som det vi har hatt hittil?
Statsråd Kristin Krohn
Devold [12:30:39]: I svaret mitt opplyste jeg at når
det gjelder den havgående kystvaktflåten, planlegges
produksjonen opprettholdt på samme nivå som i
fjor, og at det for de helikopterbærende fartøyene
legges opp til en liten økning. Det betyr at påstander
om langt færre patruljedøgn for den ytre kystvakten,
den havgående flåten, altså er tilbakevist
i mitt svar.
Når det gjelder fagfolks uttalelser,
synes jeg vi særlig bør vektlegge de fagfolk som
er ansvarlige for Kystvakten og for dens patruljering og vår
tilstedeværelse i nord. Jeg konstaterer at Jan Eirik Finseth,
generalinspektør for Sjøforsvaret, sier at vi
som en følge av moderniseringen av Kystvakten får
en bedre og mer effektiv overvåkning av havområdene.
Jeg konstaterer at sjefen ved Landsdelskommando Nord også sier
at han tilbakeviser påstander i media om at budsjettkutt
vil føre til en redusert overvåkning av havområdene,
spesielt av russisk fiske i Barentshavet. Dette er to fagfolk som
har ansvar for dette området.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:31:45]: Jeg takker igjen for svaret.
Jeg har lyst til å spørre
kort om det som er kommet fram i media, kun er medieskapt, og om
det som er kommet fram, bl.a. i Fiskeribladet i en omfattende reportasje den
4. januar i år, er helt ubegrunnet. Når jeg som
stortingsrepresentant spør om disse tingene, er det fordi
jeg synes slike oppslag er alvorlige, og jeg synes vi har en felles
oppgave i å avklare om dette er medieskapt, eller om det
er fagfolks uttalelser.
Statsråd Kristin Krohn
Devold [12:32:24]: Jeg er helt enig med representanten Bendiks
H. Arnesen. Det er klart at når det skapes et inntrykk
av at det står dårligere til enn det gjør,
er det viktig for folk som er opptatt av sikkerheten langs kysten
og av fiskekontroll, å få skikkelige svar. Derfor
vil jeg gjøre spørreren oppmerksom på at
både generalinspektøren for Sjøforsvaret,
kontreadmiral Jan Eirik Finseth, og sjefen for Landsdelskommando Nord
gikk ut i media med en egen artikkel den 5. januar, dagen etter
at dette stod i Fiskeribladet, der de tilbakeviste påstandene.
Jeg vil selvfølgelig være behjelpelig med å distribuere
den artikkelen, samtidig som jeg har referert fra deler av den fra
denne talerstol.