Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:24:25]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Styret i Helse Vest har vedtatt et budsjett som innebærer et samlet driftsunderskudd på 186 mill. kr. Underskuddsbudsjetteringen er gjennomført for å hindre alvorlige kutt i tilbudet ved sykehusene på Vestlandet. Statsråden har til nå ikke godtatt underskuddet. Helse Vest er i en vanskelig situasjon, bl.a. grunnet statlig skeivfordeling av midler.

Vil statsråden vurdere en utsettelse av balansekravet for Helse Vest, eller andre tiltak som kan skjerme pasientbehandlingen i helseregionen?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:25:02]: Jeg vil innledningsvis minne om at det budsjettforliket som ble inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, åpnet for å utsette balansekravet for Helse Sør, mens de fire øvrige helseforetak er pålagt å komme i økonomisk balanse i 2005.

Som jeg har sagt mange ganger her i Stortinget, er det en selvfølge at de vedtak som fattes i denne sal, skal følges opp fra min side. Når Stortinget har bestemt at Helse Vest skal drive i balanse ved utgangen av 2005, så legger jeg selvfølgelig dette til grunn. Man skal drive for de midlene som Stortinget har stilt til disposisjon.

Hvis jeg skulle se bort fra stortingsvedtak om hva som er de økonomiske rammene for helseforetakene, så ville Riksrevisjonen, og i siste instans kontrollkomiteen, stille undertegnede til ansvar i denne salen. Jeg forutsetter også at representanten Lysbakken mener at stortingsvedtak skal etterleves.

Når det gjelder budsjettforliket for 2005-budsjettet, ble det i stortingsbehandlingen vedtatt å øke overføringene til de regionale helseforetakene med 500 mill. kr. Ved fordelingen av denne tilleggsbevilgningen ble Helse Vest sammen med Helse Midt-Norge vesentlig tilgodesett. Dette ble gjort for at disse to regionene skulle få lettet sine omstillingsutfordringer.

Departementet har vært i nær og løpende kontakt med Helse Vest både før og etter foretaksmøtet den 17. januar 2005, om de konsekvensene dette kravet har i Helse Vest. I styremøte den 15. mars behandlet styret i Helse Vest revidert konsernbudsjett for 2005. Jeg forutsetter at styret nå målbevisst arbeider for at balansekravet i 2005 kan nås som et realistisk krav innenfor den totale økonomiske rammen som Helse Vest har.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:26:59]: Ja, det var jo rene ord for pengene. Men det er jo god skikk å takke for svaret likevel, så det får jeg gjøre.

Det er selvfølgelig slik at et budsjett som får konsekvenser som kanskje er mer dramatiske enn det stortingsflertallet – får vi håpe i hvert fall – hadde sett for seg da de vedtok dette budsjettet, også kan utløse signaler fra en regjering om at de ønsker å se om igjen på sin egen politikk. Jeg registrerer at det ikke er tilfellet her.

Etter at jeg leverte inn dette spørsmålet, har det kommet nye konsekvenser av krav om balanse i Helse Vest. Disse kuttene er jo fordelt på flere helseforetak, og ett av dem er Helse Fonna, der direktøren har gått offentlig ut og sagt at han har ment at disse kuttene var uforsvarlige. Og på mandag kom det en oppsiktsvekkende pressemelding fra Helse Vest om at styret i Helse Fonna er avsatt, grunnet uenighet om håndteringen av disse kuttene. Mener helseministeren at det kan forsvares at styret i et datterforetak avsettes fordi det deltar i en offentlig debatt om sykehusenes økonomiske situasjon?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:28:03]: Nå tror jeg kanskje en av premissene er feil når det gjelder selve spørsmålsstillingen her, som går på det faktum at man deltar i en offentlig debatt, og at det er det som kan føre til at et styre blir avsatt. Det er klart at det er alltid visse grenser for hva man kan delta i, selv i en debatt. Nå tror jeg ikke det er det som er hovedkonfliktlinjene akkurat her. Men det er klart at ethvert styre og enhver direktør er satt til å gjennomføre, i siste instans, det Stortinget har vedtatt, enten man liker det eller ei. Å delta i debatt tror jeg ikke fører til at noen blir avsatt – da hadde det vel kanskje ikke vært direktører igjen i helsevesenet. Så jeg tror ikke man skal vekte det for mye.

Når det gjelder den omstillingsutfordringen man har i Helse Vest, så er ikke den verken større eller mindre enn det som er gjennomgående, og som har vært gjennomgående de siste – så vidt jeg husker i hvert fall – 25 år. Det har alltid vært en mulighet til å anvende ca. 1 til 2 pst. mer enn de økonomiske rammene vi har fått. Og hvis jeg ikke tar mye feil, tror jeg det også vil være sånn i fremtiden, uavhengig av hvilke økonomiske rammer vi setter i helsevesenet.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:29:13]: Det framgår altså av denne pressemeldingen fra Helse Vest at den eneste begrunnelse som der oppgis, er uenighet rundt konsekvensene av budsjettet. Men det vil jeg gjerne gi helseministeren anledning til å gå nærmere inn på. Jeg skal få oversendt et skriftlig spørsmål om det i løpet av dagen. Jeg håper at helseministeren vil se på den saken, for det er alvorlig hvis vi får en situasjon der styrene i helseforetakene blir avskåret fra å si sin oppriktige mening om konsekvensene av den politikk som føres.

Når det gjelder balansekravet, er det vanskelig å forstå helseministeren på noen annen måte enn at kuttpolitikken overfor Helse Vest ligger fast, uavhengig av hva slags konsekvenser det får for pasienttilbudet. Han har heller ikke nevnt noen andre tiltak for å skjerme pasienttilbudet i regionen. Det er da naturlig å spørre helseministeren om det er slik å forstå at folk på Vestlandet nå må forvente kutt i pasienttilbudet, og at slike kutt vil ha helseministerens velsignelse.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:30:20]: Det legges inn så mange premisser i det som til slutt er et spørsmål, at det er tilnærmet umulig å svare på det. Det er helt uaktuelt – for å si det slik – å skulle uttale noe slikt som at uavhengig av konsekvenser gjennomfører man et eller annet, åkkesom. De konsekvensene som er beskrevet ved de omstillingsutfordringene man har, er definitivt innenfor rammen av hva som er et ansvarlig helsevesen.

Jeg vil minne om at til tross for all den svartmalingen som man daglig kan lese om, er det altså slik at det er vekst i antall ansatte, de økonomiske rammene og antall pasienter som blir behandlet, og det er redusert ventetid – i det som av FN er definert som å være verdens beste helsevesen.

Men jeg aksepterer at våren 2005 er det kanskje mer enn noen gang svartmaling som er i de fleste bøttene. Det tar jeg bare til etterretning.