Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rolf Terje Klungland til miljøvernministeren, er overført til fiskeri- og kystministeren som rette vedkommende.

Rolf Terje Klungland (A) [12:15:49]: Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren, som jeg nå registrerer at fiskeriministeren skal svare på:

«Tankskipet «Fjord Champion» gikk nylig på grunn i Søgneskjærgården, etter å ha stått i brann og drevet rundt i den sårbare sørlandsskjærgården i mer enn åtte timer. Skipstrafikken langs norskekysten har økt betydelig de siste årene og faren for forlis og uante naturkatastrofer øker kraftig.

Hvilke miljøvurderinger har statsråden gjort i forhold til den økte faren for naturkatastrofer fra skip som trafikkerer langs vår sårbare kyst?»

Statsråd Svein Ludvigsen [12:16:36]: Regjeringen la den 21. januar i år fram St.meld. nr. 14, På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap, og den ligger nå til behandling i Stortinget.

I forbindelse med utarbeidelsen av den meldingen gjennomførte Det Norske Veritas og Norconsult en analyse av risikoen knyttet til sjøtransport langs kysten fram mot 2015. Den analysen viser at miljørisikoen forbundet med dagens skipstrafikk er relativt lav langs hele kysten. Her gjør jeg imidlertid oppmerksom på at ikke bare omfanget av utslipp, men også hvor store eller mindre mengder som treffer ofte mer sensitive områder, selvfølgelig påvirker risikoen for varige skader på miljøet. Enkelte områder på Vestlandet og i Oslofjorden skiller seg likevel ut. Det er områder med stor trafikk og områder hvor betydelige miljøressurser kan skades ved eventuelle utslipp. Jeg snakker da om f.eks. tett befolkede områder, rekreasjonsområder, vernede/fredede områder og oppvekstområder for fugl, som f.eks. på Runde og på Helgeland.

I analysen pekes det videre på at transport av olje fra Russland til Europa og USA forventes å øke vesentlig fram mot 2015, både i de nordlige farvann og ut fra Østersjøen og gjennom Skagerrak. Økt skipstrafikk betyr økt risiko. Det er særlig for deler av Nord-Norge og Vestlandet at risikoen blir høyere. Den økte transporten av olje i Skagerrak påvirker selvsagt også risikobildet. Derfor har vi i stortingsmeldingen foreslått økt beredskap og nye tiltak i årene framover. Det betyr at vi må sette inn nye tiltak innen oljevernberedskap og innen sjøsikkerhet fram mot 2015, slik at vi kan møte de utfordringer som framkommer av Veritas’ risikoanalyse.

Regjeringen vurderer situasjonen løpende, og har i St.meld. nr. 14 foreslått flere nye tiltak innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap som gjør at vi vil stå godt rustet til morgendagens skipstrafikk langs kysten. Meldingen gir også en oversikt over tiltak som allerede er iverksatt.

Regjeringen mener det er viktig å forebygge ulykker til sjøs og på den måten også redusere faren for akutt forurensning. Skader knyttet til skipsulykker og utslipp av olje kan som kjent være svært alvorlige, og både i Norge og i verden for øvrig har vi sett dramatiske virkninger av det. Det betyr at vi også må kunne begrense de skadene når ulykken først er ute, for uansett beredskap må vi erkjenne at det er risiko forbundet med dette. Oppbygging av en effektiv oljevernberedskap er i denne sammenhengen helt avgjørende, og det har Regjeringen lagt stor vekt på i de tre-fire årene vi har vært i posisjon.

Det må likevel presiseres at det ikke vil være mulig, selv med ubegrensede midler, å bygge opp en oljevernberedskap som kan takle enhver tenkelig ulykke uten at det oppstår miljøskader. Men vi kan vise til flere tilfeller langs kysten i den senere tid hvor vi har klart å håndtere det slik at man har unngått skade på liv og helse og unngått skade på miljøet, og der er jo «Fjord Champion» et godt eksempel i så måte.

Rolf Terje Klungland (A) [12:19:42]: La meg tillate meg å si at jeg i utgangspunktet synes at det er en utrolig arrogant holdning fra miljøvernministerens side ikke å stille opp på et spørsmål som gjelder miljøet direkte.

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av beredskapen. Vi er opptatt av at vi skal ha en beredskap som er akseptabel i forhold til hva miljøkonsekvensene kan bli. Nå har vi vært gjennom en diskusjon i dag i spontanspørretimen der statsråden – altså fiskeriministeren – viste til at han skal evaluere og vurdere beredskapen. Jeg vil også vise til hva som har skjedd med «Rocknes», at det har vært evalueringer nok. Men jeg spurte altså om miljøvurderingene, og ikke om budsjettmidler – for da er det rett at det er fiskeriministeren som har ansvaret, og ikke miljøvernministeren – og jeg vil igjen presisere at jeg synes det er arrogant av Regjeringen når den får et spørsmål om miljøvurderinger, at det ikke er ansvarlig statsråd som skal svare på det spørsmålet.

Statsråd Svein Ludvigsen [12:20:56]: Jeg vil sterkt ta avstand fra at dette skulle være et utslag av arroganse. Oljevernberedskapen er Fiskeri- og kystdepartementets ansvar og dermed også mitt konstitusjonelle ansvar. Derfor er det naturlig at jeg svarer på dette spørsmålet. Når det knyttes helt konkret til fartøyet «Fjord Champion», er dette mitt ansvar. Derfor svarer jeg. Jeg har redegjort for de vurderinger som er gjort, de risikoanalyser som er gjort, og som er lagt til grunn for den meldingen som foreligger.

Da denne regjeringen noen få måneder etter at vi hadde tiltrådt, la fram stortingsmeldingen Rent og rikt hav, trakk vi konsekvensene av de erfaringene som var gjort i årene forut, nemlig at det var behov for bedre organisering og bedre koordinering av beredskapen og tiltakene. Da ble også oljevernberedskapen, som lå under SFT og Miljøverndepartementet, overført til Kystdepartementet. Det betyr ikke bare et budsjettansvar. Det betyr også et reelt ansvar. Det er et ansvar som vi tar, og derfor er det naturlig at det er jeg som svarer på det spørsmålet som var stilt.

Rolf Terje Klungland (A) [12:22:03]: Den argumentasjonen kunne man ha brukt i forhold til flere budsjettkapitler og ansvarsområder. Man kunne jo da kanskje spørre hva man skal med en miljøvernminister. Men jeg skal prøve å vinkle oppfølgingsspørsmålet til det som faktisk har vært framme i debatten om «Fjord Champion».

Statsråden har i dag presisert at det var en båt som lå ved kai i Kristiansand, men det var ikke mulig å få mannskap til den, og derfor kunne den ikke brukes. Dermed fløt altså «Fjord Champion» inn i skjærgården i Søgne.

Jeg må da spørre statsråden: Hva var årsaken til at en ikke kunne bemanne båten? Var det sykdom eller uforutsette hendelser som gjorde det? Eller var det faktisk slik at beredskapen i området var for dårlig?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:22:56]: Nå skal vi kanskje gjøre unna evalueringen av hele saken før vi trekker for bastante konklusjoner. Derfor kan jeg ikke svare på årsaken til at man ikke kunne bemanne den konkrete båten. Men jeg vil ta avstand fra det å si at årsaken til at «Fjord Champion» rekte i fjæra, ene og alene var at denne båten i Kristiansand ikke lot seg bemanne. I tillegg var det da et fartøy som hører til i Arendal, men som befant seg i Hirtshals. Et tredje fartøy var allerede i arbeid. På den måten var slepebåtkapasiteten opptatt. Men ved skipet, tidlig om morgenen og utover, også etter at den gikk på grunn, var det altså da to redningsskøyter, et mindre kystvaktfartøy, et større kystvaktfartøy og et handelsskip – et roroskip. Den store brannen som raste om bord, vanskeliggjorde å få sleper om bord, og vanskeliggjorde redningsarbeidet. Men jeg synes at vi også får ta med oss den positive siden, at vi unngikk en miljøkatastrofe, vi unngikk skade på liv og helse. Det er andre sider ved det som vi nå evaluerer. Så får vi komme tilbake og trekke konklusjoner.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 13.